X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/ff15abbca66a8e760641145ccc424f378c3eb88e..91e4ce9085adcc2f9966f6aca5072865935fb344:/blog/index.html?ds=sidebyside diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index 9070fdd724..58b4c7a12f 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -3,15 +3,15 @@ Petter Reinholdtsen - - + +

- Petter Reinholdtsen + Petter Reinholdtsen

@@ -20,536 +20,681 @@
- -
2009-04-12 10:00
+ +
2010-06-16 11:00
-

Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ -til Go Open 2009 uka etter påske. -Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk -skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å -skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er -nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på -montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite -Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til -dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten -noen ganger. Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt. Håper jeg -får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)

- -

I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte -å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene -være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom -alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er 6mm, mens alle -plastdelene er 5mm brede. Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm -spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å -legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over -tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.

- -

Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at -hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse -hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna -litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på -skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre -sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet. -Var ikke klar over at dette er ferskvare, men -en -forumposting viser at dette er et kjent problem. Det var ikke -helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk. Mange -Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere -alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta, -brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel, -men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket. -Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og -krever ikke utblanding i vann. Konsulterte, -våre -venner ved Høgskolen i Halden, og det viste seg at de hadde hatt samme -problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg -sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser -ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom -Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte -Stovex ovnskitt, og -er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet. -Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en -reprap-blogpost -som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement, -Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli -til neste gang. En reprap-variant ved navn -Plastruder MK3 -kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom --100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.

+

Dagbladet +melder at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i +Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte +sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med +kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel. +Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt +soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis +jeg blir nektet å handle med kontakter. Jeg handler i hovedsak med +kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle +anonymt uten at det blir registrert. + +

Paragrafen +i sentralbankloven lyder:

+ +
+

§ 14. Tvungent betalingsmiddel

+ +

Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen +er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av +hver enhet. + +

Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent +betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for +bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.

+ +

Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en +pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne +betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.

+
+ +

Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot +kontakt betaling. Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må +håndheves strengt.

- Tags: 3d-printer, norsk, nuug, reprap. + Tags: norsk, personvern.
- -
2009-04-10 00:10
+ +
2010-06-13 11:40
-

Dagbladet -melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen -til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger -ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er -litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i -parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det -overraskende -ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag, -etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.

- -

Det hele blir ennå mer komisk når et vet at -presidentens -parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten. Mon tro om -partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til -rettet mot seg.

+

For those of us caring about document exchange and +interoperability, OfficeShots +is a great service. It is to ODF documents what +BrowserShots is for web +pages.

+ +

A while back, I was contacted by Knut Yrvin at the part of Nokia +that used to be Trolltech, who wanted to help the OfficeShots project +and wondered if the University of Oslo where I work would be +interested in supporting the project. I helped him to navigate his +request to the right people at work, and his request was answered with +a spot in the machine room with power and network connected, and Knut +arranged funding for a machine to fill the spot. The machine is +administrated by the OfficeShots people, so I do not have daily +contact with its progress, and thus from time to time check back to +see how the project is doing.

+ +

Today I had a look, and was happy to see that the Dell box in our +machine room now is the host for several virtual machines running as +OfficeShots factories, and the project is able to render ODF documents +in 17 different document processing implementation on Linux and +Windows. This is great.

- Tags: norsk, nuug, personvern. + Tags: english, standard.
- -
2009-04-05 10:00
+ +
2010-06-13 09:05
-

One think I have wanted to figure out for a along time is how to -run vlc from cron to do recording of video streams on the net. The -task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security -of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer -vlc. I finally found a way to do it today. I spent an hour or so -searching the web for recipes and reading the documentation. The -hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the -dummy interface, the command line finally presented itself:

- -
URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
-SAVEFILE=rms.ogg
-DISPLAY= vlc -q $URL \
-  --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
-  --intf=dummy
- -

The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by -duplicating the output stream to "nodisplay" and the file, using the -dummy interface. The dummy interface and the nodisplay output make -sure no X interface is needed.

- -

The cron job then need to start this job with the appropriate URL -and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill -the vlc process with SIGTERM. Here is a complete script -vlc-record to use from at or cron:

- -
#!/bin/sh
-set -e
-URL="$1"
-SAVEFILE="$2"
-DURATION="$3"
-DISPLAY= vlc -q "$URL" \
-  --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
-  --intf=dummy < /dev/null > /dev/null 2>&1 &
-pid=$!
-sleep $DURATION
-kill $pid
-wait $pid
+

My +testing +of Debian upgrades from Lenny to Squeeze continues, and I've +finally made the upgrade logs available from +http://people.skolelinux.org/pere/debian-upgrade-testing/. +I am now testing dist-upgrade of Gnome and KDE in a chroot using both +apt and aptitude, and found their differences interesting. This time +I will only focus on their removal plans.

+ +

After installing a Gnome desktop and the laptop task, apt-get wants +to remove 72 packages when dist-upgrading from Lenny to Squeeze. The +surprising part is that it want to remove xorg and all +xserver-xorg-video* drivers. Clearly not a good choice, but I am not +sure why. When asking aptitude to do the same, it want to remove 129 +packages, but most of them are library packages I suspect are no +longer needed. Both of them want to remove bluetooth packages, which +I do not know. Perhaps these bluetooth packages are obsolete?

+ +

For KDE, apt-get want to remove 82 packages, among them kdebase +which seem like a bad idea and xorg the same way as with Gnome. Asking +aptitude for the same, it wants to remove 192 packages, none which are +too surprising.

+ +

I guess the removal of xorg during upgrades should be investigated +and avoided, and perhaps others as well. Here are the complete list +of planned removals. The complete logs is available from the URL +above. Note if you want to repeat these tests, that the upgrade test +for kde+apt-get hung in the tasksel setup because of dpkg asking +conffile questions. No idea why. I worked around it by using +'echo >> /proc/pidofdpkg/fd/0' to tell dpkg to +continue.

+ +

apt-get gnome 72 +
bluez-gnome cupsddk-drivers deskbar-applet gnome + gnome-desktop-environment gnome-network-admin gtkhtml3.14 + iceweasel-gnome-support libavcodec51 libdatrie0 libgdl-1-0 + libgnomekbd2 libgnomekbdui2 libmetacity0 libslab0 libxcb-xlib0 + nautilus-cd-burner python-gnome2-desktop python-gnome2-extras + serpentine swfdec-mozilla update-manager xorg xserver-xorg + xserver-xorg-core xserver-xorg-input-all xserver-xorg-input-evdev + xserver-xorg-input-kbd xserver-xorg-input-mouse + xserver-xorg-input-synaptics xserver-xorg-input-wacom + xserver-xorg-video-all xserver-xorg-video-apm xserver-xorg-video-ark + xserver-xorg-video-ati xserver-xorg-video-chips + xserver-xorg-video-cirrus xserver-xorg-video-cyrix + xserver-xorg-video-dummy xserver-xorg-video-fbdev + xserver-xorg-video-glint xserver-xorg-video-i128 + xserver-xorg-video-i740 xserver-xorg-video-imstt + xserver-xorg-video-intel xserver-xorg-video-mach64 + xserver-xorg-video-mga xserver-xorg-video-neomagic + xserver-xorg-video-nsc xserver-xorg-video-nv + xserver-xorg-video-openchrome xserver-xorg-video-r128 + xserver-xorg-video-radeon xserver-xorg-video-radeonhd + xserver-xorg-video-rendition xserver-xorg-video-s3 + xserver-xorg-video-s3virge xserver-xorg-video-savage + xserver-xorg-video-siliconmotion xserver-xorg-video-sis + xserver-xorg-video-sisusb xserver-xorg-video-tdfx + xserver-xorg-video-tga xserver-xorg-video-trident + xserver-xorg-video-tseng xserver-xorg-video-v4l + xserver-xorg-video-vesa xserver-xorg-video-vga + xserver-xorg-video-vmware xserver-xorg-video-voodoo xulrunner-1.9 + xulrunner-1.9-gnome-support

+ +

aptitude gnome 129 + +
bluez-gnome bluez-utils cpp-4.3 cupsddk-drivers dhcdbd + djvulibre-desktop finger gnome-app-install gnome-mount + gnome-network-admin gnome-spell gnome-vfs-obexftp + gnome-volume-manager gstreamer0.10-gnomevfs gtkhtml3.14 libao2 + libavahi-compat-libdnssd1 libavahi-core5 libavcodec51 libbluetooth2 + libcamel1.2-11 libcdio7 libcucul0 libcupsys2 libcurl3 libdatrie0 + libdirectfb-1.0-0 libdvdread3 libedataserver1.2-9 libeel2-2.20 + libeel2-data libepc-1.0-1 libepc-ui-1.0-1 libfaad0 libgail-common + libgd2-noxpm libgda3-3 libgda3-common libgdl-1-0 libgdl-1-common + libggz2 libggzcore9 libggzmod4 libgksu1.2-0 libgksuui1.0-1 libgmyth0 + libgnomecups1.0-1 libgnomekbd2 libgnomekbdui2 libgnomeprint2.2-0 + libgnomeprint2.2-data libgnomeprintui2.2-0 libgnomeprintui2.2-common + libgnomevfs2-bin libgpod3 libgraphviz4 libgtkhtml2-0 + libgtksourceview-common libgtksourceview1.0-0 libgucharmap6 + libhesiod0 libicu38 libiw29 libkpathsea4 libltdl3 libmagick++10 + libmagick10 libmalaga7 libmetacity0 libmtp7 libmysqlclient15off + libnautilus-burn4 libneon27 libnm-glib0 libnm-util0 libopal-2.2 + libosp5 libparted1.8-10 libpoppler-glib3 libpoppler3 libpt-1.10.10 + libpt-1.10.10-plugins-alsa libpt-1.10.10-plugins-v4l libraw1394-8 + libsensors3 libslab0 libsmbios2 libsoup2.2-8 libssh2-1 + libsuitesparse-3.1.0 libswfdec-0.6-90 libtalloc1 libtotem-plparser10 + libtrackerclient0 libxalan2-java libxalan2-java-gcj libxcb-xlib0 + libxerces2-java libxerces2-java-gcj libxklavier12 libxtrap6 + libxxf86misc1 libzephyr3 mysql-common nautilus-cd-burner + openoffice.org-writer2latex openssl-blacklist p7zip + python-4suite-xml python-eggtrayicon python-gnome2-desktop + python-gnome2-extras python-gtkhtml2 python-gtkmozembed + python-numeric python-sexy serpentine svgalibg1 swfdec-gnome + swfdec-mozilla totem-gstreamer update-manager wodim + xserver-xorg-video-cyrix xserver-xorg-video-imstt + xserver-xorg-video-nsc xserver-xorg-video-v4l xserver-xorg-video-vga + zip

+ +

apt-get kde 82 + +
cupsddk-drivers karm kaudiocreator kcoloredit kcontrol kde kde-core + kdeaddons kdeartwork kdebase kdebase-bin kdebase-bin-kde3 + kdebase-kio-plugins kdesktop kdeutils khelpcenter kicker + kicker-applets knewsticker kolourpaint konq-plugins konqueror korn + kpersonalizer kscreensaver ksplash libavcodec51 libdatrie0 libkiten1 + libxcb-xlib0 quanta superkaramba texlive-base-bin xorg xserver-xorg + xserver-xorg-core xserver-xorg-input-all xserver-xorg-input-evdev + xserver-xorg-input-kbd xserver-xorg-input-mouse + xserver-xorg-input-synaptics xserver-xorg-input-wacom + xserver-xorg-video-all xserver-xorg-video-apm xserver-xorg-video-ark + xserver-xorg-video-ati xserver-xorg-video-chips + xserver-xorg-video-cirrus xserver-xorg-video-cyrix + xserver-xorg-video-dummy xserver-xorg-video-fbdev + xserver-xorg-video-glint xserver-xorg-video-i128 + xserver-xorg-video-i740 xserver-xorg-video-imstt + xserver-xorg-video-intel xserver-xorg-video-mach64 + xserver-xorg-video-mga xserver-xorg-video-neomagic + xserver-xorg-video-nsc xserver-xorg-video-nv + xserver-xorg-video-openchrome xserver-xorg-video-r128 + xserver-xorg-video-radeon xserver-xorg-video-radeonhd + xserver-xorg-video-rendition xserver-xorg-video-s3 + xserver-xorg-video-s3virge xserver-xorg-video-savage + xserver-xorg-video-siliconmotion xserver-xorg-video-sis + xserver-xorg-video-sisusb xserver-xorg-video-tdfx + xserver-xorg-video-tga xserver-xorg-video-trident + xserver-xorg-video-tseng xserver-xorg-video-v4l + xserver-xorg-video-vesa xserver-xorg-video-vga + xserver-xorg-video-vmware xserver-xorg-video-voodoo xulrunner-1.9

+ +

aptitude kde 192 +
bluez-utils cpp-4.3 cupsddk-drivers cvs dcoprss dhcdbd + djvulibre-desktop dosfstools eyesapplet fifteenapplet finger gettext + ghostscript-x imlib-base imlib11 indi kandy karm kasteroids + kaudiocreator kbackgammon kbstate kcoloredit kcontrol kcron kdat + kdeadmin-kfile-plugins kdeartwork-misc kdeartwork-theme-window + kdebase-bin-kde3 kdebase-kio-plugins kdeedu-data + kdegraphics-kfile-plugins kdelirc kdemultimedia-kappfinder-data + kdemultimedia-kfile-plugins kdenetwork-kfile-plugins + kdepim-kfile-plugins kdepim-kio-plugins kdeprint kdesktop kdessh + kdict kdnssd kdvi kedit keduca kenolaba kfax kfaxview kfouleggs + kghostview khelpcenter khexedit kiconedit kitchensync klatin + klickety kmailcvt kmenuedit kmid kmilo kmoon kmrml kodo kolourpaint + kooka korn kpager kpdf kpercentage kpf kpilot kpoker kpovmodeler + krec kregexpeditor ksayit ksim ksirc ksirtet ksmiletris ksmserver + ksnake ksokoban ksplash ksvg ksysv ktip ktnef kuickshow kverbos + kview kviewshell kvoctrain kwifimanager kwin kwin4 kworldclock + kxsldbg libakode2 libao2 libarts1-akode libarts1-audiofile + libarts1-mpeglib libarts1-xine libavahi-compat-libdnssd1 + libavahi-core5 libavc1394-0 libavcodec51 libbluetooth2 + libboost-python1.34.1 libcucul0 libcurl3 libcvsservice0 libdatrie0 + libdirectfb-1.0-0 libdjvulibre21 libdvdread3 libfaad0 libfreebob0 + libgail-common libgd2-noxpm libgraphviz4 libgsmme1c2a libgtkhtml2-0 + libicu38 libiec61883-0 libindex0 libiw29 libk3b3 libkcal2b libkcddb1 + libkdeedu3 libkdepim1a libkgantt0 libkiten1 libkleopatra1 libkmime2 + libkpathsea4 libkpimexchange1 libkpimidentities1 libkscan1 + libksieve0 libktnef1 liblockdev1 libltdl3 libmagick10 libmimelib1c2a + libmozjs1d libmpcdec3 libneon27 libnm-util0 libopensync0 libpisock9 + libpoppler-glib3 libpoppler-qt2 libpoppler3 libraw1394-8 libsmbios2 + libssh2-1 libsuitesparse-3.1.0 libtalloc1 libtiff-tools + libxalan2-java libxalan2-java-gcj libxcb-xlib0 libxerces2-java + libxerces2-java-gcj libxtrap6 mpeglib networkstatus + openoffice.org-writer2latex pmount poster psutils quanta quanta-data + superkaramba svgalibg1 tex-common texlive-base texlive-base-bin + texlive-common texlive-doc-base texlive-fonts-recommended + xserver-xorg-video-cyrix xserver-xorg-video-imstt + xserver-xorg-video-nsc xserver-xorg-video-v4l xserver-xorg-video-vga + xulrunner-1.9

+
- Tags: english, nuug, video. + Tags: debian, debian edu, english.
- -
2009-03-30 11:50
+ +
2010-06-12 12:45
-

Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a -very good one to form a long lived computer infrastructure. It is the -simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on -open network protocols and open exchange/storage formats, not applications. -Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and -thus one want to make it easy to change application and vendor, while -avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or -application.

- -

This approach make it possible to replace the client applications -independently of the server applications. One can even allow users to -use several different applications as long as they handle the selected -protocol and format. In the normal case, only one client application -is recommended and users only get help if they choose to use this -application, but those that want to deviate from the easy path are not -blocked from doing so.

- -

It also allow us to replace the server side without forcing the -users to replace their applications, and thus allow us to select the -best server implementation at any moment, when scale and resouce -requirements change.

- -

I strongly recommend standardizing - on open network protocols and -open formats, but I would never recommend standardizing on a single -application that do not use open network protocol or open formats.

+

Veldig glad for å oppdage via +Slashdot +at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode. +Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til +ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har +glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett +med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett. +Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel +SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til +så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte +slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte +organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å +blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener +at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive +og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen +forståelse for. En kan ikke eksistensen av forbrytere styre hvordan +samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste +ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til +hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi +anstrenge oss for å beholde.

- -
2009-03-29 21:00
+ +
2010-06-11 22:50
-

I'm sitting on the train going home from this weekends Debian -Edu/Skolelinux development gathering. I got a bit done tuning the -desktop, and looked into the dynamic service location protocol -implementation avahi. It look like it could be useful for us. Almost -30 people participated, and I believe it was a great environment to -get to know the Skolelinux system. Walter Bender, involved in the -development of the Sugar educational platform, presented his stuff and -also helped me improve my OLPC installation. He also showed me that -his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we -agreed that I would help getting it packaged for Debian. As a -standalone application it would be great for Debian Edu. We also -tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that -proved to be too hard for us. The application seem to need more work -before it is ready for me. I look forward to getting home and relax -now. :)

+

The last few days I have done some upgrade testing in Debian, to +see if the upgrade from Lenny to Squeeze will go smoothly. A few bugs +have been discovered and reported in the process +(#585410 in nagios3-cgi, +#584879 already fixed in +enscript and #584861 in +kdebase-workspace-data), and to get a more regular testing going on, I +am working on a script to automate the test.

+ +

The idea is to create a Lenny chroot and use tasksel to install a +Gnome or KDE desktop installation inside the chroot before upgrading +it. To ensure no services are started in the chroot, a policy-rc.d +script is inserted. To make sure tasksel believe it is to install a +desktop on a laptop, the tasksel tests are replaced in the chroot +(only acceptable because this is a throw-away chroot).

+ +

A naive upgrade from Lenny to Squeeze using aptitude dist-upgrade +currently always fail because udev refuses to upgrade with the kernel +in Lenny, so to avoid that problem the file /etc/udev/kernel-upgrade +is created. The bug report +#566000 make me suspect +this problem do not trigger in a chroot, but I touch the file anyway +to make sure the upgrade go well. Testing on virtual and real +hardware have failed me because of udev so far, and creating this file +do the trick in such settings anyway. This is a +known +issue and the current udev behaviour is intended by the udev +maintainer because he lack the resources to rewrite udev to keep +working with old kernels or something like that. I really wish the +udev upstream would keep udev backwards compatible, to avoid such +upgrade problem, but given that they fail to do so, I guess +documenting the way out of this mess is the best option we got for +Debian Squeeze.

+ +

Anyway, back to the task at hand, testing upgrades. This test +script, which I call upgrade-test for now, is doing the +trick:

+ +
+#!/bin/sh
+set -ex
+
+if [ "$1" ] ; then
+    desktop=$1
+else
+    desktop=gnome
+fi
+
+from=lenny
+to=squeeze
+
+exec < /dev/null
+unset LANG
+mirror=http://ftp.skolelinux.org/debian
+tmpdir=chroot-$from-upgrade-$to-$desktop
+fuser -mv .
+debootstrap $from $tmpdir $mirror
+chroot $tmpdir aptitude update
+cat > $tmpdir/usr/sbin/policy-rc.d <<EOF
+#!/bin/sh
+exit 101
+EOF
+chmod a+rx $tmpdir/usr/sbin/policy-rc.d
+exit_cleanup() {
+    umount $tmpdir/proc
+}
+mount -t proc proc $tmpdir/proc
+# Make sure proc is unmounted also on failure
+trap exit_cleanup EXIT INT
+
+chroot $tmpdir aptitude -y install debconf-utils
+
+# Make sure tasksel autoselection trigger.  It need the test scripts
+# to return the correct answers.
+echo tasksel tasksel/desktop multiselect $desktop | \
+    chroot $tmpdir debconf-set-selections
+
+# Include the desktop and laptop task
+for test in desktop laptop ; do
+    echo > $tmpdir/usr/lib/tasksel/tests/$test <<EOF
+#!/bin/sh
+exit 2
+EOF
+    chmod a+rx $tmpdir/usr/lib/tasksel/tests/$test
+done
+
+DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
+DEBIAN_PRIORITY=critical
+export DEBIAN_FRONTEND DEBIAN_PRIORITY
+chroot $tmpdir tasksel --new-install
+
+echo deb $mirror $to main > $tmpdir/etc/apt/sources.list
+chroot $tmpdir aptitude update
+touch $tmpdir/etc/udev/kernel-upgrade
+chroot $tmpdir aptitude -y dist-upgrade
+fuser -mv
+
+ +

I suspect it would be useful to test upgrades with both apt-get and +with aptitude, but I have not had time to look at how they behave +differently so far. I hope to get a cron job running to do the test +regularly and post the result on the web. The Gnome upgrade currently +work, while the KDE upgrade fail because of the bug in +kdebase-workspace-data

+ +

I am not quite sure what kind of extract from the huge upgrade logs +(KDE 167 KiB, Gnome 516 KiB) it make sense to include in this blog +post, so I will refrain from trying. I can report that for Gnome, +aptitude report 760 packages upgraded, 448 newly installed, 129 to +remove and 1 not upgraded and 1024MB need to be downloaded while for +KDE the same numbers are 702 packages upgraded, 507 newly installed, +193 to remove and 0 not upgraded and 1117MB need to be downloaded

+ +

I am very happy to notice that the Gnome desktop + laptop upgrade +is able to migrate to dependency based boot sequencing and parallel +booting without a hitch. Was unsure if there were still bugs with +packages failing to clean up their obsolete init.d script during +upgrades, and no such problem seem to affect the Gnome desktop+laptop +packages.

- -
2009-03-29 20:30
+ +
2010-06-09 12:30
-

The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from -optimal. There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in -LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with -some modifications to be compatible with Active Directory. The RFC -specification handle the content of a lot of system databases, but do -not handle DNS zones and DHCP configuration.

- -

In Debian Edu/Skolelinux, -we would like to store information about users, SMB clients/hosts, -filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration, -and LTSP configuration in LDAP. These objects have a lot in common, -but with the current LDAP schemas it is not possible to have one -object per entity. For example, one need to have at least three LDAP -objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with -DNS information and another with DHCP information. The schemas -provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP -object. In addition, it is impossible to implement quick queries for -netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented. -It just do not scale. I believe it is time for a few RFC -specifications to cleam up this mess.

- -

I would like to have one LDAP object representing each computer in -the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP -(mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place. -It need to be efficently stored to make sure it scale well.

- -

I would also like to have a quick way to map from a user or -computer and to the net group this user or computer is a member.

- -

Active Directory have done a better job than unix heads like myself -in this regard, and the unix side need to catch up. Time to start a -new IETF work group?

+

Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik +myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte +tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er +IT-sjef +Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet, og forteller uten +blygsel:

+ +

Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet +om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at +Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store +driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av +desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det +og bruker nå bare Windows.

+ +

En rask +sjekk mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller +at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole +i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen +overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på +nettet sendte meg til +Dagens +IT nr. 18 2005 hvor en kan lese på side 18:

+ +

Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå +Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke +var så stor. ­ Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten +forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse +til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.

+ +

Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet +over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere. +Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering +av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet. +Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på +Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av +driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og +jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte +artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der: + +

+

I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til +meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er +mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser +sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre +avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste +skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje +noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein +sentral tenar eller tenaren på ein større skule.

+ +

Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje +harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer +programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har +mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under +millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å +oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen +problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi +elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i +nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege +linjer mot tenaren på ein større skule.

+ +

Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og +ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar, +klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og +administrasjon av brukarar.

+ +

No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av +boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som +var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at +oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med +arbeid.

+
+ +

Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux +sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers +IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle +minner.

- Tags: debian, debian edu, english, nuug. + Tags: debian edu, norsk, nuug.
- -
2009-03-28 10:50
+ +
2010-06-06 23:55
-

Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte -jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som -benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder -standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt -nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes -som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS -LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active -Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra -IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er -mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be -om resten i bolker av 1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt -med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen -fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte -LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å -fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at -Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han -mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne -tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt -jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer -LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den -egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi -måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet -fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om -hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er -vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som -bestemmer hva en gitt standard innebærer.

- -

Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles -om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den -type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En -standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det -er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan -f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles -oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også -standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av -dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til -enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til, -da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal -gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg -for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å -unngå dette dumme.

- -

En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på -enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en -skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette -tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en -kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en -planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også -typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå -- da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.

- -

Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen -standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og -dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det -endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert - -opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi -et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt -melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan -opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette. -De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne -standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den. -Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i -offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i -sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en -opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning -fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan -straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem -som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant -er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer -standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er -dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til -spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på -den måten.

- -

Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med -verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en -slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men -det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs -for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre -hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle -kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det -ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver -sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av -finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike -vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som -gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve -sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker -alle som ønsker å beholde den muligheten.

- -

En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en -komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at -ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det -holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til -spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk. -Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene, -nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha -komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk -av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.

+

If Debian is to migrate to upstart on Linux, I expect some init.d +scripts to migrate (some of) their operations to upstart job while +keeping the init.d for hurd and kfreebsd. The packages with such +needs will need a way to get their init.d scripts to behave +differently when used with sysvinit and with upstart. Because of +this, I had a look at the environment variables set when a init.d +script is running under upstart, and when it is not.

+ +

With upstart, I notice these environment variables are set when a +script is started from rcS.d/ (ignoring some irrelevant ones like +COLUMNS):

+ +
+DEFAULT_RUNLEVEL=2
+previous=N
+PREVLEVEL=
+RUNLEVEL=
+runlevel=S
+UPSTART_EVENTS=startup
+UPSTART_INSTANCE=
+UPSTART_JOB=rc-sysinit
+
+ +

With sysvinit, these environment variables are set for the same +script.

+ +
+INIT_VERSION=sysvinit-2.88
+previous=N
+PREVLEVEL=N
+RUNLEVEL=S
+runlevel=S
+
+ +

The RUNLEVEL and PREVLEVEL environment variables passed on from +sysvinit are not set by upstart. Not sure if it is intentional or not +to not be compatible with sysvinit in this regard.

+ +

For scripts needing to behave differently when upstart is used, +looking for the UPSTART_JOB environment variable seem to be a good +choice.

- Tags: norsk, nuug, standard. + Tags: bootsystem, debian, english.
- -
2009-03-27 11:30
+ +
2010-06-06 14:15
-

Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin, -samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til -evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at -vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan -forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant -observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for -vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende -antagelsene som legges til grunn.

- -

Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden, -verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at -en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på -jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da -f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på -jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg -etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter -middelalderen.

- -

Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt -overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere -virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et -sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å -skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler -på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet -ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den -i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså -lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke -denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker -eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje. -Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så -kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som -har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i -dag.

- -

Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig -å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene -(innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er -gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten -forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det -er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å -motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer -noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe -er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant -å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange -måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en -virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den -eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om -hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for -vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi -observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk -og matematikk.

- -

Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand -til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske -forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som -vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer -eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og -matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis -disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser -for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten -fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige -skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser, -Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like -gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og -velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan -virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra -England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i -skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.

+

Via the +blog +of Rob Weir I came across the very interesting essay named +The Art of +Standards Wars (PDF 25 pages). I recommend it for everyone +following the standards wars of today.

- -
2009-03-19 22:15
+ +
2010-06-03 12:05
-

I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med -z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som -skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere -z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med -reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med -testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele -fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte -å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte -ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående -å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke -har nok kraft til å få hele akslingen til å -rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et -annet problem med monteringen så langt. Under testingen -begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av -reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til -å tåle slike vibrasjoner. Tror en 5-6 skruver og/eller -muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å -finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt -må strammes skikkelig til før første -utskrift.

- -

Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg -egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under -limingen, som -beskrevet -på reprap-wikien. Er blitt tipset om svart superlim som er -elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size -Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom -fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut -hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva -limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.

+

When using sitesummary at a site to track machines, it is possible +to get a list of the machine types in use thanks to the DMI +information extracted from each machine. The script to do so is +included in the sitesummary package, and here is example output from +the Skolelinux build servers:

+ +
+maintainer:~# /usr/lib/sitesummary/hardware-model-summary
+  vendor                    count
+  Dell Computer Corporation     1
+    PowerEdge 1750              1
+  IBM                           1
+    eserver xSeries 345 -[8670M1X]-     1
+  Intel                         2
+  [no-dmi-info]                 3
+maintainer:~#
+
+ +

The quality of the report depend on the quality of the DMI tables +provided in each machine. Here there are Intel machines without model +information listed with Intel as vendor and mo model, and virtual Xen +machines listed as [no-dmi-info]. One can add -l as a command line +option to list the individual machines.

+ +

A larger list is +available from the the +city of Narvik, which uses Skolelinux on all their shools and also +provide the basic sitesummary report publicly. In their report there +are ~1400 machines. I know they use both Ubuntu and Skolelinux on +their machines, and as sitesummary is available in both distributions, +it is trivial to get all of them to report to the same central +collector.

- -
2009-03-15 22:15
+ +
2010-06-02 23:45
-

Jeg kom over bloggposten -"Newspapers -and Thinking the Unthinkable" som jeg synes forklarer godt hva som -skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende -forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger -eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.

+

Det står dårlig til med toget når en finner på å la det +kappkjøre +med sykkel... Jeg tror det trengs strukturendringer for å få +fikset på togproblemene i Norge.

+ +

Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags +effekt på området der?

- Tags: norsk, nuug. + Tags: norsk.
-

RSS feed

+

RSS feed

-Created by Chronicle v3.5 +Created by Chronicle v3.7