X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/fbe92d0450edf5835701371f276b43f70fde680c..52b97cf5f256928caa72724e876ce3c7011c0725:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index dd3e92b0db..89dd375767 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,7 +7,217 @@ -<<<<<<< index.rss + Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk + Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html + Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html + Fri, 6 Nov 2009 18:45:00 +0100 + +<p>Det er svært gledelig å se at +<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten +fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av +opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne +er rettsløse". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir +behandlet, som har +<a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet +å hjelpe en av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i +Polen.</p> + +<p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort +kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre. +Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager +en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke, +det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten +eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å +tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en +katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i. +De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis +en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som +publiserer, ikke noen andre.</p> + +<p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som +publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p> + + + + + Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen + Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html + Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html + Mon, 2 Nov 2009 22:40:00 +0100 + +<p>Under helgens utviklersamling i +<a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig +satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert +medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på +skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå +memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle +medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å +registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du +hjertelig velkommen til +<a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg +inn</a>. Formålet lyder:</p> + +<blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk +av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av +2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og +GNU.</blockquote> + + + + + Jeg vil ikke ha BankID + Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html + Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html + Fri, 30 Oct 2009 13:05:00 +0100 + +<p>Min hovedbankforbindelse, +<a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober +blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene +for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å +bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en +kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke +lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger +hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i +BankID-avtalen.</p> + +<p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av +meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har +bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler, +oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg. +Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har +all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også +uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke +min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og +konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord +er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos +seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg +(eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken +rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p> + +<p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en +offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å +"signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige +nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken +sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun +skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og +passord.</p> + + +<p>I postbankens +<a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår +for BankID</a> står følgende:</p> + +<blockquote> + <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p> + + <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere + avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til + identifisering og signering i forbindelse med elektronisk + meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert + elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har + tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet + har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p> +</blockquote> + +<p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig +å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men +også retten til å kommunsere på vegne av meg med andre brukersteder og +signering av meldigner synes jeg er problematisk. Jeg må godta at +banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon +for å få BankID.</p> + +<p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi +banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens +kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i +nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen". Jeg nektes +altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan +signere avtaler på vegne av meg.</p> + +<p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til +alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av +sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt +dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er +fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a> +og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.] Det som er situasjonen er +dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg +vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil +gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p> + +<p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes +til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i +bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som +kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende +begrensing.</p> + +<p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a +href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men +regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg +nettbankkontroll over egne midler. :( + + + + + Internet-sensur skal i retten på mandag + Internet_sensur_skal_i_retten_p___mandag.html + Internet_sensur_skal_i_retten_p___mandag.html + Sat, 10 Oct 2009 22:00:00 +0200 + +<p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a> +melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere +hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The +Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se +resultatet fra den rettsaken.</p> + +<p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato +Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig +utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles +sensur". Jeg tok en titt på +<a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>, +som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren. +Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp +av The Pirate Bay. 5% av dette antallet er 94 235. Det kan dermed +virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for +tilgang til nesten 100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er +korrekt sitert.</p> + +<p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og +etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen +ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det +musikkbransjenes egne tall? De har +<a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo +demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig +bruk av musikk.</p> + + + + + MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM? + MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html + MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html + Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200 + +<p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at +<a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen +hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske +bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke +på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i +en +<a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a> +jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske +bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til +kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går +imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha +mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike +plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med +papirbøker.</p> + +<p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert +materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten +DRM må anses som et kjøp.</p> + + + + Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html @@ -70,7 +280,6 @@ det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p> -======= Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF) Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html @@ -129,7 +338,6 @@ numbers.</p> ->>>>>>> 1.101 ISO still hope to fix OOXML ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html @@ -204,237 +412,5 @@ distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.</p> - - Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2 - Regjerningens_oppsummering_av_h__ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html - Regjerningens_oppsummering_av_h__ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html - Thu, 9 Jul 2009 14:40:00 +0200 - -<p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som -den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem -for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs -wiki, direkte tilgjengelig via "<a -href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen -v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a -href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog -for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå - -UTKAST</a>".</p> - -<p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra -høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at -forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri -programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at -royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at -FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt -standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i -høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra -Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra -politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p> - - - - - Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2 - Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html - Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html - Mon, 6 Jul 2009 21:00:00 +0200 - -<p>Jeg ble glad da regjeringen -<a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a> -versjon 2 av -<a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens -referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som -faktisk var vedtatt etter -<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>. -De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at -alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men -noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte -spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt -royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3 -for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg -Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd -fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der -betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for -de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler -Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til -royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og -lyden.</p> - -<p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om -at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle -være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet -all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå -likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte -mot dette i -<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin -høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p> - - - - - Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater - Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html - Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html - Fri, 26 Jun 2009 15:30:00 +0200 - -<p>I -<a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft -sin høringsuttalelse</a> til -<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag -til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer -de av seg følgende FUD-perle:</p> - -<p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske - spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en - ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente - standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt - innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard. - Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme - hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse - spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne - standarder."</blockquote></p> - -<p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente -standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP, -IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som -IETF står bak. Ogg er spesifisert i -<a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten -tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er -<a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>. Theora er - -under standardisering via IETF, med -<a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste -utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke -skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er -bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da -jeg ikke finner tegn til at <a -href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen -tilgjengelig på web</a> er på tur via noen -standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora -og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke -bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite -til FLAC.</p> - -<p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med, -spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå -misvisende påstander etter i sømmene.</p> - - - - - Debian boots quicker and quicker - Debian_boots_quicker_and_quicker.html - Debian_boots_quicker_and_quicker.html - Wed, 24 Jun 2009 21:40:00 +0200 - -<p>I spent Monday and tuesday this week in London with a lot of the -people involved in the boot system on Debian and Ubuntu, to see if we -could find more ways to speed up the boot system. This was an Ubuntu -funded -<a href="https://wiki.ubuntu.com/FoundationsTeam/BootPerformance/DebianUbuntuSprint">developer -gathering</a>. It was quite productive. We also discussed the future -of boot systems, and ways to handle the increasing number of boot -issues introduced by the Linux kernel becoming more and more -asynchronous and event base. The Ubuntu approach using udev and -upstart might be a good way forward. Time will show.</p> - -<p>Anyway, there are a few ways at the moment to speed up the boot -process in Debian. All of these should be applied to get a quick -boot:</p> - -<ul> - -<li>Use dash as /bin/sh.</li> - -<li>Disable the init.d/hwclock*.sh scripts and make sure the hardware - clock is in UTC.</li> - -<li>Install and activate the insserv package to enable - <a href="http://wiki.debian.org/LSBInitScripts/DependencyBasedBoot">dependency - based boot sequencing</a>, and enable concurrent booting.</li> - -</ul> - -These points are based on the Google summer of code work done by -<a href="http://initscripts-ng.alioth.debian.org/soc2006-bootsystem/">Carlos -Villegas</a>. - -<p>Support for makefile-style concurrency during boot was uploaded to -unstable yesterday. When we tested it, we were able to cut 6 seconds -from the boot sequence. It depend on very correct dependency -declaration in all init.d scripts, so I expect us to find edge cases -where the dependences in some scripts are slightly wrong when we start -using this.</p> - -<p>On our IRC channel for this effort, #pkg-sysvinit, a new idea was -introduced by Raphael Geissert today, one that could affect the -startup speed as well. Instead of starting some scripts concurrently -from rcS.d/ and another set of scripts from rc2.d/, it would be -possible to run a of them in the same process. A quick way to test -this would be to enable insserv and run 'mv /etc/rc2.d/S* /etc/rcS.d/; -insserv'. Will need to test if that work. :)</p> - - - - - Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving - Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html - Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html - Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200 - -<p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten -melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det -gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en -kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det -veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det -derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at -tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at -tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter). -En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne -kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall -i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan -stemmene har vært oppbevart.</p> - -<p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet -i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne -kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving -over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det -kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente -problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og -jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble -innført.</p> - -<p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå -inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet -over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan -spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt -kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde. -Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde -inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p> - - - - - Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem - Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html - Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html - Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200 - -<p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får -fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo -bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av -uttalelsene som er kommet inn til -<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen -om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>. Blant -annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder -innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge -standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik -sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller -høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken -standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke -bidrar positivt.</p> - - -