X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/fe0fe16f8c3e50f6be016875c213887285ed4273..ac8c47a23c0bfb4fea0f160f02413eefa5ee5812:/blog/archive/2016/11/11.rss?ds=sidebyside diff --git a/blog/archive/2016/11/11.rss b/blog/archive/2016/11/11.rss index 62f6d83e3f..38b7afc8c2 100644 --- a/blog/archive/2016/11/11.rss +++ b/blog/archive/2016/11/11.rss @@ -6,6 +6,476 @@ http://people.skolelinux.org/pere/blog/ + + Fortsatt ingen sikkerhetsoppdateringer for billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fortsatt_ingen_sikkerhetsoppdateringer_for_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fortsatt_ingen_sikkerhetsoppdateringer_for_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_.html + Tue, 29 Nov 2016 09:05:00 +0100 + <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">For +fire og et halvt år siden</a> lot jeg meg overraske over at Ruters +billettautomater for kollektivtrafikken i Oslo kjørte +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000 +Professional</a>, et og et halvt år etter at Microsoft hadde gitt +beskjed om at det ikke lenger kom sikkerhetsoppdateringer til +systemet. Støtten fra Microsoft +<a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">tok +slutt 2010-07-13 i følge Wikipedia og Microsoft selv</a>.</p> + +<p>For fem dager siden passerte jeg på nytt en slik billettautomat som +hadde brutt sammen, og den annonserte fortsatt at den kjører Windows +2000 Professional, nå mer enn seks år siden Microsoft sluttet å komme +med sikkerhetspatcher til produktet. Sikret meg et bilde av +krasjmeldingen på skjermen. + +<p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-11-29-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-11-29-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p> + +<p>Mon tro om de mangler kildekoden til systemet som kjører på +automaten, og dermed ikke uten videre kan oppgradere?</p> + +<p>Jeg ser jo fra +<a href="https://www.mimesbronn.no/request/ruterbillett_app">en +innsynshenvendelse om kildekoden til billett-Appen til Ruter på Mimes +brønn</a> at Ruter tilsynelatende ikke legger sikkerheten i +sertifikater, nøkler og passord, men i stedet baserer seg på at +logikken i programvaren holdes hemmelig. Det borger ikke godt for +sikkerheten i Ruters datasystemer. + +<p>Det er nå tre og et halvt år siden +<a href="http://www.aftenposten.no/osloby/Ingen-nye-Ruter-automater-for-sommeren-118460b.html">Ruter +fortalte Aftenposten at nye automater ble minst seks måneder +forsinket</a>, da leverandøren ikke hadde god nok kontroll. Det kan +virke som om leverandøren ikke er alene om å ikke ha god nok +kontroll.</p> + +<p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til +<a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative +Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p> + +<p>Oppdatering 2016-12-01: Saken har fått omtale på +<a href="http://www.digi.no/artikler/petter-advarte-selskapet-allerede-i-2012-da-systemkraesjen-dukket-opp-igjen-pa-tirsdag-ble-han-svaert-overrasket/365613">digi.no</a> +og +<a href="https://nrkbeta.no/2016/12/01/mener-oslos-billettsystem-er-en-tikkende-bombe/">NRK +Beta</a>.</p> + + + + + Quicker Debian installations using eatmydata + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Quicker_Debian_installations_using_eatmydata.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Quicker_Debian_installations_using_eatmydata.html + Fri, 25 Nov 2016 14:50:00 +0100 + <p>Two years ago, I did some experiments with eatmydata and the Debian +installation system, observing how using +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Speeding_up_the_Debian_installer_using_eatmydata_and_dpkg_divert.html">eatmydata +could speed up the installation</a> quite a bit. My testing measured +speedup around 20-40 percent for Debian Edu, where we install around +1000 packages from within the installer. The eatmydata package +provide a way to disable/delay file system flushing. This is a bit +risky in the general case, as files that should be stored on disk will +stay only in memory a bit longer than expected, causing problems if a +machine crashes at an inconvenient time. But for an installation, if +the machine crashes during installation the process is normally +restarted, and avoiding disk operations as much as possible to speed +up the process make perfect sense. + +<p>I added code in the Debian Edu specific installation code to enable +<a href="https://tracker.debian.org/pkg/libeatmydata">eatmydata</a>, +but did not have time to push it any further. But a few months ago I +picked it up again and worked with the libeatmydata package maintainer +Mattia Rizzolo to make it easier for everyone to get this installation +speedup in Debian. Thanks to our cooperation There is now an +eatmydata-udeb package in Debian testing and unstable, and simply +enabling/installing it in debian-installer (d-i) is enough to get the +quicker installations. It can be enabled using preseeding. The +following untested kernel argument should do the trick:</p> + +<blockquote><pre> +preseed/early_command="anna-install eatmydata-udeb" +</pre></blockquote> + +<p>This should ask d-i to install the package inside the d-i +environment early in the installation sequence. Having it installed +in d-i in turn will make sure the relevant scripts are called just +after debootstrap filled /target/ with the freshly installed Debian +system to configure apt to run dpkg with eatmydata. This is enough to +speed up the installation process. There is a proposal to +<a href="https://bugs.debian.org/841153">extend the idea a bit further +by using /etc/ld.so.preload instead of apt.conf</a>, but I have not +tested its impact.</p> + + + + + + Oversette bokmål til nynorsk, enklere enn du tror takket være Apertium + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oversette_bokm_l_til_nynorsk__enklere_enn_du_tror_takket_v_re_Apertium.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oversette_bokm_l_til_nynorsk__enklere_enn_du_tror_takket_v_re_Apertium.html + Thu, 24 Nov 2016 10:50:00 +0100 + <p>I Norge er det mange som trenger å skrive både bokmål og nynorsk. +Eksamensoppgaver, offentlige brev og nyheter er eksempler på tekster +der det er krav om skriftspråk. I tillegg til alle skoleoppgavene som +elever over det ganske land skal levere inn hvert år. Det mange ikke +vet er at selv om de kommersielle alternativene +<a href="https://translate.google.com/">Google Translate</a> og +<a href="https://www.bing.com/translator/">Bing Translator</a> ikke kan +bidra med å oversette mellom bokmål og nynorsk, så finnes det et +utmerket fri programvarealternativ som kan. Oversetterverktøyet +Apertium har støtte for en rekke språkkombinasjoner, og takket være +den utrettelige innsatsen til blant annet Kevin Brubeck Unhammer, kan +en bruke webtjenesten til å fylle inn en tekst på bokmål eller +nynorsk, og få den automatoversatt til det andre skriftspråket. +Resultatet er ikke perfekt, men et svært godt utgangspunkt. Av og til +er resultatet så bra at det kan benyttes uten endringer. Jeg vet +f.eks. at store deler av Joomla ble oversatt til nynorsk ved hjelp +Apertium. Høres det ut som noe du kan ha bruk for? Besøk i så fall +<a href="https://www.apertium.org/">Apertium.org</a> og fyll inn +teksten din i webskjemaet der. + +<p>Hvis du trenger maskinell tilgang til den bakenforliggende +teknologien kan du enten installere pakken +<a href="https://tracker.debian.org/apertium-nno-nob">apertium-nno-nob</a> +på en Debian-maskin eller bruke web-API-et tilgjengelig fra +api.apertium.org. Se +<a href="http://wiki.apertium.org/wiki/Apertium-apy">API-dokumentasjonen</a> +for detaljer om web-API-et. Her kan du se hvordan resultatet blir for +denne teksten som ble skrevet på bokmål over maskinoversatt til +nynorsk.</p> + +<hr/> + +<p>I Noreg er det mange som treng å skriva både bokmål og nynorsk. +Eksamensoppgåver, offentlege brev og nyhende er døme på tekster der +det er krav om skriftspråk. I tillegg til alle skuleoppgåvene som +elevar over det ganske land skal levera inn kvart år. Det mange ikkje +veit er at sjølv om dei kommersielle alternativa +<a href="https://translate.google.com/">Google *Translate</a> og +<a href="https://www.bing.com/translator/">Bing *Translator</a> ikkje +kan bidra med å omsetja mellom bokmål og nynorsk, så finst det eit +utmerka fri programvarealternativ som kan. Omsetjarverktøyet +*Apertium har støtte for ei rekkje språkkombinasjonar, og takka vera +den utrøyttelege innsatsen til blant anna Kevin Brubeck Unhammer, kan +ein bruka *webtjenesten til å fylla inn ei tekst på bokmål eller +nynorsk, og få den *automatoversatt til det andre skriftspråket. +Resultatet er ikkje perfekt, men eit svært godt utgangspunkt. Av og +til er resultatet så bra at det kan nyttast utan endringar. Eg veit +t.d. at store delar av *Joomla vart omsett til nynorsk ved hjelp +*Apertium. Høyrast det ut som noko du kan ha bruk for? Besøk i så +fall <a href="https://www.apertium.org/">*Apertium.org</a> og fyll inn +teksta di i *webskjemaet der. + +<p>Viss du treng *maskinell tilgjenge til den *bakenforliggende +teknologien kan du anten installera pakken +<a href="https://tracker.debian.org/apertium-nno-nob">*apertium-*nno-*nob</a> +på ein *Debian-maskin eller bruka *web-*API-eit tilgjengeleg frå +*api.*apertium.org. Sjå +<a href="http://wiki.apertium.org/wiki/Apertium-apy">*API-dokumentasjonen</a> +for detaljar om *web-*API-eit. Her kan du sjå korleis resultatet vert +for denne teksta som vart skreva på bokmål over *maskinoversatt til +nynorsk.</p> + + + + + Hyperions magasin Pegasus går for Creative Commons + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hyperions_magasin_Pegasus_g_r_for_Creative_Commons.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hyperions_magasin_Pegasus_g_r_for_Creative_Commons.html + Tue, 22 Nov 2016 20:10:00 +0100 + <p>For noen dager siden ble jeg tipset av min venn Andreas +Aanerud om at <a href="http://magasinetpegasus.no">magasinet +Pegasus</a> skulle ta i bruk +<a href="https://creativecommons.org/">Creative +Commons</a>-lisensiering på sine artikler. Han fortalte at den +direkte årsaken var at han hadde blitt inspirert av å lese +<a href=" http://www.lulu.com/shop/http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22441576.html">boken +Fri kultur</a> +(<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>) +og foreslått endringen. Jeg ble veldig glad for å høre +dette, da det er det første konkrete tilfellet jeg har hørt om der den +norske oversettelsen av <a href="http://www.free-culture.cc/"> +Lawrence Lessigs bok Free Culture</a> som jeg ga ut i fjor høst hadde +fått noen til å ta i bruk Creative Commons.</p> + +<p>Andreas fikk boken av meg som takk for at han inviterte meg til +<a href="http://www.gathering.org/">The Gathering</a>, og jeg er veldig +glad for at den falt i smak. Jeg ble nysgjerrig på hva som var +bakgrunnen for denne policy-endringen hos Hyperion og han sa seg +villig til å la seg intervjue til bloggen min. </p> + +<blockquote> + +<p><strong>Hvilke tanker gjorde du deg da boken lå i hånden første +gang?</strong></p> + +<p>Jeg husker da jeg fikk boken, etter en omvisning på The Gathering i +2016, der jeg var Core Organizer. The Gathering er jo et sted hvor en +fremmer delingskultur, i alt fra kode, til løsninger og «hacks», så en +kan vel si at boken er veldig relevant!</p> + +<p>Mine første tanker om boken, var at den trengte et grafisk løft. +Selv har jeg dysleksi og er ikke verdens beste i å lese, men for meg +så skal ikke det bety at jeg ikke klarer å lese. Jeg har jo også mine +egne tanker om «Fri kultur», ettersom jeg har jobbet med noen norske +filmer via NRK og TV2 og nå sitter som en teknisk leder i +filmavdelingen til Schjærven Reklamebyrå.</p> + +<p><strong>Har du lest boken, og hva tenker du om den nå?</strong></p> + +<p>Jeg har lest boken, og for meg er det jo veldig moro å kunne si at +Disney var en pirat og nå ha bevisene. Men det å gå fra Disney via +RIAA, og så igjennom en jungel av teknikk og programmering og ende opp +med spørsmålet om vi alle piratkopierer litt, er enda bedre. For ja, +boken klarer å få frem en diskusjon om åndsverk på en god måte +gjennom en samling historier, men den viste meg også et bilde, hvor +teknologi blir kneblet, og ikke får lov til å utvikle seg, ettersom +«opphavsrettsinnehaverne» bryr seg mer om sin industri enn om verden +går fremover. Ta f.eks. internettradio! Hvorfor tuller vi med DAB+ +og alt det der, når radio kan være en app på alle telefoner i dag. +Men den største tanken som jeg satt igjen med, er at vi må få færre +advokater og flere tenkere som kan dra oss vekk fra de feilene vi er i +ferd med å ende opp i.</p> + +<p><strong>Har budskapet i boken påvirker deg og det du holder på +med?</strong></p> + +<p>The Gathering sin moderforening er +<a href="http://www.kandu.no/">KANDU</a>, som er et stolt medlem av <a +href="http://n4f.no/">Hyperion</a>. Hyperion har et mandat igjennom +sitt interne magasin Pegasus å fremme Hyperion sine +medlemsarrangementer og kultur. Dette tror jeg er veldig viktig, og en +av de viktigste virkemidlene det magasinet nå har fått, er pålegget om +å publisere alt under de forskjellige Creative Commons +retningslinjer. Grunnen til at Pegasus kan velge fritt blant lisensene +til Creative Commons er deres bruk av freelancere m.m. som også må få +sine rettigheter dekket.</p> + +<p>Det er et steg i riktig retning som jeg håper, vil gi lokalaviser, +nasjonale aviser, bloggere m.m. muligheten til å referere til Pegasus +sitt innhold uten å måtte be om tillatelse først, som i bunnen vil +hjelpe oss å spre vår kultur i Hyperion.</p> + +<p><strong>Hva fikk Pegasus til å vedta retninglinjer om bruk av +Creative Commons, og hvordan kom dere frem til en slik +policy?</strong></p> + +<p>Dette skjedde på Hyperion sitt landsting, hvor jeg ønsket å fremme +Creative Commons som en retning som flere mener magasinet burde ta, +hvordan Pegasus tar det i bruk er mer opp til redaksjonen. Det som var +trist er at en del har misforstått hva Creative Commons er. Vi fikk +en veldig het «debatt» på facebook i etterkant hvor noen blant annet +mener at dette vedtaket har drept Pegasus.</p> + +<p>Personlig syntes jeg disse reaksjonene er rare, ettersom Pegasus er +et medlemsmagasin og magasinet sitt mål er å spre vår fantastiske +kultur. Jeg mener at Ceative Commons-bruksvilkår på artikler skaper +en veldig god mulighet til å spre denne kulturen. Det gjør at større +og mindre aviser kan låne artikler fra medlemsmagasinet og publisere +det hos seg, slik at effekten nettopp er fremme vår kultur.</p> + +<p>Jeg gleder meg til å se hvordan redaksjonen håndhever bruken av +Creative Commons.</p> + +<p><strong>Hvem tror du kunne ha mest nytte av å lese Fri +kultur?</strong></p> + +<p>Jeg tror at boken Fri kultur bør leses av de som ønsker en debatt +om nye medier, samt de som jobber med medier og føler seg «truet» av +utviklingen. Kanskje det kan være et lysglimt om at vi må heller være +med å utvikle oss, enn å stoppe opp og «beskytte» våre eier-, penge- +og materielle interesser.</p> + +<p>Spørsmålet for redaksjoner vil vel være om de «tjener» på klikk og +sine artikler via annonser, i så fall ville jeg tenkt litt rundt +spredningen. Nettavisen Digi.no gjorde en analyse i 2015 som var +veldig fin. Hvor de måtte konkludere med at de fikk ut budskapet +bedre, men de mistet inntekter på annonsevisning.</p> + +<p>Derfor for et magasin som skal «spre» kultur, så burde Creative +Commons være en no-brainer, en kunne også kanskje argumentere med at +NRK også burde gjøre dette, ettersom de ikke lever av reklame, og vi +betaler for innholdet deres.</p> + +<p><strong>Kommer du til å anbefale boken til noen du +kjenner?</strong></p> + +<p>Absolutt! Jeg har faktisk tenkt å gi den videre som en vandrebok, +til redaksjonen i Pegasus slik at de kan lese den og få noen ider og +tanker om fri kultur.</p> + +<p><strong>Du sier at boken klarer å få frem viktig en diskusjon om + vern av åndsverk. Boken er jo skrevet med bakgrunn i USAs + Copyright-lovgiving og ikke den norske åndsverksloven. Hva gjør at + du mener boken er relevant for den norske debatten?</strong></p> + +<p>En av tingene boken pekte på var tanken om hvor opphavsretten skal +ligge. Skal den ligge hos den som skriver sangen, den som fremfører +eller den som tar opp sangen. Og når spørsmålet kom tilbake i en +software-utgave, «hvordan kan Adobe styre opphavsretten i sin eBook +Publisher» så føler jeg at vi kommer inn på spennende tanker som jeg +mener vi glemmer i norsk åndsverksdebatt. USA har rett å slett et +«større bilde» som kanskje vi kan ta lærdom av.</p> + +</blockquote> + +<p>Jeg er veldig spent på hvordan redaksjonen i Pegasus kommer til å +ta i bruk Creative Commons, og gleder meg til neste tegn på at +bokutgivelsen har fått noen til å tenke mer på problemene med dagens +åndsverksvern.</p> + + + + + Coz profiler for multi-threaded software is now in Debian + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Coz_profiler_for_multi_threaded_software_is_now_in_Debian.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Coz_profiler_for_multi_threaded_software_is_now_in_Debian.html + Sun, 13 Nov 2016 12:30:00 +0100 + <p><a href="http://coz-profiler.org/">The Coz profiler</a>, a nice +profiler able to run benchmarking experiments on the instrumented +multi-threaded program, finally +<a href="https://tracker.debian.org/pkg/coz-profiler">made it into +Debian unstable yesterday</A>. Lluís Vilanova and I have spent many +months since +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Coz_can_help_you_find_bottlenecks_in_multi_threaded_software___nice_free_software.html">I +blogged about the coz tool</a> in August working with upstream to make +it suitable for Debian. There are still issues with clang +compatibility, inline assembly only working x86 and minimized +JavaScript libraries.</p> + +<p>To test it, install 'coz-profiler' using apt and run it like this:</p> + +<p><blockquote> +<tt>coz run --- /path/to/binary-with-debug-info</tt> +</blockquote></p> + +<p>This will produce a profile.coz file in the current working +directory with the profiling information. This is then given to a +JavaScript application provided in the package and available from +<a href="http://plasma-umass.github.io/coz/">a project web page</a>. +To start the local copy, invoke it in a browser like this:</p> + +<p><blockquote> +<tt>sensible-browser /usr/share/coz-profiler/viewer/index.htm</tt> +</blockquote></p> + +<p>See the project home page and the +<a href="https://www.usenix.org/publications/login/summer2016/curtsinger">USENIX +;login: article on Coz</a> for more information on how it is +working.</p> + + + + + How to talk with your loved ones in private + http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_talk_with_your_loved_ones_in_private.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_talk_with_your_loved_ones_in_private.html + Mon, 7 Nov 2016 10:25:00 +0100 + <p>A few days ago I ran a very biased and informal survey to get an +idea about what options are being used to communicate with end to end +encryption with friends and family. I explicitly asked people not to +list options only used in a work setting. The background is the +uneasy feeling I get when using Signal, a feeling shared by others as +a blog post from Sander Venima about +<a href="https://sandervenema.ch/2016/11/why-i-wont-recommend-signal-anymore/">why +he do not recommend Signal anymore</a> (with +<a href="https://news.ycombinator.com/item?id=12883410">feedback from +the Signal author available from ycombinator</a>). I wanted an +overview of the options being used, and hope to include those options +in a less biased survey later on. So far I have not taken the time to +look into the individual proposed systems. They range from text +sharing web pages, via file sharing and email to instant messaging, +VOIP and video conferencing. For those considering which system to +use, it is also useful to have a look at +<a href="https://www.eff.org/secure-messaging-scorecard">the EFF Secure +messaging scorecard</a> which is slightly out of date but still +provide valuable information.</p> + +<p>So, on to the list. There were some used by many, some used by a +few, some rarely used ones and a few mentioned but without anyone +claiming to use them. Notice the grouping is in reality quite random +given the biased self selected set of participants. First the ones +used by many:</p> + +<ul> + +<li><a href="https://whispersystems.org/">Signal</a></li> +<li>Email w/<a href="http://openpgp.org/">OpenPGP</a> (Enigmail, GPGSuite,etc)</li> +<li><a href="https://www.whatsapp.com/">Whatsapp</a></li> +<li>IRC w/<a href="https://otr.cypherpunks.ca/">OTR</a></li> +<li>XMPP w/<a href="https://otr.cypherpunks.ca/">OTR</a></li> + +</ul> + +<p>Then the ones used by a few.</p> + +<ul> + +<li><a href="https://wiki.mumble.info/wiki/Main_Page">Mumble</a></li> +<li>iMessage (included in iOS from Apple)</li> +<li><a href="https://telegram.org/">Telegram</a></li> +<li><a href="https://jitsi.org/">Jitsi</a></li> +<li><a href="https://keybase.io/download">Keybase file</a></li> + +</ul> + +<p>Then the ones used by even fewer people</p> + +<ul> + +<li><a href="https://ring.cx/">Ring</a></li> +<li><a href="https://bitmessage.org/">Bitmessage</a></li> +<li><a href="https://wire.com/">Wire</a></li> +<li>VoIP w/<a href="https://en.wikipedia.org/wiki/ZRTP">ZRTP</a> or controlled <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Secure_Real-time_Transport_Protocol">SRTP</a> (e.g using <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/CSipSimple">CSipSimple</a>, <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Linphone">Linphone</a>)</li> +<li><a href="https://matrix.org/">Matrix</a></li> +<li><a href="https://kontalk.org/">Kontalk</a></li> +<li><a href="https://0bin.net/">0bin</a> (encrypted pastebin)</li> +<li><a href="https://appear.in">Appear.in</a></li> +<li><a href="https://riot.im/">riot</a></li> +<li><a href="https://www.wickr.com/">Wickr Me</a></li> + +</ul> + +<p>And finally the ones mentioned by not marked as used by +anyone. This might be a mistake, perhaps the person adding the entry +forgot to flag it as used?</p> + +<ul> + +<li>Email w/Certificates <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/S/MIME">S/MIME</a></li> +<li><a href="https://www.crypho.com/">Crypho</a></li> +<li><a href="https://cryptpad.fr/">CryptPad</a></li> +<li><a href="https://github.com/ricochet-im/ricochet">ricochet</a></li> + +</ul> + +<p>Given the network effect it seem obvious to me that we as a society +have been divided and conquered by those interested in keeping +encrypted and secure communication away from the masses. The +finishing remarks <a href="https://vimeo.com/97505679">from Aral Balkan +in his talk "Free is a lie"</a> about the usability of free software +really come into effect when you want to communicate in private with +your friends and family. We can not expect them to allow the +usability of communication tool to block their ability to talk to +their loved ones.</p> + +<p>Note for example the option IRC w/OTR. Most IRC clients do not +have OTR support, so in most cases OTR would not be an option, even if +you wanted to. In my personal experience, about 1 in 20 I talk to +have a IRC client with OTR. For private communication to really be +available, most people to talk to must have the option in their +currently used client. I can not simply ask my family to install an +IRC client. I need to guide them through a technical multi-step +process of adding extensions to the client to get them going. This is +a non-starter for most.</p> + +<p>I would like to be able to do video phone calls, audio phone calls, +exchange instant messages and share files with my loved ones, without +being forced to share with people I do not know. I do not want to +share the content of the conversations, and I do not want to share who +I communicate with or the fact that I communicate with someone. +Without all these factors in place, my private life is being more or +less invaded.</p> + + + My own self balancing Lego Segway http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_own_self_balancing_Lego_Segway.html