I received a very nice Christmas present today. As my regular -readers probably know, I have been working on the -the Isenkram -system for many years. The goal of the Isenkram system is to make -it easier for users to figure out what to install to get a given piece -of hardware to work in Debian, and a key part of this system is a way -to map hardware to packages. Isenkram have its own mapping database, -and also uses data provided by each package using the AppStream -metadata format. And today, -AppStream in -Debian learned to look up hardware the same way Isenkram is doing it, -ie using fnmatch():
- --% appstreamcli what-provides modalias \ - usb:v1130p0202d0100dc00dsc00dp00ic03isc00ip00in00 -Identifier: pymissile [generic] -Name: pymissile -Summary: Control original Striker USB Missile Launcher -Package: pymissile -% appstreamcli what-provides modalias usb:v0694p0002d0000 -Identifier: libnxt [generic] -Name: libnxt -Summary: utility library for talking to the LEGO Mindstorms NXT brick -Package: libnxt ---- -Identifier: t2n [generic] -Name: t2n -Summary: Simple command-line tool for Lego NXT -Package: t2n ---- -Identifier: python-nxt [generic] -Name: python-nxt -Summary: Python driver/interface/wrapper for the Lego Mindstorms NXT robot -Package: python-nxt ---- -Identifier: nbc [generic] -Name: nbc -Summary: C compiler for LEGO Mindstorms NXT bricks -Package: nbc -% -- -
A similar query can be done using the combined AppStream and -Isenkram databases using the isenkram-lookup tool:
- --% isenkram-lookup usb:v1130p0202d0100dc00dsc00dp00ic03isc00ip00in00 -pymissile -% isenkram-lookup usb:v0694p0002d0000 -libnxt -nbc -python-nxt -t2n -% -- -
You can find modalias values relevant for your machine using -cat $(find /sys/devices/ -name modalias). - -
If you want to make this system a success and help Debian users -make the most of the hardware they have, please -helpadd -AppStream metadata for your package following the guidelines -documented in the wiki. So far only 11 packages provide such -information, among the several hundred hardware specific packages in -Debian. The Isenkram database on the other hand contain 101 packages, -mostly related to USB dongles. Most of the packages with hardware -mapping in AppStream are LEGO Mindstorms related, because I have, as -part of my involvement in -the Debian LEGO -team given priority to making sure LEGO users get proposed the -complete set of packages in Debian for that particular hardware. The -team also got a nice Christmas present today. The -nxt-firmware -package made it into Debian. With this package in place, it is -now possible to use the LEGO Mindstorms NXT unit with only free -software, as the nxt-firmware package contain the source and firmware -binaries for the NXT brick.
- -As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my -activities, please send Bitcoin donations to my address -15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.
+ +On friday, I came across an interesting article in the Norwegian +web based ICT news magazine digi.no on +how +to collect the IMSI numbers of nearby cell phones using the cheap +DVB-T software defined radios. The article refered to instructions +and a recipe by +Keld Norman on Youtube on how to make a simple $7 IMSI Catcher, and I decided to test them out.
+ +The instructions said to use Ubuntu, install pip using apt (to +bypass apt), use pip to install pybombs (to bypass both apt and pip), +and the ask pybombs to fetch and build everything you need from +scratch. I wanted to see if I could do the same on the most recent +Debian packages, but this did not work because pybombs tried to build +stuff that no longer build with the most recent openssl library or +some other version skew problem. While trying to get this recipe +working, I learned that the apt->pip->pybombs route was a long detour, +and the only piece of software dependency missing in Debian was the +gr-gsm package. I also found out that the lead upstream developer of +gr-gsm (the name stand for GNU Radio GSM) project already had a set of +Debian packages provided in an Ubuntu PPA repository. All I needed to +do was to dget the Debian source package and built it.
+ +The IMSI collector is a python script listening for packages on the +loopback network device and printing to the terminal some specific GSM +packages with IMSI numbers in them. The code is fairly short and easy +to understand. The reason this work is because gr-gsm include a tool +to read GSM data from a software defined radio like a DVB-T USB stick +and other software defined radios, decode them and inject them into a +network device on your Linux machine (using the loopback device by +default). This proved to work just fine, and I've been testing the +collector for a few days now.
+ +The updated and simpler recipe is thus to
+ +-
+
+
- start with a Debian machine running Stretch or newer, + +
- build and install the gr-gsm package available from +http://ppa.launchpad.net/ptrkrysik/gr-gsm/ubuntu/pool/main/g/gr-gsm/, + +
- clone the git repostory from https://github.com/Oros42/IMSI-catcher, + +
- run grgsm_livemon and adjust the frequency until the terminal +where it was started is filled with a stream of text (meaning you +found a GSM station). + +
- go into the IMSI-catcher directory and run 'sudo python simple_IMSI-catcher.py' to extract the IMSI numbers. + +
To make it even easier in the future to get this sniffer up and +running, I decided to package +the gr-gsm project +for Debian (WNPP +#871055), and the package was uploaded into the NEW queue today. +Luckily the gnuradio maintainer has promised to help me, as I do not +know much about gnuradio stuff yet.
+ +I doubt this "IMSI cacher" is anywhere near as powerfull as +commercial tools like +The +Spy Phone Portable IMSI / IMEI Catcher or the +Harris +Stingray, but I hope the existance of cheap alternatives can make +more people realise how their whereabouts when carrying a cell phone +is easily tracked. Seeing the data flow on the screen, realizing that +I live close to a police station and knowing that the police is also +wearing cell phones, I wonder how hard it would be for criminals to +track the position of the police officers to discover when there are +police near by, or for foreign military forces to track the location +of the Norwegian military forces, or for anyone to track the location +of government officials...
+ +It is worth noting that the data reported by the IMSI-catcher +script mentioned above is only a fraction of the data broadcasted on +the GSM network. It will only collect one frequency at the time, +while a typical phone will be using several frequencies, and not all +phones will be using the frequencies tracked by the grgsm_livemod +program. Also, there is a lot of radio chatter being ignored by the +simple_IMSI-catcher script, which would be collected by extending the +parser code. I wonder if gr-gsm can be set up to listen to more than +one frequency?
The Isenkram -system I wrote two years ago to make it easier in Debian to find -and install packages to get your hardware dongles to work, is still -going strong. It is a system to look up the hardware present on or -connected to the current system, and map the hardware to Debian -packages. It can either be done using the tools in isenkram-cli or -using the user space daemon in the isenkram package. The latter will -notify you, when inserting new hardware, about what packages to -install to get the dongle working. It will even provide a button to -click on to ask packagekit to install the packages.
- -Here is an command line example from my Thinkpad laptop:
- --% isenkram-lookup -bluez -cheese -ethtool -fprintd -fprintd-demo -gkrellm-thinkbat -hdapsd -libpam-fprintd -pidgin-blinklight -thinkfan -tlp -tp-smapi-dkms -tp-smapi-source -tpb -% -- -
It can also list the firware package providing firmware requested -by the load kernel modules, which in my case is an empty list because -I have all the firmware my machine need: - -
-% /usr/sbin/isenkram-autoinstall-firmware -l -info: did not find any firmware files requested by loaded kernel modules. exiting -% -- -
The last few days I had a look at several of the around 250 -packages in Debian with udev rules. These seem like good candidates -to install when a given hardware dongle is inserted, and I found -several that should be proposed by isenkram. I have not had time to -check all of them, but am happy to report that now there are 97 -packages packages mapped to hardware by Isenkram. 11 of these -packages provide hardware mapping using AppStream, while the rest are -listed in the modaliases file provided in isenkram.
- -These are the packages with hardware mappings at the moment. The -marked packages are also announcing their hardware -support using AppStream, for everyone to use:
- -air-quality-sensor, alsa-firmware-loaders, argyll, -array-info, avarice, avrdude, b43-fwcutter, -bit-babbler, bluez, bluez-firmware, brltty, -broadcom-sta-dkms, calibre, cgminer, cheese, colord, -colorhug-client, dahdi-firmware-nonfree, dahdi-linux, -dfu-util, dolphin-emu, ekeyd, ethtool, firmware-ipw2x00, fprintd, -fprintd-demo, galileo, gkrellm-thinkbat, gphoto2, -gpsbabel, gpsbabel-gui, gpsman, gpstrans, gqrx-sdr, gr-fcdproplus, -gr-osmosdr, gtkpod, hackrf, hdapsd, hdmi2usb-udev, hpijs-ppds, hplip, -ipw3945-source, ipw3945d, kde-config-tablet, kinect-audio-setup, -libnxt, libpam-fprintd, lomoco, -madwimax, minidisc-utils, mkgmap, msi-keyboard, mtkbabel, -nbc, nqc, nut-hal-drivers, ola, -open-vm-toolbox, open-vm-tools, openambit, pcgminer, pcmciautils, -pcscd, pidgin-blinklight, printer-driver-splix, -pymissile, python-nxt, qlandkartegt, -qlandkartegt-garmin, rosegarden, rt2x00-source, sispmctl, -soapysdr-module-hackrf, solaar, squeak-plugins-scratch, sunxi-tools, -t2n, thinkfan, thinkfinger-tools, tlp, tp-smapi-dkms, -tp-smapi-source, tpb, tucnak, uhd-host, usbmuxd, viking, -virtualbox-ose-guest-x11, w1retap, xawtv, xserver-xorg-input-vmmouse, -xserver-xorg-input-wacom, xserver-xorg-video-qxl, -xserver-xorg-video-vmware, yubikey-personalization and -zd1211-firmware
- -If you know of other packages, please let me know with a wishlist -bug report against the isenkram-cli package, and ask the package -maintainer to -add AppStream -metadata according to the guidelines to provide the information -for everyone. In time, I hope to get rid of the isenkram specific -hardware mapping and depend exclusively on AppStream.
- -Note, the AppStream metadata for broadcom-sta-dkms is matching too -much hardware, and suggest that the package with with any ethernet -card. See bug #838735 for -the details. I hope the maintainer find time to address it soon. In -the mean time I provide an override in isenkram.
+ +I finally received a copy of the Norwegian Bokmål edition of +"The Debian Administrator's +Handbook". This test copy arrived in the mail a few days ago, and +I am very happy to hold the result in my hand. We spent around one and a half year translating it. This paperbook edition +is available +from lulu.com. If you buy it quickly, you save 25% on the list +price. The book is also available for download in electronic form as +PDF, EPUB and Mobipocket, as can be +read online +as a web page.
+ +This is the second book I publish (the first was the book +"Free Culture" by Lawrence Lessig +in +English, +French +and +Norwegian +Bokmål), and I am very excited to finally wrap up this +project. I hope +"Håndbok +for Debian-administratoren" will be well received.
In my early years, I played -the epic game -Elite on my PC. I spent many months trading and fighting in -space, and reached the 'elite' fighting status before I moved on. The -original Elite game was available on Commodore 64 and the IBM PC -edition I played had a 64 KB executable. I am still impressed today -that the authors managed to squeeze both a 3D engine and details about -more than 2000 planet systems across 7 galaxies into a binary so -small.
- -I have known about the free -software game Oolite inspired by Elite for a while, but did not -really have time to test it properly until a few days ago. It was -great to discover that my old knowledge about trading routes were -still valid. But my fighting and flying abilities were gone, so I had -to retrain to be able to dock on a space station. And I am still not -able to make much resistance when I am attacked by pirates, so I -bougth and mounted the most powerful laser in the rear to be able to -put up at least some resistance while fleeing for my life. :)
- -When playing Elite in the late eighties, I had to discover -everything on my own, and I had long lists of prices seen on different -planets to be able to decide where to trade what. This time I had the -advantages of the -Elite wiki, -where information about each planet is easily available with common -price ranges and suggested trading routes. This improved my ability -to earn money and I have been able to earn enough to buy a lot of -useful equipent in a few days. I believe I originally played for -months before I could get a docking computer, while now I could get it -after less then a week.
- -If you like science fiction and dreamed of a life as a vagabond in -space, you should try out Oolite. It is available for Linux, MacOSX -and Windows, and is included in Debian and derivatives since 2011.
- -As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my -activities, please send Bitcoin donations to my address -15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.
+ +Jeg kom over teksten +«Killing +car privacy by federal mandate» av Leonid Reyzin på Freedom to +Tinker i dag, og det gleder meg å se en god gjennomgang om hvorfor det +er et urimelig inngrep i privatsfæren å la alle biler kringkaste sin +posisjon og bevegelse via radio. Det omtalte forslaget basert på +Dedicated Short Range Communication (DSRC) kalles Basic Safety Message +(BSM) i USA og Cooperative Awareness Message (CAM) i Europa, og det +norske Vegvesenet er en av de som ser ut til å kunne tenke seg å +pålegge alle biler å fjerne nok en bit av innbyggernes privatsfære. +Anbefaler alle å lese det som står der. + +
Mens jeg tittet litt på DSRC på biler i Norge kom jeg over et sitat +jeg synes er illustrativt for hvordan det offentlige Norge håndterer +problemstillinger rundt innbyggernes privatsfære i SINTEF-rapporten +«Informasjonssikkerhet +i AutoPASS-brikker» av Trond Foss:
+ ++«Rapporten ser ikke på informasjonssikkerhet knyttet til personlig + integritet.» ++ +
SÃ¥ enkelt kan det tydeligvis gjøres nÃ¥r en vurderer +informasjonssikkerheten. Det holder vel at folkene pÃ¥ toppen kan si +at «Personvernet er ivaretatt», som jo er den populære intetsigende +frasen som gjør at mange tror enkeltindividers integritet tas vare pÃ¥. +Sitatet fikk meg til Ã¥ undres pÃ¥ hvor ofte samme tilnærming, Ã¥ bare se +bort fra behovet for personlig itegritet, blir valgt nÃ¥r en velger Ã¥ +legge til rette for nok et inngrep i privatsfæren til personer i +Norge. Det er jo sjelden det fÃ¥r reaksjoner. Historien om +reaksjonene pÃ¥ Helse Sør-Ãsts tjenesteutsetting er jo sørgelig nok et +unntak og toppen av isfjellet, desverre. Tror jeg fortsatt takker nei +til bÃ¥de AutoPASS og holder meg sÃ¥ langt unna det norske helsevesenet +som jeg kan, inntil de har demonstrert og dokumentert at de verdsetter +individets privatsfære og personlige integritet høyere enn kortsiktig +gevist og samfunnsnytte.
Når jeg bruker Ghostery, -uBlock, -uMatrix, -ScriptSafe og andre -nettleserverktøy (de passer på hverandre) for å holde styr på hvordan -nettsteder sprer informasjon om hvilke nettsider jeg leser blir det -veldig synlig hvilke nettsteder som er satt opp til å utveksle -informasjon med utlandet og tredjeparter. For en stund siden la jeg -merke til at det virker å være avvik mellom personvernpolicy og -praksis endel steder, og tok tak i et par konkrete eksempler og sendte -spørsmål til Datatilsynets kontaktpunkt for veiledning:
- -- -- -«Jeg har et spørsmål når det gjelder bruken av Google Analytics og -personvernpolicy. Er det lovlig for et nettsted å si en ting i -personvernpolicy og gjøre noe annet i virkeligheten? Spesifikt lurer -jeg på hvilket lov som er brutt hvis nettstedet i HTML-koden til -nettsidene ber lesernes nettleser om å kontakte Google Analytics og -slik overleverer sitt IP-nummer til Google, samtidig som -personvernpolicien hevder at Google Analytics kun får anonymiserte -data. Google får jo i slike tilfeller alltid overført fullt -IP-nummer, og nettstedet kan i URL-en som brukes be Google om å ikke -lagre deler av IP-adressen (omtalt som anonymisering av Google -Analytics)
- -Et eksempel er Nettavisen digi.no. -Deres -personvernpolicy sier følgende:
- -- «Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense, TNS Gallup) får kun - anonymiserte data.» -- -Men når en leser artikler der så blir maskiner i Norge, USA, -Tyskland, Danmark, Storbritannia, Irland og Nederland varslet om -besøket og får dermed overlevert full IP-adresse, som datatilsynet har -uttalt er en personopplysning. Nettsidene er satt opp til be -nettleseren å kontakte 29 ulike maskiner rundt om i verden. Fire av -dem er er under DNS-domenene digi.no og tek.no som tilhører samme -eier. I tillegg ber nettsidene ikke -Google -Analytics om å fjerne siste oktett i IP-adressen ved lagring, -dvs. flagget «aip=1» er ikke satt i URL-en som brukes for å kontakte -Google Analytics.
- -Tilsvarende er også tilfelle for andre nettsteder, så digi.no er -ikke spesiell i så måte (dagbladet.no er et annet eksempel, det -gjelder flere).»
- -
Etter noen dager kunne juridisk rådgiver Elisabeth Krauss Amundsen -hos Datatilsynet fortelle det følgende:
- --«Hei, og takk for din e-post. - -- - - -Vår svartjeneste gir deg kortfattet rådgivning. Vi vil derfor ikke konkludere -i saken din, men gi deg råd og veiledning.
- -Ut ifra det du skriver er det antakelig flere bestemmelser i -personopplysingsloven som brytes dersom virksomhetens personvernpolicy -sier noe annet om behandlingen av personopplysninger enn det som -faktisk skjer. Antakelig vil det være et brudd på informasjonsplikten -i personopplysingsloven §§ 18 og -19<https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§18> -dersom det gis feilinformasjon om at opplysningene utleveres. Det kan -også stilles spørsmål om grunnkravene for behandling av -personopplysninger vil være oppfylt ved en utlevering av -personopplysninger til en tredjepart, dersom dette ikke er inkludert -behandlingsgrunnlaget og formålet med behandlingen, se -personopplysingsloven § 11, jf. -8.<https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§11>» -
Oppdatert med kunnskap om lover og regler tok jeg så kontakt med -Dagbladet på epostadressen de annonserer på sine -personvernpolicysider:
- -
- -- -«Jeg lurte litt i forbindelse med en bloggpost jeg skriver på, og lurer -på om dere hjelpe meg med å finne ut av følgende. Først litt -bakgrunnsinformasjon. -Dagbladets -personvernpolicy forteller følgende:
- --- - -«3. Automatisk innhentet informasjon
- -For eksempel IP-adressen din (ikke synlig for andre) samt - statistisk, automatisk produsert informasjon, som når du sist var - innlogget på tjenesten. Dette er informasjon vi samler for å gjøre - tjenesten best mulig.»
- -Men når en besøker nettsidene til Dagbladet, -f.eks. forsiden, så er nettsidene -satt opp til å kontakte mange tredjeparter som slik får tilgang til -både fullt IP-nummer og i de fleste tilfeller nøyaktig hvilken -artikkel en leser hos Dagbladet ved at Referer-feltet fylles og legges -ved. Dette gjelder Google Analytics, Cxense, INS Gallup, Doubleclick -med flere. Totalt ber forsiden nettleseren om å koble seg opp til 60 -nettsteder med 149 separate oppkoblinger. I hver av disse -oppkoblingene oversendes IP-adressen til leseren, og i følge -Datatilsynet er -«en -IP-adresse definert som en personopplysning fordi den kan spores -tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson».
- -Datatilsynet har fortalt meg at i følge personopplysingsloven §§ 18 -og 19 skal informasjonen som gis om bruk og utlevering av -personopplysninger være korrekt. De forteller videre at det er endel -grunnkrav som må være oppfylt ved utlevering av personopplysninger til -tredjeparter, nærmere forklart i personopplysingsloven § 11 som -henviser til § 8.
- -Mitt spørsmål er dermed som følger:
- -- -- -Hva mener dere i personpolicyen når dere skriver at IP-adressen ikke - er synlig for andre?»
- -
Etter en uke har jeg fortsatt ikke fått svar fra Dagbladet på mitt -spørsmål, så neste steg er antagelig å høre om Datatilsynet er -interessert i å se på saken.
- -Men Dagbladet er ikke det eneste nettstedet som forteller at de -ikke deler personopplysninger med andre mens observerbar praksis -dokumenterer noe annet. Jeg sendte derfor også et spørsmål til -kontaktadressen til nettavisen Digi.no, og der var responsen mye -bedre:
- -- -- -«Jeg lurte på en ting i forbindelse med en bloggpost jeg skriver på, -og lurer på om dere hjelpe meg. Først litt bakgrunnsinformasjon. -Digi.nos -personvernpolicy forteller følgende:
- -- «All personlig informasjon blir lagret i våre systemer, disse er ikke - tilgjengelig for tredjeparter, og blir ikke lagret i - informasjonskapsler. Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense, - TNS Gallup) får kun anonymiserte data.» -- -Men når en besøker nettsidene til nettavisen, f.eks. -forsiden, så er nettsidene satt opp -til å kontakte mange tredjeparter som slik får tilgang til både fullt -IP-nummer og i de fleste tilfeller nøyaktig hvilken artikkel en leser -hos Digi.no ved at Referer-feltet fylles og legges ved. Dette gjelder -både Google Analytics, Cxense blant og INS Gallum. Totalt ber -forsiden nettleseren om å koble seg opp til 29 nettsteder med 44 -separate oppkoblinger. I hver av disse oppkoblingene sendes -IP-adressen til leseren over, og i følge Datatilsynet er -«en -IP-adresse definert som en personopplysning fordi den kan spores -tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson». -Det jeg ser virker ikke å være i tråd med personvernpolicyen.
- -Når en besøker Digi.nos nettsider gjøres det to oppkoblinger til -Google Analytics, en for å hente ned programkoden som samler -informasjon fra nettleseren og sender over til Google (analytics.js), -og en for å overføre det som ble samlet inn. I den siste oppkoblingen -er det mulig å be Google om å ikke ta vare på hele IP-adressen, men i -stedet fjerne siste oktett i IP-adressen. Dette omtales ofte litt -misvisende for «anonymisert» bruk av Google Analytics, i og med at -fullt IP-nummer blir sendt til Google og det er opp til Google om de -vil bry seg om ønsket fra de som har laget nettsiden. Ut fra det som -står i personvernpolicyen ville jeg tro at Digi.no ba google om å ikke -ta vare på hele IP-nummeret, men når en ser på den andre oppkoblingen -kan en se at flagget «aio=1» ikke er satt, og at Digi.no ikke ber -Google om å la være å lagre hele IP-adressen. Dette virker heller -ikke å være i tråd med personvernpolicyen.
- -Datatilsynet har fortalt meg at i følge personopplysingsloven §§ 18 -og 19 skal informasjonen som gis om bruk og utlevering av -personopplysninger være korrekt. De forteller videre at det er endel -grunnkrav som må være oppfylt ved utlevering av personopplysninger til -tredjeparter, nærmere forklart i personopplysingsloven § 11 som -henviser til § 8. Det er uklart for meg om disse kravene er oppfylt -når IP-adresse og informasjon om hvilke websider som besøkes til -tredjeparter.
- -Mitt spørsmål er dermed som følger:
- -- -- -Hva mener dere i personpolicyen når dere skriver at «Tredjeparter - får kun anonymiserte data»?»
- -
Redaksjonssjef Kurt Lekanger svarte samme dag og forklarte at han -mÃ¥tte komme tilbake til meg nÃ¥r han hadde med utviklingsavdelingen. -Seks dager senere lurte jeg pÃ¥ hva han fant ut, og etter noen timer -fikk jeg sÃ¥ følgende svar fra direktøren for teknologi og -forretningsutvikling Ãystein W. Høie i Teknisk Ukeblad Media:
- -- -- -«Takk for godt tips! Det er helt riktig at IP og referrer-adresse -potensielt kan leses ut av tredjepart.
- -Retningslinjene våre har vært uklare på dette tidspunktet, og vi -oppdaterer nå disse så dette kommer tydeligere frem. Ny tekst blir som -følger:
- -
-3. Dette bruker vi ikke informasjonen til Informasjon du oppgir til -oss blir lagret i våre systemer, er ikke tilgjengelig for -tredjeparter, og blir ikke lagret i informasjonskapsler. -Informasjonen vil kun benyttes til å gi deg som bruker mer relevant -informasjon og bedre tjenester.
- -Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense, TNS Gallup) vil kunne -hente ut IP-adresse og data basert på dine surfemønstre. TU Media AS -er pliktig å påse at disse tredjepartene behandler data i tråd med -norsk regelverk.
-
- -Ellers har vi nå aktivert anonymisering i Google Analytics -(aip=1). Kan også nevne at Tek.no-brukere som har kjøpt Tek Ekstra har -mulighet til å skru av all tracking i kontrollpanelet sitt. Dette er -noe vi vurderer å rulle ut på alle sidene i vårt nettverk.»
- -
Det var nyttig å vite at vi er enige om at formuleringen i -personvernpolicyen er misvisende. Derimot var det nedslående at i -stedet for å endre praksis for å følge det personvernpolicyen sier om -å ikke dele personinformasjon med tredjeparter, så velger Digi.no å -fortsette praksis og i stedet endre personvernpolicyen slik at den å -dokumentere dagens praksis med spredning av personopplysninger.
- -Med bakgrunn i at Digi.no ikke har fulgt sin egen personvernpolicy -spurte jeg hvordan Digi.no kom til å håndtere endringen:
- -- -- -«Tusen takk for beskjed om endring av personvernpolicy for digi.no. -Gjelder endringen også andre nettsteder?
- -Vil tidligere håndteringen av IP-adresser og lesemønster i strid -med dokumentert personvernpolicy bli varslet til Datatilsynet i tråd -med -personopplysningsforskriften -§ 2-6? Vil leserne bli varslet på en prominent og synlig måte om -at lesernes IP-adresser og lesemønster har vært utlevert til -tredjeparter i stid med tidligere formulering om at tredjeparter kun -får anonymiserte data, og at utleveringen fortsetter etter at -personvernpolicy er endret for å dokumentere praksis?
- -Appropos ekstra tilbud til betalende lesere, tilbyr dere en -mulighet for å betale for å lese som ikke innebærer at en må gjøre det -mulig å la sine lesevaner blir registeret av tek.no? Betaler gjerne -for å lese nyheter, men ikke med en bit av privatlivet mitt. :)»
-
Jeg fikk raskt svar tilbake fra direktøren Høie:
- --- -«Tydeliggjøringen i personvernpolicy gjelder alle våre nettsteder.
- -Vi kommer til å ta en runde og gå over vår policy i forbindelse med -dette, og vil i de tilfeller det er påkrevd selvsagt være tydelig -overfor brukere og tilsyn. Vil samtidig understreke at vår bruk av -tredjeparts analyseverktøy og annonsetracking er helt på linje med det -som er normalt for norske kommersielle nettsteder.
- -Angående spørsmålet ditt: -
-
Du vil fortsatt vises i våre interne systemer om du blir Ekstra-bruker, -vi skrur bare av tredjeparts tracking.»
Det høres jo ikke bra ut at det er normalt for norske kommersielle -nettsteder å utlevere lesernes personopplysninger til utlandet. Men -som en kan lese fra gårdagens oppslag fra NRK gjelder -det også norske kommuner og andre offentlige aktører, og -jeg -skrev om omfanget av problemet i fjor. Det er uansett ikke en -praksis jeg tror er i tråd med kravene i personopplysningsloven, og -heller ikke en praksis jeg som leser synes er greit. Jeg manglet dog -fortsatt svar på om Digi.no kom til å varsle lesere og Datatilsynet om -avviket mellom praksis og policy, så jeg forsøkte meg med en ny epost -i går kveld:
- -- -- -«Kan du fortelle meg om dere anser det å være påkrevd å varsle -tilsyn og brukere nå, når dere har oppdaget at praksis ikke har vært i -tråd med personvernpolicy?»
- -
Det spørsmålet vet jeg så langt ikke svaret på, men antagelig kan -Datatilsynet svare på om det er påkrevd å varsle tilsyn og lesere om -dette. Jeg planlegger å oppdatere denne bloggposten med svaret når -det kommer.
- -Jeg synes jo det er spesielt ille når barn får sine -personopplysninger spredt til utlandet, noe jeg -tok -opp med NRK i fjor. De to eksemplene jeg nevner er som dere -forstår ikke unike, men jeg har ikke full oversikt over hvor mange -nettsteder dette gjelder. Jeg har ikke kapasitet til eller glede av å -lese alle personvernpolicyer i landet. Kanskje mine lesere kan sende -meg tips på epost om andre nettsteder med avvik mellom policy og -praksis? Hvis vi alle går sammen og kontakter de ansvarlige, kanskje -noen til slutt endrer praksis og slutter å dele lesernes -personopplysninger med tredjeparter?
- -Apropos bruken av Google Analytics kan jeg forresten nevne at -Universitetet i Oslo også har tatt i bruk Google Analytics, men der -lagres programkoden som overføres til nettleserne lokalt og deler av -IP-adressen fjernes lokalt på universitetet via en mellomtjener/proxy -(tilgjengelig via -github) før informasjon sendes over til Google Analytics. Dermed -er det mulig for ansvarlige for nettstedet å vite at Google -ikke har tilgang til komplett IP-adresse. à rsaken til at denne -metoden brukes er at juristene ved universitetet har konkludert med at -det er eneste måten en kunne vurdere å bruke Google Analytics uten å -bryte loven. Risikoen for gjenidentifisering og -identifisering ved hjelp av -nettleserinformasjon er fortsatt tilstede, så det er ingen optimal -løsning, men det er bedre enn å håpe at f.eks. Google og alle som -lytter på veien skal prioritere norsk lov over sin lokale -lovgivning.
- -Oppdatering 2016-12-09: Fikk svar fra direktøren Høie på mitt -spørsmål litt etter at jeg hadde publisert denne artikkelen:
- -- -- -Vi kommer til å annonsere en oppdatert policy, og skal undersøke om -vi er pliktig å varsle Datatilsynet.
- -Det vi uansett ønsker å gjøre først, er å gå gjennom hele policy -sammen med utviklerne og advokat, så vi er sikre på at vi går frem -riktig og at det ikke er flere tvetydigheter som skjuler seg i -teksten.
- -Har du andre idéer eller konkrete innspill til hva som kan gjøre -policy tydeligere, tar vi gjerne imot det. Dette er et felt vi ønsker -å være ryddige på.
- -
Vi får se om de liker mine innspill, som i grunnen er å ikke pusse -på personvernpolicyen men i stedet slutte å spre lesernes -personopplysninger til eksterne aktører.
+ +It is pleasing to see that the work we put down in publishing new +editions of the classic Free +Culture book by the founder of the Creative Commons movement, +Lawrence Lessig, is still being appreciated. I had a look at the +latest sales numbers for the paper edition today. Not too impressive, +but happy to see some buyers still exist. All the revenue from the +books is sent to the Creative +Commons Corporation, and they receive the largest cut if you buy +directly from Lulu. Most books are sold via Amazon, with Ingram +second and only a small fraction directly from Lulu. The ebook +edition is available for free from +Github.
+ +Title / language | Quantity | ||
---|---|---|---|
2016 jan-jun | 2016 jul-dec | 2017 jan-may | |
Culture Libre / French | +3 | +6 | +15 | +
Fri kultur / Norwegian | +7 | +1 | +0 | +
Free Culture / English | +14 | +27 | +16 | +
Total | +24 | +34 | +31 | +
A bit sad to see the low sales number on the Norwegian edition, and +a bit surprising the English edition still selling so well.
+ +If you would like to translate and publish the book in your native +language, I would be happy to help make it happen. Please get in +touch.
Jeg er mer en gjennomsnittlig interessert i fri programvare og fri -kultur, og nå når et nytt år nærmer seg slutten tenkte jeg det var på -tide med et lite tilbakeblikk på årene som var. Jeg har vært -involvert i flere prosjekter og løsninger, og her er en liten -gjennomgang av de jeg kom på i farten.
- -Den største nyheten for meg fra 2015 var at jeg endelig, etter 2.5 -år med flekkvis innsats, fikk gitt ut en bokmålsutgave av den -klassiske boken Free Culture av -Lawrence Lessig. Boken forteller om bakgrunnen for fri -kultur-bevegelsen, beskriver problemer med dagens opphavsrett og -skisserer hvordan vi kan bøte på problemene både individuelt og som -samfunn. Jeg anbefaler alle å lese denne boken, som jeg med god hjelp -har gitt ut på engelsk, bokmål og fransk. Papirboken kan bestilles i -nettbokhandler i USA som Lulu -(Norsk, -Fransk, -Engelsk), -Amazon og Barnes & Noble takket være selvpubliseringsløsningen -lulu.com og -ebokutgave -samt alt som trengs for å oppdatere boken er tilgjengelig fra -github.
- -Et annet prosjekt jeg er veldig fornøyd med å ha deltatt i -lanseringen av, er Mimes -brønn, NUUG-tjenesten for å gjøre det enklere å be om innsyn i -offentlig forvaltning, og spare offentlig forvaltning for å måtte -besvare de samme innsynshenvendelsene gang på gang. Etter bare noen -måneders drift førte -en -henvendelse via tjenesten til -spørsmål -fra Stortinget til regjeringen. I dette og andre tilfeller har -NUUG finansiert utvidet klagesak for henvendelser som vi som står bak -tjenesten synes fortjener ekstra oppmerksomhet. Så langt har en liten -håndfull slike klagesaker blitt sendt til Sivilombudsmannen, der vi -fikk medhold i en saken (om .bv omtalt over) og avslag i en annen -(oppsummering fra møte i Pentagon om Internet-styring og nasjonal -sikkerhet).
- -Etter at jeg i lengre tid har manglet GPG-nøkkel registrert i -Debian (den opprinnelige ble fjernet på grunn av for kort -nøkkellengde) fikk jeg endelig fikset ny nøkkel og Debiantilgang i -slutten av 2015. Aktiviteten i Debian har ikke vært spesielt -skadelidende mens jeg manglet nøkkel (kjenner flere som er villig til -å laste opp på mine vegne), men da nøkkelen var på plass steg -motivasjonen og jeg har blant anne brukt tiden på å bidra til at -pakker relatert til lyd- og videokodekene fra -Xiph.org-stiftelsen (dvs. Ogg, -Vorbis, Theora, Opus, etc) er i bedre stand i Debian, og har bidratt -til å få liv i gruppen som vedlikeholder Xiph-relaterte slik at dette -forhåpentligvis skal fungere bedre også i fremtiden. Jeg har jobbet -litt mer systemene Isenkram og appstream, som gjør det enklere å -håndtere ulike dongler i Debian ved at systemet selv vet og foreslår -hvilke pakker som bør installeres for å få dongler til å fungere. Har -også fått inn eller hjulpet til å få inn endel nye programpakker, -spesielt fornøyd med -Sonic Pi, -OpenALPR og -Coz. - - -
Et Debian-relatert prosjekt jeg følger er -FreedomBox, som tar sikte på -å tilby en løsning (både programvare og maskinvare) der hvem som helst -kan beholde sin private informasjon hjemme hos seg selv i stedet for å -dele den med skytjenesteleverandører som Google, Facebook, Twitter, -Appear.in med flere. I tillegg til generell deltagelse i utvikling av -prosjektet har jeg jobbet med å få alle Debian-pakkene som brukes av -Freedombox "reproduserbare" i Debian, dvs. gjøre det mulig å sjekke at -pakken som brukes i Freedombox ikke inneholder annet enn det som -kommer fra kildekodepakken i Debian og gir et forutsigbart resultat -ved bygging. Har også fulgt opp endel feilrapporter relatert til -Freedombox-spesifikke pakker (som Plinth og freedombox-setup) og -pakker som utgjør tjenestene i en Freedombox.
- -I samarbeid med Skolelinuxprosjektet og foreningen NUUG har jeg -vært med å arrangere flere utviklersamlinger både i 2015 og 2016. Der -har oversettere og utviklere blitt lært opp og arbeidet med blant -annet dokumentasjon, feilfiksing og utvikling av Skolelinux og -Frikanalen. Relatert til dette arbeidet har jeg koordinert norsk -oversettelse av Håndbok for -Debian-administratorer til bokmål, og flyttet -oversetterarbeidet -av Skolelinux-håndboken fra Transifex til Weblate. Begge bøkene -er snart klare for første gangs korrekturlesing og vi drømmer om å -gjøre dem tilgjengelig på papir.
- -Gjennom hele perioden har jeg holdt et lite øye med NUUG-prosjektet -FiksGataMi, som stort sett går av seg selv uten manuelt vedlikehold, -men av og til er det problemer med enkelte mottakere (eposter i -retur). NUUG-drift oppgraderte tjenesten i løpet av 2016, og jeg -bisto Marius Halden litt i forbindelse med dette. Tjenesten får -stadig flere brukere, og flere kommuner har tatt kontakt for å lære -mer om hvordan FiksGataMi fungerer. - -
Den åpne TV-kanalen -Frikanalen har fått en god del -av min oppmerksomhet. Den var i starten av 2015 tilgjengelig på -RiksTV kanal 50, web. Kanalen har fått et REST-basert API, og dette -har jeg tatt i bruk for å fylle sendeplanen med NUUG-, TED- og -Debian-foredrag samt andre tekniske presentasjoner. Har lastet opp -mye nytt der og strømlinjeformet prosessen slik at både nye TED- og -NUUG-foredrag går veldig greit. På høsten tok jeg en titt på -multikast-spredning av kanalen til Uninett, og dette er nå kommet på -plass, slik at alle TV-er som bruker Uninetts TV-løsning nå kan se på -Frikanalen. Det jobbes for tiden med å få distribusjon på Altibox, og -dette håper vi skal være klart i starten av 2017.
- -Relatert til Frikanalen har jeg i lengre tid -forsøkt å -få klarhet i hva som er juridisk status for H.264 i Norge. Det er -fortsatt uklart for meg om Frikanalen må betale for retten til å -kringkaste eller ikke, og om vi risikerer å bryte opphavsrettsvilkår -ved å kringkaste på web med H.264. Har spurt ulike aktører for å -forsøke å finne ut hvordan de har vurdert situasjonen, uten å bli -klok.
- -Et prosjekt som var morsomt å se ta form var Ole Aamots -dokumentarprosjekt -om fri programvare i Norge. Han fikk intervjuet en god del av de -mest aktive folkene i Norge, og resultatet ble interessant og -severdig. Et nærmere prosjekt er NUUGs samarbeide med Oslo -dokumentarfilmfestival om visningen av Citizenfour, der NUUG tok opp -samtalen i forbindelse med visningen og publiserte opptaket på -Frikanalen. Jeg er veldig fornøyd med å ha lyktes med å få dette på -plass, selv om jeg ikke rakk å være med på visningen selv. Et annet -NUUG-foredrag jeg er spesielt fornøyd med å ha fått på plass er -besøket fra Bradley Kuhn fra Software Freedom Conservancy. Det tok -mange måneder å organisere i samarbeid med BLUG, men til slutt klarte -vi å finne et tidspunkt som passet alle, slik at han kunne besøke Oslo -og Bergen. Opptaket fra dette er også publisert på Frikanalen. -Generelt har jeg veldig fornøyd med at Frikanalen nå i praksis er -Tekno-TV med interessante faktaprogram og presentasjoner nesten hele -døgnet, hele uka.
- -Vi har i lengre tid forsøkt å få opp et Mesh-nett i Oslo, under -navnet dugnadsnett.no, uten at vi så langt har klart å nå kritisk -masse. Tanken er å gjøre det mulig å kommunisere direkte mellom -likeverdige parter uten sentrale knutepunkt som enkelt kan avlyttes. -Prosjektet er ikke dødt, men interessen blant oss som er med har ikke -vært stor nok til å kunne prioritere dette over alt annet.
- -En ting som har tatt prioritet for min del er NUUG og EFNs forsøk -pÃ¥ Ã¥ fÃ¥ domstolvurdering av om det er greit for politiet Ã¥ overta et -DNS-domene uten domstolvurdering. Bakgrunnen er at Ãkokrim tok beslag -i popcorn-time.no i mars 2016, med pÃ¥stand om at nettstedet bidro til -opphavsrettsbrudd ved Ã¥ omtale fri programvareløsningen Popcorn Time -og lenke til nettsteder der det var lenker til nettsteder der en kunne -laste ned Popcorn Time. For det første mener vi at domstolene bør -involveres før DNS-domener tas fra sine eiere, og for det andre mener -vi begrunnelsen er sÃ¥ søkt at domenet ikke burde beslaglegges i første -omgang. NUUG og EFN forsøkte først Ã¥ protestere pÃ¥ egne vegne men ble -avvist av domstolene med at vi ikke hadde rettslig interesse. Mens -dette pÃ¥gikk lyktes vi Ã¥ fÃ¥ kontakt med registrar og regnskapsfører -som fikk ble raidet av seks stykker fra Ãkokrim, og i gjeldende runde -er det registrar og regnskapsfører som protesterer med støtte fra NUUG -og EFN. Advokattimene renner ut og vi hÃ¥per vi holder ut til saken -har fÃ¥tt prøvd saken.
- -Et annet prosjekt, relatert til fri kultur og åndsverksvern, som -jeg har brukt endel tid på er å maskinelt kunne identifisere verk som -er falt i det fri i Norge. Jeg ønsker å vite hvor mange kunstuttrykk -som blir røvet fra fellesskapet hver gang vernetiden i åndsverksloven -blir utvidet, f.eks. nå sist når vernetiden for musikk ble utvidet med -20 år fra 50 til 70 år med tilbakevirkende kraft, som om de som laget -musikk for 60 år siden skulle bli mer motivert til å lage musikk av -utvidet vernetid. Har sett på å kombinere informasjon fra -Nasjonalbiblioteket, Deichmanske bibliotek, Wikipedia, Store Norske -Leksikon og WorldCat, og gleder meg til Nasjonalbibliotekets initiativ -for autorativ database over verk tar form.
- -Dårlig konkurranse på drivstoffmarkedet har irritert meg en stund, -og jeg laget for flere år siden en skraper som samlet inn prisdata fra -ulike kilder. Jeg ble derfor veldig glad da en økonomistudent tok -kontakt i starten av 2015 og lurte på om jeg kunne bidra med data til -hans masteroppgave om konkurransevilkårene i drivstoffmarkedet. Jeg -bidro med glede, og resultatet er publisert -i fulltekst som "Hemmeligheten bak bensinprisen : en empirisk analyse -av pumpeprisens drivkrefter" på BIBSYS Brage.
- -I tilegg til det jeg har gjort her har jeg rapportert og fikset en -rekke små og store feil i fri programvare, og hjulpet -Debian-bidragsytere og upstream-utviklerne med å forbedre forskjellig -fri programvare og få det inn i Debian.
- -Mye av det jeg har fått gjort rundt fri programvare og fri kultur -har vært mulig takket være at jeg får dekket 20% av arbeidstiden min -på Universitetet i Oslo fra -NUUG Foundation for å jobbe -med og koordinere fri programvareaktiviteter. Jeg er svært takknemlig -til dem og min arbeidsgiver USIT for at jeg har fått muligheten. Uten -dette hadde jeg ikke rukket over like mye etter hvert som ungene ble -større.
+ +I am very happy to report that the +Nikita Noark 5 +core project tagged its second release today. The free software +solution is an implementation of the Norwegian archive standard Noark +5 used by government offices in Norway. These were the changes in +version 0.1.1 since version 0.1.0 (from NEWS.md): + +
-
+
+
- Continued work on the angularjs GUI, including document upload. +
- Implemented correspondencepartPerson, correspondencepartUnit and + correspondencepartInternal +
- Applied for coverity coverage and started submitting code on + regualr basis. +
- Started fixing bugs reported by coverity +
- Corrected and completed HATEOAS links to make sure entire API is + available via URLs in _links. +
- Corrected all relation URLs to use trailing slash. +
- Add initial support for storing data in ElasticSearch. +
- Now able to receive and store uploaded files in the archive. +
- Changed JSON output for object lists to have relations in _links. +
- Improve JSON output for empty object lists. +
- Now uses correct MIME type application/vnd.noark5-v4+json. +
- Added support for docker container images. +
- Added simple API browser implemented in JavaScript/Angular. +
- Started on archive client implemented in JavaScript/Angular. +
- Started on prototype to show the public mail journal. +
- Improved performance by disabling Sprint FileWatcher. +
- Added support for 'arkivskaper', 'saksmappe' and 'journalpost'. +
- Added support for some metadata codelists. +
- Added support for Cross-origin resource sharing (CORS). +
- Changed login method from Basic Auth to JSON Web Token (RFC 7519) + style. +
- Added support for GET-ing ny-* URLs. +
- Added support for modifying entities using PUT and eTag. +
- Added support for returning XML output on request. +
- Removed support for English field and class names, limiting ourself + to the official names. +
- ... + +
If this sound interesting to you, please contact us on IRC (#nikita +on irc.freenode.net) or email +(nikita-noark +mailing list).
For -fire og et halvt år siden lot jeg meg overraske over at Ruters -billettautomater for kollektivtrafikken i Oslo kjørte -Windows 2000 -Professional, et og et halvt år etter at Microsoft hadde gitt -beskjed om at det ikke lenger kom sikkerhetsoppdateringer til -systemet. Støtten fra Microsoft -tok -slutt 2010-07-13 i følge Wikipedia og Microsoft selv.
- -For fem dager siden passerte jeg på nytt en slik billettautomat som -hadde brutt sammen, og den annonserte fortsatt at den kjører Windows -2000 Professional, nå mer enn seks år siden Microsoft sluttet å komme -med sikkerhetspatcher til produktet. Sikret meg et bilde av -krasjmeldingen på skjermen. - -
- -Mon tro om de mangler kildekoden til systemet som kjører på -automaten, og dermed ikke uten videre kan oppgradere?
- -Jeg ser jo fra -en -innsynshenvendelse om kildekoden til billett-Appen til Ruter på Mimes -brønn at Ruter tilsynelatende ikke legger sikkerheten i -sertifikater, nøkler og passord, men i stedet baserer seg på at -logikken i programvaren holdes hemmelig. Det borger ikke godt for -sikkerheten i Ruters datasystemer. - -
Det er nå tre og et halvt år siden -Ruter -fortalte Aftenposten at nye automater ble minst seks måneder -forsinket, da leverandøren ikke hadde god nok kontroll. Det kan -virke som om leverandøren ikke er alene om å ikke ha god nok -kontroll.
- -Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til -Creative -Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0).
- -Oppdatering 2016-12-01: Saken har fått omtale på -digi.no -og -NRK -Beta.
+ +This is a copy of +an +email I posted to the nikita-noark mailing list. Please follow up +there if you would like to discuss this topic. The background is that +we are making a free software archive system based on the Norwegian +Noark +5 standard for government archives.
+ +I've been wondering a bit lately how trusted timestamps could be +stored in Noark 5. +Trusted +timestamps can be used to verify that some information +(document/file/checksum/metadata) have not been changed since a +specific time in the past. This is useful to verify the integrity of +the documents in the archive.
+ +Then it occured to me, perhaps the trusted timestamps could be +stored as dokument variants (ie dokumentobjekt referered to from +dokumentbeskrivelse) with the filename set to the hash it is +stamping?
+ +Given a "dokumentbeskrivelse" with an associated "dokumentobjekt", +a new dokumentobjekt is associated with "dokumentbeskrivelse" with the +same attributes as the stamped dokumentobjekt except these +attributes:
+ +-
+
+
- format -> "RFC3161" +
- mimeType -> "application/timestamp-reply" +
- formatDetaljer -> "<source URL for timestamp service>" +
- filenavn -> "<sjekksum>.tsr" + +
This assume a service following +IETF RFC 3161 is +used, which specifiy the given MIME type for replies and the .tsr file +ending for the content of such trusted timestamp. As far as I can +tell from the Noark 5 specifications, it is OK to have several +variants/renderings of a dokument attached to a given +dokumentbeskrivelse objekt. It might be stretching it a bit to make +some of these variants represent crypto-signatures useful for +verifying the document integrity instead of representing the dokument +itself.
+ +Using the source of the service in formatDetaljer allow several +timestamping services to be used. This is useful to spread the risk +of key compromise over several organisations. It would only be a +problem to trust the timestamps if all of the organisations are +compromised.
+ +The following oneliner on Linux can be used to generate the tsr
+file. $input is the path to the file to checksum, and $sha256 is the
+SHA-256 checksum of the file (ie the "
+ ++openssl ts -query -data "$inputfile" -cert -sha256 -no_nonce \ + | curl -s -H "Content-Type: application/timestamp-query" \ + --data-binary "@-" http://zeitstempel.dfn.de > $sha256.tsr +
To verify the timestamp, you first need to download the public key +of the trusted timestamp service, for example using this command:
+ ++ ++wget -O ca-cert.txt \ + https://pki.pca.dfn.de/global-services-ca/pub/cacert/chain.txt +
Note, the public key should be stored alongside the timestamps in +the archive to make sure it is also available 100 years from now. It +is probably a good idea to standardise how and were to store such +public keys, to make it easier to find for those trying to verify +documents 100 or 1000 years from now. :)
+ +The verification itself is a simple openssl command:
+ ++ ++openssl ts -verify -data $inputfile -in $sha256.tsr \ + -CAfile ca-cert.txt -text +
Is there any reason this approach would not work? Is it somehow against +the Noark 5 specification?
Two years ago, I did some experiments with eatmydata and the Debian -installation system, observing how using -eatmydata -could speed up the installation quite a bit. My testing measured -speedup around 20-40 percent for Debian Edu, where we install around -1000 packages from within the installer. The eatmydata package -provide a way to disable/delay file system flushing. This is a bit -risky in the general case, as files that should be stored on disk will -stay only in memory a bit longer than expected, causing problems if a -machine crashes at an inconvenient time. But for an installation, if -the machine crashes during installation the process is normally -restarted, and avoiding disk operations as much as possible to speed -up the process make perfect sense. - -
I added code in the Debian Edu specific installation code to enable -eatmydata, -but did not have time to push it any further. But a few months ago I -picked it up again and worked with the libeatmydata package maintainer -Mattia Rizzolo to make it easier for everyone to get this installation -speedup in Debian. Thanks to our cooperation There is now an -eatmydata-udeb package in Debian testing and unstable, and simply -enabling/installing it in debian-installer (d-i) is enough to get the -quicker installations. It can be enabled using preseeding. The -following untested kernel argument should do the trick:
+ +Aftenposten +melder i dag om feil i eksamensoppgavene for eksamen i politikk og +menneskerettigheter, der teksten i bokmåls og nynorskutgaven ikke var +like. Oppgaveteksten er gjengitt i artikkelen, og jeg ble nysgjerring +på om den fri oversetterløsningen +Apertium ville gjort en bedre +jobb enn Utdanningsdirektoratet. Det kan se slik ut.
+ +Her er bokmålsoppgaven fra eksamenen:
-+-preseed/early_command="anna-install eatmydata-udeb" -
++ +Drøft utfordringene knyttet til nasjonalstatenes og andre aktørers +rolle og muligheter til å håndtere internasjonale utfordringer, som +for eksempel flykningekrisen.
-This should ask d-i to install the package inside the d-i -environment early in the installation sequence. Having it installed -in d-i in turn will make sure the relevant scripts are called just -after debootstrap filled /target/ with the freshly installed Debian -system to configure apt to run dpkg with eatmydata. This is enough to -speed up the installation process. There is a proposal to -extend the idea a bit further -by using /etc/ld.so.preload instead of apt.conf, but I have not -tested its impact.
+Vedlegge er eksempler på tekster som kan gi relevante perspektiver +på temaet:
++
+ +- Flykningeregnskapet 2016, UNHCR og IDMC +
- «Grenseløst Europa for fall» A-Magasinet, 26. november 2015 +
Dette oversetter Apertium slik:
+ +++Drøft utfordringane knytte til nasjonalstatane sine og rolla til +andre aktørar og høve til å handtera internasjonale utfordringar, som +til dømes *flykningekrisen.
+ +Vedleggja er døme på tekster som kan gje relevante perspektiv på +temaet:
+ ++
+ +- *Flykningeregnskapet 2016, *UNHCR og *IDMC
+- «*Grenseløst Europa for fall» A-Magasinet, 26. november 2015
+
Ord som ikke ble forstått er markert med stjerne (*), og trenger +ekstra språksjekk. Men ingen ord er forsvunnet, slik det var i +oppgaven elevene fikk presentert på eksamen. Jeg mistenker dog at +"andre aktørers rolle og muligheter til ..." burde vært oversatt til +"rolla til andre aktørar og deira høve til ..." eller noe slikt, men +det er kanskje flisespikking. Det understreker vel bare at det alltid +trengs korrekturlesning etter automatisk oversettelse.
I Norge er det mange som trenger å skrive både bokmål og nynorsk. -Eksamensoppgaver, offentlige brev og nyheter er eksempler på tekster -der det er krav om skriftspråk. I tillegg til alle skoleoppgavene som -elever over det ganske land skal levere inn hvert år. Det mange ikke -vet er at selv om de kommersielle alternativene -Google Translate og -Bing Translator ikke kan -bidra med å oversette mellom bokmål og nynorsk, så finnes det et -utmerket fri programvarealternativ som kan. Oversetterverktøyet -Apertium har støtte for en rekke språkkombinasjoner, og takket være -den utrettelige innsatsen til blant annet Kevin Brubeck Unhammer, kan -en bruke webtjenesten til å fylle inn en tekst på bokmål eller -nynorsk, og få den automatoversatt til det andre skriftspråket. -Resultatet er ikke perfekt, men et svært godt utgangspunkt. Av og til -er resultatet så bra at det kan benyttes uten endringer. Jeg vet -f.eks. at store deler av Joomla ble oversatt til nynorsk ved hjelp -Apertium. Høres det ut som noe du kan ha bruk for? Besøk i så fall -Apertium.org og fyll inn -teksten din i webskjemaet der. - -
Hvis du trenger maskinell tilgang til den bakenforliggende -teknologien kan du enten installere pakken -apertium-nno-nob -på en Debian-maskin eller bruke web-API-et tilgjengelig fra -api.apertium.org. Se -API-dokumentasjonen -for detaljer om web-API-et. Her kan du se hvordan resultatet blir for -denne teksten som ble skrevet på bokmål over maskinoversatt til -nynorsk.
- -- -
I Noreg er det mange som treng å skriva både bokmål og nynorsk. -Eksamensoppgåver, offentlege brev og nyhende er døme på tekster der -det er krav om skriftspråk. I tillegg til alle skuleoppgåvene som -elevar over det ganske land skal levera inn kvart år. Det mange ikkje -veit er at sjølv om dei kommersielle alternativa -Google *Translate og -Bing *Translator ikkje -kan bidra med å omsetja mellom bokmål og nynorsk, så finst det eit -utmerka fri programvarealternativ som kan. Omsetjarverktøyet -*Apertium har støtte for ei rekkje språkkombinasjonar, og takka vera -den utrøyttelege innsatsen til blant anna Kevin Brubeck Unhammer, kan -ein bruka *webtjenesten til å fylla inn ei tekst på bokmål eller -nynorsk, og få den *automatoversatt til det andre skriftspråket. -Resultatet er ikkje perfekt, men eit svært godt utgangspunkt. Av og -til er resultatet så bra at det kan nyttast utan endringar. Eg veit -t.d. at store delar av *Joomla vart omsett til nynorsk ved hjelp -*Apertium. Høyrast det ut som noko du kan ha bruk for? Besøk i så -fall *Apertium.org og fyll inn -teksta di i *webskjemaet der. - -
Viss du treng *maskinell tilgjenge til den *bakenforliggende -teknologien kan du anten installera pakken -*apertium-*nno-*nob -på ein *Debian-maskin eller bruka *web-*API-eit tilgjengeleg frå -*api.*apertium.org. Sjå -*API-dokumentasjonen -for detaljar om *web-*API-eit. Her kan du sjå korleis resultatet vert -for denne teksta som vart skreva på bokmål over *maskinoversatt til -nynorsk.
+ +I disse dager, med frist 1. mai, har Riksarkivaren ute en høring på +sin forskrift. Som en kan se er det ikke mye tid igjen før fristen +som går ut på søndag. Denne forskriften er det som lister opp hvilke +formater det er greit å arkivere i +Noark +5-løsninger i Norge.
+ +Jeg fant høringsdokumentene hos +Norsk +Arkivråd etter å ha blitt tipset på epostlisten til +fri +programvareprosjektet Nikita Noark5-Core, som lager et Noark 5 +Tjenestegresesnitt. Jeg er involvert i Nikita-prosjektet og takket +være min interesse for tjenestegrensesnittsprosjektet har jeg lest en +god del Noark 5-relaterte dokumenter, og til min overraskelse oppdaget +at standard epost ikke er på listen over godkjente formater som kan +arkiveres. Høringen med frist søndag er en glimrende mulighet til å +forsøke å gjøre noe med det. Jeg holder på med +egen +høringsuttalelse, og lurer på om andre er interessert i å støtte +forslaget om å tillate arkivering av epost som epost i arkivet.
+ +Er du igang med å skrive egen høringsuttalelse allerede? I så fall +kan du jo vurdere å ta med en formulering om epost-lagring. Jeg tror +ikke det trengs så mye. Her et kort forslag til tekst:
+ ++ ++ +Viser til høring sendt ut 2017-02-17 (Riksarkivarens referanse + 2016/9840 HELHJO), og tillater oss å sende inn noen innspill om + revisjon av Forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige + bestemmelser om behandling av offentlige arkiver (Riksarkivarens + forskrift).
+ +Svært mye av vår kommuikasjon foregår i dag på e-post. Vi + foreslår derfor at Internett-e-post, slik det er beskrevet i IETF + RFC 5322, + https://tools.ietf.org/html/rfc5322. bør + inn som godkjent dokumentformat. Vi foreslår at forskriftens + oversikt over godkjente dokumentformater ved innlevering i § 5-16 + endres til å ta med Internett-e-post.
+ +
Som del av arbeidet med tjenestegrensesnitt har vi testet hvordan +epost kan lagres i en Noark 5-struktur, og holder på å skrive et +forslag om hvordan dette kan gjøres som vil bli sendt over til +arkivverket så snart det er ferdig. De som er interesserte kan +følge +fremdriften på web.
+ +Oppdatering 2017-04-28: I dag ble høringuttalelsen jeg skrev + sendt + inn av foreningen NUUG.
For noen dager siden ble jeg tipset av min venn Andreas -Aanerud om at magasinet -Pegasus skulle ta i bruk -Creative -Commons-lisensiering på sine artikler. Han fortalte at den -direkte årsaken var at han hadde blitt inspirert av å lese -boken -Fri kultur -(github) -og foreslått endringen. Jeg ble veldig glad for å høre -dette, da det er det første konkrete tilfellet jeg har hørt om der den -norske oversettelsen av -Lawrence Lessigs bok Free Culture som jeg ga ut i fjor høst hadde -fått noen til å ta i bruk Creative Commons.
- -Andreas fikk boken av meg som takk for at han inviterte meg til -The Gathering, og jeg er veldig -glad for at den falt i smak. Jeg ble nysgjerrig på hva som var -bakgrunnen for denne policy-endringen hos Hyperion og han sa seg -villig til å la seg intervjue til bloggen min.
+ +Jeg oppdaget i dag at nettstedet som +publiserer offentlige postjournaler fra statlige etater, OEP, har +begynt å blokkerer enkelte typer webklienter fra å få tilgang. Vet +ikke hvor mange det gjelder, men det gjelder i hvert fall libwww-perl +og curl. For å teste selv, kjør følgende:
-- -+Hvilke tanker gjorde du deg da boken lå i hånden første -gang?
- -Jeg husker da jeg fikk boken, etter en omvisning på The Gathering i -2016, der jeg var Core Organizer. The Gathering er jo et sted hvor en -fremmer delingskultur, i alt fra kode, til løsninger og «hacks», så en -kan vel si at boken er veldig relevant!
- -Mine første tanker om boken, var at den trengte et grafisk løft. -Selv har jeg dysleksi og er ikke verdens beste i å lese, men for meg -så skal ikke det bety at jeg ikke klarer å lese. Jeg har jo også mine -egne tanker om «Fri kultur», ettersom jeg har jobbet med noen norske -filmer via NRK og TV2 og nå sitter som en teknisk leder i -filmavdelingen til Schjærven Reklamebyrå.
- -Har du lest boken, og hva tenker du om den nå?
- -Jeg har lest boken, og for meg er det jo veldig moro å kunne si at -Disney var en pirat og nå ha bevisene. Men det å gå fra Disney via -RIAA, og så igjennom en jungel av teknikk og programmering og ende opp -med spørsmålet om vi alle piratkopierer litt, er enda bedre. For ja, -boken klarer å få frem en diskusjon om åndsverk på en god måte -gjennom en samling historier, men den viste meg også et bilde, hvor -teknologi blir kneblet, og ikke får lov til å utvikle seg, ettersom -«opphavsrettsinnehaverne» bryr seg mer om sin industri enn om verden -går fremover. Ta f.eks. internettradio! Hvorfor tuller vi med DAB+ -og alt det der, når radio kan være en app på alle telefoner i dag. -Men den største tanken som jeg satt igjen med, er at vi må få færre -advokater og flere tenkere som kan dra oss vekk fra de feilene vi er i -ferd med å ende opp i.
- -Har budskapet i boken påvirker deg og det du holder på -med?
- -The Gathering sin moderforening er -KANDU, som er et stolt medlem av Hyperion. Hyperion har et mandat igjennom -sitt interne magasin Pegasus å fremme Hyperion sine -medlemsarrangementer og kultur. Dette tror jeg er veldig viktig, og en -av de viktigste virkemidlene det magasinet nå har fått, er pålegget om -å publisere alt under de forskjellige Creative Commons -retningslinjer. Grunnen til at Pegasus kan velge fritt blant lisensene -til Creative Commons er deres bruk av freelancere m.m. som også må få -sine rettigheter dekket.
- -Det er et steg i riktig retning som jeg håper, vil gi lokalaviser, -nasjonale aviser, bloggere m.m. muligheten til å referere til Pegasus -sitt innhold uten å måtte be om tillatelse først, som i bunnen vil -hjelpe oss å spre vår kultur i Hyperion.
- -Hva fikk Pegasus til å vedta retninglinjer om bruk av -Creative Commons, og hvordan kom dere frem til en slik -policy?
- -Dette skjedde på Hyperion sitt landsting, hvor jeg ønsket å fremme -Creative Commons som en retning som flere mener magasinet burde ta, -hvordan Pegasus tar det i bruk er mer opp til redaksjonen. Det som var -trist er at en del har misforstått hva Creative Commons er. Vi fikk -en veldig het «debatt» på facebook i etterkant hvor noen blant annet -mener at dette vedtaket har drept Pegasus.
- -Personlig syntes jeg disse reaksjonene er rare, ettersom Pegasus er -et medlemsmagasin og magasinet sitt mål er å spre vår fantastiske -kultur. Jeg mener at Ceative Commons-bruksvilkår på artikler skaper -en veldig god mulighet til å spre denne kulturen. Det gjør at større -og mindre aviser kan låne artikler fra medlemsmagasinet og publisere -det hos seg, slik at effekten nettopp er fremme vår kultur.
- -Jeg gleder meg til å se hvordan redaksjonen håndhever bruken av -Creative Commons.
- -Hvem tror du kunne ha mest nytte av å lese Fri -kultur?
- -Jeg tror at boken Fri kultur bør leses av de som ønsker en debatt -om nye medier, samt de som jobber med medier og føler seg «truet» av -utviklingen. Kanskje det kan være et lysglimt om at vi må heller være -med å utvikle oss, enn å stoppe opp og «beskytte» våre eier-, penge- -og materielle interesser.
- -Spørsmålet for redaksjoner vil vel være om de «tjener» på klikk og -sine artikler via annonser, i så fall ville jeg tenkt litt rundt -spredningen. Nettavisen Digi.no gjorde en analyse i 2015 som var -veldig fin. Hvor de måtte konkludere med at de fikk ut budskapet -bedre, men de mistet inntekter på annonsevisning.
- -Derfor for et magasin som skal «spre» kultur, så burde Creative -Commons være en no-brainer, en kunne også kanskje argumentere med at -NRK også burde gjøre dette, ettersom de ikke lever av reklame, og vi -betaler for innholdet deres.
- -Kommer du til å anbefale boken til noen du -kjenner?
- -Absolutt! Jeg har faktisk tenkt å gi den videre som en vandrebok, -til redaksjonen i Pegasus slik at de kan lese den og få noen ider og -tanker om fri kultur.
- -Du sier at boken klarer å få frem viktig en diskusjon om - vern av åndsverk. Boken er jo skrevet med bakgrunn i USAs - Copyright-lovgiving og ikke den norske åndsverksloven. Hva gjør at - du mener boken er relevant for den norske debatten?
- -En av tingene boken pekte på var tanken om hvor opphavsretten skal -ligge. Skal den ligge hos den som skriver sangen, den som fremfører -eller den som tar opp sangen. Og når spørsmålet kom tilbake i en -software-utgave, «hvordan kan Adobe styre opphavsretten i sin eBook -Publisher» så føler jeg at vi kommer inn på spennende tanker som jeg -mener vi glemmer i norsk åndsverksdebatt. USA har rett å slett et -«større bilde» som kanskje vi kan ta lærdom av.
- -
-+% curl -v -s https://www.oep.no/pub/report.xhtml?reportId=3 2>&1 |grep '< HTTP' +< HTTP/1.1 404 Not Found +% curl -v -s --header 'User-Agent:Opera/12.0' https://www.oep.no/pub/report.xhtml?reportId=3 2>&1 |grep '< HTTP' +< HTTP/1.1 200 OK +% +
Jeg er veldig spent på hvordan redaksjonen i Pegasus kommer til å -ta i bruk Creative Commons, og gleder meg til neste tegn på at -bokutgivelsen har fått noen til å tenke mer på problemene med dagens -åndsverksvern.
+Her kan en se at tjenesten gir «404 Not Found» for curl i +standardoppsettet, mens den gir «200 OK» hvis curl hevder å være Opera +versjon 12.0. Offentlig elektronisk postjournal startet blokkeringen +2017-03-02.
+ +Blokkeringen vil gjøre det litt vanskeligere å maskinelt hente +informasjon fra oep.no. Kan blokkeringen være gjort for å hindre +automatisert innsamling av informasjon fra OEP, slik Pressens +Offentlighetsutvalg gjorde for å dokumentere hvordan departementene +hindrer innsyn i +rapporten +«Slik hindrer departementer innsyn» som ble publiserte i januar +2017. Det virker usannsynlig, da det jo er trivielt å bytte +User-Agent til noe nytt.
+ +Finnes det juridisk grunnlag for det offentlige å diskriminere +webklienter slik det gjøres her? Der tilgang gis eller ikke alt etter +hva klienten sier at den heter? Da OEP eies av DIFI og driftes av +Basefarm, finnes det kanskje noen dokumenter sendt mellom disse to +aktørene man kan be om innsyn i for å forstå hva som har skjedd. Men +postjournalen +til DIFI viser kun to dokumenter det siste året mellom DIFI og +Basefarm. +Mimes brønn neste, +tenker jeg.
The Coz profiler, a nice -profiler able to run benchmarking experiments on the instrumented -multi-threaded program, finally -made it into -Debian unstable yesterday. LluÃs Vilanova and I have spent many -months since -I -blogged about the coz tool in August working with upstream to make -it suitable for Debian. There are still issues with clang -compatibility, inline assembly only working x86 and minimized -JavaScript libraries.
- -To test it, install 'coz-profiler' using apt and run it like this:
- --coz run --- /path/to/binary-with-debug-info -- -
This will produce a profile.coz file in the current working -directory with the profiling information. This is then given to a -JavaScript application provided in the package and available from -a project web page. -To start the local copy, invoke it in a browser like this:
- --sensible-browser /usr/share/coz-profiler/viewer/index.htm -- -
See the project home page and the -USENIX -;login: article on Coz for more information on how it is -working.
+ +The Nikita +Noark 5 core project is implementing the Norwegian standard for +keeping an electronic archive of government documents. +The +Noark 5 standard document the requirement for data systems used by +the archives in the Norwegian government, and the Noark 5 web interface +specification document a REST web service for storing, searching and +retrieving documents and metadata in such archive. I've been involved +in the project since a few weeks before Christmas, when the Norwegian +Unix User Group +announced +it supported the project. I believe this is an important project, +and hope it can make it possible for the government archives in the +future to use free software to keep the archives we citizens depend +on. But as I do not hold such archive myself, personally my first use +case is to store and analyse public mail journal metadata published +from the government. I find it useful to have a clear use case in +mind when developing, to make sure the system scratches one of my +itches.
+ +If you would like to help make sure there is a free software +alternatives for the archives, please join our IRC channel +(#nikita on +irc.freenode.net) and +the +project mailing list.
+ +When I got involved, the web service could store metadata about +documents. But a few weeks ago, a new milestone was reached when it +became possible to store full text documents too. Yesterday, I +completed an implementation of a command line tool +archive-pdf to upload a PDF file to the archive using this +API. The tool is very simple at the moment, and find existing +fonds, series and +files while asking the user to select which one to use if more than +one exist. Once a file is identified, the PDF is associated with the +file and uploaded, using the title extracted from the PDF itself. The +process is fairly similar to visiting the archive, opening a cabinet, +locating a file and storing a piece of paper in the archive. Here is +a test run directly after populating the database with test data using +our API tester:
+ ++ ++~/src//noark5-tester$ ./archive-pdf mangelmelding/mangler.pdf +using arkiv: Title of the test fonds created 2017-03-18T23:49:32.103446 +using arkivdel: Title of the test series created 2017-03-18T23:49:32.103446 + + 0 - Title of the test case file created 2017-03-18T23:49:32.103446 + 1 - Title of the test file created 2017-03-18T23:49:32.103446 +Select which mappe you want (or search term): 0 +Uploading mangelmelding/mangler.pdf + PDF title: Mangler i spesifikasjonsdokumentet for NOARK 5 Tjenestegrensesnitt + File 2017/1: Title of the test case file created 2017-03-18T23:49:32.103446 +~/src//noark5-tester$ +
You can see here how the fonds (arkiv) and serie (arkivdel) only had +one option, while the user need to choose which file (mappe) to use +among the two created by the API tester. The archive-pdf +tool can be found in the git repository for the API tester.
+ +In the project, I have been mostly working on +the API +tester so far, while getting to know the code base. The API +tester currently use +the HATEOAS links +to traverse the entire exposed service API and verify that the exposed +operations and objects match the specification, as well as trying to +create objects holding metadata and uploading a simple XML file to +store. The tester has proved very useful for finding flaws in our +implementation, as well as flaws in the reference site and the +specification.
+ +The test document I uploaded is a summary of all the specification +defects we have collected so far while implementing the web service. +There are several unclear and conflicting parts of the specification, +and we have +started +writing down the questions we get from implementing it. We use a +format inspired by how The +Austin Group collect defect reports for the POSIX standard with +their +instructions for the MANTIS defect tracker system, in lack of an official way to structure defect reports for Noark 5 (our first submitted defect report was a request for a procedure for submitting defect reports :). + +
The Nikita project is implemented using Java and Spring, and is +fairly easy to get up and running using Docker containers for those +that want to test the current code base. The API tester is +implemented in Python.
Archive
-
+
- 2017
+
-
+
+
- January (4) + +
- February (3) + +
- March (5) + +
- April (2) + +
- June (5) + +
- July (1) + +
- August (1) + +
+
- 2016
-
@@ -1529,25 +1008,27 @@ working.
- chrpath (2) -
- debian (144) +
- debian (151)
- debian edu (158) +
- debian-handbook (4) +
- digistan (10)
- dld (16) -
- docbook (23) +
- docbook (24)
- drivstoffpriser (4) -
- english (336) +
- english (351)
- fiksgatami (23)
- fildeling (12) -
- freeculture (29) +
- freeculture (30)
- freedombox (9) @@ -1559,7 +1040,7 @@ working.
- isenkram (15) -
- kart (19) +
- kart (20)
- ldap (9) @@ -1575,17 +1056,17 @@ working.
- nice free software (9) -
- norsk (285) +
- norsk (291) -
- nuug (182) +
- nuug (189) -
- offentlig innsyn (26) +
- offentlig innsyn (33)
- open311 (2) -
- opphavsrett (62) +
- opphavsrett (64) -
- personvern (96) +
- personvern (101)
- raid (1) @@ -1603,21 +1084,21 @@ working.
- scraperwiki (2) -
- sikkerhet (52) +
- sikkerhet (53)
- sitesummary (4)
- skepsis (5) -
- standard (49) +
- standard (55) -
- stavekontroll (5) +
- stavekontroll (6) -
- stortinget (10) +
- stortinget (11) -
- surveillance (44) +
- surveillance (49) -
- sysadmin (2) +
- sysadmin (3)
- usenix (2) @@ -1627,7 +1108,7 @@ working.
- vitenskap (4) -
- web (38) +
- web (40)