En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og -i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger, -FRISK, er neste -intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.
- -Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
- -Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik -skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell -utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for -lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.
- -Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den -5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte -slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet -gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.
- -Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver -i IKT arbeidet ved skolen.
- -Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
- -Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble -det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved -alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med -Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle -etc.
- -Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
- -Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og -produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at -skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig -for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge -læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom -Skolelinux.
- -Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
- -Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan -drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en -ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på -Linux.
+Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle -programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er -plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også -departement en jobb å gjøre.
-Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
- -Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla), -VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra, -Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy) -og Joomla som hjemmeside.
+ +
Since the Lenny version of +Debian Edu / Skolelinux, a +feature to save power have been included. It is as simple as it is +practical: Shut down unused clients at night, and turn them on again +in the morning. This is done using the +shutdown-at-night Debian package.
+ +To enable this feature on a client, the machine need to be added to +the netgroup shutdown-at-night-hosts. For Debian Edu, This is done in +LDAP, and once this is in place, the machine in question will check +every hour from 16:00 until 06:00 to see if the machine is unused, and +shut it down if it is. If the hardware in question is supported by +the +nvram-wakeup +package, the BIOS is told to turn the machine back on around 07:00 +- +10 minutes. If this isn't working, one can configure wake-on-lan to +try to turn on the client. The wake-on-lan option is only documented +and not enabled by default in Debian Edu.
+ +It is important to not turn all machines on at once, as this can +blow a fuse if several computers are connected to the same fuse like +the common setup for a classroom. The nvram-wakeup method only work +for machines with a functioning hardware/BIOS clock. I've seen old +machines where the BIOS battery were dead and the hardware clock were +starting from 0 (or was it 1990?) every boot. If you have one of +those, you have to turn on the computer manually.
+ +The shutdown-at-night package is completely self contained, and can +also be used outside the Debian Edu environment. For those without a +central LDAP server with netgroups, one can instead touch the file +/etc/shutdown-at-night/shutdown-at-night to enable it. +Perhaps you too can use it to save some power?
+I am happy to announce that finally we managed today to wrap up and +publish the third beta version of +Debian Edu / Skolelinux based +on Squeeze. If you want to test a LDAP backed Kerberos server with +out of the box PXE configuration for running diskless machines and +installing new machines, check it out. If you need a software +solution for your school, check it out too. The full announcement is +available +on the project announcement list.
+ +I am very happy to report these changes and improvements since +beta2 (there are more, see announcement for full list):
-Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard -installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?
+-
-
- It is now possible to change the pre-configured IP subnet from + 10.0.0.0/8 to something else by using the subnet-change tool after + the installation. -
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?
+Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns -også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk -er en god strategi å bruke.
-Det nærmer seg lansering av NUUGs -Fiksgatami-tjeneste, og siste -finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert -med at ideen om -å -ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering -er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et -brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er -organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med -kategoriarbeidet.
- -Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert -på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på -IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på -kategoriene til epostlisten for prosjektet, -fiksgatami -(at) nuug.no.
- -Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske -ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier, -dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori. -Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til -noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.
- -Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon -med:
+-
+
- The CUPS queues are now automatically flushed every night, and all + disabled queues are restarted every hour. This should cut down on + the amount of manual administration needed for printers. -
- Hull i veien -
- Gater/Veier -
- Fortau/gangstier -
- Veinavn-skilt -
- Sykkelvei -
- Glatt vei -
- Snøbrøyting -
- Gatelys -
- Dumpet skrot -
- Forsøpling -
- Parkering -
- Grafitti/tagging -
- Hundedritt -
- Gaterydding -
- Trafikkskilter -
- Forlatte kjøretøy -
- Trær -
- Trafikklys -
- Park/landskap -
- Ulovlige oppslag -
- Buss- og togstopp -
- Offentlige toalett -
- Vannforsyning -
- Tett avløpsrist -
- Oljesøl -
- Annet +
- The set of initial users have been changed. Now a personal user + for the local system administrator is created during installation + instead of the previously created localadmin and super-admin users, + and this user is granted administrative privileges using group + membership. This reduces the number of passwords one need to keep + up to date on the system.
Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen -kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'? Er det noen -av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet? -Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord -med i laget når det gjelder kategorisering.
+The new main server seem to work so well that I am testing it as my +private DNS/LDAP/Kerberos/PXE/LTSP server at home. I will use it look +for issues we could fix to polish Debian Edu even further before the +final Squeeze release is published.
+Next weekend the project organise a +developer +gathering in Oslo. We will continue the work on the Squeeze +version, and start initial planning for the Wheezy version. Perhaps I +will see you there?
Arbeidet med å få på plass NUUGs -Fiksgatami-tjeneste går videre -uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste -kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte -vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte -går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke -flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i -tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt -pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format -hvor kommunegrensa går.
- -Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er -i -dag tegnet opp slik at den gÃ¥r midt igjennom Ollebukta marina og -lar Ãrsnes ligge i en kommune mens Ãrsnesalleen gÃ¥r over to kommuner. -Min erfaring med kommuneoppdeling fÃ¥r meg til Ã¥ tro at dette neppe -stemmer.
Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer -grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller -at det offentlige snur og publiserer i hvert fall -kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten -bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende -informasjon til riktig kommune.- -
Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet, -og -i -går ble det kjent at NUUG -Foundation støtter Fri Geo -Norge-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak -for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til -fortsettelsen.
+ +With some computer hardware, one need non-free firmware blobs. +This is the sad fact of todays computers. In the next version of +Debian Edu / Skolelinux based +on Squeeze, we provide several scripts and modifications to make +firmware blobs easier to handle. The common use case I run into is a +laptop with a wireless network card requiring non-free firmware to +work, but there are other use cases as well.
+ +First and foremost, Debian Edu provide ISO images for DVD and CD +with all firmware packages in the Debian sections main and non-free +included, to ensure debian-installer find and can install all of them +during installation. This take care firmware for network devices used +by the installer when installing from from local media. But for +example multimedia devices are not activated in the installer and are +not taken care of by this.
+ +For non-network devices, we provide the script +/usr/share/debian-edu-config/tools/auto-addfirmware which +search through the dmesg output for drivers requesting extra +firmware. The firmware file name is looked up in the Contents-ARCH.gz +file available in the package repository, and the packages providing +the requested firmware file(s) is installed. I have proposed to do +something similar in debian-installer (BTS report +#655507), to allow PXE +installs of Debian to handle firmware installation better. Run the +script as root from the command line to fetch and install the needed +firmware packages.
+ +Debian Edu provide PXE installation of Debian out of the box, and +because some machines need firmware to get their network cards +working, the installation initrd some times need extra firmware +included to be able to install at all. To fill the PXE installation +initrd with extra firmware, the +/usr/share/debian-edu-config/tools/pxe-addfirmware script is +provided. Again, just run it as root on the command line to fill the +PXE initrd with firmware packages.
+ +Last, some LTSP clients might also need firmware to get their +network cards working. For this, +/usr/share/debian-edu-config/tools/ltsp-addfirmware is +provided to update the LTSP initrd with firmware blobs. It is used +the same way as the other firmware related tools.
+ +At the moment, we do not run any of these during installation. We +do not know if this is acceptable for the local administrator to use +non-free software, and it is their choice.
+ +We plan to release beta3 this weekend. You might want to give it a +try.
Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger, -FRISK, er fullt av -flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som -kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.
+ +For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for +neste utgave av Skolelinux +(Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.
+ +Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler. Det hadde +vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen +ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår +språket melde seg til dyst. Det er mangel på nordsamiske oversettere +av fri programvare. Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å +fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)
+ +Se oversetterstatistikk for +debian installer for detaljert status. Jeg har tipset +epostlisten for samiskoversettelser, +men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.
+ +
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
The next version of Debian Edu +/ Skolelinux will include a new tool +sitesummary2ldapdhcp, which can be used to quickly set up all +the computers in a school without much manual labour. Here is a short +summary on how to use it to set up a new school.
+ +First, install a combined Main Server and Thin Client Server as the +central server in the network. Next, PXE boot all the client machines +as thin clients and wait 5 minutes after the last client booted to +allow the clients to report their existence to the central server. When +this is done, log on to the central server and run +sitesummary2ldapdhcp -a in the konsole to use the +collected information to generate system objects in LDAP. The output +will look similar to this:
+ ++ ++% sitesummary2ldapdhcp -a +info: Updating machine tjener.intern [10.0.2.2] id ether-00:01:02:03:04:05. +info: Create GOsa machine for auto-mac-00-01-02-03-04-06 [10.0.16.20] id ether-00:01:02:03:04:06. + +Enter password if you want to activate these changes, and ^c to abort. + +Connecting to LDAP as cn=admin,ou=ldap-access,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no +enter password: ******* +% +
After providing the LDAP administrative password (the same as the +root password set during installation), the LDAP database will be +populated with system objects for each PXE booted machine with +automatically generated names. The final step to set up the school is +then to log into GOsa, +the web based user, group and system administration system to change +system names, add systems to the correct host groups and finally +enable DHCP and DNS for the systems. All clients that should be used +as diskless workstations should be added to the workstation-hosts +group. After this is done, all computers can be booted again via PXE +and get their assigned names and group based configuration +automatically.
+ +We plan to release beta3 with the updated version of this feature +enabled this weekend. You might want to give it a try.
+ +Update 2012-01-28: When calling sitesummary2ldapdhcp to add new +hosts, one need to add the option -a. I forgot to mention this in my +original text, and have added it to the text now.
+I serien med intervjuer av folk i +Skolelinux-miljøet, har jeg nå +lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen, +men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg +ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med +mange års erfaring i bruk av Skolelinux.
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
-Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente -på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software -og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min -forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års -erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og -Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet. -Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu -Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av -SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg -har brukt GNU/Linux siden 1997.
+Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i +Nord-Odal. I dag er jeg +IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med +Hedmark-IKT for best mulig +tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og +grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak +driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT +som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og +Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og +følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
-Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å -ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg -var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus -(Skolelinux 1.0) på release dagen.
+Kommunen satset på Skolelinux i 2004. Jeg var ikke med i +beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når +dette ble levert.
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
-Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og -prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget -det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare -på.
- -Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap -deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til -hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer -inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden -operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å -dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden -rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke, -dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den -forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra -samhandling på tvers av grenser.
- -Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker -på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg -kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en -community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert -community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å -påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i -programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe -som burde fokuseres mer på.
+Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av +klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre +funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri +programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at +prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.
+ +Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at +utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med +at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60 +klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i +2004. Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen +klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider +med flash o.l. Det er fullt forståelig.
+ +Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne +legge inn FreeMind, et +tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde +vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av +elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at +dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen +som nettopp var satt i drift, klart til bruk.
+ +Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med +Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en +midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes +etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de +starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som +medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en +Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i +det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de +enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om +dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett +nå.
+ +Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes +og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli +en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for +oss.
+ +Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en +Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker +når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på +Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
-De største ulempene er:
- --
-
- Mangel på kompetanse -
- Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT - avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for - terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard. -
Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av -problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må -IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det -hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og -løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig -måte.
+Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer +kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn +programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er +på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk +generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også +at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.
+ +Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest +brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på +ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette +finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt +av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis +hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever +som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke +på hvilket OS man bruker.
+ +For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir +oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
-Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I -dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene -som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er -dette mer enn nok for de fleste brukerne.
+Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en +Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse +med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er +jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som +fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?
-Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av -programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan -løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er -opplysning, kunnskap og kompetanse.
+Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i +bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for +elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri +programvare". For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre +begreper enn "fri" i forhold til programmer. De fleste skiller nok +ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som +benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke +hjemme.
NUUGs Fiksgatami-tjeneste -tar sakte form, og den siste uka har vi betalt -mySociety i England for å -tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for -Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med -testing.
- -For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags -informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for -sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til -Tromsø, -Porsgrunn -og Kongsvinger. Jeg -tittet også på -Askers, -som er litt på siden at det jeg skriver om her
- -Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som -adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en -oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem -tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en -kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:
- -| Tromsø | Porsgrunn | Kongsvinger |
|---|---|---|
| Vei | Hull i veg | Veg/Vegvedlikehold |
| Skilt/Trafikksikkerhet | ||
| Gatelys | Gatelys virker ikke | Gatelys |
| Vann og avløp | Vann og avløp | Vann/Avløp |
| Park | Park | Park/Grønt |
| Friluftsliv | Friluft | |
| Renovasjon | Renovasjon | Renovasjon/Avfall |
| Grafitti-Tagging | Grafitti/Tagging | |
| Forsøpling | ||
| Annet | Annet | Annet |
Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn, -epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse. -Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon -eller via post.
- -Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene -uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område, -slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de -trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og -epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.
+ +In the Squeeze version of +Debian Edu / Skolelinux soon +to be released, users of the system will get their default browser +start page set from LDAP, allowing the system administrator to point +all users to the school web page by updating one setting in LDAP. In +addition to setting the default start page when a machine boots, users +are shown the same page as a welcome page when they log in for the +first time.
+ +The LDAP object dc=skole,dc=skolelinux,dc=no have an attribute +labeledURI with "http://www/ LDAP for Debian Edu/Skolelinux" as the +default content. By changing this value to another URL, all users get +to see the page behind this new URL.
+ +An easy way to update it is by using the ldapvi tool. It can be +called as "ldapvi -ZD '(cn=admin)'' to update LDAP with the +new setting.
+ +We have written the code to adjust the default start page and show +the welcome page, and I wonder if there is an easier way to do this +from within Iceweasel instead.
Tidlig i januar oppdaget vi i -OpenStreetmap.org-prosjektet -at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem -hvor -piggdekkavgiften gjelder, dvs. kommunegrensa. à rsaken til at -denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget -kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og -styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som -styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften. -I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk -av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed -ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å -publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er -upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.
- -Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at -Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt -bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som -i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km. Et kart over hvor -piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå -konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten -for Oslogrensa.
- -For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å -høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen -datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om -de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken -ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter -etc.
- -For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke -kartet tilgjengelig fra -norgeskart.no til å slå opp -gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og -så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp -grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig -også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke -til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto. -Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen -gang.
- -
For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som -hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en -nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til -vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet -kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1 -minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om -vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.
- -Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org, -da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage -kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere -OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor -klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert -i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten -bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen -for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.
- -Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp -videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg -fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og -interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der -Oslogrensa krysser vei. De ble -sendt -til kart-listen i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til -å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på -noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som -har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye -bedre. :)
- -Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite -hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig -informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har -et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen. -De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for -kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt Fri Geo Norge-prosjekt, og har -fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage -på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og -støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig -informasjon.
+ +I am happy to announce that today we managed to wrap up and publish +the second beta version of +Debian Edu / Skolelinux. If +you want to test a LDAP backed Kerberos server with out of the box PXE +configuration for running diskless machines and installing new +machines, check it out. If you need a software solution for your +school, check it out too. The full announcement is +available +on the project announcement list.
The last few days I have looked at ways to track open security -issues here at my work with the University of Oslo. My idea is that -it should be possible to use the information about security issues -available on the Internet, and check our locally -maintained/distributed software against this information. It should -allow us to verify that no known security issues are forgotten. The -CVE database listing vulnerabilities seem like a great central point, -and by using the package lists from Debian mapped to CVEs provided by -the testing security team, I believed it should be possible to figure -out which security holes were present in our free software -collection.
- -After reading up on the topic, it became obvious that the first -building block is to be able to name software packages in a unique and -consistent way across data sources. I considered several ways to do -this, for example coming up with my own naming scheme like using URLs -to project home pages or URLs to the Freshmeat entries, or using some -existing naming scheme. And it seem like I am not the first one to -come across this problem, as MITRE already proposed and implemented a -solution. Enter the Common -Platform Enumeration dictionary, a vocabulary for referring to -software, hardware and other platform components. The CPE ids are -mapped to CVEs in the National -Vulnerability Database, allowing me to look up know security -issues for any CPE name. With this in place, all I need to do is to -locate the CPE id for the software packages we use at the university. -This is fairly trivial (I google for 'cve cpe $package' and check the -NVD entry if a CVE for the package exist).
- -To give you an example. The GNU gzip source package have the CPE -name cpe:/a:gnu:gzip. If the old version 1.3.3 was the package to -check out, one could look up -cpe:/a:gnu:gzip:1.3.3 -in NVD and get a list of 6 security holes with public CVE entries. -The most recent one is -CVE-2010-0001, -and at the bottom of the NVD page for this vulnerability the complete -list of affected versions is provided.
- -The NVD database of CVEs is also available as a XML dump, allowing -for offline processing of issues. Using this dump, I've written a -small script taking a list of CPEs as input and list all CVEs -affecting the packages represented by these CPEs. One give it CPEs -with version numbers as specified above and get a list of open -security issues out.
- -Of course for this approach to be useful, the quality of the NVD -information need to be high. For that to happen, I believe as many as -possible need to use and contribute to the NVD database. I notice -RHEL is providing -a -map from CVE to CPE, indicating that they are using the CPE -information. I'm not aware of Debian and Ubuntu doing the same.
- -To get an idea about the quality for free software, I spent some -time making it possible to compare the CVE database from Debian with -the CVE database in NVD. The result look fairly good, but there are -some inconsistencies in NVD (same software package having several -CPEs), and some inaccuracies (NVD not mentioning buggy packages that -Debian believe are affected by a CVE). Hope to find time to improve -the quality of NVD, but that require being able to get in touch with -someone maintaining it. So far my three emails with questions and -corrections have not seen any reply, but I hope contact can be -established soon.
- -An interesting application for CPEs is cross platform package -mapping. It would be useful to know which packages in for example -RHEL, OpenSuSe and Mandriva are missing from Debian and Ubuntu, and -this would be trivial if all linux distributions provided CPE entries -for their packages.
+ +During christmas, I have been working getting the next version of +Debian Edu / Skolelinux ready +for release. The initial problem I looked at was particularly +interesting.
+ +The installer would hang at the end when it was doing it +post-installation configuration, and whatevery I did to try to find +the cause and fix it always worked while I tested it, but never when I +integrated it into the installer and ran the installation from +scratch. I would try to restart processes, close file descriptors, +remove or create files, and the installer would always unblock and +wrap up its tasks.
+ +Eventually the cause was found. The kernel was simply running out +of entropy, causing the Kerberos setup to hang waiting for more. +Pressing keys was adding entropy to the kernel, and thus all my tries +to fix the problem worked not because what I was typing to fix it, but +because I was typing.
+ +The fix I implemented was to add a background process looking at +the level of entropy in the kernel (by checking +/proc/sys/kernel/random/entropy_avail), and if it was too small, the +installer will flush the kernel file buffers and do 'find /' to +generate some disk IO. Disk IO generate entropy in the kernel, and is +one of the few things that can be initated from within the system to +generate entropy.
+ +The fix is in +beta1 +of the Debian Edu/Squeeze version, and we +welcome more testers and +developers. We plan to release beta2 this weekend.
Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt -styremedlem i foreningen -FRISK jeg har fått i tale i min intervjuserie med -Skolelinux-folk.
+ +Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med +intervjuer av +Skolelinux-relaterte personer. + +Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i +FRISK, og en mann +som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
-Jeg heter Morten Amundsen og jobber i -Friprog.no, men er for tiden leid -ut til Bredbåndsfylket -Troms der jeg jobber med ett prosjekt som heter -"Skolefjøla" -Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete -løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere -en plattform som de kan tilpasse utfra behov.
+Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent +i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på +Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris +er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har +generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
-Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom -entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)
- -Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at -Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler -kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og -skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap. +
Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var +gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og +etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par +Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et +par Skolelinux-utviklersamlinger her.
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
-Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder -osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen -elevene skal jobbe.
+Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner +prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri +programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det +ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel +og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et +fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter +og foreldre.
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
-Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt -fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi -alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og -de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og -glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned -hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med -litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt -og det er synd.
+Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer +kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre +føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn +til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
-Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa -og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste -som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i -skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er -jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt -av maskinvaren.
+Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da +helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det +OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en +avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er +standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som +LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache, +for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og +forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med +på +http://bsdly.blogspot.com.
+ +Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når +vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en +mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt +via en slik for å få oppdateringene sine.
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?
-Tror en blanding av krav og informasjon er veien Ã¥ gÃ¥. Krav om -sikkerhet, oppetid og Ã¥pne standarder. Informasjon om muligheter og -alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei -Ã¥ gÃ¥ sammen. Det er til slutt LÃRING det dreier seg om, og da mÃ¥ man -fÃ¥ mest mulig læring for pengene man har.
-In the -discover-data -package in Debian, there is a script to report useful information -about the running hardware for use when people report missing -information. One part of this script that I find very useful when -debugging hardware problems, is the part mapping loaded kernel module -to the PCI device it claims. It allow me to quickly see if the kernel -module I expect is driving the hardware I am struggling with. To see -the output, make sure discover-data is installed and run -/usr/share/bug/discover-data 3>&1. The relevant output on -one of my machines like this:
- --loaded modules: -10de:03eb i2c_nforce2 -10de:03f1 ohci_hcd -10de:03f2 ehci_hcd -10de:03f0 snd_hda_intel -10de:03ec pata_amd -10de:03f6 sata_nv -1022:1103 k8temp -109e:036e bttv -109e:0878 snd_bt87x -11ab:4364 sky2 -- -
The code in question look like this, slightly modified for -readability and to drop the output to file descriptor 3:
- -
-if [ -d /sys/bus/pci/devices/ ] ; then
- echo loaded pci modules:
- (
- cd /sys/bus/pci/devices/
- for address in * ; do
- if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
- module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
- if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
- address=$(echo $address |sed s/0000://)
- id=`lspci -n -s $address | tail -n 1 | awk '{print $3}'`
- echo "$id $module"
- fi
- fi
- done
- )
- echo
-fi
-
-
-Similar code could be used to extract USB device module -mappings:
- -
-if [ -d /sys/bus/usb/devices/ ] ; then
- echo loaded usb modules:
- (
- cd /sys/bus/usb/devices/
- for address in * ; do
- if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
- module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
- if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
- address=$(echo $address |sed s/0000://)
- id=$(lsusb -s $address | tail -n 1 | awk '{print $6}')
- if [ "$id" ] ; then
- echo "$id $module"
- fi
- fi
- fi
- done
- )
- echo
-fi
-
-
-This might perhaps be something to include in other tools as -well.
+Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi +gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)
+ +Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt +sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de +demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for +mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig +'brukervennlige' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er +forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet +som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall +to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best +mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og +holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige +aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier +eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og +mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer +organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.
Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter -mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har -flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere -Skolelinux-oppsettet i -Florø.
- -Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
- -Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv, -vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved -skulane i Flora kommune. 10 skular og meir enn 700 maskiner med -Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med -unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved -Universitetet i Oslo.
- -Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
- -Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i -alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var -først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for -Skulelinux for alvor.
- -Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune, -levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere -ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger -tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei -fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i -kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt -Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan -fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar -utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt -justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var -den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar. -Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar -framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre -fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi -skulle få levert med Skulelinux.
- -Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå -januar 2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier -dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.
- -Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
- -Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.
+ +
-Created by Chronicle v3.7 +
+ Created by Chronicle v4.4
- + +