From: Petter Reinholdtsen Date: Thu, 1 Dec 2016 14:39:54 +0000 (+0100) Subject: Generated. X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/commitdiff_plain/cdebf19f0166a5b78b0bb4b5d299f80c558b914e?ds=sidebyside;hp=6665b38dbd7d5422783e3da70d03dd7ad30a02d6 Generated. --- diff --git a/blog/Fri_programvare_tilbakeblikk_for_2015_og_2016.html b/blog/Fri_programvare_tilbakeblikk_for_2015_og_2016.html index 195ae12cab..3ee09c4c32 100644 --- a/blog/Fri_programvare_tilbakeblikk_for_2015_og_2016.html +++ b/blog/Fri_programvare_tilbakeblikk_for_2015_og_2016.html @@ -30,31 +30,31 @@ gjennomgang av de jeg kom på i farten.

Den største nyheten for meg fra 2015 var at jeg endelig, etter 2.5 år med flekkvis innsats, fikk gitt ut en bokmålsutgave av den -klassiske boken Free Culture av +klassiske boken Free Culture av Lawrence Lessig. Boken forteller om bakgrunnen for fri kultur-bevegelsen, beskriver problemer med dagens opphavsrett og skisserer hvordan vi kan bøte på problemene både individuelt og som samfunn. Jeg anbefaler alle å lese denne boken, som jeg med god hjelp har gitt ut på engelsk, bokmål og fransk. Papirboken kan bestilles i nettbokhandler i USA som Lulu -(Norsk, -Fransk, -Engelsk), +(Norsk, +Fransk, +Engelsk), Amazon og Barnes & Noble takket være selvpubliseringsløsningen lulu.com og -ebokutgave +ebokutgave samt alt som trengs for å oppdatere boken er tilgjengelig fra github.

Et annet prosjekt jeg er veldig fornøyd med å ha deltatt i -lanseringen av, er Mimes +lanseringen av, er Mimes brønn, NUUG-tjenesten for å gjøre det enklere å be om innsyn i offentlig forvaltning, og spare offentlig forvaltning for å måtte besvare de samme innsynshenvendelsene gang på gang. Etter bare noen måneders drift førte -en +en henvendelse via tjenesten til -spørsmål +spørsmål fra Stortinget til regjeringen. I dette og andre tilfeller har NUUG finansiert utvidet klagesak for henvendelser som vi som står bak tjenesten synes fortjener ekstra oppmerksomhet. Så langt har en liten @@ -71,7 +71,7 @@ skadelidende mens jeg manglet nøkkel (kjenner flere som er villig til å laste opp på mine vegne), men da nøkkelen var på plass steg motivasjonen og jeg har blant anne brukt tiden på å bidra til at pakker relatert til lyd- og videokodekene fra -Xiph.org-stiftelsen (dvs. Ogg, +Xiph.org-stiftelsen (dvs. Ogg, Vorbis, Theora, Opus, etc) er i bedre stand i Debian, og har bidratt til å få liv i gruppen som vedlikeholder Xiph-relaterte slik at dette forhåpentligvis skal fungere bedre også i fremtiden. Jeg har jobbet @@ -80,13 +80,13 @@ håndtere ulike dongler i Debian ved at systemet selv vet og foreslår hvilke pakker som bør installeres for å få dongler til å fungere. Har også fått inn eller hjulpet til å få inn endel nye programpakker, spesielt fornøyd med -Sonic Pi, -OpenALPR og -Coz. +Sonic Pi, +OpenALPR og +Coz.

Et Debian-relatert prosjekt jeg følger er -FreedomBox, som tar sikte på +FreedomBox, som tar sikte på å tilby en løsning (både programvare og maskinvare) der hvem som helst kan beholde sin private informasjon hjemme hos seg selv i stedet for å dele den med skytjenesteleverandører som Google, Facebook, Twitter, @@ -104,9 +104,9 @@ vært med å arrangere flere utviklersamlinger både i 2015 og 2016. Der har oversettere og utviklere blitt lært opp og arbeidet med blant annet dokumentasjon, feilfiksing og utvikling av Skolelinux og Frikanalen. Relatert til dette arbeidet har jeg koordinert norsk -oversettelse av Håndbok for +oversettelse av Håndbok for Debian-administratorer til bokmål, og flyttet -oversetterarbeidet +oversetterarbeidet av Skolelinux-håndboken fra Transifex til Weblate. Begge bøkene er snart klare for første gangs korrekturlesing og vi drømmer om å gjøre dem tilgjengelig på papir.

@@ -120,7 +120,7 @@ stadig flere brukere, og flere kommuner har tatt kontakt for å lære mer om hvordan FiksGataMi fungerer.

Den åpne TV-kanalen -Frikanalen har fått en god del +Frikanalen har fått en god del av min oppmerksomhet. Den var i starten av 2015 tilgjengelig på RiksTV kanal 50, web. Kanalen har fått et REST-basert API, og dette har jeg tatt i bruk for å fylle sendeplanen med NUUG-, TED- og @@ -133,7 +133,7 @@ Frikanalen. Det jobbes for tiden med å få distribusjon på Altibox, og dette håper vi skal være klart i starten av 2017.

Relatert til Frikanalen har jeg i lengre tid -forsøkt å +forsøkt å få klarhet i hva som er juridisk status for H.264 i Norge. Det er fortsatt uklart for meg om Frikanalen må betale for retten til å kringkaste eller ikke, og om vi risikerer å bryte opphavsrettsvilkår @@ -142,7 +142,7 @@ forsøke å finne ut hvordan de har vurdert situasjonen, uten å bli klok.

Et prosjekt som var morsomt å se ta form var Ole Aamots -dokumentarprosjekt +dokumentarprosjekt om fri programvare i Norge. Han fikk intervjuet en god del av de mest aktive folkene i Norge, og resultatet ble interessant og severdig. Et nærmere prosjekt er NUUGs samarbeide med Oslo @@ -213,7 +213,7 @@ fri programvare og få det inn i Debian.

Mye av det jeg har fått gjort rundt fri programvare og fri kultur har vært mulig takket være at jeg får dekket 20% av arbeidstiden min på Universitetet i Oslo fra -NUUG Foundation for å jobbe +NUUG Foundation for å jobbe med og koordinere fri programvareaktiviteter. Jeg er svært takknemlig til dem og min arbeidsgiver USIT for at jeg har fått muligheten. Uten dette hadde jeg ikke rukket over like mye etter hvert som ungene ble diff --git a/blog/data/2016-12-01-tilbakeblikk.txt b/blog/data/2016-12-01-tilbakeblikk.txt index a277bc903d..2d5942a7fe 100644 --- a/blog/data/2016-12-01-tilbakeblikk.txt +++ b/blog/data/2016-12-01-tilbakeblikk.txt @@ -10,31 +10,31 @@ gjennomgang av de jeg kom på i farten.

Den største nyheten for meg fra 2015 var at jeg endelig, etter 2.5 år med flekkvis innsats, fikk gitt ut en bokmålsutgave av den -klassiske boken Free Culture av +klassiske boken Free Culture av Lawrence Lessig. Boken forteller om bakgrunnen for fri kultur-bevegelsen, beskriver problemer med dagens opphavsrett og skisserer hvordan vi kan bøte på problemene både individuelt og som samfunn. Jeg anbefaler alle å lese denne boken, som jeg med god hjelp har gitt ut på engelsk, bokmål og fransk. Papirboken kan bestilles i nettbokhandler i USA som Lulu -(Norsk, -Fransk, -Engelsk), +(Norsk, +Fransk, +Engelsk), Amazon og Barnes & Noble takket være selvpubliseringsløsningen lulu.com og -ebokutgave +ebokutgave samt alt som trengs for å oppdatere boken er tilgjengelig fra github.

Et annet prosjekt jeg er veldig fornøyd med å ha deltatt i -lanseringen av, er Mimes +lanseringen av, er Mimes brønn, NUUG-tjenesten for å gjøre det enklere å be om innsyn i offentlig forvaltning, og spare offentlig forvaltning for å måtte besvare de samme innsynshenvendelsene gang på gang. Etter bare noen måneders drift førte -en +en henvendelse via tjenesten til -spørsmål +spørsmål fra Stortinget til regjeringen. I dette og andre tilfeller har NUUG finansiert utvidet klagesak for henvendelser som vi som står bak tjenesten synes fortjener ekstra oppmerksomhet. Så langt har en liten @@ -51,7 +51,7 @@ skadelidende mens jeg manglet nøkkel (kjenner flere som er villig til å laste opp på mine vegne), men da nøkkelen var på plass steg motivasjonen og jeg har blant anne brukt tiden på å bidra til at pakker relatert til lyd- og videokodekene fra -Xiph.org-stiftelsen (dvs. Ogg, +Xiph.org-stiftelsen (dvs. Ogg, Vorbis, Theora, Opus, etc) er i bedre stand i Debian, og har bidratt til å få liv i gruppen som vedlikeholder Xiph-relaterte slik at dette forhåpentligvis skal fungere bedre også i fremtiden. Jeg har jobbet @@ -60,13 +60,13 @@ håndtere ulike dongler i Debian ved at systemet selv vet og foreslår hvilke pakker som bør installeres for å få dongler til å fungere. Har også fått inn eller hjulpet til å få inn endel nye programpakker, spesielt fornøyd med -Sonic Pi, -OpenALPR og -Coz. +Sonic Pi, +OpenALPR og +Coz.

Et Debian-relatert prosjekt jeg følger er -FreedomBox, som tar sikte på +FreedomBox, som tar sikte på å tilby en løsning (både programvare og maskinvare) der hvem som helst kan beholde sin private informasjon hjemme hos seg selv i stedet for å dele den med skytjenesteleverandører som Google, Facebook, Twitter, @@ -84,9 +84,9 @@ vært med å arrangere flere utviklersamlinger både i 2015 og 2016. Der har oversettere og utviklere blitt lært opp og arbeidet med blant annet dokumentasjon, feilfiksing og utvikling av Skolelinux og Frikanalen. Relatert til dette arbeidet har jeg koordinert norsk -oversettelse av Håndbok for +oversettelse av Håndbok for Debian-administratorer til bokmål, og flyttet -oversetterarbeidet +oversetterarbeidet av Skolelinux-håndboken fra Transifex til Weblate. Begge bøkene er snart klare for første gangs korrekturlesing og vi drømmer om å gjøre dem tilgjengelig på papir.

@@ -100,7 +100,7 @@ stadig flere brukere, og flere kommuner har tatt kontakt for å lære mer om hvordan FiksGataMi fungerer.

Den åpne TV-kanalen -Frikanalen har fått en god del +Frikanalen har fått en god del av min oppmerksomhet. Den var i starten av 2015 tilgjengelig på RiksTV kanal 50, web. Kanalen har fått et REST-basert API, og dette har jeg tatt i bruk for å fylle sendeplanen med NUUG-, TED- og @@ -113,7 +113,7 @@ Frikanalen. Det jobbes for tiden med å få distribusjon på Altibox, og dette håper vi skal være klart i starten av 2017.

Relatert til Frikanalen har jeg i lengre tid -forsøkt å +forsøkt å få klarhet i hva som er juridisk status for H.264 i Norge. Det er fortsatt uklart for meg om Frikanalen må betale for retten til å kringkaste eller ikke, og om vi risikerer å bryte opphavsrettsvilkår @@ -122,7 +122,7 @@ forsøke å finne ut hvordan de har vurdert situasjonen, uten å bli klok.

Et prosjekt som var morsomt å se ta form var Ole Aamots -dokumentarprosjekt +dokumentarprosjekt om fri programvare i Norge. Han fikk intervjuet en god del av de mest aktive folkene i Norge, og resultatet ble interessant og severdig. Et nærmere prosjekt er NUUGs samarbeide med Oslo @@ -193,7 +193,7 @@ fri programvare og få det inn i Debian.

Mye av det jeg har fått gjort rundt fri programvare og fri kultur har vært mulig takket være at jeg får dekket 20% av arbeidstiden min på Universitetet i Oslo fra -NUUG Foundation for å jobbe +NUUG Foundation for å jobbe med og koordinere fri programvareaktiviteter. Jeg er svært takknemlig til dem og min arbeidsgiver USIT for at jeg har fått muligheten. Uten dette hadde jeg ikke rukket over like mye etter hvert som ungene ble diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index 091aaec6e9..0768ca3445 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -30,31 +30,31 @@ gjennomgang av de jeg kom på i farten.

Den største nyheten for meg fra 2015 var at jeg endelig, etter 2.5 år med flekkvis innsats, fikk gitt ut en bokmålsutgave av den -klassiske boken Free Culture av +klassiske boken Free Culture av Lawrence Lessig. Boken forteller om bakgrunnen for fri kultur-bevegelsen, beskriver problemer med dagens opphavsrett og skisserer hvordan vi kan bøte på problemene både individuelt og som samfunn. Jeg anbefaler alle å lese denne boken, som jeg med god hjelp har gitt ut på engelsk, bokmål og fransk. Papirboken kan bestilles i nettbokhandler i USA som Lulu -(Norsk, -Fransk, -Engelsk), +(Norsk, +Fransk, +Engelsk), Amazon og Barnes & Noble takket være selvpubliseringsløsningen lulu.com og -ebokutgave +ebokutgave samt alt som trengs for å oppdatere boken er tilgjengelig fra github.

Et annet prosjekt jeg er veldig fornøyd med å ha deltatt i -lanseringen av, er Mimes +lanseringen av, er Mimes brønn, NUUG-tjenesten for å gjøre det enklere å be om innsyn i offentlig forvaltning, og spare offentlig forvaltning for å måtte besvare de samme innsynshenvendelsene gang på gang. Etter bare noen måneders drift førte -en +en henvendelse via tjenesten til -spørsmål +spørsmål fra Stortinget til regjeringen. I dette og andre tilfeller har NUUG finansiert utvidet klagesak for henvendelser som vi som står bak tjenesten synes fortjener ekstra oppmerksomhet. Så langt har en liten @@ -71,7 +71,7 @@ skadelidende mens jeg manglet nøkkel (kjenner flere som er villig til å laste opp på mine vegne), men da nøkkelen var på plass steg motivasjonen og jeg har blant anne brukt tiden på å bidra til at pakker relatert til lyd- og videokodekene fra -Xiph.org-stiftelsen (dvs. Ogg, +Xiph.org-stiftelsen (dvs. Ogg, Vorbis, Theora, Opus, etc) er i bedre stand i Debian, og har bidratt til å få liv i gruppen som vedlikeholder Xiph-relaterte slik at dette forhåpentligvis skal fungere bedre også i fremtiden. Jeg har jobbet @@ -80,13 +80,13 @@ håndtere ulike dongler i Debian ved at systemet selv vet og foreslår hvilke pakker som bør installeres for å få dongler til å fungere. Har også fått inn eller hjulpet til å få inn endel nye programpakker, spesielt fornøyd med -Sonic Pi, -OpenALPR og -Coz. +Sonic Pi, +OpenALPR og +Coz.

Et Debian-relatert prosjekt jeg følger er -FreedomBox, som tar sikte på +FreedomBox, som tar sikte på å tilby en løsning (både programvare og maskinvare) der hvem som helst kan beholde sin private informasjon hjemme hos seg selv i stedet for å dele den med skytjenesteleverandører som Google, Facebook, Twitter, @@ -104,9 +104,9 @@ vært med å arrangere flere utviklersamlinger både i 2015 og 2016. Der har oversettere og utviklere blitt lært opp og arbeidet med blant annet dokumentasjon, feilfiksing og utvikling av Skolelinux og Frikanalen. Relatert til dette arbeidet har jeg koordinert norsk -oversettelse av Håndbok for +oversettelse av Håndbok for Debian-administratorer til bokmål, og flyttet -oversetterarbeidet +oversetterarbeidet av Skolelinux-håndboken fra Transifex til Weblate. Begge bøkene er snart klare for første gangs korrekturlesing og vi drømmer om å gjøre dem tilgjengelig på papir.

@@ -120,7 +120,7 @@ stadig flere brukere, og flere kommuner har tatt kontakt for å lære mer om hvordan FiksGataMi fungerer.

Den åpne TV-kanalen -Frikanalen har fått en god del +Frikanalen har fått en god del av min oppmerksomhet. Den var i starten av 2015 tilgjengelig på RiksTV kanal 50, web. Kanalen har fått et REST-basert API, og dette har jeg tatt i bruk for å fylle sendeplanen med NUUG-, TED- og @@ -133,7 +133,7 @@ Frikanalen. Det jobbes for tiden med å få distribusjon på Altibox, og dette håper vi skal være klart i starten av 2017.

Relatert til Frikanalen har jeg i lengre tid -forsøkt å +forsøkt å få klarhet i hva som er juridisk status for H.264 i Norge. Det er fortsatt uklart for meg om Frikanalen må betale for retten til å kringkaste eller ikke, og om vi risikerer å bryte opphavsrettsvilkår @@ -142,7 +142,7 @@ forsøke å finne ut hvordan de har vurdert situasjonen, uten å bli klok.

Et prosjekt som var morsomt å se ta form var Ole Aamots -dokumentarprosjekt +dokumentarprosjekt om fri programvare i Norge. Han fikk intervjuet en god del av de mest aktive folkene i Norge, og resultatet ble interessant og severdig. Et nærmere prosjekt er NUUGs samarbeide med Oslo @@ -213,7 +213,7 @@ fri programvare og få det inn i Debian.

Mye av det jeg har fått gjort rundt fri programvare og fri kultur har vært mulig takket være at jeg får dekket 20% av arbeidstiden min på Universitetet i Oslo fra -NUUG Foundation for å jobbe +NUUG Foundation for å jobbe med og koordinere fri programvareaktiviteter. Jeg er svært takknemlig til dem og min arbeidsgiver USIT for at jeg har fått muligheten. Uten dette hadde jeg ikke rukket over like mye etter hvert som ungene ble diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 3382a1486d..acc2639c71 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -19,31 +19,31 @@ gjennomgang av de jeg kom på i farten.</p> <p>Den største nyheten for meg fra 2015 var at jeg endelig, etter 2.5 år med flekkvis innsats, fikk gitt ut en bokmålsutgave av den -klassiske boken <ahref="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av +klassiske boken <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig. Boken forteller om bakgrunnen for fri kultur-bevegelsen, beskriver problemer med dagens opphavsrett og skisserer hvordan vi kan bøte på problemene både individuelt og som samfunn. Jeg anbefaler alle å lese denne boken, som jeg med god hjelp har gitt ut på engelsk, bokmål og fransk. Papirboken kan bestilles i nettbokhandler i USA som Lulu -(<ahref="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html">Norsk</a>, -<ahref="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/culture-libre/paperback/product-22645082.html">Fransk</a>, -<ahref="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/free-culture/paperback/product-22402863.html">Engelsk</a>), +(<a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html">Norsk</a>, +<a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/culture-libre/paperback/product-22645082.html">Fransk</a>, +<a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/free-culture/paperback/product-22402863.html">Engelsk</a>), Amazon og Barnes & Noble takket være selvpubliseringsløsningen lulu.com og -<ahref="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">ebokutgave</a> +<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">ebokutgave</a> samt alt som trengs for å oppdatere boken er tilgjengelig fra github.</p> <p>Et annet prosjekt jeg er veldig fornøyd med å ha deltatt i -lanseringen av, er <ahref="https://www.mimesbronn.no/">Mimes +lanseringen av, er <a href="https://www.mimesbronn.no/">Mimes brønn</a>, NUUG-tjenesten for å gjøre det enklere å be om innsyn i offentlig forvaltning, og spare offentlig forvaltning for å måtte besvare de samme innsynshenvendelsene gang på gang. Etter bare noen måneders drift førte -<ahref="https://www.mimesbronn.no/request/forhandlinger_om_bv">en +<a href="https://www.mimesbronn.no/request/forhandlinger_om_bv">en henvendelse via tjenesten</a> til -<ahref="https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=65047">spørsmål +<a href="https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=65047">spørsmål fra Stortinget til regjeringen</a>. I dette og andre tilfeller har NUUG finansiert utvidet klagesak for henvendelser som vi som står bak tjenesten synes fortjener ekstra oppmerksomhet. Så langt har en liten @@ -60,7 +60,7 @@ skadelidende mens jeg manglet nøkkel (kjenner flere som er villig til å laste opp på mine vegne), men da nøkkelen var på plass steg motivasjonen og jeg har blant anne brukt tiden på å bidra til at pakker relatert til lyd- og videokodekene fra -<ahref="http://www.xiph.org">Xiph.org-stiftelsen</a> (dvs. Ogg, +<a href="http://www.xiph.org">Xiph.org-stiftelsen</a> (dvs. Ogg, Vorbis, Theora, Opus, etc) er i bedre stand i Debian, og har bidratt til å få liv i gruppen som vedlikeholder Xiph-relaterte slik at dette forhåpentligvis skal fungere bedre også i fremtiden. Jeg har jobbet @@ -69,13 +69,13 @@ håndtere ulike dongler i Debian ved at systemet selv vet og foreslår hvilke pakker som bør installeres for å få dongler til å fungere. Har også fått inn eller hjulpet til å få inn endel nye programpakker, spesielt fornøyd med -<ahref="https://tracker.debian.org/pkg/sonic-pi">Sonic Pi</A>, -<ahref="https://tracker.debian.org/pkg/openalpr">OpenALPR</A> og -<ahref="https://tracker.debian.org/pkg/coz-profiler">Coz</A>. +<a href="https://tracker.debian.org/pkg/sonic-pi">Sonic Pi</A>, +<a href="https://tracker.debian.org/pkg/openalpr">OpenALPR</A> og +<a href="https://tracker.debian.org/pkg/coz-profiler">Coz</A>. <p>Et Debian-relatert prosjekt jeg følger er -<ahref="https://www.freedombox.org/">FreedomBox</a>, som tar sikte på +<a href="https://www.freedombox.org/">FreedomBox</a>, som tar sikte på å tilby en løsning (både programvare og maskinvare) der hvem som helst kan beholde sin private informasjon hjemme hos seg selv i stedet for å dele den med skytjenesteleverandører som Google, Facebook, Twitter, @@ -93,9 +93,9 @@ vært med å arrangere flere utviklersamlinger både i 2015 og 2016. Der har oversettere og utviklere blitt lært opp og arbeidet med blant annet dokumentasjon, feilfiksing og utvikling av Skolelinux og Frikanalen. Relatert til dette arbeidet har jeg koordinert norsk -oversettelse av <ahref="http://debian-handbook.info/">Håndbok for +oversettelse av <a href="http://debian-handbook.info/">Håndbok for Debian-administratorer</a> til bokmål, og flyttet -<ahref="https://hosted.weblate.org/projects/debian-edu-documentation/">oversetterarbeidet +<a href="https://hosted.weblate.org/projects/debian-edu-documentation/">oversetterarbeidet av Skolelinux-håndboken</a> fra Transifex til Weblate. Begge bøkene er snart klare for første gangs korrekturlesing og vi drømmer om å gjøre dem tilgjengelig på papir.</p> @@ -109,7 +109,7 @@ stadig flere brukere, og flere kommuner har tatt kontakt for å lære mer om hvordan FiksGataMi fungerer. <p>Den åpne TV-kanalen -<ahref="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> har fått en god del +<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> har fått en god del av min oppmerksomhet. Den var i starten av 2015 tilgjengelig på RiksTV kanal 50, web. Kanalen har fått et REST-basert API, og dette har jeg tatt i bruk for å fylle sendeplanen med NUUG-, TED- og @@ -122,7 +122,7 @@ Frikanalen. Det jobbes for tiden med å få distribusjon på Altibox, og dette håper vi skal være klart i starten av 2017.</p> <p>Relatert til Frikanalen har jeg i lengre tid -<ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264/">forsøkt å +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264/">forsøkt å få klarhet i hva som er juridisk status for H.264 i Norge</a>. Det er fortsatt uklart for meg om Frikanalen må betale for retten til å kringkaste eller ikke, og om vi risikerer å bryte opphavsrettsvilkår @@ -131,7 +131,7 @@ forsøke å finne ut hvordan de har vurdert situasjonen, uten å bli klok.</p> <p>Et prosjekt som var morsomt å se ta form var Ole Aamots -<ahref="https://www.youtube.com/watch?v=8ftM5fdKgZk">dokumentarprosjekt +<a href="https://www.youtube.com/watch?v=8ftM5fdKgZk">dokumentarprosjekt om fri programvare i Norge</a>. Han fikk intervjuet en god del av de mest aktive folkene i Norge, og resultatet ble interessant og severdig. Et nærmere prosjekt er NUUGs samarbeide med Oslo @@ -202,7 +202,7 @@ fri programvare og få det inn i Debian.</p> <p>Mye av det jeg har fått gjort rundt fri programvare og fri kultur har vært mulig takket være at jeg får dekket 20% av arbeidstiden min på Universitetet i Oslo fra -<ahref="http://www.nuugfoundation.no/">NUUG Foundation</a> for å jobbe +<a href="http://www.nuugfoundation.no/">NUUG Foundation</a> for å jobbe med og koordinere fri programvareaktiviteter. Jeg er svært takknemlig til dem og min arbeidsgiver USIT for at jeg har fått muligheten. Uten dette hadde jeg ikke rukket over like mye etter hvert som ungene ble diff --git a/blog/tags/norsk/index.html b/blog/tags/norsk/index.html index 3768104c39..941940ea5c 100644 --- a/blog/tags/norsk/index.html +++ b/blog/tags/norsk/index.html @@ -36,31 +36,31 @@ gjennomgang av de jeg kom på i farten.

Den største nyheten for meg fra 2015 var at jeg endelig, etter 2.5 år med flekkvis innsats, fikk gitt ut en bokmålsutgave av den -klassiske boken Free Culture av +klassiske boken Free Culture av Lawrence Lessig. Boken forteller om bakgrunnen for fri kultur-bevegelsen, beskriver problemer med dagens opphavsrett og skisserer hvordan vi kan bøte på problemene både individuelt og som samfunn. Jeg anbefaler alle å lese denne boken, som jeg med god hjelp har gitt ut på engelsk, bokmål og fransk. Papirboken kan bestilles i nettbokhandler i USA som Lulu -(Norsk, -Fransk, -Engelsk), +(Norsk, +Fransk, +Engelsk), Amazon og Barnes & Noble takket være selvpubliseringsløsningen lulu.com og -ebokutgave +ebokutgave samt alt som trengs for å oppdatere boken er tilgjengelig fra github.

Et annet prosjekt jeg er veldig fornøyd med å ha deltatt i -lanseringen av, er Mimes +lanseringen av, er Mimes brønn, NUUG-tjenesten for å gjøre det enklere å be om innsyn i offentlig forvaltning, og spare offentlig forvaltning for å måtte besvare de samme innsynshenvendelsene gang på gang. Etter bare noen måneders drift førte -en +en henvendelse via tjenesten til -spørsmål +spørsmål fra Stortinget til regjeringen. I dette og andre tilfeller har NUUG finansiert utvidet klagesak for henvendelser som vi som står bak tjenesten synes fortjener ekstra oppmerksomhet. Så langt har en liten @@ -77,7 +77,7 @@ skadelidende mens jeg manglet nøkkel (kjenner flere som er villig til å laste opp på mine vegne), men da nøkkelen var på plass steg motivasjonen og jeg har blant anne brukt tiden på å bidra til at pakker relatert til lyd- og videokodekene fra -Xiph.org-stiftelsen (dvs. Ogg, +Xiph.org-stiftelsen (dvs. Ogg, Vorbis, Theora, Opus, etc) er i bedre stand i Debian, og har bidratt til å få liv i gruppen som vedlikeholder Xiph-relaterte slik at dette forhåpentligvis skal fungere bedre også i fremtiden. Jeg har jobbet @@ -86,13 +86,13 @@ håndtere ulike dongler i Debian ved at systemet selv vet og foreslår hvilke pakker som bør installeres for å få dongler til å fungere. Har også fått inn eller hjulpet til å få inn endel nye programpakker, spesielt fornøyd med -Sonic Pi, -OpenALPR og -Coz. +Sonic Pi, +OpenALPR og +Coz.

Et Debian-relatert prosjekt jeg følger er -FreedomBox, som tar sikte på +FreedomBox, som tar sikte på å tilby en løsning (både programvare og maskinvare) der hvem som helst kan beholde sin private informasjon hjemme hos seg selv i stedet for å dele den med skytjenesteleverandører som Google, Facebook, Twitter, @@ -110,9 +110,9 @@ vært med å arrangere flere utviklersamlinger både i 2015 og 2016. Der har oversettere og utviklere blitt lært opp og arbeidet med blant annet dokumentasjon, feilfiksing og utvikling av Skolelinux og Frikanalen. Relatert til dette arbeidet har jeg koordinert norsk -oversettelse av Håndbok for +oversettelse av Håndbok for Debian-administratorer til bokmål, og flyttet -oversetterarbeidet +oversetterarbeidet av Skolelinux-håndboken fra Transifex til Weblate. Begge bøkene er snart klare for første gangs korrekturlesing og vi drømmer om å gjøre dem tilgjengelig på papir.

@@ -126,7 +126,7 @@ stadig flere brukere, og flere kommuner har tatt kontakt for å lære mer om hvordan FiksGataMi fungerer.

Den åpne TV-kanalen -Frikanalen har fått en god del +Frikanalen har fått en god del av min oppmerksomhet. Den var i starten av 2015 tilgjengelig på RiksTV kanal 50, web. Kanalen har fått et REST-basert API, og dette har jeg tatt i bruk for å fylle sendeplanen med NUUG-, TED- og @@ -139,7 +139,7 @@ Frikanalen. Det jobbes for tiden med å få distribusjon på Altibox, og dette håper vi skal være klart i starten av 2017.

Relatert til Frikanalen har jeg i lengre tid -forsøkt å +forsøkt å få klarhet i hva som er juridisk status for H.264 i Norge. Det er fortsatt uklart for meg om Frikanalen må betale for retten til å kringkaste eller ikke, og om vi risikerer å bryte opphavsrettsvilkår @@ -148,7 +148,7 @@ forsøke å finne ut hvordan de har vurdert situasjonen, uten å bli klok.

Et prosjekt som var morsomt å se ta form var Ole Aamots -dokumentarprosjekt +dokumentarprosjekt om fri programvare i Norge. Han fikk intervjuet en god del av de mest aktive folkene i Norge, og resultatet ble interessant og severdig. Et nærmere prosjekt er NUUGs samarbeide med Oslo @@ -219,7 +219,7 @@ fri programvare og få det inn i Debian.

Mye av det jeg har fått gjort rundt fri programvare og fri kultur har vært mulig takket være at jeg får dekket 20% av arbeidstiden min på Universitetet i Oslo fra -NUUG Foundation for å jobbe +NUUG Foundation for å jobbe med og koordinere fri programvareaktiviteter. Jeg er svært takknemlig til dem og min arbeidsgiver USIT for at jeg har fått muligheten. Uten dette hadde jeg ikke rukket over like mye etter hvert som ungene ble diff --git a/blog/tags/norsk/norsk.rss b/blog/tags/norsk/norsk.rss index f978624ffd..d5716ef108 100644 --- a/blog/tags/norsk/norsk.rss +++ b/blog/tags/norsk/norsk.rss @@ -19,31 +19,31 @@ gjennomgang av de jeg kom på i farten.</p> <p>Den største nyheten for meg fra 2015 var at jeg endelig, etter 2.5 år med flekkvis innsats, fikk gitt ut en bokmålsutgave av den -klassiske boken <ahref="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av +klassiske boken <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig. Boken forteller om bakgrunnen for fri kultur-bevegelsen, beskriver problemer med dagens opphavsrett og skisserer hvordan vi kan bøte på problemene både individuelt og som samfunn. Jeg anbefaler alle å lese denne boken, som jeg med god hjelp har gitt ut på engelsk, bokmål og fransk. Papirboken kan bestilles i nettbokhandler i USA som Lulu -(<ahref="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html">Norsk</a>, -<ahref="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/culture-libre/paperback/product-22645082.html">Fransk</a>, -<ahref="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/free-culture/paperback/product-22402863.html">Engelsk</a>), +(<a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html">Norsk</a>, +<a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/culture-libre/paperback/product-22645082.html">Fransk</a>, +<a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/free-culture/paperback/product-22402863.html">Engelsk</a>), Amazon og Barnes & Noble takket være selvpubliseringsløsningen lulu.com og -<ahref="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">ebokutgave</a> +<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">ebokutgave</a> samt alt som trengs for å oppdatere boken er tilgjengelig fra github.</p> <p>Et annet prosjekt jeg er veldig fornøyd med å ha deltatt i -lanseringen av, er <ahref="https://www.mimesbronn.no/">Mimes +lanseringen av, er <a href="https://www.mimesbronn.no/">Mimes brønn</a>, NUUG-tjenesten for å gjøre det enklere å be om innsyn i offentlig forvaltning, og spare offentlig forvaltning for å måtte besvare de samme innsynshenvendelsene gang på gang. Etter bare noen måneders drift førte -<ahref="https://www.mimesbronn.no/request/forhandlinger_om_bv">en +<a href="https://www.mimesbronn.no/request/forhandlinger_om_bv">en henvendelse via tjenesten</a> til -<ahref="https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=65047">spørsmål +<a href="https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=65047">spørsmål fra Stortinget til regjeringen</a>. I dette og andre tilfeller har NUUG finansiert utvidet klagesak for henvendelser som vi som står bak tjenesten synes fortjener ekstra oppmerksomhet. Så langt har en liten @@ -60,7 +60,7 @@ skadelidende mens jeg manglet nøkkel (kjenner flere som er villig til å laste opp på mine vegne), men da nøkkelen var på plass steg motivasjonen og jeg har blant anne brukt tiden på å bidra til at pakker relatert til lyd- og videokodekene fra -<ahref="http://www.xiph.org">Xiph.org-stiftelsen</a> (dvs. Ogg, +<a href="http://www.xiph.org">Xiph.org-stiftelsen</a> (dvs. Ogg, Vorbis, Theora, Opus, etc) er i bedre stand i Debian, og har bidratt til å få liv i gruppen som vedlikeholder Xiph-relaterte slik at dette forhåpentligvis skal fungere bedre også i fremtiden. Jeg har jobbet @@ -69,13 +69,13 @@ håndtere ulike dongler i Debian ved at systemet selv vet og foreslår hvilke pakker som bør installeres for å få dongler til å fungere. Har også fått inn eller hjulpet til å få inn endel nye programpakker, spesielt fornøyd med -<ahref="https://tracker.debian.org/pkg/sonic-pi">Sonic Pi</A>, -<ahref="https://tracker.debian.org/pkg/openalpr">OpenALPR</A> og -<ahref="https://tracker.debian.org/pkg/coz-profiler">Coz</A>. +<a href="https://tracker.debian.org/pkg/sonic-pi">Sonic Pi</A>, +<a href="https://tracker.debian.org/pkg/openalpr">OpenALPR</A> og +<a href="https://tracker.debian.org/pkg/coz-profiler">Coz</A>. <p>Et Debian-relatert prosjekt jeg følger er -<ahref="https://www.freedombox.org/">FreedomBox</a>, som tar sikte på +<a href="https://www.freedombox.org/">FreedomBox</a>, som tar sikte på å tilby en løsning (både programvare og maskinvare) der hvem som helst kan beholde sin private informasjon hjemme hos seg selv i stedet for å dele den med skytjenesteleverandører som Google, Facebook, Twitter, @@ -93,9 +93,9 @@ vært med å arrangere flere utviklersamlinger både i 2015 og 2016. Der har oversettere og utviklere blitt lært opp og arbeidet med blant annet dokumentasjon, feilfiksing og utvikling av Skolelinux og Frikanalen. Relatert til dette arbeidet har jeg koordinert norsk -oversettelse av <ahref="http://debian-handbook.info/">Håndbok for +oversettelse av <a href="http://debian-handbook.info/">Håndbok for Debian-administratorer</a> til bokmål, og flyttet -<ahref="https://hosted.weblate.org/projects/debian-edu-documentation/">oversetterarbeidet +<a href="https://hosted.weblate.org/projects/debian-edu-documentation/">oversetterarbeidet av Skolelinux-håndboken</a> fra Transifex til Weblate. Begge bøkene er snart klare for første gangs korrekturlesing og vi drømmer om å gjøre dem tilgjengelig på papir.</p> @@ -109,7 +109,7 @@ stadig flere brukere, og flere kommuner har tatt kontakt for å lære mer om hvordan FiksGataMi fungerer. <p>Den åpne TV-kanalen -<ahref="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> har fått en god del +<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> har fått en god del av min oppmerksomhet. Den var i starten av 2015 tilgjengelig på RiksTV kanal 50, web. Kanalen har fått et REST-basert API, og dette har jeg tatt i bruk for å fylle sendeplanen med NUUG-, TED- og @@ -122,7 +122,7 @@ Frikanalen. Det jobbes for tiden med å få distribusjon på Altibox, og dette håper vi skal være klart i starten av 2017.</p> <p>Relatert til Frikanalen har jeg i lengre tid -<ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264/">forsøkt å +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264/">forsøkt å få klarhet i hva som er juridisk status for H.264 i Norge</a>. Det er fortsatt uklart for meg om Frikanalen må betale for retten til å kringkaste eller ikke, og om vi risikerer å bryte opphavsrettsvilkår @@ -131,7 +131,7 @@ forsøke å finne ut hvordan de har vurdert situasjonen, uten å bli klok.</p> <p>Et prosjekt som var morsomt å se ta form var Ole Aamots -<ahref="https://www.youtube.com/watch?v=8ftM5fdKgZk">dokumentarprosjekt +<a href="https://www.youtube.com/watch?v=8ftM5fdKgZk">dokumentarprosjekt om fri programvare i Norge</a>. Han fikk intervjuet en god del av de mest aktive folkene i Norge, og resultatet ble interessant og severdig. Et nærmere prosjekt er NUUGs samarbeide med Oslo @@ -202,7 +202,7 @@ fri programvare og få det inn i Debian.</p> <p>Mye av det jeg har fått gjort rundt fri programvare og fri kultur har vært mulig takket være at jeg får dekket 20% av arbeidstiden min på Universitetet i Oslo fra -<ahref="http://www.nuugfoundation.no/">NUUG Foundation</a> for å jobbe +<a href="http://www.nuugfoundation.no/">NUUG Foundation</a> for å jobbe med og koordinere fri programvareaktiviteter. Jeg er svært takknemlig til dem og min arbeidsgiver USIT for at jeg har fått muligheten. Uten dette hadde jeg ikke rukket over like mye etter hvert som ungene ble