-
Inspirert av
-intervjurunden
-som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
-lyst til å gjøre det samme med folk i
-Skolelinuxprosjektet. HÃ¥pet
-er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
-skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
-skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
-til Skolelinux-prosjektet.
-
-
Først ut er nyvalgt leder i
-foreningen FRISK som
-organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger
-alltid flere medlemmer, så
-meld
-deg gjerne inn hvis du vil støtte oss.
+
En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
+i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
+FRISK, er neste
+intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
-
Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
-for tiden bor Trondheim. Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
-som heter Geomatikk IKT AS,
-hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
-fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
-bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
-primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
-Linux-veiviseren jeg har
-jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
-FRISK sin hjemmeside.
+
Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
+skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
+utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
+lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.
-
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
+
Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
+5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
+slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
+gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.
-
Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
-Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
-og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i 2002 eller
-2003.
+
Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
+i IKT arbeidet ved skolen.
-
Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
-ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
-det selv.
+
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
-
I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
-Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
-bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
-pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
-men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
-på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
-Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.
+
Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
+det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
+alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
+Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
+etc.
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
-
Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
-nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
-en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I
-tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
-bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.
+
Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
+produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
+skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
+for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
+læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
+Skolelinux.
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
-
Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
-Drillpro om jeg ikke husker feil.
+
Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
+drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
+ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
+Linux.
+
+
Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
+programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
+plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
+departement en jobb å gjøre.
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
-
Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
-Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
-GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
-læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
+
Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
+VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
+Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
+og Joomla som hjemmeside.
-
Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
-Thunderbird og Evolution til e-post,
+
Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
+installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?
-
PÃ¥ database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
+
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?
-
Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
-som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
-veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
-Ã¥ bli hektet :)
+
Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
+også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
+er en god strategi å bruke.
@@ -279,874 +173,635 @@ veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
-
-
2011-01-09 01:10
+
+
2011-02-27 10:15
-
Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
-at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
-noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
-Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
-politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales
-generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
-bakgrunn av et direktiv fra EU.
Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
-kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
-det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
-nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
-Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
-datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
-vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
-kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.
-
-
Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
-mer.
+
Det nærmer seg lansering av NUUGs
+Fiksgatami-tjeneste, og siste
+finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert
+med at ideen om
+Ã¥
+ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering
+er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
+brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
+organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med
+kategoriarbeidet.
+
+
Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
+på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
+IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på
+kategoriene til epostlisten for prosjektet,
+fiksgatami
+(at) nuug.no.
+
+
Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
+ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
+dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
+Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
+noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.
+
+
Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
+med:
-- Stopp DLD er en organisasjon
- opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge. 14 tusen
- stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler
- deg å gjøre det samme
-
-- Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
- tirsdag
- 2011-01-11 kl. 17:00 utenfor stortinget. Det kan være en
- god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
- presentasjon
- av semantisk web kl. 18:30.
-
-
- Stopp DLD har fått et
- Svarbrev
- fra regjeringen der regjeringen innrømmer at en må regne med
- misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til
- å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
- ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.
-
-- I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
- innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk
- derfor Datatilsynet ut og forklarte at
- DLD
- uten tvil vil svekke personvernet og at justisministeren tar
- feil.
-
-- I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
- grunnloven i Tyskland, og
- en
- artikkel i linux1.no forteller at Tysklands justisminister ikke
- vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
- seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
- konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
- tyske grunnloven, men ikke den norske.
-
-
- Det er flere EU- og EÃS-land som ikke har innført DLD sÃ¥ langt.
- En
- liste er tilgjengelig fra
- Stoppt die
- Vorratsdatenspeicherung i Tyskland.
-
-- Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
- overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges
- gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
- utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
- hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
- forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
- folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en på
- datatilsynets sider.
-
-
- Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
- jeg at du tar en titt på
- en
- liten video som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.
+ - Hull i veien
+ - Gater/Veier
+ - Fortau/gangstier
+ - Veinavn-skilt
+ - Sykkelvei
+ - Glatt vei
+ - Snøbrøyting
+ - Gatelys
+ - Dumpet skrot
+ - Forsøpling
+ - Parkering
+ - Grafitti/tagging
+ - Hundedritt
+ - Gaterydding
+ - Trafikkskilter
+ - Forlatte kjøretøy
+ - Trær
+ - Trafikklys
+ - Park/landskap
+ - Ulovlige oppslag
+ - Buss- og togstopp
+ - Offentlige toalett
+ - Vannforsyning
+ - Tett avløpsrist
+ - Oljesøl
+ - Annet
+
+
Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen
+kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'? Er det noen
+av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
+Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
+med i laget når det gjelder kategorisering.
+
-
-
2011-01-05 18:30
+
+
2011-02-22 14:00
-
Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
-dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
-MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
-signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se
-hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som
-kameraet tar opp. :)
-
-
Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
-overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart
-trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
-signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
-titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
-se hva det er som sendes ut.
-
-
Boksen hadde følgende tekst:
-
-
-SupraLink
-Outdoor Transmitter 5.8 GHz
-
-default channel [ ]
- identity code [ ]
-
-VTQ Videotronik
-06268 Querfurt
-www.vtq.de
-Made in Germany
-
-AC 230V [strekkode]
-max 10W 84230936
-
-
-
Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
-sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor
-min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen. 5.8
-GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz. Trenger visst en
-kraftigere scanner. :)
+
Arbeidet med å få på plass NUUGs
+Fiksgatami-tjeneste går videre
+uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
+kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte
+vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
+går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
+flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
+tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
+pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
+hvor kommunegrensa går.
+
+
Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
+i
+dag tegnet opp slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
+lar Ãrsnes ligge i en kommune mens Ãrsnesalleen gÃ¥r over to kommuner.
+Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
+stemmer.
Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
+grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
+at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
+kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
+bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
+informasjon til riktig kommune.
+
+
Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
+og
+i
+går ble det kjent at NUUG
+Foundation støtter Fri Geo
+Norge-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
+for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til
+fortsettelsen.
-
-
2011-01-04 07:50
+
+
2011-02-16 12:00
-
Følgende inspirerende historie fant jeg i
-kommentarfeltet
-hos digi.no i forbindelse med en trist sak om hvordan
-skolen
-i Hemsedal har fått ødelagt sin Skolelinux-installasjon. Jeg har
-fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.
-
-
-Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
-
av Inspektør Siri (gjest)
-
-
Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
-ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
-elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
-elever og til denne sogner det 4 barneskoler.
-
-
-
-- Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
-bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
-ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
-være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
-at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
-skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
-raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
-egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
-datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
-aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
-klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
-40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
-resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
-brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.
-
-- Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
-vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
-rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
-som er mulig å fjernstyre.
-
-- Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
-vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
-bærbare PCer til lærere osv.
-
-- Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
-en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
-om.
-
-
-
-SÃ¥ skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
-selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
-sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
-skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
-kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
-hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
-datamaskiner som de andre til sammen.
-
-
-
-- Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
-det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
-de horrible tingene begynner å skje.
-
-- Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
-hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
-dette.
-
-- Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
-at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
-et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
-faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.
-
-- Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
-nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
-elever. Ã
få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
-aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen.
+Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
+FRISK, er fullt av
+flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
+kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.
-- Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
-
-
+Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
-Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
-få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
-har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
-sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
-om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
-videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep.
-
-Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
-høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
-være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
-og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
-del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
-blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
-hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
-vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
-vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
-tilsidesette.
-
-I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
-runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
-systematisk motarbeidet.
-
-I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
-lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
-her.
+Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
+på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
+og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
+forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
+erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
+Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
+Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
+Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
+SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
+har brukt GNU/Linux siden 1997.
-
+Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
-- Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
-det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
-mulig.
+Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
+ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
+var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
+(Skolelinux 1.0) på release dagen.
-- Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
-sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
-så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
-skolene.
+Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
-- Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
-å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
-perioder.
+Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
+prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
+det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
+på.
+
+Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
+deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
+hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
+inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
+operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
+dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
+rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
+dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
+forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
+samhandling på tvers av grenser.
+
+NÃ¥r det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
+på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
+kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
+community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
+community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
+påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
+programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
+som burde fokuseres mer på.
-
+Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
-Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
-men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
-hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
-rutine her nå.
+De største ulempene er:
-
-- Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv.
-- Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne.
-- Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.
-- Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge.
-- Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk.
-- Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig.
-- Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne.
-- Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss.
-
+- Mangel på kompetanse
+- Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
+ avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
+ terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.
-Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen.
+Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
+problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
+IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
+hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
+løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
+måte.
-Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
-fei, og jeg har ikke lest gjennom
-
+
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
-
Det kom raskt et lite svar:
+
Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
+dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
+som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
+dette mer enn nok for de fleste brukerne.
-
-SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
-
av captain_obvious
-
-Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
-historien videre?
+Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?
-Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
-lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
-IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
-raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no
-
-
-
Og deretter en lengre oppfølging.
+
Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av
+programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
+løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
+opplysning, kunnskap og kompetanse.
+
+
+
+
-
Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
-leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
-brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
-har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
-større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
-flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
-IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
-slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte.
-
-
Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
-politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
-det vil bare rote til igjen.
-
-
Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
-systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
-støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
-første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
-til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
-og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
-undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
-nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
-men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
-utrolig hva som kommer fram.
-
-
-
-- Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
-SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
-utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
-med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
-fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
-samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
-unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
-bare en bonus.
-
-- Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
-andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
-samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
-utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
-kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
-samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
-kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
-gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
-kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
-inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
-overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
-fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
-ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
-administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
-kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
-smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
-er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
-stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
-nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
-problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
-beste læremester.
-
-
-
-
Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
-tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
-kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
-utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
-ettertid.
-
-
Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
-vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
-mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
-håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
-bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
-testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
-fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
-det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
-"Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
-jeg da lære?"
-
-
-
-
Det er veldig hyggelig å høre at
-Skolelinux fungerer så bra i
-skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.
+
+
+
2011-02-13 21:10
+
+
NUUGs Fiksgatami-tjeneste
+tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
+mySociety i England for å
+tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
+Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
+testing.
+
+
For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
+informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
+sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til
+Tromsø,
+Porsgrunn
+og Kongsvinger. Jeg
+tittet også på
+Askers,
+som er litt på siden at det jeg skriver om her
+
+
Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
+adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en
+oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
+tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en
+kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:
+
+
+| Tromsø | Porsgrunn | Kongsvinger |
|---|
+| Vei | Hull i veg | Veg/Vegvedlikehold |
+ | | Skilt/Trafikksikkerhet |
+| Gatelys | Gatelys virker ikke | Gatelys |
+| Vann og avløp | Vann og avløp | Vann/Avløp |
+| Park | Park | Park/Grønt |
+| Friluftsliv | Friluft |
+| Renovasjon | Renovasjon | Renovasjon/Avfall |
+| | Grafitti-Tagging | Grafitti/Tagging |
+ | | Forsøpling |
+| Annet | Annet | Annet |
+
+
+
Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
+epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
+Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
+eller via post.
+
+
Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
+uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område,
+slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
+trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
+epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.
-
-
2011-01-02 11:05
+
+
2011-02-07 10:35
-
I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
-laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
-andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
-er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
-andre kamera. Resultatet er lagt ut på
-kartet
-over overvåkningskamera i Norge. Det er nå 93 fotobokser av 380
-totalt
-i
-følge vegvesenet og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
-Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
-langt.
+
Tidlig i januar oppdaget vi i
+OpenStreetmap.org-prosjektet
+at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
+hvor
+piggdekkavgiften gjelder, dvs. kommunegrensa. Ã
rsaken til at
+denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
+kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og
+styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
+styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
+I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
+av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
+ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
+publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er
+upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.
+
+
Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
+Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
+bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
+i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km. Et kart over hvor
+piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
+konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
+for Oslogrensa.
+
+
For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
+høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen
+datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
+de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
+ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
+etc.
+
+
For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
+kartet tilgjengelig fra
+norgeskart.no til å slå opp
+gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
+så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
+grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig
+også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
+til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
+Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
+gang.
+
+
For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
+hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en
+nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
+vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
+kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
+minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
+vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.
+
+
Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
+da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
+kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
+OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor
+klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
+i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
+bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
+for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.
+
+
Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
+videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
+fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
+interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
+Oslogrensa krysser vei. De ble
+sendt
+til kart-listen i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
+å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
+noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som
+har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
+bedre. :)
+
+
Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
+hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig
+informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
+et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
+De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
+kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt Fri Geo Norge-prosjekt, og har
+fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
+på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
+støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
+informasjon.
-
-
2010-12-30 23:15
+
+
2011-01-28 15:40
-
After trying to
-compare
-Ogg Theora to
-the Digistan
-definition of a free and open standard, I concluded that this need
-to be done for more standards and started on a framework for doing
-this. As a start, I want to get the status for all the standards in
-the Norwegian reference directory, which include UTF-8, HTML, PDF, ODF,
-JPEG, PNG, SVG and others. But to be able to complete this in a
-reasonable time frame, I will need help.
-
-
If you want to help out with this work, please visit
-the
-wiki pages I have set up for this, and let me know that you want
-to help out. The IRC channel #nuug on irc.freenode.net is a good
-place to coordinate this for now, as it is the IRC channel for the
-NUUG association where I have created the framework (I am the leader
-of the Norwegian Unix User Group).
-
-
The framework is still forming, and a lot is left to do. Do not be
-scared by the sketchy form of the current pages. :)
+
The last few days I have looked at ways to track open security
+issues here at my work with the University of Oslo. My idea is that
+it should be possible to use the information about security issues
+available on the Internet, and check our locally
+maintained/distributed software against this information. It should
+allow us to verify that no known security issues are forgotten. The
+CVE database listing vulnerabilities seem like a great central point,
+and by using the package lists from Debian mapped to CVEs provided by
+the testing security team, I believed it should be possible to figure
+out which security holes were present in our free software
+collection.
+
+
After reading up on the topic, it became obvious that the first
+building block is to be able to name software packages in a unique and
+consistent way across data sources. I considered several ways to do
+this, for example coming up with my own naming scheme like using URLs
+to project home pages or URLs to the Freshmeat entries, or using some
+existing naming scheme. And it seem like I am not the first one to
+come across this problem, as MITRE already proposed and implemented a
+solution. Enter the Common
+Platform Enumeration dictionary, a vocabulary for referring to
+software, hardware and other platform components. The CPE ids are
+mapped to CVEs in the National
+Vulnerability Database, allowing me to look up know security
+issues for any CPE name. With this in place, all I need to do is to
+locate the CPE id for the software packages we use at the university.
+This is fairly trivial (I google for 'cve cpe $package' and check the
+NVD entry if a CVE for the package exist).
+
+
To give you an example. The GNU gzip source package have the CPE
+name cpe:/a:gnu:gzip. If the old version 1.3.3 was the package to
+check out, one could look up
+cpe:/a:gnu:gzip:1.3.3
+in NVD and get a list of 6 security holes with public CVE entries.
+The most recent one is
+CVE-2010-0001,
+and at the bottom of the NVD page for this vulnerability the complete
+list of affected versions is provided.
+
+
The NVD database of CVEs is also available as a XML dump, allowing
+for offline processing of issues. Using this dump, I've written a
+small script taking a list of CPEs as input and list all CVEs
+affecting the packages represented by these CPEs. One give it CPEs
+with version numbers as specified above and get a list of open
+security issues out.
+
+
Of course for this approach to be useful, the quality of the NVD
+information need to be high. For that to happen, I believe as many as
+possible need to use and contribute to the NVD database. I notice
+RHEL is providing
+a
+map from CVE to CPE, indicating that they are using the CPE
+information. I'm not aware of Debian and Ubuntu doing the same.
+
+
To get an idea about the quality for free software, I spent some
+time making it possible to compare the CVE database from Debian with
+the CVE database in NVD. The result look fairly good, but there are
+some inconsistencies in NVD (same software package having several
+CPEs), and some inaccuracies (NVD not mentioning buggy packages that
+Debian believe are affected by a CVE). Hope to find time to improve
+the quality of NVD, but that require being able to get in touch with
+someone maintaining it. So far my three emails with questions and
+corrections have not seen any reply, but I hope contact can be
+established soon.
+
+
An interesting application for CPEs is cross platform package
+mapping. It would be useful to know which packages in for example
+RHEL, OpenSuSe and Mandriva are missing from Debian and Ubuntu, and
+this would be trivial if all linux distributions provided CPE entries
+for their packages.
-
-
2010-12-27 14:45
+
+
2011-01-23 12:00
-
One of the reasons I like the Digistan definition of
-"Free and
-Open Standard" is that this is a new term, and thus the meaning of
-the term has been decided by Digistan. The term "Open Standard" has
-become so misunderstood that it is no longer very useful when talking
-about standards. One end up discussing which definition is the best
-one and with such frame the only one gaining are the proponents of
-de-facto standards and proprietary solutions.
-
-
But to give us an idea about the diversity of definitions of open
-standards, here are a few that I know about. This list is not
-complete, but can be a starting point for those that want to do a
-complete survey. More definitions are available on the
-wikipedia
-page.
-
-
First off is my favourite, the definition from the European
-Interoperability Framework version 1.0. Really sad to notice that BSA
-and others has succeeded in getting it removed from version 2.0 of the
-framework by stacking the committee drafting the new version with
-their own people. Anyway, the definition is still available and it
-include the key properties needed to make sure everyone can use a
-specification on equal terms.
-
-
-
-The following are the minimal characteristics that a specification
-and its attendant documents must have in order to be considered an
-open standard:
-
-
-
-- The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
-organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
-open decision-making procedure available to all interested parties
-(consensus or majority decision etc.).
-
-- The standard has been published and the standard specification
-document is available either freely or at a nominal charge. It must be
-permissible to all to copy, distribute and use it for no fee or at a
-nominal fee.
-
-- The intellectual property - i.e. patents possibly present - of
-(parts of) the standard is made irrevocably available on a royalty-
-free basis.
-
-- There are no constraints on the re-use of the standard.
-
-
-
-
-
Another one originates from my friends over at
-DKUUG, who coined and gathered
-support for this
-definition in 2004. It even made it into the Danish parlament as
-their
-definition of a open standard. Another from a different part of
-the Danish government is available from the wikipedia page.
-
-
-
-En åben standard opfylder følgende krav:
-
-
-
-- Veldokumenteret med den fuldstændige specifikation offentligt
-tilgængelig.
-
-- Frit implementerbar uden økonomiske, politiske eller juridiske
-begrænsninger på implementation og anvendelse.
-
-- Standardiseret og vedligeholdt i et åbent forum (en såkaldt
-"standardiseringsorganisation") via en åben proces.
-
-
+Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
+styremedlem i foreningen
+FRISK jeg har fått i tale i min intervjuserie med
+Skolelinux-folk.
-
-
-
Then there is the
-definition from Free Software Foundation Europe.
-
-
-
-An Open Standard refers to a format or protocol that is
-
-
-
-- subject to full public assessment and use without constraints in a
-manner equally available to all parties;
-
-- without any components or extensions that have dependencies on
-formats or protocols that do not meet the definition of an Open
-Standard themselves;
-
-- free from legal or technical clauses that limit its utilisation by
-any party or in any business model;
-
-- managed and further developed independently of any single vendor
-in a process open to the equal participation of competitors and third
-parties;
-
-- available in multiple complete implementations by competing
-vendors, or as a complete implementation equally available to all
-parties.
-
-
-
-
-
-
A long time ago, SUN Microsystems, now bought by Oracle, created
-its
-Open
-Standards Checklist with a fairly detailed description.
-
-
-Creation and Management of an Open Standard
-
-
-
-- Its development and management process must be collaborative and
- democratic:
-
-
-
- - Participation must be accessible to all those who wish to
- participate and can meet fair and reasonable criteria
- imposed by the organization under which it is developed
- and managed.
-
- - The processes must be documented and, through a known
- method, can be changed through input from all
- participants.
+Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
- - The process must be based on formal and binding commitments for
- the disclosure and licensing of intellectual property rights.
+Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
+Friprog.no, men er for tiden leid
+ut til Bredbåndsfylket
+Troms der jeg jobber med ett prosjekt som heter
+"Skolefjøla"
+Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
+løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
+en plattform som de kan tilpasse utfra behov.
- - Development and management should strive for consensus,
- and an appeals process must be clearly outlined.
+Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
- - The standard specification must be open to extensive
- public review at least once in its life-cycle, with
- comments duly discussed and acted upon, if required.
+Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
+entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)
-
+Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
+Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
+kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og
+skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
-
+Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
-
+Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
+osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
+elevene skal jobbe.
-Use and Licensing of an Open Standard
-
+Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
-- The standard must describe an interface, not an implementation,
- and the industry must be capable of creating multiple, competing
- implementations to the interface described in the standard without
- undue or restrictive constraints. Interfaces include APIs,
- protocols, schemas, data formats and their encoding.
-
-- The standard must not contain any proprietary "hooks" that create
- a technical or economic barriers
-
-- Faithful implementations of the standard must
- interoperate. Interoperability means the ability of a computer
- program to communicate and exchange information with other computer
- programs and mutually to use the information which has been
- exchanged. This includes the ability to use, convert, or exchange
- file formats, protocols, schemas, interface information or
- conventions, so as to permit the computer program to work with other
- computer programs and users in all the ways in which they are
- intended to function.
-
-- It must be permissible for anyone to copy, distribute and read the
- standard for a nominal fee, or even no fee. If there is a fee, it
- must be low enough to not preclude widespread use.
-
-- It must be possible for anyone to obtain free (no royalties or
- fees; also known as "royalty free"), worldwide, non-exclusive and
- perpetual licenses to all essential patent claims to make, use and
- sell products based on the standard. The only exceptions are
- terminations per the reciprocity and defensive suspension terms
- outlined below. Essential patent claims include pending, unpublished
- patents, published patents, and patent applications. The license is
- only for the exact scope of the standard in question.
-
-
-
- - May be conditioned only on reciprocal licenses to any of
- licensees' patent claims essential to practice that standard
- (also known as a reciprocity clause)
-
- - May be terminated as to any licensee who sues the licensor
- or any other licensee for infringement of patent claims
- essential to practice that standard (also known as a
- "defensive suspension" clause)
-
- - The same licensing terms are available to every potential
- licensor
-
-
-
-
-- The licensing terms of an open standards must not preclude
- implementations of that standard under open source licensing terms
- or restricted licensing terms
+Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
+fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
+alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
+de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og
+glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned
+hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
+litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
+og det er synd.
-
+Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
-
-
-
It is said that one of the nice things about standards is that
-there are so many of them. As you can see, the same holds true for
-open standard definitions. Most of the definitions have a lot in
-common, and it is not really controversial what properties a open
-standard should have, but the diversity of definitions have made it
-possible for those that want to avoid a level marked field and real
-competition to downplay the significance of open standards. I hope we
-can turn this tide by focusing on the advantages of Free and Open
-Standards.
+
Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
+og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
+som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i
+skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er
+jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
+av maskinvaren.
+
+
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?
+
+
Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
+sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og
+alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
+Ã¥ gÃ¥ sammen. Det er til slutt LÃRING det dreier seg om, og da mÃ¥ man
+få mest mulig læring for pengene man har.
-
-
2010-12-25 20:25
+
+
2011-01-23 00:20
-
The
-Digistan definition of a free and open standard reads like this:
-
-
-
-The Digital Standards Organization defines free and open standard
-as follows:
-
-
-
-- A free and open standard is immune to vendor capture at all stages
-in its life-cycle. Immunity from vendor capture makes it possible to
-freely use, improve upon, trust, and extend a standard over time.
-
-- The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
-organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
-open decision-making procedure available to all interested
-parties.
-
-- The standard has been published and the standard specification
-document is available freely. It must be permissible to all to copy,
-distribute, and use it freely.
-
-- The patents possibly present on (parts of) the standard are made
-irrevocably available on a royalty-free basis.
-
-- There are no constraints on the re-use of the standard.
-
-
-
-The economic outcome of a free and open standard, which can be
-measured, is that it enables perfect competition between suppliers of
-products based on the standard.
-
-
-
For a while now I have tried to figure out of Ogg Theora is a free
-and open standard according to this definition. Here is a short
-writeup of what I have been able to gather so far. I brought up the
-topic on the Xiph advocacy mailing list
-in
-July 2009, for those that want to see some background information.
-According to Ivo Emanuel Gonçalves and Monty Montgomery on that list
-the Ogg Theora specification fulfils the Digistan definition.
-
-
Free from vendor capture?
-
-
As far as I can see, there is no single vendor that can control the
-Ogg Theora specification. It can be argued that the
-Xiph foundation is such vendor, but
-given that it is a non-profit foundation with the expressed goal
-making free and open protocols and standards available, it is not
-obvious that this is a real risk. One issue with the Xiph
-foundation is that its inner working (as in board member list, or who
-control the foundation) are not easily available on the web. I've
-been unable to find out who is in the foundation board, and have not
-seen any accounting information documenting how money is handled nor
-where is is spent in the foundation. It is thus not obvious for an
-external observer who control The Xiph foundation, and for all I know
-it is possible for a single vendor to take control over the
-specification. But it seem unlikely.
-
-
Maintained by open not-for-profit organisation?
-
-
Assuming that the Xiph foundation is the organisation its web pages
-claim it to be, this point is fulfilled. If Xiph foundation is
-controlled by a single vendor, it isn't, but I have not found any
-documentation indicating this.
-
-
According to
-a report
-prepared by Audun Vaaler og Børre Ludvigsen for the Norwegian
-government, the Xiph foundation is a non-commercial organisation and
-the development process is open, transparent and non-Discrimatory.
-Until proven otherwise, I believe it make most sense to believe the
-report is correct.
-
-
Specification freely available?
-
-
The specification for the Ogg
-container format and both the
-Vorbis and
-Theora codeces are available on
-the web. This are the terms in the Vorbis and Theora specification:
-
-
-
-Anyone may freely use and distribute the Ogg and [Vorbis/Theora]
-specifications, whether in private, public, or corporate
-capacity. However, the Xiph.Org Foundation and the Ogg project reserve
-the right to set the Ogg [Vorbis/Theora] specification and certify
-specification compliance.
-
-
-
-
The Ogg container format is specified in IETF
-RFC 3533, and
-this is the term:
-
-
-
-This document and translations of it may be copied and furnished to
-others, and derivative works that comment on or otherwise explain it
-or assist in its implementation may be prepared, copied, published and
-distributed, in whole or in part, without restriction of any kind,
-provided that the above copyright notice and this paragraph are
-included on all such copies and derivative works. However, this
-document itself may not be modified in any way, such as by removing
-the copyright notice or references to the Internet Society or other
-Internet organizations, except as needed for the purpose of developing
-Internet standards in which case the procedures for copyrights defined
-in the Internet Standards process must be followed, or as required to
-translate it into languages other than English.
-
-The limited permissions granted above are perpetual and will not be
-revoked by the Internet Society or its successors or assigns.
-
-
-
All these terms seem to allow unlimited distribution and use, an
-this term seem to be fulfilled. There might be a problem with the
-missing permission to distribute modified versions of the text, and
-thus reuse it in other specifications. Not quite sure if that is a
-requirement for the Digistan definition.
-
-
Royalty-free?
-
-
There are no known patent claims requiring royalties for the Ogg
-Theora format.
-MPEG-LA
-and
-Steve
-Jobs in Apple claim to know about some patent claims (submarine
-patents) against the Theora format, but no-one else seem to believe
-them. Both Opera Software and the Mozilla Foundation have looked into
-this and decided to implement Ogg Theora support in their browsers
-without paying any royalties. For now the claims from MPEG-LA and
-Steve Jobs seem more like FUD to scare people to use the H.264 codec
-than any real problem with Ogg Theora.
-
-
No constraints on re-use?
-
-
I am not aware of any constraints on re-use.
-
-
Conclusion
-
-
3 of 5 requirements seem obviously fulfilled, and the remaining 2
-depend on the governing structure of the Xiph foundation. Given the
-background report used by the Norwegian government, I believe it is
-safe to assume the last two requirements are fulfilled too, but it
-would be nice if the Xiph foundation web site made it easier to verify
-this.
-
-
It would be nice to see other analysis of other specifications to
-see if they are free and open standards.
+
In the
+discover-data
+package in Debian, there is a script to report useful information
+about the running hardware for use when people report missing
+information. One part of this script that I find very useful when
+debugging hardware problems, is the part mapping loaded kernel module
+to the PCI device it claims. It allow me to quickly see if the kernel
+module I expect is driving the hardware I am struggling with. To see
+the output, make sure discover-data is installed and run
+/usr/share/bug/discover-data 3>&1. The relevant output on
+one of my machines like this:
+
+
+loaded modules:
+10de:03eb i2c_nforce2
+10de:03f1 ohci_hcd
+10de:03f2 ehci_hcd
+10de:03f0 snd_hda_intel
+10de:03ec pata_amd
+10de:03f6 sata_nv
+1022:1103 k8temp
+109e:036e bttv
+109e:0878 snd_bt87x
+11ab:4364 sky2
+
+
+
The code in question look like this, slightly modified for
+readability and to drop the output to file descriptor 3:
+
+
+if [ -d /sys/bus/pci/devices/ ] ; then
+ echo loaded pci modules:
+ (
+ cd /sys/bus/pci/devices/
+ for address in * ; do
+ if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
+ module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
+ if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
+ address=$(echo $address |sed s/0000://)
+ id=`lspci -n -s $address | tail -n 1 | awk '{print $3}'`
+ echo "$id $module"
+ fi
+ fi
+ done
+ )
+ echo
+fi
+
+
+
Similar code could be used to extract USB device module
+mappings:
+
+
+if [ -d /sys/bus/usb/devices/ ] ; then
+ echo loaded usb modules:
+ (
+ cd /sys/bus/usb/devices/
+ for address in * ; do
+ if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
+ module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
+ if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
+ address=$(echo $address |sed s/0000://)
+ id=$(lsusb -s $address | tail -n 1 | awk '{print $6}')
+ if [ "$id" ] ; then
+ echo "$id $module"
+ fi
+ fi
+ fi
+ done
+ )
+ echo
+fi
+
+
+
This might perhaps be something to include in other tools as
+well.
@@ -1166,7 +821,11 @@ see if they are free and open standards.
2011
@@ -1254,21 +913,21 @@ see if they are free and open standards.
bootsystem (10)
-
debian (46)
+
debian (48)
-
debian edu (56)
+
debian edu (61)
digistan (7)
-
english (82)
+
english (86)
-
fiksgatami (1)
+
fiksgatami (5)
fildeling (11)
-
intervju (2)
+
intervju (7)
-
kart (5)
+
kart (10)
ldap (8)
@@ -1278,31 +937,33 @@ see if they are free and open standards.
multimedia (11)
-
norsk (101)
+
norsk (113)
-
nuug (115)
+
nuug (116)
-
opphavsrett (18)
+
opphavsrett (19)
-
personvern (33)
+
personvern (35)
reprap (11)
+
rfid (2)
+
robot (4)
rss (1)
-
sikkerhet (22)
+
sikkerhet (23)
sitesummary (3)
-
standard (21)
+
standard (24)
stavekontroll (1)
surveillance (7)
-
video (17)
+
video (19)
vitenskap (1)