From: Petter Reinholdtsen Date: Sat, 28 Mar 2009 09:52:03 +0000 (+0000) Subject: Generated. X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/commitdiff_plain/e934bed999bdfe5d2788e2bb5dd6212b311a9bad?hp=22ee5e2c2bb4c90315c0a91b1379d5eaae61caca Generated. --- diff --git a/blog/Amigafolket_holder_ut.html b/blog/Amigafolket_holder_ut.html index 8279ea0965..f8fe8c8e39 100644 --- a/blog/Amigafolket_holder_ut.html +++ b/blog/Amigafolket_holder_ut.html @@ -52,7 +52,7 @@ pakke. Kanskje Aros kunne vÃ¦rt interessant for et NUUG-foredrag?

@@ -90,9 +90,9 @@ pakke. Kanskje Aros kunne vÃ¦rt interessant for et NUUG-foredrag?

norsk (31)

nuug (26)

nuug (27)

personvern (3)

@@ -100,6 +100,8 @@ pakke. Kanskje Aros kunne vÃ¦rt interessant for et NUUG-foredrag?

diff --git a/blog/Avisene_i_endring.html b/blog/Avisene_i_endring.html index 2f70326b46..8eed377a4f 100644 --- a/blog/Avisene_i_endring.html +++ b/blog/Avisene_i_endring.html @@ -49,7 +49,7 @@ eksisterer. Det blir spennende Ã¥ se hva vi ender opp med.

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -87,9 +87,9 @@ eksisterer. Det blir spennende Ã¥ se hva vi ender opp med.

@@ -97,6 +97,8 @@ eksisterer. Det blir spennende Ã¥ se hva vi ender opp med.

diff --git a/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html b/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html index 899a84eeb1..c349fb194b 100644 --- a/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html +++ b/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html @@ -203,7 +203,7 @@ do so.

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -241,9 +241,9 @@ do so.

@@ -251,6 +251,8 @@ do so.

diff --git a/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html b/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html index 12971b16e2..5a90c3ded1 100644 --- a/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html +++ b/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html @@ -139,7 +139,7 @@ og endrer pÃ¥ betingelsene.

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -177,9 +177,9 @@ og endrer pÃ¥ betingelsene.

@@ -187,6 +187,8 @@ og endrer pÃ¥ betingelsene.

diff --git a/blog/Devcamp_brought_us_closer_to_the_Lenny_based_Debian_Edu_release.html b/blog/Devcamp_brought_us_closer_to_the_Lenny_based_Debian_Edu_release.html index f7523e1fb9..2483e62cd1 100644 --- a/blog/Devcamp_brought_us_closer_to_the_Lenny_based_Debian_Edu_release.html +++ b/blog/Devcamp_brought_us_closer_to_the_Lenny_based_Debian_Edu_release.html @@ -57,7 +57,7 @@ of these cards.

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -95,9 +95,9 @@ of these cards.

@@ -105,6 +105,8 @@ of these cards.

diff --git a/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html b/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html index e49ef518ad..053e4436ab 100644 --- a/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html +++ b/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html @@ -59,7 +59,7 @@ jul.

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -97,9 +97,9 @@ jul.

@@ -107,6 +107,8 @@ jul.

diff --git a/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p___andre_fors__k.html b/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p___andre_fors__k.html index 1b4e96e079..301425e1c2 100644 --- a/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p___andre_fors__k.html +++ b/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p___andre_fors__k.html @@ -82,7 +82,7 @@ pÃ¥stÃ¥r det skulle skje i 2008.

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -120,9 +120,9 @@ pÃ¥stÃ¥r det skulle skje i 2008.

@@ -130,6 +130,8 @@ pÃ¥stÃ¥r det skulle skje i 2008.

diff --git a/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html b/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html index 32191db4d8..d6531afa5c 100644 --- a/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html +++ b/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html @@ -67,7 +67,7 @@ publisert offentlig pÃ¥ web.

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -105,9 +105,9 @@ publisert offentlig pÃ¥ web.

@@ -115,6 +115,8 @@ publisert offentlig pÃ¥ web.

diff --git a/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html b/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html index be366ee63d..cd37503a8d 100644 --- a/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html +++ b/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html @@ -55,7 +55,7 @@ bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -93,9 +93,9 @@ bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken

@@ -103,6 +103,8 @@ bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken

diff --git a/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st__tte_for_ord_med_bindestrek.html b/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st__tte_for_ord_med_bindestrek.html index 3c343062a1..571ff77b50 100644 --- a/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st__tte_for_ord_med_bindestrek.html +++ b/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st__tte_for_ord_med_bindestrek.html @@ -66,7 +66,7 @@ stavekontrollen.

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -104,9 +104,9 @@ stavekontrollen.

@@ -114,6 +114,8 @@ stavekontrollen.

diff --git a/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html b/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html index 4272bb6b50..50340a03ac 100644 --- a/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html +++ b/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html @@ -120,7 +120,7 @@ gjorde det litt vanskeligere for brukeren.

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -158,9 +158,9 @@ gjorde det litt vanskeligere for brukeren.

@@ -168,6 +168,8 @@ gjorde det litt vanskeligere for brukeren.

diff --git a/blog/F__rste_reprap_integreringsfors__k___Z_aksen_beveger_seg.html b/blog/F__rste_reprap_integreringsfors__k___Z_aksen_beveger_seg.html index 011429f71e..a3cbd2818b 100644 --- a/blog/F__rste_reprap_integreringsfors__k___Z_aksen_beveger_seg.html +++ b/blog/F__rste_reprap_integreringsfors__k___Z_aksen_beveger_seg.html @@ -74,7 +74,7 @@ limet egentlig heter, sÃ¥ det er vanskelig Ã¥ sÃ¸ke pÃ¥ nett.

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -112,9 +112,9 @@ limet egentlig heter, sÃ¥ det er vanskelig Ã¥ sÃ¸ke pÃ¥ nett.

@@ -122,6 +122,8 @@ limet egentlig heter, sÃ¥ det er vanskelig Ã¥ sÃ¸ke pÃ¥ nett.

diff --git a/blog/F__rste_vellykkede_videostr__m_fra_NUUG.html b/blog/F__rste_vellykkede_videostr__m_fra_NUUG.html index 009d79de60..66466834a4 100644 --- a/blog/F__rste_vellykkede_videostr__m_fra_NUUG.html +++ b/blog/F__rste_vellykkede_videostr__m_fra_NUUG.html @@ -53,7 +53,7 @@ webserver og komprimert.

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -91,9 +91,9 @@ webserver og komprimert.

@@ -101,6 +101,8 @@ webserver og komprimert.

diff --git a/blog/Fiksgatami_begynner____ta_form.html b/blog/Fiksgatami_begynner____ta_form.html index 7a9f8c82dc..b1438a7ee2 100644 --- a/blog/Fiksgatami_begynner____ta_form.html +++ b/blog/Fiksgatami_begynner____ta_form.html @@ -61,7 +61,7 @@ med dem. Dette blir bra.

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -99,9 +99,9 @@ med dem. Dette blir bra.

@@ -109,6 +109,8 @@ med dem. Dette blir bra.

diff --git a/blog/Fri_og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html b/blog/Fri_og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html index 3314a7a531..6748135f66 100644 --- a/blog/Fri_og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html +++ b/blog/Fri_og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html @@ -94,7 +94,7 @@ produkter basert pÃ¥ standarden.

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -132,9 +132,9 @@ produkter basert pÃ¥ standarden.

@@ -142,6 +142,8 @@ produkter basert pÃ¥ standarden.

diff --git a/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr__det.html b/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr__det.html index 7d84ce8ea2..48ee451ce2 100644 --- a/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr__det.html +++ b/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr__det.html @@ -82,7 +82,7 @@ NUUG lykkes med Ã¥ fÃ¥ ut sine opptak med like stor suksess.

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -120,9 +120,9 @@ NUUG lykkes med Ã¥ fÃ¥ ut sine opptak med like stor suksess.

@@ -130,6 +130,8 @@ NUUG lykkes med Ã¥ fÃ¥ ut sine opptak med like stor suksess.

diff --git a/blog/Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html b/blog/Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html new file mode 100644 index 0000000000..a6a67fc1a7 --- /dev/null +++ b/blog/Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html @@ -0,0 +1,206 @@ + + + + Petter Reinholdtsen: Hva er egentlig en Ã¥pen standard? + + + + +

+ Petter Reinholdtsen + +

+ +

+ + +

Hva er egentlig en Ã¥pen standard?

2009-03-28 10:50

Jeg mÃ¸ter alle slags interessante mennesker pÃ¥ min vei, og et mÃ¸te +jeg lÃ¦rte mye av var Ã¥ treffe pÃ¥ en svÃ¦rt kompetent IT-fyr som +benektet ting jeg anser som Ã¥penbart og selvfÃ¸lgelig nÃ¥r det gjelder +standarder. Det var interessant, da det fikk meg til Ã¥ tenke litt +nÃ¸yere pÃ¥ hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes +som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS +LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstÃ¥r pga. at Active +Directory ikke fÃ¸lger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra +IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er +mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en mÃ¥ be +om resten i bolker av 1500). Jeg hevdet mÃ¥ten dette ble gjort pÃ¥ brÃ¸t +med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen +fra IETF det sto at oppfÃ¸rselen til AD ikke fulgte +LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved Ã¥ +fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at +Active Directory ikke brÃ¸t den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han +mente lÃ¥ til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne +tilnÃ¦rmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft sÃ¥ vidt +jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer +LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den +egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi +mÃ¥tte lÃ¸se (fÃ¥ Linux og AD til Ã¥ fungere sammen). Dette mÃ¸tet +fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktÃ¸rer er enige om +hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er +vanskelig Ã¥ enes om felles standarder fÃ¸r en fÃ¸rst enes om hvem som +bestemmer hva en gitt standard innebÃ¦rer.

+ +

Hva er sÃ¥ en standard? I sin abstrakte form er det noe Ã¥ samles +om. PÃ¥ engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den +type fane en samlet seg rundt pÃ¥ kamplassen i riddertiden. En +standard definerer altsÃ¥ et felleskap, noen som har noe felles. Det +er naturligvis mange mÃ¥ter Ã¥ utgjÃ¸re et felleskap pÃ¥. En kan +f.eks. enes om Ã¥ gjÃ¸re alt slik som Ole gjÃ¸r det, og dermed si at Oles +oppfÃ¸rsel er standard. Hver gang Ole endrer oppfÃ¸rsel endrer ogsÃ¥ +standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av +dette er Ã¥ gjÃ¸re slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til +enhver til gjÃ¸r noe. Dette er ofte litt enklere Ã¥ forholde seg til, +da en slipper Ã¥ sjekke med Ole hver gang for Ã¥ vite hvordan ting skal +gjÃ¸res nÃ¥, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg +for Ã¥ fÃ¸lge Ole, sÃ¥ er det vanskeligere Ã¥ fÃ¥ endret oppfÃ¸rsel for Ã¥ +unngÃ¥ dette dumme.

+ +

En kan ogsÃ¥ ta det et skritt videre, og istedet for Ã¥ basere seg pÃ¥ +enkeltpersoners oppfÃ¸rsel sette seg ned og bli enige om hvordan en +skal gjÃ¸re ting, dvs. lage et felleskap basert pÃ¥ konsensus. Dette +tar naturligvis litt mer tid (en mÃ¥ diskutere ting i forkant fÃ¸r en +kan sette igang), men det kan bidra til at den oppfÃ¸rselen en +planlegger Ã¥ benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender ogsÃ¥ +typisk opp med en beskrivelse av Ã¸nsket oppfÃ¸rsel som flere kan forstÃ¥ +- da flere har vÃ¦rt involvert i Ã¥ utarbeide beskrivelsen.

+ +

Dette er dessverre ikke alt som trengs for Ã¥ forstÃ¥ hva en Ã¥pen +standard er for noe. Der alle kan se pÃ¥ hvordan folk oppfÃ¸rer seg, og +dermed har valget om de vil oppfÃ¸re seg likt eller ikke, sÃ¥ er det +endel juridiske faktorer som gjÃ¸r det hele mer komplisert - +opphavsretten og patentlovgivningen for Ã¥ vÃ¦re helt konkret. For Ã¥ gi +et eksempel. Hvis noen blir enige om Ã¥ alltid plystre en bestemt +melodi nÃ¥r de mÃ¸tes, for Ã¥ identifisere hverandre, sÃ¥ kan +opphavsretten brukes til Ã¥ styre hvem som fÃ¥r lov til Ã¥ gjÃ¸re dette. +De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som fÃ¸lger denne +standarden, men ikke alle har nÃ¸dvendigvis lov til Ã¥ fÃ¸lge den. +Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremfÃ¸ring av musikk i +offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i +sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en +opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom mÃ¥ ha godkjenning +fra opphavsmannen. Har en ikke dette, sÃ¥ bryter en loven og kan +straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen Ã¥ kontrollere hvem +som fÃ¥r lov til Ã¥ benytte seg av denne standarden. En annen variant +er hvis en standard er dokumentert, sÃ¥ er dokumentet som definerer +standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er +dermed mulig for rettighetsinnehaver Ã¥ begrense tilgang til +spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden pÃ¥ +den mÃ¥ten.

+ +

Der opphavsretten innvilger et monopol pÃ¥ kunstneriske uttrykk med +verkshÃ¸yde, innvilger patentlovgivningen monopol pÃ¥ ideer. Hvis en +slik patentert idÃ© (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men +det er kompliserende faktorer som gjÃ¸r at det ikke er et krav) trengs +for Ã¥ ta i bruk en standard, sÃ¥ vil den som innehar patent kunne styre +hvem som fÃ¥r ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle +kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, sÃ¥ er det +ikke sikkert at det er pÃ¥ like vilkÃ¥r. F.eks. kan rettighetsinnehaver +sette vilkÃ¥r som gjÃ¸r at noen faller utenfor, det vÃ¦re seg av +finansielle, avtalemessige eller prinsipielle Ã¥rsaker. Vanlige slike +vilkÃ¥r er "mÃ¥ betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som +gir bort en lÃ¸sning gratis og "mÃ¥ gi fra seg retten til Ã¥ hÃ¥ndheve +sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker +alle som Ã¸nsker Ã¥ beholde den muligheten.

+ +

En Ã¥pen standard innebÃ¦rer for meg at alle kan fÃ¥ innsikt i en +komplett beskrivelse av oppfÃ¸rsel som standarden skal dekke, og at +ingen kan nektes Ã¥ benytte seg av standarden. Noen mener at det +holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan fÃ¥ tilgang til +spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk. +Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste Ã¥rene, +nemlig fri og Ã¥pen standard, der en har gjort det klart at alle mÃ¥ ha +komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til Ã¥ gjÃ¸re bruk +av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og Ã¥pen.

+ +

Tags: norsk, nuug, standard.

+ +

+ + + + + + + + + diff --git a/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html b/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html index d7e6e1ae64..e2e8c325a2 100644 --- a/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html +++ b/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html @@ -63,7 +63,7 @@ forretningshemmeligheter framover.

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -101,9 +101,9 @@ forretningshemmeligheter framover.

@@ -111,6 +111,8 @@ forretningshemmeligheter framover.

diff --git a/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html b/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html index 35b1900b43..075b69cfea 100644 --- a/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html +++ b/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html @@ -92,7 +92,7 @@ kontanter for noen dager siden.

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -130,9 +130,9 @@ kontanter for noen dager siden.

@@ -140,6 +140,8 @@ kontanter for noen dager siden.

diff --git a/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html b/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html index 1ca6c47072..f4fa875294 100644 --- a/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html +++ b/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html @@ -61,7 +61,7 @@ automatisk over i spesialkartet.

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -99,9 +99,9 @@ automatisk over i spesialkartet.

@@ -109,6 +109,8 @@ automatisk over i spesialkartet.

diff --git a/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p___plass.html b/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p___plass.html index 2c67044729..81521c8764 100644 --- a/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p___plass.html +++ b/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p___plass.html @@ -52,7 +52,7 @@ i denne sammenhengen.

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -90,9 +90,9 @@ i denne sammenhengen.

@@ -100,6 +100,8 @@ i denne sammenhengen.

diff --git a/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html b/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html index 81af3074eb..5bd95d05f6 100644 --- a/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html +++ b/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html @@ -60,7 +60,7 @@ og kan melde seg pÃ¥ aktive@nuug.no.

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -98,9 +98,9 @@ og kan melde seg pÃ¥ aktive@nuug.no.

@@ -108,6 +108,8 @@ og kan melde seg pÃ¥ aktive@nuug.no.

diff --git a/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p___vei.html b/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p___vei.html index 506e72d909..56a6cb3510 100644 --- a/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p___vei.html +++ b/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p___vei.html @@ -52,7 +52,7 @@ bort fÃ¸rste pakke.

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -90,9 +90,9 @@ bort fÃ¸rste pakke.

@@ -100,6 +100,8 @@ bort fÃ¸rste pakke.

diff --git a/blog/Mens_vi_venter_p___3D_skriveren.html b/blog/Mens_vi_venter_p___3D_skriveren.html index a29e5b5ed1..16a584d001 100644 --- a/blog/Mens_vi_venter_p___3D_skriveren.html +++ b/blog/Mens_vi_venter_p___3D_skriveren.html @@ -64,7 +64,7 @@ hÃ¥per det ikke gÃ¥r tapt pÃ¥ samme vis.

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -102,9 +102,9 @@ hÃ¥per det ikke gÃ¥r tapt pÃ¥ samme vis.

@@ -112,6 +112,8 @@ hÃ¥per det ikke gÃ¥r tapt pÃ¥ samme vis.

diff --git a/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html b/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html index bff5b234f8..6cf328123e 100644 --- a/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html +++ b/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html @@ -74,7 +74,7 @@ arbeidet.

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -112,9 +112,9 @@ arbeidet.

@@ -122,6 +122,8 @@ arbeidet.

diff --git a/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html b/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html index 7c8fbfaa13..f83b950829 100644 --- a/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html +++ b/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html @@ -56,7 +56,7 @@ nÃ¥ fÃ¥r vi se om noen er enig.

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -94,9 +94,9 @@ nÃ¥ fÃ¥r vi se om noen er enig.

@@ -104,6 +104,8 @@ nÃ¥ fÃ¥r vi se om noen er enig.

diff --git a/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html b/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html index a1a4874862..1e26c4cdda 100644 --- a/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html +++ b/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html @@ -56,7 +56,7 @@ Kjenner kun til ufullstendige lÃ¸sninger for slikt.

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -94,9 +94,9 @@ Kjenner kun til ufullstendige lÃ¸sninger for slikt.

@@ -104,6 +104,8 @@ Kjenner kun til ufullstendige lÃ¸sninger for slikt.

diff --git a/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html b/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html index fc6e95abd3..4cfe32d86e 100644 --- a/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html +++ b/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html @@ -52,7 +52,7 @@ lenge alt er klart til Go Open

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -90,9 +90,9 @@ lenge alt er klart til Go Open

@@ -100,6 +100,8 @@ lenge alt er klart til Go Open

diff --git a/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html b/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html index 79b4d751eb..1c030c457f 100644 --- a/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html +++ b/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html @@ -67,7 +67,7 @@ larger stick as well.

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -105,9 +105,9 @@ larger stick as well.

@@ -115,6 +115,8 @@ larger stick as well.

diff --git a/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html b/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html index bfc7b18077..c1f677b5ec 100644 --- a/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html +++ b/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html @@ -71,7 +71,7 @@ stort.

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -109,9 +109,9 @@ stort.

@@ -119,6 +119,8 @@ stort.

diff --git a/blog/Tester_blog.html b/blog/Tester_blog.html index e2ad7ae840..274a35db87 100644 --- a/blog/Tester_blog.html +++ b/blog/Tester_blog.html @@ -46,7 +46,7 @@ forsÃ¸k.

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -84,9 +84,9 @@ forsÃ¸k.

@@ -94,6 +94,8 @@ forsÃ¸k.

diff --git a/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html b/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html index 14b0b78c18..57f7784209 100644 --- a/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html +++ b/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html @@ -74,7 +74,7 @@ reprap-en kvikner til.

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -112,9 +112,9 @@ reprap-en kvikner til.

@@ -122,6 +122,8 @@ reprap-en kvikner til.

diff --git a/blog/The_sorry_state_of_multimedia_browser_plugins_in_Debian.html b/blog/The_sorry_state_of_multimedia_browser_plugins_in_Debian.html index 70b36f5f7b..c25cf13083 100644 --- a/blog/The_sorry_state_of_multimedia_browser_plugins_in_Debian.html +++ b/blog/The_sorry_state_of_multimedia_browser_plugins_in_Debian.html @@ -61,7 +61,7 @@ be the only one fitting our needs. :/

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -99,9 +99,9 @@ be the only one fitting our needs. :/

@@ -109,6 +109,8 @@ be the only one fitting our needs. :/

diff --git a/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html b/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html index 4e062be170..9a4f621b98 100644 --- a/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html +++ b/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html @@ -62,7 +62,7 @@ opplÃ¸sning.

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -100,9 +100,9 @@ opplÃ¸sning.

@@ -110,6 +110,8 @@ opplÃ¸sning.

diff --git a/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html b/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html index f9e56ffbcf..77be3adfde 100644 --- a/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html +++ b/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html @@ -84,7 +84,7 @@ easier automatic tracking of computers.

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -122,9 +122,9 @@ easier automatic tracking of computers.

@@ -132,6 +132,8 @@ easier automatic tracking of computers.

diff --git a/blog/Vitenskapens_dogmer___.html b/blog/Vitenskapens_dogmer___.html index f2b0aec1d8..757b42cd4e 100644 --- a/blog/Vitenskapens_dogmer___.html +++ b/blog/Vitenskapens_dogmer___.html @@ -111,7 +111,7 @@ skyskrapere. Takke meg til en tur til mÃ¥nen.

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -149,9 +149,9 @@ skyskrapere. Takke meg til en tur til mÃ¥nen.

@@ -159,6 +159,8 @@ skyskrapere. Takke meg til en tur til mÃ¥nen.

diff --git a/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html b/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html index 519af763ee..1e99e4c4e1 100644 --- a/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html +++ b/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html @@ -85,7 +85,7 @@ sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -123,9 +123,9 @@ sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)

@@ -133,6 +133,8 @@ sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)

diff --git a/blog/archive/2008/11/index.html b/blog/archive/2008/11/index.html index 3f1ceb2565..2011552153 100644 --- a/blog/archive/2008/11/index.html +++ b/blog/archive/2008/11/index.html @@ -206,7 +206,7 @@ lenge alt er klart til Go Open

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -244,9 +244,9 @@ lenge alt er klart til Go Open

@@ -254,6 +254,8 @@ lenge alt er klart til Go Open

diff --git a/blog/archive/2008/12/index.html b/blog/archive/2008/12/index.html index 0425624d16..40dfdd43ec 100644 --- a/blog/archive/2008/12/index.html +++ b/blog/archive/2008/12/index.html @@ -370,7 +370,7 @@ larger stick as well.

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -408,9 +408,9 @@ larger stick as well.

@@ -418,6 +418,8 @@ larger stick as well.

diff --git a/blog/archive/2009/01/index.html b/blog/archive/2009/01/index.html index 7688cef0b3..864edbc608 100644 --- a/blog/archive/2009/01/index.html +++ b/blog/archive/2009/01/index.html @@ -539,7 +539,7 @@ produkter basert pÃ¥ standarden.

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -577,9 +577,9 @@ produkter basert pÃ¥ standarden.

@@ -587,6 +587,8 @@ produkter basert pÃ¥ standarden.

diff --git a/blog/archive/2009/02/index.html b/blog/archive/2009/02/index.html index 7a12f6c365..064fba9a71 100644 --- a/blog/archive/2009/02/index.html +++ b/blog/archive/2009/02/index.html @@ -517,7 +517,7 @@ do so.

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -555,9 +555,9 @@ do so.

@@ -565,6 +565,8 @@ do so.

diff --git a/blog/archive/2009/03/03.rss b/blog/archive/2009/03/03.rss index b78ed49a3d..e3077cbd5e 100644 --- a/blog/archive/2009/03/03.rss +++ b/blog/archive/2009/03/03.rss @@ -314,5 +314,112 @@ skyskrapere. Takke meg til en tur til mÃ¥nen. + + Hva er egentlig en Ã¥pen standard? + ../../../Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html + ../../../Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html + Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100 + +Jeg mÃ¸ter alle slags interessante mennesker pÃ¥ min vei, og et mÃ¸te +jeg lÃ¦rte mye av var Ã¥ treffe pÃ¥ en svÃ¦rt kompetent IT-fyr som +benektet ting jeg anser som Ã¥penbart og selvfÃ¸lgelig nÃ¥r det gjelder +standarder. Det var interessant, da det fikk meg til Ã¥ tenke litt +nÃ¸yere pÃ¥ hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes +som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS +LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstÃ¥r pga. at Active +Directory ikke fÃ¸lger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra +IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er +mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en mÃ¥ be +om resten i bolker av 1500). Jeg hevdet mÃ¥ten dette ble gjort pÃ¥ brÃ¸t +med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen +fra IETF det sto at oppfÃ¸rselen til AD ikke fulgte +LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved Ã¥ +fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at +Active Directory ikke brÃ¸t den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han +mente lÃ¥ til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne +tilnÃ¦rmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft sÃ¥ vidt +jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer +LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den +egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi +mÃ¥tte lÃ¸se (fÃ¥ Linux og AD til Ã¥ fungere sammen). Dette mÃ¸tet +fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktÃ¸rer er enige om +hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er +vanskelig Ã¥ enes om felles standarder fÃ¸r en fÃ¸rst enes om hvem som +bestemmer hva en gitt standard innebÃ¦rer. + +Hva er sÃ¥ en standard? I sin abstrakte form er det noe Ã¥ samles +om. PÃ¥ engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den +type fane en samlet seg rundt pÃ¥ kamplassen i riddertiden. En +standard definerer altsÃ¥ et felleskap, noen som har noe felles. Det +er naturligvis mange mÃ¥ter Ã¥ utgjÃ¸re et felleskap pÃ¥. En kan +f.eks. enes om Ã¥ gjÃ¸re alt slik som Ole gjÃ¸r det, og dermed si at Oles +oppfÃ¸rsel er standard. Hver gang Ole endrer oppfÃ¸rsel endrer ogsÃ¥ +standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av +dette er Ã¥ gjÃ¸re slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til +enhver til gjÃ¸r noe. Dette er ofte litt enklere Ã¥ forholde seg til, +da en slipper Ã¥ sjekke med Ole hver gang for Ã¥ vite hvordan ting skal +gjÃ¸res nÃ¥, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg +for Ã¥ fÃ¸lge Ole, sÃ¥ er det vanskeligere Ã¥ fÃ¥ endret oppfÃ¸rsel for Ã¥ +unngÃ¥ dette dumme. + +En kan ogsÃ¥ ta det et skritt videre, og istedet for Ã¥ basere seg pÃ¥ +enkeltpersoners oppfÃ¸rsel sette seg ned og bli enige om hvordan en +skal gjÃ¸re ting, dvs. lage et felleskap basert pÃ¥ konsensus. Dette +tar naturligvis litt mer tid (en mÃ¥ diskutere ting i forkant fÃ¸r en +kan sette igang), men det kan bidra til at den oppfÃ¸rselen en +planlegger Ã¥ benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender ogsÃ¥ +typisk opp med en beskrivelse av Ã¸nsket oppfÃ¸rsel som flere kan forstÃ¥ +- da flere har vÃ¦rt involvert i Ã¥ utarbeide beskrivelsen. + +Dette er dessverre ikke alt som trengs for Ã¥ forstÃ¥ hva en Ã¥pen +standard er for noe. Der alle kan se pÃ¥ hvordan folk oppfÃ¸rer seg, og +dermed har valget om de vil oppfÃ¸re seg likt eller ikke, sÃ¥ er det +endel juridiske faktorer som gjÃ¸r det hele mer komplisert - +opphavsretten og patentlovgivningen for Ã¥ vÃ¦re helt konkret. For Ã¥ gi +et eksempel. Hvis noen blir enige om Ã¥ alltid plystre en bestemt +melodi nÃ¥r de mÃ¸tes, for Ã¥ identifisere hverandre, sÃ¥ kan +opphavsretten brukes til Ã¥ styre hvem som fÃ¥r lov til Ã¥ gjÃ¸re dette. +De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som fÃ¸lger denne +standarden, men ikke alle har nÃ¸dvendigvis lov til Ã¥ fÃ¸lge den. +Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremfÃ¸ring av musikk i +offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i +sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en +opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom mÃ¥ ha godkjenning +fra opphavsmannen. Har en ikke dette, sÃ¥ bryter en loven og kan +straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen Ã¥ kontrollere hvem +som fÃ¥r lov til Ã¥ benytte seg av denne standarden. En annen variant +er hvis en standard er dokumentert, sÃ¥ er dokumentet som definerer +standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er +dermed mulig for rettighetsinnehaver Ã¥ begrense tilgang til +spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden pÃ¥ +den mÃ¥ten. + +Der opphavsretten innvilger et monopol pÃ¥ kunstneriske uttrykk med +verkshÃ¸yde, innvilger patentlovgivningen monopol pÃ¥ ideer. Hvis en +slik patentert idÃ© (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men +det er kompliserende faktorer som gjÃ¸r at det ikke er et krav) trengs +for Ã¥ ta i bruk en standard, sÃ¥ vil den som innehar patent kunne styre +hvem som fÃ¥r ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle +kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, sÃ¥ er det +ikke sikkert at det er pÃ¥ like vilkÃ¥r. F.eks. kan rettighetsinnehaver +sette vilkÃ¥r som gjÃ¸r at noen faller utenfor, det vÃ¦re seg av +finansielle, avtalemessige eller prinsipielle Ã¥rsaker. Vanlige slike +vilkÃ¥r er "mÃ¥ betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som +gir bort en lÃ¸sning gratis og "mÃ¥ gi fra seg retten til Ã¥ hÃ¥ndheve +sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker +alle som Ã¸nsker Ã¥ beholde den muligheten. + +En Ã¥pen standard innebÃ¦rer for meg at alle kan fÃ¥ innsikt i en +komplett beskrivelse av oppfÃ¸rsel som standarden skal dekke, og at +ingen kan nektes Ã¥ benytte seg av standarden. Noen mener at det +holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan fÃ¥ tilgang til +spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk. +Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste Ã¥rene, +nemlig fri og Ã¥pen standard, der en har gjort det klart at alle mÃ¥ ha +komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til Ã¥ gjÃ¸re bruk +av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og Ã¥pen. + + + diff --git a/blog/archive/2009/03/index.html b/blog/archive/2009/03/index.html index e1ac390c85..0539ca4c8f 100644 --- a/blog/archive/2009/03/index.html +++ b/blog/archive/2009/03/index.html @@ -432,6 +432,126 @@ skyskrapere. Takke meg til en tur til mÃ¥nen.

+ Hva er egentlig en Ã¥pen standard? +

+ 2009-03-28 10:50 +

+ +

+ + + + Tags: norsk, nuug, standard. + +

@@ -448,7 +568,7 @@ skyskrapere. Takke meg til en tur til mÃ¥nen.

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -486,9 +606,9 @@ skyskrapere. Takke meg til en tur til mÃ¥nen.

@@ -496,6 +616,8 @@ skyskrapere. Takke meg til en tur til mÃ¥nen.

diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index c576966b27..b2ad72cb9c 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -19,6 +19,119 @@ +

Hva er egentlig en Ã¥pen standard?

2009-03-28 10:50

+ +

+ + + + Tags: norsk, nuug, standard. + +

Vitenskapens dogmer...

2009-03-27 11:30

@@ -544,62 +657,6 @@ do so.

- Tags: english, nuug. - -

- -

Using bar codes at a computing center

2009-02-20 08:50

At work with the University of Oslo, we have several hundred computers -in our computing center. This give us a challenge in tracking the -location and cabling of the computers, when they are added, moved and -removed. Some times the location register is not updated when a -computer is inserted or moved and we then have to search the room for -the "missing" computer.

- -

In the last issue of Linux Journal, I came across a project -libdmtx to write and read bar -code blocks as defined in the -The Data Matrix -Standard. This is bar codes that can be read with a normal -digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar -codes can be read by libdmtx from one picture. The bar code standard -allow up to 2 KiB to be written in the tag. There is another project -with a bar code -writer written in postscript capable of creating such bar codes, -but this was the first time I found a tool to read these bar -codes.

- -

It occurred to me that this could be used to tag and track the -machines in our computing center. If both racks and computers are -tagged this way, we can use a picture of the rack and all its -computers to detect the rack location of any computer in that rack. -If we do this regularly for the entire room, we will find all -locations, and can detect movements and removals.

- -

I decided to test if this would work in practice, and picked a -random rack and tagged all the machines with their names. Next, I -took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program -these JPEG pictures to see how many tags it could read. This worked -fairly well. If the pictures was well focused and not taken from the -side, all tags in the image could be read. Because of limited space -between the racks, I was unable to get a good picture of the entire -rack, but could without problem read all tags from a picture covering -about half the rack. I had to limit the search time used by dmtxread -to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.

- -

My conclusion is that this could work, and we should probably look -at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for -easier automatic tracking of computers.

- - - Tags: english, nuug.

@@ -624,7 +681,7 @@ easier automatic tracking of computers.

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -662,9 +719,9 @@ easier automatic tracking of computers.

@@ -672,6 +729,8 @@ easier automatic tracking of computers.

diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index c8444e7e20..a62f574ecf 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -6,6 +6,113 @@ + + Hva er egentlig en Ã¥pen standard? + Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html + Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html + Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100 + +Jeg mÃ¸ter alle slags interessante mennesker pÃ¥ min vei, og et mÃ¸te +jeg lÃ¦rte mye av var Ã¥ treffe pÃ¥ en svÃ¦rt kompetent IT-fyr som +benektet ting jeg anser som Ã¥penbart og selvfÃ¸lgelig nÃ¥r det gjelder +standarder. Det var interessant, da det fikk meg til Ã¥ tenke litt +nÃ¸yere pÃ¥ hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes +som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS +LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstÃ¥r pga. at Active +Directory ikke fÃ¸lger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra +IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er +mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en mÃ¥ be +om resten i bolker av 1500). Jeg hevdet mÃ¥ten dette ble gjort pÃ¥ brÃ¸t +med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen +fra IETF det sto at oppfÃ¸rselen til AD ikke fulgte +LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved Ã¥ +fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at +Active Directory ikke brÃ¸t den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han +mente lÃ¥ til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne +tilnÃ¦rmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft sÃ¥ vidt +jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer +LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den +egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi +mÃ¥tte lÃ¸se (fÃ¥ Linux og AD til Ã¥ fungere sammen). Dette mÃ¸tet +fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktÃ¸rer er enige om +hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er +vanskelig Ã¥ enes om felles standarder fÃ¸r en fÃ¸rst enes om hvem som +bestemmer hva en gitt standard innebÃ¦rer. + +Hva er sÃ¥ en standard? I sin abstrakte form er det noe Ã¥ samles +om. PÃ¥ engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den +type fane en samlet seg rundt pÃ¥ kamplassen i riddertiden. En +standard definerer altsÃ¥ et felleskap, noen som har noe felles. Det +er naturligvis mange mÃ¥ter Ã¥ utgjÃ¸re et felleskap pÃ¥. En kan +f.eks. enes om Ã¥ gjÃ¸re alt slik som Ole gjÃ¸r det, og dermed si at Oles +oppfÃ¸rsel er standard. Hver gang Ole endrer oppfÃ¸rsel endrer ogsÃ¥ +standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av +dette er Ã¥ gjÃ¸re slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til +enhver til gjÃ¸r noe. Dette er ofte litt enklere Ã¥ forholde seg til, +da en slipper Ã¥ sjekke med Ole hver gang for Ã¥ vite hvordan ting skal +gjÃ¸res nÃ¥, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg +for Ã¥ fÃ¸lge Ole, sÃ¥ er det vanskeligere Ã¥ fÃ¥ endret oppfÃ¸rsel for Ã¥ +unngÃ¥ dette dumme. + +En kan ogsÃ¥ ta det et skritt videre, og istedet for Ã¥ basere seg pÃ¥ +enkeltpersoners oppfÃ¸rsel sette seg ned og bli enige om hvordan en +skal gjÃ¸re ting, dvs. lage et felleskap basert pÃ¥ konsensus. Dette +tar naturligvis litt mer tid (en mÃ¥ diskutere ting i forkant fÃ¸r en +kan sette igang), men det kan bidra til at den oppfÃ¸rselen en +planlegger Ã¥ benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender ogsÃ¥ +typisk opp med en beskrivelse av Ã¸nsket oppfÃ¸rsel som flere kan forstÃ¥ +- da flere har vÃ¦rt involvert i Ã¥ utarbeide beskrivelsen. + +Dette er dessverre ikke alt som trengs for Ã¥ forstÃ¥ hva en Ã¥pen +standard er for noe. Der alle kan se pÃ¥ hvordan folk oppfÃ¸rer seg, og +dermed har valget om de vil oppfÃ¸re seg likt eller ikke, sÃ¥ er det +endel juridiske faktorer som gjÃ¸r det hele mer komplisert - +opphavsretten og patentlovgivningen for Ã¥ vÃ¦re helt konkret. For Ã¥ gi +et eksempel. Hvis noen blir enige om Ã¥ alltid plystre en bestemt +melodi nÃ¥r de mÃ¸tes, for Ã¥ identifisere hverandre, sÃ¥ kan +opphavsretten brukes til Ã¥ styre hvem som fÃ¥r lov til Ã¥ gjÃ¸re dette. +De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som fÃ¸lger denne +standarden, men ikke alle har nÃ¸dvendigvis lov til Ã¥ fÃ¸lge den. +Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremfÃ¸ring av musikk i +offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i +sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en +opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom mÃ¥ ha godkjenning +fra opphavsmannen. Har en ikke dette, sÃ¥ bryter en loven og kan +straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen Ã¥ kontrollere hvem +som fÃ¥r lov til Ã¥ benytte seg av denne standarden. En annen variant +er hvis en standard er dokumentert, sÃ¥ er dokumentet som definerer +standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er +dermed mulig for rettighetsinnehaver Ã¥ begrense tilgang til +spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden pÃ¥ +den mÃ¥ten. + +Der opphavsretten innvilger et monopol pÃ¥ kunstneriske uttrykk med +verkshÃ¸yde, innvilger patentlovgivningen monopol pÃ¥ ideer. Hvis en +slik patentert idÃ© (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men +det er kompliserende faktorer som gjÃ¸r at det ikke er et krav) trengs +for Ã¥ ta i bruk en standard, sÃ¥ vil den som innehar patent kunne styre +hvem som fÃ¥r ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle +kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, sÃ¥ er det +ikke sikkert at det er pÃ¥ like vilkÃ¥r. F.eks. kan rettighetsinnehaver +sette vilkÃ¥r som gjÃ¸r at noen faller utenfor, det vÃ¦re seg av +finansielle, avtalemessige eller prinsipielle Ã¥rsaker. Vanlige slike +vilkÃ¥r er "mÃ¥ betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som +gir bort en lÃ¸sning gratis og "mÃ¥ gi fra seg retten til Ã¥ hÃ¥ndheve +sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker +alle som Ã¸nsker Ã¥ beholde den muligheten. + +En Ã¥pen standard innebÃ¦rer for meg at alle kan fÃ¥ innsikt i en +komplett beskrivelse av oppfÃ¸rsel som standarden skal dekke, og at +ingen kan nektes Ã¥ benytte seg av standarden. Noen mener at det +holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan fÃ¥ tilgang til +spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk. +Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste Ã¥rene, +nemlig fri og Ã¥pen standard, der en har gjort det klart at alle mÃ¥ ha +komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til Ã¥ gjÃ¸re bruk +av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og Ã¥pen. + + + Vitenskapens dogmer... Vitenskapens_dogmer___.html @@ -483,55 +590,5 @@ do so. - - Using bar codes at a computing center - Using_bar_codes_at_a_computing_center.html - Using_bar_codes_at_a_computing_center.html - Fri, 20 Feb 2009 08:50:00 +0100 - -At work with the University of Oslo, we have several hundred computers -in our computing center. This give us a challenge in tracking the -location and cabling of the computers, when they are added, moved and -removed. Some times the location register is not updated when a -computer is inserted or moved and we then have to search the room for -the "missing" computer. - -In the last issue of Linux Journal, I came across a project -<a href="http://www.libdmtx.org/">libdmtx</a> to write and read bar -code blocks as defined in the -<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix">The Data Matrix -Standard</a>. This is bar codes that can be read with a normal -digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar -codes can be read by libdmtx from one picture. The bar code standard -allow up to 2 KiB to be written in the tag. There is another project -with <a href="http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/">a bar code -writer written in postscript</a> capable of creating such bar codes, -but this was the first time I found a tool to read these bar -codes. - -It occurred to me that this could be used to tag and track the -machines in our computing center. If both racks and computers are -tagged this way, we can use a picture of the rack and all its -computers to detect the rack location of any computer in that rack. -If we do this regularly for the entire room, we will find all -locations, and can detect movements and removals. - -I decided to test if this would work in practice, and picked a -random rack and tagged all the machines with their names. Next, I -took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program -these JPEG pictures to see how many tags it could read. This worked -fairly well. If the pictures was well focused and not taken from the -side, all tags in the image could be read. Because of limited space -between the racks, I was unable to get a good picture of the entire -rack, but could without problem read all tags from a picture covering -about half the rack. I had to limit the search time used by dmtxread -to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame. - -My conclusion is that this could work, and we should probably look -at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for -easier automatic tracking of computers. - - - diff --git a/blog/tags/3d-printer/index.html b/blog/tags/3d-printer/index.html index 0a364db282..8aace63db8 100644 --- a/blog/tags/3d-printer/index.html +++ b/blog/tags/3d-printer/index.html @@ -440,7 +440,7 @@ limet egentlig heter, sÃ¥ det er vanskelig Ã¥ sÃ¸ke pÃ¥ nett.

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -478,9 +478,9 @@ limet egentlig heter, sÃ¥ det er vanskelig Ã¥ sÃ¸ke pÃ¥ nett.

@@ -488,6 +488,8 @@ limet egentlig heter, sÃ¥ det er vanskelig Ã¥ sÃ¸ke pÃ¥ nett.

diff --git a/blog/tags/amiga/index.html b/blog/tags/amiga/index.html index 578984868a..608b090ba5 100644 --- a/blog/tags/amiga/index.html +++ b/blog/tags/amiga/index.html @@ -69,7 +69,7 @@ pakke. Kanskje Aros kunne vÃ¦rt interessant for et NUUG-foredrag?

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -107,9 +107,9 @@ pakke. Kanskje Aros kunne vÃ¦rt interessant for et NUUG-foredrag?

@@ -117,6 +117,8 @@ pakke. Kanskje Aros kunne vÃ¦rt interessant for et NUUG-foredrag?

diff --git a/blog/tags/aros/index.html b/blog/tags/aros/index.html index 05f0ea4965..35bf5e59f8 100644 --- a/blog/tags/aros/index.html +++ b/blog/tags/aros/index.html @@ -69,7 +69,7 @@ pakke. Kanskje Aros kunne vÃ¦rt interessant for et NUUG-foredrag?

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -107,9 +107,9 @@ pakke. Kanskje Aros kunne vÃ¦rt interessant for et NUUG-foredrag?

@@ -117,6 +117,8 @@ pakke. Kanskje Aros kunne vÃ¦rt interessant for et NUUG-foredrag?

diff --git a/blog/tags/debian edu/index.html b/blog/tags/debian edu/index.html index 5eae7cd22c..4b73db624f 100644 --- a/blog/tags/debian edu/index.html +++ b/blog/tags/debian edu/index.html @@ -193,7 +193,7 @@ bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -231,9 +231,9 @@ bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken

@@ -241,6 +241,8 @@ bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken

diff --git a/blog/tags/debian/index.html b/blog/tags/debian/index.html index 774537ae10..9fb2a074e6 100644 --- a/blog/tags/debian/index.html +++ b/blog/tags/debian/index.html @@ -148,7 +148,7 @@ bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -186,9 +186,9 @@ bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken

@@ -196,6 +196,8 @@ bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken

diff --git a/blog/tags/english/index.html b/blog/tags/english/index.html index 0f8ced1876..1c8bdb3db9 100644 --- a/blog/tags/english/index.html +++ b/blog/tags/english/index.html @@ -469,7 +469,7 @@ do so.

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -507,9 +507,9 @@ do so.

@@ -517,6 +517,8 @@ do so.

diff --git a/blog/tags/fiksgatami/index.html b/blog/tags/fiksgatami/index.html index 333e3ea32f..4c121e1410 100644 --- a/blog/tags/fiksgatami/index.html +++ b/blog/tags/fiksgatami/index.html @@ -78,7 +78,7 @@ med dem. Dette blir bra.

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -116,9 +116,9 @@ med dem. Dette blir bra.

@@ -126,6 +126,8 @@ med dem. Dette blir bra.

diff --git a/blog/tags/ltsp/index.html b/blog/tags/ltsp/index.html index 23de8e7042..d36a042342 100644 --- a/blog/tags/ltsp/index.html +++ b/blog/tags/ltsp/index.html @@ -74,7 +74,7 @@ of these cards.

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -112,9 +112,9 @@ of these cards.

@@ -122,6 +122,8 @@ of these cards.

diff --git a/blog/tags/multimedia/index.html b/blog/tags/multimedia/index.html index e0e0d37e0f..842bccb888 100644 --- a/blog/tags/multimedia/index.html +++ b/blog/tags/multimedia/index.html @@ -142,7 +142,7 @@ sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -180,9 +180,9 @@ sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)

@@ -190,6 +190,8 @@ sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)

diff --git a/blog/tags/norsk/index.html b/blog/tags/norsk/index.html index 0b83f0b353..30f8ccfcce 100644 --- a/blog/tags/norsk/index.html +++ b/blog/tags/norsk/index.html @@ -1488,6 +1488,126 @@ skyskrapere. Takke meg til en tur til mÃ¥nen.

+ +

+ Hva er egentlig en Ã¥pen standard? +

+ 2009-03-28 10:50 +

+ +

+ + + + Tags: norsk, nuug, standard. + +

@@ -1507,7 +1627,7 @@ skyskrapere. Takke meg til en tur til mÃ¥nen.

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -1545,9 +1665,9 @@ skyskrapere. Takke meg til en tur til mÃ¥nen.

@@ -1555,6 +1675,8 @@ skyskrapere. Takke meg til en tur til mÃ¥nen.

diff --git a/blog/tags/norsk/norsk.rss b/blog/tags/norsk/norsk.rss index 2b944c1cc6..d4b959c8ef 100644 --- a/blog/tags/norsk/norsk.rss +++ b/blog/tags/norsk/norsk.rss @@ -1085,5 +1085,112 @@ skyskrapere. Takke meg til en tur til mÃ¥nen. + + Hva er egentlig en Ã¥pen standard? + ../../Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html + ../../Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html + Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100 + +Jeg mÃ¸ter alle slags interessante mennesker pÃ¥ min vei, og et mÃ¸te +jeg lÃ¦rte mye av var Ã¥ treffe pÃ¥ en svÃ¦rt kompetent IT-fyr som +benektet ting jeg anser som Ã¥penbart og selvfÃ¸lgelig nÃ¥r det gjelder +standarder. Det var interessant, da det fikk meg til Ã¥ tenke litt +nÃ¸yere pÃ¥ hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes +som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS +LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstÃ¥r pga. at Active +Directory ikke fÃ¸lger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra +IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er +mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en mÃ¥ be +om resten i bolker av 1500). Jeg hevdet mÃ¥ten dette ble gjort pÃ¥ brÃ¸t +med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen +fra IETF det sto at oppfÃ¸rselen til AD ikke fulgte +LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved Ã¥ +fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at +Active Directory ikke brÃ¸t den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han +mente lÃ¥ til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne +tilnÃ¦rmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft sÃ¥ vidt +jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer +LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den +egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi +mÃ¥tte lÃ¸se (fÃ¥ Linux og AD til Ã¥ fungere sammen). Dette mÃ¸tet +fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktÃ¸rer er enige om +hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er +vanskelig Ã¥ enes om felles standarder fÃ¸r en fÃ¸rst enes om hvem som +bestemmer hva en gitt standard innebÃ¦rer. + +Hva er sÃ¥ en standard? I sin abstrakte form er det noe Ã¥ samles +om. PÃ¥ engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den +type fane en samlet seg rundt pÃ¥ kamplassen i riddertiden. En +standard definerer altsÃ¥ et felleskap, noen som har noe felles. Det +er naturligvis mange mÃ¥ter Ã¥ utgjÃ¸re et felleskap pÃ¥. En kan +f.eks. enes om Ã¥ gjÃ¸re alt slik som Ole gjÃ¸r det, og dermed si at Oles +oppfÃ¸rsel er standard. Hver gang Ole endrer oppfÃ¸rsel endrer ogsÃ¥ +standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av +dette er Ã¥ gjÃ¸re slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til +enhver til gjÃ¸r noe. Dette er ofte litt enklere Ã¥ forholde seg til, +da en slipper Ã¥ sjekke med Ole hver gang for Ã¥ vite hvordan ting skal +gjÃ¸res nÃ¥, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg +for Ã¥ fÃ¸lge Ole, sÃ¥ er det vanskeligere Ã¥ fÃ¥ endret oppfÃ¸rsel for Ã¥ +unngÃ¥ dette dumme. + +En kan ogsÃ¥ ta det et skritt videre, og istedet for Ã¥ basere seg pÃ¥ +enkeltpersoners oppfÃ¸rsel sette seg ned og bli enige om hvordan en +skal gjÃ¸re ting, dvs. lage et felleskap basert pÃ¥ konsensus. Dette +tar naturligvis litt mer tid (en mÃ¥ diskutere ting i forkant fÃ¸r en +kan sette igang), men det kan bidra til at den oppfÃ¸rselen en +planlegger Ã¥ benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender ogsÃ¥ +typisk opp med en beskrivelse av Ã¸nsket oppfÃ¸rsel som flere kan forstÃ¥ +- da flere har vÃ¦rt involvert i Ã¥ utarbeide beskrivelsen. + +Dette er dessverre ikke alt som trengs for Ã¥ forstÃ¥ hva en Ã¥pen +standard er for noe. Der alle kan se pÃ¥ hvordan folk oppfÃ¸rer seg, og +dermed har valget om de vil oppfÃ¸re seg likt eller ikke, sÃ¥ er det +endel juridiske faktorer som gjÃ¸r det hele mer komplisert - +opphavsretten og patentlovgivningen for Ã¥ vÃ¦re helt konkret. For Ã¥ gi +et eksempel. Hvis noen blir enige om Ã¥ alltid plystre en bestemt +melodi nÃ¥r de mÃ¸tes, for Ã¥ identifisere hverandre, sÃ¥ kan +opphavsretten brukes til Ã¥ styre hvem som fÃ¥r lov til Ã¥ gjÃ¸re dette. +De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som fÃ¸lger denne +standarden, men ikke alle har nÃ¸dvendigvis lov til Ã¥ fÃ¸lge den. +Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremfÃ¸ring av musikk i +offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i +sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en +opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom mÃ¥ ha godkjenning +fra opphavsmannen. Har en ikke dette, sÃ¥ bryter en loven og kan +straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen Ã¥ kontrollere hvem +som fÃ¥r lov til Ã¥ benytte seg av denne standarden. En annen variant +er hvis en standard er dokumentert, sÃ¥ er dokumentet som definerer +standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er +dermed mulig for rettighetsinnehaver Ã¥ begrense tilgang til +spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden pÃ¥ +den mÃ¥ten. + +Der opphavsretten innvilger et monopol pÃ¥ kunstneriske uttrykk med +verkshÃ¸yde, innvilger patentlovgivningen monopol pÃ¥ ideer. Hvis en +slik patentert idÃ© (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men +det er kompliserende faktorer som gjÃ¸r at det ikke er et krav) trengs +for Ã¥ ta i bruk en standard, sÃ¥ vil den som innehar patent kunne styre +hvem som fÃ¥r ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle +kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, sÃ¥ er det +ikke sikkert at det er pÃ¥ like vilkÃ¥r. F.eks. kan rettighetsinnehaver +sette vilkÃ¥r som gjÃ¸r at noen faller utenfor, det vÃ¦re seg av +finansielle, avtalemessige eller prinsipielle Ã¥rsaker. Vanlige slike +vilkÃ¥r er "mÃ¥ betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som +gir bort en lÃ¸sning gratis og "mÃ¥ gi fra seg retten til Ã¥ hÃ¥ndheve +sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker +alle som Ã¸nsker Ã¥ beholde den muligheten. + +En Ã¥pen standard innebÃ¦rer for meg at alle kan fÃ¥ innsikt i en +komplett beskrivelse av oppfÃ¸rsel som standarden skal dekke, og at +ingen kan nektes Ã¥ benytte seg av standarden. Noen mener at det +holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan fÃ¥ tilgang til +spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk. +Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste Ã¥rene, +nemlig fri og Ã¥pen standard, der en har gjort det klart at alle mÃ¥ ha +komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til Ã¥ gjÃ¸re bruk +av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og Ã¥pen. + + + diff --git a/blog/tags/nuug/index.html b/blog/tags/nuug/index.html index 2c4b9df81d..c0eb3754c9 100644 --- a/blog/tags/nuug/index.html +++ b/blog/tags/nuug/index.html @@ -1457,6 +1457,126 @@ limet egentlig heter, sÃ¥ det er vanskelig Ã¥ sÃ¸ke pÃ¥ nett.

+ +

+ Hva er egentlig en Ã¥pen standard? +

+ 2009-03-28 10:50 +

+ +

+ + + + Tags: norsk, nuug, standard. + +

@@ -1476,7 +1596,7 @@ limet egentlig heter, sÃ¥ det er vanskelig Ã¥ sÃ¸ke pÃ¥ nett.

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -1514,9 +1634,9 @@ limet egentlig heter, sÃ¥ det er vanskelig Ã¥ sÃ¸ke pÃ¥ nett.

@@ -1524,6 +1644,8 @@ limet egentlig heter, sÃ¥ det er vanskelig Ã¥ sÃ¸ke pÃ¥ nett.

diff --git a/blog/tags/nuug/nuug.rss b/blog/tags/nuug/nuug.rss index e4e5d116ad..635bd4534f 100644 --- a/blog/tags/nuug/nuug.rss +++ b/blog/tags/nuug/nuug.rss @@ -1106,5 +1106,112 @@ limet egentlig heter, sÃ¥ det er vanskelig Ã¥ sÃ¸ke pÃ¥ nett. + + Hva er egentlig en Ã¥pen standard? + ../../Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html + ../../Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html + Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100 + +Jeg mÃ¸ter alle slags interessante mennesker pÃ¥ min vei, og et mÃ¸te +jeg lÃ¦rte mye av var Ã¥ treffe pÃ¥ en svÃ¦rt kompetent IT-fyr som +benektet ting jeg anser som Ã¥penbart og selvfÃ¸lgelig nÃ¥r det gjelder +standarder. Det var interessant, da det fikk meg til Ã¥ tenke litt +nÃ¸yere pÃ¥ hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes +som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS +LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstÃ¥r pga. at Active +Directory ikke fÃ¸lger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra +IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er +mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en mÃ¥ be +om resten i bolker av 1500). Jeg hevdet mÃ¥ten dette ble gjort pÃ¥ brÃ¸t +med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen +fra IETF det sto at oppfÃ¸rselen til AD ikke fulgte +LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved Ã¥ +fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at +Active Directory ikke brÃ¸t den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han +mente lÃ¥ til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne +tilnÃ¦rmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft sÃ¥ vidt +jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer +LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den +egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi +mÃ¥tte lÃ¸se (fÃ¥ Linux og AD til Ã¥ fungere sammen). Dette mÃ¸tet +fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktÃ¸rer er enige om +hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er +vanskelig Ã¥ enes om felles standarder fÃ¸r en fÃ¸rst enes om hvem som +bestemmer hva en gitt standard innebÃ¦rer. + +Hva er sÃ¥ en standard? I sin abstrakte form er det noe Ã¥ samles +om. PÃ¥ engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den +type fane en samlet seg rundt pÃ¥ kamplassen i riddertiden. En +standard definerer altsÃ¥ et felleskap, noen som har noe felles. Det +er naturligvis mange mÃ¥ter Ã¥ utgjÃ¸re et felleskap pÃ¥. En kan +f.eks. enes om Ã¥ gjÃ¸re alt slik som Ole gjÃ¸r det, og dermed si at Oles +oppfÃ¸rsel er standard. Hver gang Ole endrer oppfÃ¸rsel endrer ogsÃ¥ +standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av +dette er Ã¥ gjÃ¸re slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til +enhver til gjÃ¸r noe. Dette er ofte litt enklere Ã¥ forholde seg til, +da en slipper Ã¥ sjekke med Ole hver gang for Ã¥ vite hvordan ting skal +gjÃ¸res nÃ¥, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg +for Ã¥ fÃ¸lge Ole, sÃ¥ er det vanskeligere Ã¥ fÃ¥ endret oppfÃ¸rsel for Ã¥ +unngÃ¥ dette dumme. + +En kan ogsÃ¥ ta det et skritt videre, og istedet for Ã¥ basere seg pÃ¥ +enkeltpersoners oppfÃ¸rsel sette seg ned og bli enige om hvordan en +skal gjÃ¸re ting, dvs. lage et felleskap basert pÃ¥ konsensus. Dette +tar naturligvis litt mer tid (en mÃ¥ diskutere ting i forkant fÃ¸r en +kan sette igang), men det kan bidra til at den oppfÃ¸rselen en +planlegger Ã¥ benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender ogsÃ¥ +typisk opp med en beskrivelse av Ã¸nsket oppfÃ¸rsel som flere kan forstÃ¥ +- da flere har vÃ¦rt involvert i Ã¥ utarbeide beskrivelsen. + +Dette er dessverre ikke alt som trengs for Ã¥ forstÃ¥ hva en Ã¥pen +standard er for noe. Der alle kan se pÃ¥ hvordan folk oppfÃ¸rer seg, og +dermed har valget om de vil oppfÃ¸re seg likt eller ikke, sÃ¥ er det +endel juridiske faktorer som gjÃ¸r det hele mer komplisert - +opphavsretten og patentlovgivningen for Ã¥ vÃ¦re helt konkret. For Ã¥ gi +et eksempel. Hvis noen blir enige om Ã¥ alltid plystre en bestemt +melodi nÃ¥r de mÃ¸tes, for Ã¥ identifisere hverandre, sÃ¥ kan +opphavsretten brukes til Ã¥ styre hvem som fÃ¥r lov til Ã¥ gjÃ¸re dette. +De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som fÃ¸lger denne +standarden, men ikke alle har nÃ¸dvendigvis lov til Ã¥ fÃ¸lge den. +Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremfÃ¸ring av musikk i +offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i +sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en +opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom mÃ¥ ha godkjenning +fra opphavsmannen. Har en ikke dette, sÃ¥ bryter en loven og kan +straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen Ã¥ kontrollere hvem +som fÃ¥r lov til Ã¥ benytte seg av denne standarden. En annen variant +er hvis en standard er dokumentert, sÃ¥ er dokumentet som definerer +standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er +dermed mulig for rettighetsinnehaver Ã¥ begrense tilgang til +spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden pÃ¥ +den mÃ¥ten. + +Der opphavsretten innvilger et monopol pÃ¥ kunstneriske uttrykk med +verkshÃ¸yde, innvilger patentlovgivningen monopol pÃ¥ ideer. Hvis en +slik patentert idÃ© (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men +det er kompliserende faktorer som gjÃ¸r at det ikke er et krav) trengs +for Ã¥ ta i bruk en standard, sÃ¥ vil den som innehar patent kunne styre +hvem som fÃ¥r ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle +kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, sÃ¥ er det +ikke sikkert at det er pÃ¥ like vilkÃ¥r. F.eks. kan rettighetsinnehaver +sette vilkÃ¥r som gjÃ¸r at noen faller utenfor, det vÃ¦re seg av +finansielle, avtalemessige eller prinsipielle Ã¥rsaker. Vanlige slike +vilkÃ¥r er "mÃ¥ betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som +gir bort en lÃ¸sning gratis og "mÃ¥ gi fra seg retten til Ã¥ hÃ¥ndheve +sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker +alle som Ã¸nsker Ã¥ beholde den muligheten. + +En Ã¥pen standard innebÃ¦rer for meg at alle kan fÃ¥ innsikt i en +komplett beskrivelse av oppfÃ¸rsel som standarden skal dekke, og at +ingen kan nektes Ã¥ benytte seg av standarden. Noen mener at det +holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan fÃ¥ tilgang til +spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk. +Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste Ã¥rene, +nemlig fri og Ã¥pen standard, der en har gjort det klart at alle mÃ¥ ha +komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til Ã¥ gjÃ¸re bruk +av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og Ã¥pen. + + + diff --git a/blog/tags/personvern/index.html b/blog/tags/personvern/index.html index 8e9f8a7412..f067cccbf8 100644 --- a/blog/tags/personvern/index.html +++ b/blog/tags/personvern/index.html @@ -184,7 +184,7 @@ automatisk over i spesialkartet.

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -222,9 +222,9 @@ automatisk over i spesialkartet.

@@ -232,6 +232,8 @@ automatisk over i spesialkartet.

diff --git a/blog/tags/reprap/index.html b/blog/tags/reprap/index.html index f276f8f16e..50b27ca77b 100644 --- a/blog/tags/reprap/index.html +++ b/blog/tags/reprap/index.html @@ -440,7 +440,7 @@ limet egentlig heter, sÃ¥ det er vanskelig Ã¥ sÃ¸ke pÃ¥ nett.

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -478,9 +478,9 @@ limet egentlig heter, sÃ¥ det er vanskelig Ã¥ sÃ¸ke pÃ¥ nett.

@@ -488,6 +488,8 @@ limet egentlig heter, sÃ¥ det er vanskelig Ã¥ sÃ¸ke pÃ¥ nett.

diff --git a/blog/tags/rss/index.html b/blog/tags/rss/index.html index 96ec9c9664..51606691ea 100644 --- a/blog/tags/rss/index.html +++ b/blog/tags/rss/index.html @@ -63,7 +63,7 @@ forsÃ¸k.

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -101,9 +101,9 @@ forsÃ¸k.

@@ -111,6 +111,8 @@ forsÃ¸k.

diff --git a/blog/tags/standard/index.html b/blog/tags/standard/index.html new file mode 100644 index 0000000000..d4ac4d8505 --- /dev/null +++ b/blog/tags/standard/index.html @@ -0,0 +1,223 @@ + + + + Petter Reinholdtsen: Entries Tagged standard + + + + + +

+ Petter Reinholdtsen + +

+ +

Entries tagged "standard".

+ + + + +

+ Hva er egentlig en Ã¥pen standard? +

+ 2009-03-28 10:50 +

+ +

+ + + + Tags: norsk, nuug, standard. + +

+ +

+ + + + + + + diff --git a/blog/tags/standard/standard.rss b/blog/tags/standard/standard.rss new file mode 100644 index 0000000000..2250532187 --- /dev/null +++ b/blog/tags/standard/standard.rss @@ -0,0 +1,117 @@ + + + + Petter Reinholdtsen - Entries tagged standard + Entries tagged standard + ../../ + + + + Hva er egentlig en Ã¥pen standard? + ../../Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html + ../../Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html + Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100 + +Jeg mÃ¸ter alle slags interessante mennesker pÃ¥ min vei, og et mÃ¸te +jeg lÃ¦rte mye av var Ã¥ treffe pÃ¥ en svÃ¦rt kompetent IT-fyr som +benektet ting jeg anser som Ã¥penbart og selvfÃ¸lgelig nÃ¥r det gjelder +standarder. Det var interessant, da det fikk meg til Ã¥ tenke litt +nÃ¸yere pÃ¥ hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes +som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS +LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstÃ¥r pga. at Active +Directory ikke fÃ¸lger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra +IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er +mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en mÃ¥ be +om resten i bolker av 1500). Jeg hevdet mÃ¥ten dette ble gjort pÃ¥ brÃ¸t +med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen +fra IETF det sto at oppfÃ¸rselen til AD ikke fulgte +LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved Ã¥ +fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at +Active Directory ikke brÃ¸t den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han +mente lÃ¥ til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne +tilnÃ¦rmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft sÃ¥ vidt +jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer +LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den +egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi +mÃ¥tte lÃ¸se (fÃ¥ Linux og AD til Ã¥ fungere sammen). Dette mÃ¸tet +fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktÃ¸rer er enige om +hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er +vanskelig Ã¥ enes om felles standarder fÃ¸r en fÃ¸rst enes om hvem som +bestemmer hva en gitt standard innebÃ¦rer. + +Hva er sÃ¥ en standard? I sin abstrakte form er det noe Ã¥ samles +om. PÃ¥ engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den +type fane en samlet seg rundt pÃ¥ kamplassen i riddertiden. En +standard definerer altsÃ¥ et felleskap, noen som har noe felles. Det +er naturligvis mange mÃ¥ter Ã¥ utgjÃ¸re et felleskap pÃ¥. En kan +f.eks. enes om Ã¥ gjÃ¸re alt slik som Ole gjÃ¸r det, og dermed si at Oles +oppfÃ¸rsel er standard. Hver gang Ole endrer oppfÃ¸rsel endrer ogsÃ¥ +standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av +dette er Ã¥ gjÃ¸re slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til +enhver til gjÃ¸r noe. Dette er ofte litt enklere Ã¥ forholde seg til, +da en slipper Ã¥ sjekke med Ole hver gang for Ã¥ vite hvordan ting skal +gjÃ¸res nÃ¥, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg +for Ã¥ fÃ¸lge Ole, sÃ¥ er det vanskeligere Ã¥ fÃ¥ endret oppfÃ¸rsel for Ã¥ +unngÃ¥ dette dumme. + +En kan ogsÃ¥ ta det et skritt videre, og istedet for Ã¥ basere seg pÃ¥ +enkeltpersoners oppfÃ¸rsel sette seg ned og bli enige om hvordan en +skal gjÃ¸re ting, dvs. lage et felleskap basert pÃ¥ konsensus. Dette +tar naturligvis litt mer tid (en mÃ¥ diskutere ting i forkant fÃ¸r en +kan sette igang), men det kan bidra til at den oppfÃ¸rselen en +planlegger Ã¥ benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender ogsÃ¥ +typisk opp med en beskrivelse av Ã¸nsket oppfÃ¸rsel som flere kan forstÃ¥ +- da flere har vÃ¦rt involvert i Ã¥ utarbeide beskrivelsen. + +Dette er dessverre ikke alt som trengs for Ã¥ forstÃ¥ hva en Ã¥pen +standard er for noe. Der alle kan se pÃ¥ hvordan folk oppfÃ¸rer seg, og +dermed har valget om de vil oppfÃ¸re seg likt eller ikke, sÃ¥ er det +endel juridiske faktorer som gjÃ¸r det hele mer komplisert - +opphavsretten og patentlovgivningen for Ã¥ vÃ¦re helt konkret. For Ã¥ gi +et eksempel. Hvis noen blir enige om Ã¥ alltid plystre en bestemt +melodi nÃ¥r de mÃ¸tes, for Ã¥ identifisere hverandre, sÃ¥ kan +opphavsretten brukes til Ã¥ styre hvem som fÃ¥r lov til Ã¥ gjÃ¸re dette. +De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som fÃ¸lger denne +standarden, men ikke alle har nÃ¸dvendigvis lov til Ã¥ fÃ¸lge den. +Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremfÃ¸ring av musikk i +offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i +sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en +opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom mÃ¥ ha godkjenning +fra opphavsmannen. Har en ikke dette, sÃ¥ bryter en loven og kan +straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen Ã¥ kontrollere hvem +som fÃ¥r lov til Ã¥ benytte seg av denne standarden. En annen variant +er hvis en standard er dokumentert, sÃ¥ er dokumentet som definerer +standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er +dermed mulig for rettighetsinnehaver Ã¥ begrense tilgang til +spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden pÃ¥ +den mÃ¥ten. + +Der opphavsretten innvilger et monopol pÃ¥ kunstneriske uttrykk med +verkshÃ¸yde, innvilger patentlovgivningen monopol pÃ¥ ideer. Hvis en +slik patentert idÃ© (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men +det er kompliserende faktorer som gjÃ¸r at det ikke er et krav) trengs +for Ã¥ ta i bruk en standard, sÃ¥ vil den som innehar patent kunne styre +hvem som fÃ¥r ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle +kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, sÃ¥ er det +ikke sikkert at det er pÃ¥ like vilkÃ¥r. F.eks. kan rettighetsinnehaver +sette vilkÃ¥r som gjÃ¸r at noen faller utenfor, det vÃ¦re seg av +finansielle, avtalemessige eller prinsipielle Ã¥rsaker. Vanlige slike +vilkÃ¥r er "mÃ¥ betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som +gir bort en lÃ¸sning gratis og "mÃ¥ gi fra seg retten til Ã¥ hÃ¥ndheve +sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker +alle som Ã¸nsker Ã¥ beholde den muligheten. + +En Ã¥pen standard innebÃ¦rer for meg at alle kan fÃ¥ innsikt i en +komplett beskrivelse av oppfÃ¸rsel som standarden skal dekke, og at +ingen kan nektes Ã¥ benytte seg av standarden. Noen mener at det +holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan fÃ¥ tilgang til +spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk. +Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste Ã¥rene, +nemlig fri og Ã¥pen standard, der en har gjort det klart at alle mÃ¥ ha +komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til Ã¥ gjÃ¸re bruk +av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og Ã¥pen. + + + + + diff --git a/blog/tags/stavekontroll/index.html b/blog/tags/stavekontroll/index.html index 88855d8ce8..b8960175b1 100644 --- a/blog/tags/stavekontroll/index.html +++ b/blog/tags/stavekontroll/index.html @@ -83,7 +83,7 @@ stavekontrollen.

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -121,9 +121,9 @@ stavekontrollen.

@@ -131,6 +131,8 @@ stavekontrollen.

diff --git a/blog/tags/video/index.html b/blog/tags/video/index.html index 7364df6395..200e323008 100644 --- a/blog/tags/video/index.html +++ b/blog/tags/video/index.html @@ -272,7 +272,7 @@ NUUG lykkes med Ã¥ fÃ¥ ut sine opptak med like stor suksess.

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -310,9 +310,9 @@ NUUG lykkes med Ã¥ fÃ¥ ut sine opptak med like stor suksess.

@@ -320,6 +320,8 @@ NUUG lykkes med Ã¥ fÃ¥ ut sine opptak med like stor suksess.

diff --git a/blog/tags/vitenskap/index.html b/blog/tags/vitenskap/index.html index 238b1e1d62..78485cf4fa 100644 --- a/blog/tags/vitenskap/index.html +++ b/blog/tags/vitenskap/index.html @@ -128,7 +128,7 @@ skyskrapere. Takke meg til en tur til mÃ¥nen.

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -166,9 +166,9 @@ skyskrapere. Takke meg til en tur til mÃ¥nen.

@@ -176,6 +176,8 @@ skyskrapere. Takke meg til en tur til mÃ¥nen.

diff --git a/blog/tags/web/index.html b/blog/tags/web/index.html index dd564c2d45..2cbda2fa79 100644 --- a/blog/tags/web/index.html +++ b/blog/tags/web/index.html @@ -142,7 +142,7 @@ sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)

February (8)

March (8)

March (9)

@@ -180,9 +180,9 @@ sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)

@@ -190,6 +190,8 @@ sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)

rss (1)