X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/f83afb9a7403c0b12e184497a4d38981be23ce20..d4be2f19fd87f7f2dde0380094ecabcb25e76a8b:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 903f5d5ca5..ae123e7f8c 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -6,6 +6,73 @@ http://people.skolelinux.org/pere/blog/ + + FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende + http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v__rt_overveldende.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v__rt_overveldende.html + Tue, 8 Mar 2011 15:30:00 +0100 + +<p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a> +<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med +<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding +på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle +landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner. +Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av +henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom +stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt. +Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk +<a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på +FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p> + +<p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre +til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå +nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske +land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men +godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne +via FiksGatami så langt.</p> + +<table> +<tr><th>count</th><th>category</th></tr> +<tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr> +<tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr> +<tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr> +<tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr> +<tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr> +<tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr> +<tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr> +<tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr> +<tr><td> 7</td><td>Parkering</td></tr> +<tr><td> 7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr> +<tr><td> 4</td><td>Trafikklys</td></tr> +<tr><td> 4</td><td>Sykkelveier</td></tr> +<tr><td> 4</td><td>Forsøpling</td></tr> +<tr><td> 3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr> +<tr><td> 3</td><td>Vannforsyning</td></tr> +<tr><td> 3</td><td>Universell utforming</td></tr> +<tr><td> 3</td><td>Trær</td></tr> +<tr><td> 2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr> +<tr><td> 2</td><td>Dumpet skrot</td></tr> +<tr><td> 1</td><td>Park/landskap</td></tr> +<tr><td> 1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr> +<tr><td> 1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr> +</table> + +<p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med +ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om +hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til +å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p> + +<p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare +en ting å si. Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved +å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut +bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p> + +<p>Jeg vil presentere FiksGataMi under +<a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi +ses kanskje der?</p> + + + Skolelinux-intervju: Astri Sletteng http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html @@ -171,7 +238,7 @@ pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format hvor kommunegrensa går.</p> <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er -<a href="http://www.openstreetmap.no/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i +<a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner. Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe @@ -667,138 +734,5 @@ well.</p> - - Skolelinux-intervju: Sturle Sunde - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html - Wed, 19 Jan 2011 12:00:00 +0100 - -<p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter -mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har -flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i -Florø.</p> - -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> - -<p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv, -vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved -skulane i Flora kommune. 10 skular og meir enn 700 maskiner med -Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med -unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved -Universitetet i Oslo.</p> - -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> - -<p>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i -alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var -først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for -Skulelinux for alvor.</p> - -<p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune, -levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere -ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger -tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei -fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i -kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt -Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan -fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar -utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt -justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var -den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar. -Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar -framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre -fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi -skulle få levert med Skulelinux.</p> - -<p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå -januar 2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier -dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p> - -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.</p> - -<p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe -på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare -og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux -kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner -samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje -på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p> - -<ul> - -<li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge -tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar -og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar, -og det er lett å utvide med fleire. - -<li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt -nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert -lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode -halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er -heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje -krav til kraftigare tenar heller. - -<li>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er -der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med -elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å -øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve. - -</ul> - -<p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut -av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei -god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og -kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg -viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p> - -<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse -Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre -installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det -heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular -med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p> - -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> - -<p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet, -samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal -og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både -Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet -som passar best til kvar del av jobben.</p> - -<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> - -<p>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som -manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje -har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å -gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det -enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med -lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for -desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p> - -<p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre -profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert -innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod. -Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både -regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er -vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje -Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei -store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden? -Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både -dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i -ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til -ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med -nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell: -«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for -det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å -hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha. -Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p> - - -