X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/fdc7cae4dd9bbd0b8b78e2e97cee2cf614e659f4..f903b45d9035366579aaf3a6ec97c99fcc960fe6:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 7e45bcfa72..eee9b9eb6e 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,676 +7,528 @@ - Second beta version of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_beta_version_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_beta_version_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html - Tue, 7 Feb 2012 22:50:00 +0100 - <p>I am happy to announce that today we managed to wrap up and publish -the second beta version of -<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>. If -you want to test a LDAP backed Kerberos server with out of the box PXE -configuration for running diskless machines and installing new -machines, check it out. If you need a software solution for your -school, check it out too. The full announcement is -<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/01/msg00000.html">available</a> -on the project announcement list.</p> + ColorHug - USB and free software based screen color calibration + http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html + Fri, 18 May 2012 10:00:00 +0200 + <p>In january, I +<a href="http://blog.cihar.com/archives/2012/01/17/colorhug-has-arrived/">discovered +the ColorHug</a>, a USB dongle from +<a href="http://www.hughski.com/index.html">Hughski</a> to calibrate +the color on a computer screen. The software required is +<a href="http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html">included +in Debian</a>, and I decided back then to preorder from the next +batch. Yesterday I finally heard back from them, and got the +opportunity to order. Today I ordered mine, and eagerly await the +delivery. I hope it arrive next week, as I got a confirmation that it +should go in the mail on monday. :)</p> + +<p>If you want to ensure the colors on the screen match the intended +colors, I suggest you check out this cheap tool with free software +drivers. :)</p> - Fixing an hanging debian installer for Debian Edu - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fixing_an_hanging_debian_installer_for_Debian_Edu.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fixing_an_hanging_debian_installer_for_Debian_Edu.html - Tue, 3 Jan 2012 11:25:00 +0100 - <p>During christmas, I have been working getting the next version of -<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> ready -for release. The initial problem I looked at was particularly -interesting.</p> - -<P>The installer would hang at the end when it was doing it -post-installation configuration, and whatevery I did to try to find -the cause and fix it always worked while I tested it, but never when I -integrated it into the installer and ran the installation from -scratch. I would try to restart processes, close file descriptors, -remove or create files, and the installer would always unblock and -wrap up its tasks.</p> - -<p>Eventually the cause was found. The kernel was simply running out -of entropy, causing the Kerberos setup to hang waiting for more. -Pressing keys was adding entropy to the kernel, and thus all my tries -to fix the problem worked not because what I was typing to fix it, but -because I was typing.</P> - -<p>The fix I implemented was to add a background process looking at -the level of entropy in the kernel (by checking -/proc/sys/kernel/random/entropy_avail), and if it was too small, the -installer will flush the kernel file buffers and do 'find /' to -generate some disk IO. Disk IO generate entropy in the kernel, and is -one of the few things that can be initated from within the system to -generate entropy.</p> - -<p>The fix is in -<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze/Installation">beta1 -of the Debian Edu/Squeeze</a> version, and we -<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu">welcome more testers and -developers</a>. We plan to release beta2 this weekend.</p> + Dør Unix, eller lever den videre som Linux? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html + Tue, 15 May 2012 10:20:00 +0200 + <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at +<a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix +nedkjempes av Linux og Windows</a>. For meg er påstanden meningsløs, +da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix +eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik +deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at +"<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux += uinteressant"</a>.</p> + +<p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og +til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme +Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed +er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende +teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.</p> + +<p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne +standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD, +Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice, +ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på +IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er +interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare +et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene +har i dag fokus på Linux.</p> - Skolelinux-intervju: Peter Hansteen - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html - Sun, 11 Dec 2011 23:10:00 +0100 - <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med -intervjuer av -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer. - -Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i -<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann -som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p> - -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> - -<p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent -i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på -Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris -er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har -generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p> - -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> - -<p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var -gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og -etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par -Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et -par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p> - -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner -prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri -programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det -ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel -og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et -fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter -og foreldre.</p> - -<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer -kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre -føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn -til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p> - -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> - -<p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da -helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det -OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en -avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er -standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som -LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache, -for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og -forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med -på -<a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p> - -<p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når -vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en -mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt -via en slik for å få oppdateringene sine.</p> - -<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> - -<p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi -gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p> - -<p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt -sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de -demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for -mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig -'brukervennlige' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er -forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet -som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall -to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best -mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og -holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige -aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier -eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og -mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer -organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p> - - - - - Automatically upgrading server firmware on Dell PowerEdge - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatically_upgrading_server_firmware_on_Dell_PowerEdge.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatically_upgrading_server_firmware_on_Dell_PowerEdge.html - Mon, 21 Nov 2011 12:00:00 +0100 - <p>At work we have heaps of servers. I believe the total count is -around 1000 at the moment. To be able to get help from the vendors -when something go wrong, we want to keep the firmware on the servers -up to date. If the firmware isn't the latest and greatest, the -vendors typically refuse to start debugging any problems until the -firmware is upgraded. So before every reboot, we want to upgrade the -firmware, and we would really like everyone handling servers at the -university to do this themselves when they plan to reboot a machine. -For that to happen we at the unix server admin group need to provide -the tools to do so.</p> - -<p>To make firmware upgrading easier, I am working on a script to -fetch and install the latest firmware for the servers we got. Most of -our hardware are from Dell and HP, so I have focused on these servers -so far. This blog post is about the Dell part.</P> - -<p>On the Dell FTP site I was lucky enough to find -<a href="ftp://ftp.us.dell.com/catalog/Catalog.xml.gz">an XML file</a> -with firmware information for all 11th generation servers, listing -which firmware should be used on a given model and where on the FTP -site I can find it. Using a simple perl XML parser I can then -download the shell scripts Dell provides to do firmware upgrades from -within Linux and reboot when all the firmware is primed and ready to -be activated on the first reboot.</p> - -<p>This is the Dell related fragment of the perl code I am working on. -Are there anyone working on similar tools for firmware upgrading all -servers at a site? Please get in touch and lets share resources.</p> - -<p><pre> -#!/usr/bin/perl -use strict; -use warnings; -use File::Temp qw(tempdir); -BEGIN { - # Install needed RHEL packages if missing - my %rhelmodules = ( - 'XML::Simple' => 'perl-XML-Simple', - ); - for my $module (keys %rhelmodules) { - eval "use $module;"; - if ($@) { - my $pkg = $rhelmodules{$module}; - system("yum install -y $pkg"); - eval "use $module;"; - } - } -} -my $errorsto = 'pere@hungry.com'; - -upgrade_dell(); - -exit 0; - -sub run_firmware_script { - my ($opts, $script) = @_; - unless ($script) { - print STDERR "fail: missing script name\n"; - exit 1 - } - print STDERR "Running $script\n\n"; - - if (0 == system("sh $script $opts")) { # FIXME correct exit code handling - print STDERR "success: firmware script ran succcessfully\n"; - } else { - print STDERR "fail: firmware script returned error\n"; - } -} - -sub run_firmware_scripts { - my ($opts, @dirs) = @_; - # Run firmware packages - for my $dir (@dirs) { - print STDERR "info: Running scripts in $dir\n"; - opendir(my $dh, $dir) or die "Unable to open directory $dir: $!"; - while (my $s = readdir $dh) { - next if $s =~ m/^\.\.?/; - run_firmware_script($opts, "$dir/$s"); - } - closedir $dh; - } -} - -sub download { - my $url = shift; - print STDERR "info: Downloading $url\n"; - system("wget --quiet \"$url\""); -} - -sub upgrade_dell { - my @dirs; - my $product = `dmidecode -s system-product-name`; - chomp $product; - - if ($product =~ m/PowerEdge/) { - - # on RHEL, these pacakges are needed by the firwmare upgrade scripts - system('yum install -y compat-libstdc++-33.i686 libstdc++.i686 libxml2.i686 procmail'); - - my $tmpdir = tempdir( - CLEANUP => 1 - ); - chdir($tmpdir); - fetch_dell_fw('catalog/Catalog.xml.gz'); - system('gunzip Catalog.xml.gz'); - my @paths = fetch_dell_fw_list('Catalog.xml'); - # -q is quiet, disabling interactivity and reducing console output - my $fwopts = "-q"; - if (@paths) { - for my $url (@paths) { - fetch_dell_fw($url); - } - run_firmware_scripts($fwopts, $tmpdir); - } else { - print STDERR "error: Unsupported Dell model '$product'.\n"; - print STDERR "error: Please report to $errorsto.\n"; - } - chdir('/'); - } else { - print STDERR "error: Unsupported Dell model '$product'.\n"; - print STDERR "error: Please report to $errorsto.\n"; - } -} - -sub fetch_dell_fw { - my $path = shift; - my $url = "ftp://ftp.us.dell.com/$path"; - download($url); -} - -# Using ftp://ftp.us.dell.com/catalog/Catalog.xml.gz, figure out which -# firmware packages to download from Dell. Only work for Linux -# machines and 11th generation Dell servers. -sub fetch_dell_fw_list { - my $filename = shift; - - my $product = `dmidecode -s system-product-name`; - chomp $product; - my ($mybrand, $mymodel) = split(/\s+/, $product); - - print STDERR "Finding firmware bundles for $mybrand $mymodel\n"; - - my $xml = XMLin($filename); - my @paths; - for my $bundle (@{$xml->{SoftwareBundle}}) { - my $brand = $bundle->{TargetSystems}->{Brand}->{Display}->{content}; - my $model = $bundle->{TargetSystems}->{Brand}->{Model}->{Display}->{content}; - my $oscode; - if ("ARRAY" eq ref $bundle->{TargetOSes}->{OperatingSystem}) { - $oscode = $bundle->{TargetOSes}->{OperatingSystem}[0]->{osCode}; - } else { - $oscode = $bundle->{TargetOSes}->{OperatingSystem}->{osCode}; - } - if ($mybrand eq $brand && $mymodel eq $model && "LIN" eq $oscode) - { - @paths = map { $_->{path} } @{$bundle->{Contents}->{Package}}; - } - } - for my $component (@{$xml->{SoftwareComponent}}) { - my $componenttype = $component->{ComponentType}->{value}; - - # Drop application packages, only firmware and BIOS - next if 'APAC' eq $componenttype; - - my $cpath = $component->{path}; - for my $path (@paths) { - if ($cpath =~ m%/$path$%) { - push(@paths, $cpath); - } - } - } - return @paths; -} -</pre> - -<p>The code is only tested on RedHat Enterprise Linux, but I suspect -it could work on other platforms with some tweaking. Anyone know a -index like Catalog.xml is available from HP for HP servers? At the -moment I maintain a similar list manually and it is quickly getting -outdated.</p> - - - - - Støtt Digitalt Personvern! - http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html - Wed, 9 Nov 2011 22:10:00 +0100 - <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da -det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det -liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake -de totalitære strømninger i landet. Jeg ble derfor glad over å se at -den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling -2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet. -Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet -Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang -blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i -landene. Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p> - -<p>Men for å finne ut av det må det finansiering til. Foreningen -Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå -til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid -til å overføre min skjerv. Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og -oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p> - -<p>Besøk -<a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a> -til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å -bidra.</p> - -<p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må -stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker -til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p> + Debian Edu interview: Jürgen Leibner + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html + Sun, 13 May 2012 20:30:00 +0200 + <p>It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to +publish another interview with the people behind +<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>. +This time it is one of our German developers, who have helped out over the +years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor +details get right before release. + +<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> + +<p>My name is Jürgen Leibner, I'm 49 years old and living in +Bielefeld, a town in northern Germany. I worked nearly 20 years as +certified engineer in the department for plant design and layout of an +international company for machinery and equipment. Since 2011 I'm a +certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical +documentations for a steam turbine manufacturer. From April this year +I will manage the department of technical documentation at a +manufacturer of automation and assembly line engineering.</p> + +<p>My first contact with linux was around 1993. Since that time I used +it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at +home since 2006.</p> -<ul> +<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +project?</strong></p> -<li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens - bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas, - bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li> +<p>Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my +daughter from primary school, there was a teacher sitting in the +middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped +him to get them booting. That was seen by the school director and she +asked me if I would like to manage that the school gets all that old +computers in use. I answered: "Yes".</p> -<li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere - bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li> +<p>Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer +running Windows98. I began to collect old computers and equipment as +gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer +network. I did my work at school without being payed in my spare time +and with a lot of fun. About one year later the school was connected +to Internet and a local area network was installed in the school +building. That was the time to have a server and I knew it must be a +Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and +being able to do this in a transparent and economic way, without extra +costs for things like licence and software. So I searched for a +school server system running under Linux and I found a couple of +people nearby who founded 'skolelinux.de'. It was the Skolelinux +prerelease 32 I first tried out for being used at the school. I +managed the IT of that school until the municipal authority took over +the IT management and centralised the services for all schools in +Bielefeld in December of 2006.</p> + +<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +Edu?</strong></p> + +<p>When I'm looking back to the beginning, there were other advantages +for me as today.</p> + +<p>In the past there were advantages like:</p> + +<p><ul> + +<li>I don't need to buy it so it generates no costs to the school as +they had little money to spent for computers and software.</li> + +<li>It has a licence which grands all rights to use it without +cost.</li> + +<li>It was more able to fit all requirements of a server system for +schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows +clients because of it's preconfigured overall concept of being a +infrastructure solution and community for schools, not only a +server</li> + +<li>I was able to configure the server to the needs of the +school.</li> + +</ul></p> + +<p>Today some of the advantages has been lost, changed or new ones +came up in this way:</p> + +<p><ul> + +<li>Most schools here do have money to buy hardware and software +now.</li> + +<li>They are today mostly managed from central IT departments which +have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts +because they are to close to Microsoft ideology.</li> + +<li>With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for +management I feel more able to manage the daily tasks than with the +interfaces used in the past.</li> + +<li>It is more modular than in the past and fits even better to the +different needs.</li> + +<li>The documentation is usable and gets better every day.</li> + +<li>More people than ever before are using Debian Edu all over the +world and so the community, which is an very important part I think, +is sharing knowledge and minds.</li> -<li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg - Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li> +<li>Most, maybe all, of the technical requirements for schools are +solved today by Debian Edu. </li> -<li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag - om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem - i foreningen Digitalt Personvern</li> +</ul></p> -<li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon - vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li> +<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +Edu?</strong></p> -<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin - Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min - blogg</li> +<p><ul> -<li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt - personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li> +<li>There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into +their product portfolio for serving schools with concepts or even +whole municipality areas.</li> -<li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar - kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li> +<li>Debian Edu has beside other free and open software projects not +enough lobbyists which promote free and open software to +politicians.</li> -</ul> +<li>Technically there are no disadvantages I'm aware of.</li> + +</ul></p> + +<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> + +<p>I use Debian stable on my home server and on my little desktop +computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I +use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel, +KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I +need from the KDE environment. On console I use newsbeuter, mutt, +screen, irssi and all the other famous and useful tools.</p> + +<p>My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube +and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS, +rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services +with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me +and the whole family. I probably forgot something.</p> + +<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?</strong></p> + +<p>I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate +Debian Edu into their product portfolio with use cases for different +countries and areas all over the world.</p> - Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html - Sat, 5 Nov 2011 15:20:00 +0100 - <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for -å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det -tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til -innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider. I dag fant -jeg et lite script som fikser jobben.</p> - -<p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra -<a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>, -og gjør det veldig enkelt å laste ned. Kjør <tt>nrk-downloader.sh -http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt -innslag eller <tt>nrk-downloader.sh -http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle -episodene i en serie.</p> - -<p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og -tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer. Scriptet til -Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si -at det er en revolusjonerende løsning. Jeg mener jo fortsatt at -påstanden fra NRKs ansatte om at det er -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig -å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er -meningsløs.</p> + Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html + Fri, 11 May 2012 23:40:00 +0200 + <p>I går ble jeg kontaktet på epost av +<a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om +jeg hadde noen kommentarer til +<a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets +pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder +kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen +sitater i +<a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis +dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p> + +<p><blockquote> +<p>Takk for muligheten til å kommentere.</p> + +<p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er +medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg +at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for +oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være +felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p> + +<p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer +nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som +forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten +bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre +fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene +nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om +tillatelse fra det offentlige.</p> + +<p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs. +Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis +sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver +med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest +mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater +har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver +båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent +på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket +til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p> +</blockquote></p> - 40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html - Fri, 28 Oct 2011 10:00:00 +0200 - <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste -<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å -gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status -for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis -av innbyggere bidratt med meldinger. Og spesielt gledelig er det at -det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten. For noen -dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til -FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som -sin egen. Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det -utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p> - -<p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune, -Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune, -Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg -kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune, -Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog -kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss -kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg -kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal -kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang -Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune -og Åseral kommune. Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å -sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p> - -<p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin -kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin -kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p> - -<p><blockquote> -<pre> -Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden -To: kontakt@min.kommune.no - -Hei, - -Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link -til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har -gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en -liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra -kommune-siden. - -Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor -ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det -lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne. - -Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom -andre kommuner og fiksgatami. -Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a> -De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres, -<a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a> - -F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under -overskriften "Min side / Selvbetjening". - -Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til -tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt: - - 1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/ - 2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/ - 3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/ - 4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/ - 5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/ - 6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/ - 7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/ - 8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/ - 9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/ - 10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198 - 11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/ - 12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/ - 13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/ - 14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/ - 15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/ - 16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/ - 17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/ - 18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/ - 19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/ - 20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/ - 21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/ - 22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/ - 23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/ - 24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/ - 25. Nissedal kommune, - http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx - 26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/ - 27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/ - 28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/ - 29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/ - 30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/ - 31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/ - 32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/ - 33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/ - 34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/ - 35. Ullensvang Herad, - http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174 - 36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/ - 37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/ - 38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/ - 39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/ - 40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/ -</pre> -</blockquote></p> - -<p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere -inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i -tillegg til å bruke epost. Det betyr at hvis det offentlige -implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å -håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte -dit uten å gå via epost. Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner, -fylker og vegvesen. Støtten er utviklet av -<a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede -i bruk der. Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke -Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p> + Cutting it short - and picking the right tool for the job + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Cutting_it_short___and_picking_the_right_tool_for_the_job.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Cutting_it_short___and_picking_the_right_tool_for_the_job.html + Mon, 30 Apr 2012 23:30:00 +0200 + <p><!-- IMG_5869.JPG --> +<img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/panasonic-er-1611.jpeg"></p> + +<p>I normally cut my hair short, and my tool of choice has been a +common hair/beard cutter, bought in a electrical shop here in Norway. +But the last ones have not really been up to the task. My last +cutter, some model from Braun, could only cut a few of my hairs at the +time, and cutting my head took forever. And the one before that did +not work very well either. We have looked for something better for a +while, but it was not until I ended up visiting a hairdresser that we +discovered that there are indeed better tools available. But these +are not marketed and sold to "regular consumers". The hair saloons +can get them through their suppliers, but their suppliers only sell +companies. The models they sell, are very different from the ones +available from Elkjøp and Lefdal. The main difference is their +efficiency. It would cut my hair in 5 minutes, instead of the 30-40 +minutes required by my impotent Braun. The hairdresser I visited had +a Panasonic ER160, which unfortunately is no longer available from the +producer. But I found it had a successor, the Panasonic ER1611.</p> + +<p>The next step was to find somewhere to buy it. This was not +straight forward. The list of suppliers I got from the hairdresser +did not want to sell anything to me. But searching for the model on +the web we found a supplier in Norway willing to sell it to us for +around NOK 4000,-. This was a bit much. We kept searching and +finally found a Danish supplier +<a href="http://nicehair.dk/panasonic-er-1611-professionel-hartrimmer.html">selling +it for around NOK 1800,-</a>. We ordered one, and it arrived a few +days ago.</p> + +<p>The instructions said it had to charge for 8 hours when we started +to use it, so we left it charging over night. Normally it will only +need one hour to charge. The following evening we successfully tested +it, and I can warmly recommend it to anyone looking for a real hair +cutter. The ones we have used until now have been hair cutter +toys.</p> - Free e-book kiosk for the public libraries? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_e_book_kiosk_for_the_public_libraries_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_e_book_kiosk_for_the_public_libraries_.html - Fri, 7 Oct 2011 19:20:00 +0200 - <p>Here in Norway the public libraries are debating with the -publishing houses how to handle electronic books. Surprisingly, the -libraries seem to be willing to accept digital restriction mechanisms -(DRM) on books and renting e-books with artificial scarcity from the -publishing houses. Time limited renting (2-3 years) is one proposed -model, and only allowing X borrowers for each book is another. -Personally I find it amazing that libraries are even considering such -models.</p> - -<p>Anyway, while reading <a href="http://boklaben.no/?p=220">part of -this debate</a>, it occurred to me that someone should present a more -sensible approach to the libraries, to allow its borrowers to get used -to a better model. The idea is simple:</p> - -<p>Create a computer system for the libraries, either in the form of a -Live DVD or a installable distribution, that provide a simple kiosk -solution to hand out free e-books. As a start, the books distributed -by <a href="http://www.gutenberg.org/">Project Gutenberg</a> (abount -36,000 books), <a href="http://runeberg.org/">Project Runenberg</a> -(1149 books) and <a href="http://www.archive.org/details/texts">The -Internet Archive</a> (3,033,748 books) could be included, but any book -where the copyright has expired or with a free licence could be -distributed.</p> - -<p>The computer system would make it easy to:</p> - -<ul> - -<li>Copy e-books into a USB stick, reading tablets, cell phones and - other relevant equipment.</li> + NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog + http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html + Fri, 27 Apr 2012 15:30:00 +0200 + <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld +<a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte +nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s +høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig +glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne +høringen. Anbefaler alle å lese våre +<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to +sider med innspill</a>.</p> + + + + + HTC One X - Your video? What do you mean? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html + Thu, 26 Apr 2012 13:20:00 +0200 + <p>In <a href="http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece">an +article today</a> published by Computerworld Norway, the photographer +<a href="http://www.urke.com/eirik/">Eirik Helland Urke</a> reports +that the video editor application included with +<a href="http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs">HTC One +X</a> have some quite surprising terms of use. The article is mostly +based on the twitter message from mister Urke, stating: -<li>Show the books for reading on the the screen in the library.</li> +<p><blockquote> +"<a href="http://twitter.com/urke/status/194062269724897280">Drøy +brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv +kan jeg KUN bruke dem privat.</a>" +</blockquote></p> -</ul> +<p>I quickly translated it to this English message:</p> -<p>In addition to such kiosk solution, there should probably be a web -site as well to allow people easy access to these books without -visiting the library. The site would be the distribution point for -the kiosk systems, which would connect regularly to fetch any new -books available.</p> +<p><blockquote> +"Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos +commercially. Although I can ONLY use them privately." +</blockquote></p> -<p>Are there anyone working on a system like this? I guess it would -fit any library in the world, and not just the Norwegian public -libraries. :)</p> +<p>I've been unable to find the text of the license term myself, but +suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">discovered +with my Canon IXUS 130</a>. The HTC One X specification specifies that +the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for +video. AMR is +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues">Adaptive +Multi-Rate audio codec</a> with patents which according to the +Wikipedia article require an license agreement with +<a href="http://www.voiceage.com/">VoiceAge</a>. MP4 is +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/H.264/MPEG-4_AVC#Patent_licensing">MPEG4 with +H.264</a>, which according to Wikipedia require a licence agreement +with <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG-LA</a>.</p> + +<p>I know why I prefer +<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and open +standards</a> also for video.</p> + + + + + Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html + Sun, 22 Apr 2012 15:45:00 +0200 + <p>I +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar +i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem +som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a> +enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med +organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a> +som arbeidet mot et lignende mål.</p> + +<p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om +hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til +stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i +dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men +datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk. Begge datasettene er +tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via +git</a>.</p> + +<p>På +<a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer +NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en +test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og +hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet +til å ta en sniktitt.</p> - Ripping problematic DVDs using dvdbackup and genisoimage - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ripping_problematic_DVDs_using_dvdbackup_and_genisoimage.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ripping_problematic_DVDs_using_dvdbackup_and_genisoimage.html - Sat, 17 Sep 2011 20:20:00 +0200 - <p>For convenience, I want to store copies of all my DVDs on my file -server. It allow me to save shelf space flat while still having my -movie collection easily available. It also make it possible to let -the kids see their favourite DVDs without wearing the physical copies -down. I prefer to store the DVDs as ISOs to keep the DVD menu and -subtitle options intact. It also ensure that the entire film is one -file on the disk. As this is for personal use, the ripping is -perfectly legal here in Norway.</p> - -<p>Normally I rip the DVDs using dd like this:</p> - -<blockquote><pre> -#!/bin/sh -# apt-get install lsdvd -title=$(lsdvd 2>/dev/null|awk '/Disc Title: / {print $3}') -dd if=/dev/dvd of=/storage/dvds/$title.iso bs=1M -</pre></blockquote> - -<p>But some DVDs give a input/output error when I read it, and I have -been looking for a better alternative. I have no idea why this I/O -error occur, but suspect my DVD drive, the Linux kernel driver or -something fishy with the DVDs in question. Or perhaps all three.</p> - -<p>Anyway, I believe I found a solution today using dvdbackup and -genisoimage. This script gave me a working ISO for a problematic -movie by first extracting the DVD file system and then re-packing it -back as an ISO. - -<blockquote><pre> -#!/bin/sh -# apt-get install lsdvd dvdbackup genisoimage -set -e -tmpdir=/storage/dvds/ -title=$(lsdvd 2>/dev/null|awk '/Disc Title: / {print $3}') -dvdbackup -i /dev/dvd -M -o $tmpdir -n$title -genisoimage -dvd-video -o $tmpdir/$title.iso $tmpdir/$title -rm -rf $tmpdir/$title -</pre></blockquote> - -<p>Anyone know of a better way available in Debian/Squeeze?</p> - -<p>Update 2011-09-18: I got a tip from Konstantin Khomoutov about the -readom program from the wodim package. It is specially written to -read optical media, and is called like this: <tt>readom dev=/dev/dvd -f=image.iso</tt>. It got 6 GB along with the problematic Cars DVD -before it failed, and failed right away with a Timmy Time DVD.</p> - -<p>Next, I got a tip from Bastian Blank about -<a href="http://bblank.thinkmo.de/blog/new-software-python-dvdvideo">his -program python-dvdvideo</a>, which seem to be just what I am looking -for. Tested it with my problematic Timmy Time DVD, and it succeeded -creating a ISO image. The git source built and installed just fine in -Squeeze, so I guess this will be my tool of choice in the future.</p> + RAND terms - non-reasonable and discriminatory + http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html + Thu, 19 Apr 2012 22:20:00 +0200 + <p>Here in Norway, the +<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of +Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind +a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of +standards</a> that are recommended or mandatory for use by the +government. When the directory was created, the people behind it made +an effort to ensure that everyone would be able to implement the +standards and compete on equal terms to supply software and solutions +to the government. Free software and non-free software could compete +on the same level.</p> + +<p>But recently, some standards with RAND +(<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable +And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the +directory. And while this might not sound too bad, the fact is that +standard specifications with RAND terms often block free software from +implementing them. The reasonable part of RAND mean that the cost per +user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone +willing to pay will get a license. Both sound great in theory. In +practice, to get such license one need to be able to count users, and +be able to pay a small amount of money per unit or user. By +definition, users of free software do not need to register their use. +So counting users or units is not possible for free software projects. +And given that people will use the software without handing any money +to the author, it is not really economically possible for a free +software author to pay a small amount of money to license the rights +to implement a standard when the income available is zero. The result +in these situations is that free software are locked out from +implementing standards with RAND terms.</p> + +<p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a +standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is +how this really is non-reasonable and discriminatory. Because free +software developers are working in a global market, it does not really +help to know that software patents are not supposed to be enforceable +in Norway. The patent regimes in other countries affect us even here. +I really hope the people behind the standard directory will pay more +attention to these issues in the future.</p> + +<p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms +from Simon Phipps +(<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND: +Not So Reasonable?</a>).</p> + +<p>Update 2012-04-21: Just came across a +<a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog +post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the +same issue, and urging people to speak out to the UK government. I +can only urge Norwegian users to do the same for +<a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the +hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27). +It proposes to require video conferencing standards including +specifications with RAND terms.</p> - Kommunevalget må visst kontrollregnes på - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html - Wed, 14 Sep 2011 10:35:00 +0200 - <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup -<a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke -regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger. Det høres for meg ut -som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på -mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar -jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske -valgsystemet.</p> + Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker" + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html + Sun, 15 Apr 2012 13:00:00 +0200 + <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over +<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en +hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien +av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert +over det som presenteres der. Her er sammendraget:</p> + +<p><blockquote> + +<p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring +over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det +økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg +for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på +fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover +økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri +programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p> + +<p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert +programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid +programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning, +disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de +manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven +er:</p> + +<ul> +<li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li> +<li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li> +</ul> + +<p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og +modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom +kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med +frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i +dialog med informantene.</p> + +<p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige +ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen +for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus +fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske +delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler +operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken +OpenOffice.org.</p> + +<p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling +av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom +begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt +vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de +økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og +stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som +omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien +til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall +eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken +inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og +formater.</p> + +<p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er +laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av +OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i +skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt +symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i +Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode, +mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske +friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også +slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p> +</blockquote></p> + +<p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke +komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med +<a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a> +til DUO...</p> +