En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og -i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger, -FRISK, er neste -intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.
- -Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
- -Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik -skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell -utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for -lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.
- -Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den -5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte -slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet -gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.
- -Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver -i IKT arbeidet ved skolen.
- -Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
- -Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble -det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved -alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med -Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle -etc.
- -Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
- -Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og -produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at -skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig -for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge -læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom -Skolelinux.
- -Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
- -Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan -drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en -ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på -Linux.
- -Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle -programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er -plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også -departement en jobb å gjøre.
- -Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
- -Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla), -VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra, -Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy) -og Joomla som hjemmeside.
- -
Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard -installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?
- -Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?
- -Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns -også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk -er en god strategi å bruke.
+Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk +tauet +bort bilen etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når +ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på +kommunens +oversikt, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:
+ +++ +Hvorfor har dere ikke SMS-varsling? +
+
Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten +grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på +ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt +av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed +ikke ble varslet.
Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling +som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som +benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en +tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen +synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva +som er fokus for tjenester som leveres og hva som er +suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for +SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var, +så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt +bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å +både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne +vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de +trenger den.
+ +Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen +bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over 50% +av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en +ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir +tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo +i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med +mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i +antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en +dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få +så stor bruksprosent i en prøvedrift.
+ +Fokus for FiksGataMi er +innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker +tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til +relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som +mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir +fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne +skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at +flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.