+
Neste ut i min intervjuserie med folk i
+Skolelinuxprosjektet er
+lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
+Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.
-
+
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
-
The economic outcome of a free and open standard, which can be
-measured, is that it enables perfect competition between suppliers of
-products based on the standard.
-
+
Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
+lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
+jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
+Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
+40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
+IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
+på skolen.
-
For a while now I have tried to figure out of Ogg Theora is a free
-and open standard according to this definition. Here is a short
-writeup of what I have been able to gather so far. I brought up the
-topic on the Xiph advocacy mailing list
-in
-July 2009, for those that want to see some background information.
-According to Ivo Emanuel Gonçalves and Monty Montgomery on that list
-the Ogg Theora specification fulfils the Digistan definition.
-
-
Free from vendor capture?
-
-
As far as I can see, there is no single vendor that can control the
-Ogg Theora specification. It can be argued that the
-Xiph foundation is such vendor, but
-given that it is a non-profit foundation with the expressed goal
-making free and open protocols and standards available, it is not
-obvious that this is a real risk. One issue with the Xiph
-foundation is that its inner working (as in board member list, or who
-control the foundation) are not easily available on the web. I've
-been unable to find out who is in the foundation board, and have not
-seen any accounting information documenting how money is handled nor
-where is is spent in the foundation. It is thus not obvious for an
-external observer who control The Xiph foundation, and for all I know
-it is possible for a single vendor to take control over the
-specification. But it seem unlikely.
-
-
Maintained by open not-for-profit organisation?
-
-
Assuming that the Xiph foundation is the organisation its web pages
-claim it to be, this point is fulfilled. If Xiph foundation is
-controlled by a single vendor, it isn't, but I have not found any
-documentation indicating this.
-
-
According to
-a report
-prepared by Audun Vaaler og Børre Ludvigsen for the Norwegian
-government, the Xiph foundation is a non-commercial organisation and
-the development process is open, transparent and non-Discrimatory.
-Until proven otherwise, I believe it make most sense to believe the
-report is correct.
-
-
Specification freely available?
-
-
The specification for the Ogg
-container format and both the
-Vorbis and
-Theora codeces are available on
-the web. This are the terms in the Vorbis and Theora specification:
+
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
-
+Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
+skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
+meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
+fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
+PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
+pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.
-Anyone may freely use and distribute the Ogg and [Vorbis/Theora]
-specifications, whether in private, public, or corporate
-capacity. However, the Xiph.Org Foundation and the Ogg project reserve
-the right to set the Ogg [Vorbis/Theora] specification and certify
-specification compliance.
+Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
-
+
Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
+tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
+skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
+tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
+klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
+tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
+er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
+skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
+"mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
+spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
+osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
+skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.
-
The Ogg container format is specified in IETF
-RFC 3533, and
-this is the term:
+
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
-
+Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
+før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
+problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
+mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
+Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
+Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
+de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
+datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
+programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
+osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
+elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
+lages for nettet skal være nettleseruavhengig.
-This document and translations of it may be copied and furnished to
-others, and derivative works that comment on or otherwise explain it
-or assist in its implementation may be prepared, copied, published and
-distributed, in whole or in part, without restriction of any kind,
-provided that the above copyright notice and this paragraph are
-included on all such copies and derivative works. However, this
-document itself may not be modified in any way, such as by removing
-the copyright notice or references to the Internet Society or other
-Internet organizations, except as needed for the purpose of developing
-Internet standards in which case the procedures for copyrights defined
-in the Internet Standards process must be followed, or as required to
-translate it into languages other than English.
-
-The limited permissions granted above are perpetual and will not be
-revoked by the Internet Society or its successors or assigns.
-
+
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
-
All these terms seem to allow unlimited distribution and use, an
-this term seem to be fulfilled. There might be a problem with the
-missing permission to distribute modified versions of the text, and
-thus reuse it in other specifications. Not quite sure if that is a
-requirement for the Digistan definition.
-
-
Royalty-free?
-
-
There are no known patent claims requiring royalties for the Ogg
-Theora format.
-MPEG-LA
-and
-Steve
-Jobs in Apple claim to know about some patent claims (submarine
-patents) against the Theora format, but no-one else seem to believe
-them. Both Opera Software and the Mozilla Foundation have looked into
-this and decided to implement Ogg Theora support in their browsers
-without paying any royalties. For now the claims from MPEG-LA and
-Steve Jobs seem more like FUD to scare people to use the H.264 codec
-than any real problem with Ogg Theora.
-
-
No constraints on re-use?
-
-
I am not aware of any constraints on re-use.
-
-
Conclusion
-
-
3 of 5 requirements seem obviously fulfilled, and the remaining 2
-depend on the governing structure of the Xiph foundation. Given the
-background report used by the Norwegian government, I believe it is
-safe to assume the last two requirements are fulfilled too, but it
-would be nice if the Xiph foundation web site made it easier to verify
-this.
-
-
It would be nice to see other analysis of other specifications to
-see if they are free and open standards.
+
OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
+videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
+undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
+favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
+bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
+Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
+tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
+installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
+datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
+jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
+recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
+(no-machine), Kino, Rythmbox...
+
+
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?
+
+
Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
+Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
+er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
+kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
+like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
+få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
+samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
+som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
+firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
+går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
+alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
+foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
+brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
+tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
+Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
+Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.
+
+
Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
+spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.