From: Petter Reinholdtsen
Helbredere og andre tilhengere av ikke etterprøvbar medisin, samt -de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til -evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og velger å -ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan forklare. Intet kunne være -lenger fra sannheten. En interessant observasjon dog, er hvilke -"dogmer" som ligger til grunn for vitenskapen. Her er et forsøk på å -nevne noen av de grunnleggende antagelsene som legges til grunn.
- -Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden, -verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at -en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på -jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da -f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på -jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg -etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter -middelalderen.
- -Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt -overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere -virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et -sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å -skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler -på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet ned -fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den i -noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså -lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke -denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker -eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje. -Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så kan -en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som har -foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i dag.
- -Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig å -observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene (innenfor -rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er gjort på). En -tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten forsøker å lure oss -til å observere noe som ikke eksisterer. Det er naturligvis umulig -(eller kanskje til nød svært vanskelig) å motbevise at vi lever i -Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer noe som eksisterer kun som -en simulering i datamaskiner. Det at noe er umulig å motbevise gjør -dog ikke at det blir spesielt interessant å ta utgangspunkt. Det er -antagelig ikke grenser for hvor mange måter det er mulig å tenke seg -at vi blir lurt til å oppleve en virkelighet som "egentlig" ikke -eksisterer, men i og med at den eksisterer for oss, så er det i -hovedsak et filosofisk spørsmål om hva det betyr å eksistere. Det er -ikke spesielt relevant for vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i -at den virkeligheten vi observerer eksisterer, virker likt overalt, og -kan forstås med logikk og matematikk.
- -Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand -til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske -forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som -vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer -eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og -matematikk. Mitt problem med å tro på noe slikt, er at hvis disse -forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser for hva -en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten fungerer. -Både Harry Potters magiu, kreasjonistenes allmektige skaper, det -flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser, Haitis voodo, -samenes ganding og middelalderens hekserier blir like gyldige. Jeg -tror ikke det er tilfelle, og velger derfor å ta utgangspunkt i -vitenskapens rammer for hvordan virkeligheten skal forstås. For å -sitere en reklamekampanje fra England: Vitenskap sender deg til månen. -Religion sender deg inn i høyhus. Takke meg til en tur til månen.
+matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis +disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser +for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten +fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige +skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser, +Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like +gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og +velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan +virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra +England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i +skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.