X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/f1abfe74b7fbcf52ac8c927b6ac453630235fd11..6665b38dbd7d5422783e3da70d03dd7ad30a02d6:/blog/archive/2012/03/03.rss diff --git a/blog/archive/2012/03/03.rss b/blog/archive/2012/03/03.rss index 4f94fe4c60..451630fa97 100644 --- a/blog/archive/2012/03/03.rss +++ b/blog/archive/2012/03/03.rss @@ -7,29 +7,809 @@ - Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html - Fri, 2 Mar 2012 10:00:00 +0100 - <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i -Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg -overraske over at den så ut til å kjøre -<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000 -Professional</a>.</p> + 56 kommuner omfavner FiksGataMi + http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html + Fri, 30 Mar 2012 21:40:00 +0200 + <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs +<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>. Med 56 kommuner +som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen" +oppe i 13% (av 429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge +med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund, +Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, +Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, +Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten, +Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg, +Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, +Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, +Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p> -<p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p> +<p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via +FiksGataMi.</p> + + + + + Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html + Fri, 30 Mar 2012 19:30:00 +0200 + <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a> +sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av +PC-tetthet på Linux-skoler:</p> -<p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til -Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer. -I følge Wikipedia og -<a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a> -har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13. Det er en -ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt -år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p> +<p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn +landsgjennomsnittet</strong></p> -<p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til -<a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative -Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p> +<p>Oslo, 30 Mars 2012</p> + +<p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser +undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra +Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i +skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller +dårligere enn snittet i landet.</p> + +<p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en +landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større +PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i +Nord-Odal:</p> + +<p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon +til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som +andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for +pengene."</blockquote></p> + +<p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig +at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er +med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på +skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal, +Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med +Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge +side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større +PC-tetthet i skoler med Linux.</p> + +<p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p> + +<p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til +skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med +godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste +programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne +studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode +med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget +systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle, +til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p> + +<p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk +administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset +eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer 70.000 +skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i +Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten +over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag +mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i +Norge og verden.</p> + +<p><strong>Om FRiSK</strong></p> + +<p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer +dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p> + +<p><strong>Kontaktperson</strong></p> + +<p>Knut Yrvin</p> + +<p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p> + +<p>Epost: knuty at skolelinux.no +<br>Mobil: +47 93 479 561</p> + +<p><strong>Referanser</strong></p> + +<p><ul> + + <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li> + <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li> + <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li> + <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li> + <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li> + <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li> + <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li> + +</ul></p> + + + + + Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html + Wed, 28 Mar 2012 15:15:00 +0200 + <p>I serien med intervjuer av folk i +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi +denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i +mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p> + +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> + +<p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år. Jeg er ansatt hos +<a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune) +og har stort sett vært det siden 1990. Jeg er IKT ansvarlig ved +skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p> + +<p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i +hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med +Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i +det daglige arbeidet. Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til +daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av +<a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken +består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å +bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p> + +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med +Skolelinux-prosjektet?</strong></p> + +<p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang +var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og +video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga +forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget. +Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den +utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette +var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis +framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a +<a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr +fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege +for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket +vårt. Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på +ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig +fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært +alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin. +Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de +negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi +kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing +samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten +logistikkproblemer.</p> + +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare +virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må +det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man +kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også +glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet +siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri +hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag +hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet +nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle +brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne +brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for +samarbeid med andre. + +Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som +storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til +å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner. + +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap +til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker +på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye +mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår +dette for enhver pris.</p> + +<p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer +og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i» +kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som +utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på +skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og +utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer +sliter med uansett OS.</p> + +<p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i +drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting +av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av +skrivere og annen daglig drift.</p> + +<p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett +(Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av +skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den +pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi, +men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er +mer som krydder å regne.</p> + +<p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt +mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller +fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT +ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så +får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli +en jungel å bevege seg i.</p> + +<p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av +<a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse +ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga +eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan +stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt +Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven – +men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært +koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og +ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange +lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p> + +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> + +Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice, +Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til +bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som +jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel +innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva +som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i +villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER +Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å +diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange +IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er +Bill G sine produkter. + +<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> + +<p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer +fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette +valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og +gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge +igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med +forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med +konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et +par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å +skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p> + + + + + Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest” + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html + Tue, 27 Mar 2012 22:12:54 GMT + <p>Næringsminister Trond Giske er av +<a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens +Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p> + +<p><blockquote> +Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en +større hest” +</blockquote></p> + +<p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg +sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et +sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they +wanted, they would have said faster horses". Altså ikke større hest, +men raskere hester.</p> + +<p>I følge +<a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick +Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford +aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til +sitatet er en bok fra 2002. Jeg finner +<a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også +hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at +kundene ville bedt om raskere hester .</p> + +<p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når +det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens +Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p> + + + + + Debian Edu screencast: Checking email with kmail using Kerberos authentication + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Checking_email_with_kmail_using_Kerberos_authentication.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Checking_email_with_kmail_using_Kerberos_authentication.html + Sun, 25 Mar 2012 10:00:00 +0200 + <!-- Video HTML based on http://www.diveintohtml5.net/video.html --> + +<p>The same Debian Edu developer that did the last screen cast I +published, Wolfgang Schweer, has created a new screen cast showing how +to set up Kmail in Debian Edu Squeze to authenticate using Kerberos, +allowing users to check their local email account without providing +any password. The video is embedded here in quarter size, +and also available from <a href="https://vimeo.com/38601767">vimeo</a> +and download as a +<a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv">Ogg +Theora</a> file. Check it out below.</p> + +<p><video id="kmail-kerberos-movie" width="256" height="184" preload controls> + <source src="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv" type='video/ogg; codecs="theora, vorbis"' /> + <p>Download video as + <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv">Ogg</a>.</p> +</video></p> + + + + + Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html + Mon, 19 Mar 2012 23:25:00 +0100 + <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store +forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse. +Et eksempel er +<a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget +i Digi</a>. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om +Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget +for diskusjonen har vært undersøkelsen +<a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor +2011</a>, som bruker informasjon fra +<a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a> +(GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil +(intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler, +hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de +har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å +vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem +opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p> + +<p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, +Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller +andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg +har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det +bekreftet med offentlige kilder.</p> + +<p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI +(20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle +grunnskoler (1.-10.trinn)". For de 56 Linux-skolene jeg har klart å +koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin, +hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn +landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har +notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev +pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p> + +<p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få +flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en +rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?</p> + +<p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel +feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9 +elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med 346 elever, 0 +elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p> + +<p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og +Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p> + + + + + Debian Edu interview: John Ingleby + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__John_Ingleby.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__John_Ingleby.html + Mon, 19 Mar 2012 21:15:00 +0100 + <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> +users are spread all across the globe. The second inteview after +<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">the +Squeeze release</a> was publised is with John Ingleby, a teacher and +long time Linux user in United Kingdom.</p> + +<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> + +<p>I teach ICT part time at the Rudolf Steiner School in Kings +Langley, near London, UK. Previously I worked as a technical +author/trainer while my children attended the school, and I also +contributed to the Schoolforge UK community with the aim of +encouraging UK schools to adopt free/open source software. Five or six +years ago we had about 50 schools interested in some way, but we +weren't able to convert many of them into sustainable +installations.</p> + +<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +project?</strong></p> + +<p>Skolelinux had two representatives at an early Edubuntu meeting in +London which I attended. However at that time our school network had +just been installed using CentOS, LTSP 4 and GNOME. When LTSP 5 came +along we switched to Edubuntu thin client servers so now we have a +mixed environment which includes Windows PCs and student laptops, as +well as their MacBooks and iPads. However, the proprietary systems +have always been rather problematic, and we never built a GUI for the +LDAP server, so when I discovered Skolelinux is configured for all +these things we decided to try it.</p> + +<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +Edu?</strong></p> + +<p>By far the biggest advantage is the Debian Edu community. Apart +from that I have always believed in the same "sustainable computing" +goals that Skolelinux is built on: installing Linux on computers which +would otherwise be thrown away, to provide a reliable, secure and +low-cost IT environment for schools. From my own experience I know +that a part-time person can teach and manage a network of about 25 +Linux computers, but it would take much more of my time if we had +proprietary software everywhere.</p> + +<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +Edu?</strong></p> + +<p>As a newcomer I'm just finding out who's who in the community and +how you're organised, and what your procedures are for dealing with +various things such as editing manual pages and so-on. The only +English language mailing list seems to be for developers as well as +users, so my inbox needs heavy pruning each day!</p> + +<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> + +<p>Besides the software already mentioned at school we use Samba, +OpenLDAP, CUPS, Nagios and Dansguardian for the network, and on the +desktops we have LibreOffice, Firefox, GIMP and Inkscape. At home I +use Ubuntu and an Android 4 eePad Transformer (but I'm not sure if +that counts...)</p> + +<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?</strong></p> + +<p>That's a tough question! For very many years UK schools installed +and taught only proprietary software, so that at the highest levels +the notion of "computer" means simply "proprietary office +applications". However, schools today are experiencing budget +constraints, and many are having to think hard about upgrading Windows +XP. At the same time, we have students showing teachers how to use +iPads, MacBooks and Android, so the choice of operating system is no +longer quite so automatic. What is more, our government at last +realised that we need people with programming skills, so they're +putting coding back in the curriculum! And it's encouraging that the +first 10,000 Raspberry Pi units sold out in 2 hours.</p> + +<p>I don't really know what strategy is going to get UK schools to use +free software, but building an active community of Skolelinux/Debian +Edu users in this country has to be part of it.</p> + + + + + Writing and translating documentation in Debian Edu + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Writing_and_translating_documentation_in_Debian_Edu.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Writing_and_translating_documentation_in_Debian_Edu.html + Fri, 16 Mar 2012 09:55:00 +0100 + <p>Documentation in Debian Edu is provided in several languages, and +it is important to make it both easy to contribute and to keep the +translated versions in sync. To do this we have come up with what we +believe is a very efficient work flow.</p> + +<ol> + +<li>The documentation is written in a +<a href="http://moinmo.in">moinmoin wiki</a> (see for example +<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze">the +Squeeze release manual</a>) with support for exporting the content as +docbook XML.</li> + +<li>This docbook document is given to po4a to extract a gettext style +.pot file with the content, which in turn is used to create .po files +with the translated text.</li> + +<li>The .po files are given to translators, and they can always tell +which part of the original wiki document is new or changed. They can +use their normal translation tools like lokalize or poedit to write +the translation. There is even a system in place to handle translated +images.</li> + +<li>The translated .po files are combined with the original docbook +XML document using po4a to create a translated docbook document.</li> + +<li>The final step is to use all the generated docbook files and +create PDF and HTML version of the original and translated documents.</li> + +</ol> + +<p>This setup work very well, but have a few issues. The biggest +issue is that <a href="http://moinmo.in/DocBook">the docbook support +we use in moinmoin</a> is not actively maintained. The docbook +support is also buggy, and our build system contain workarounds to +make sure the generated docbook is usable despite these bugs.</p> + +<p>If you want to have a look at our setup, it is all there in the +<a href="http://packages.qa.debian.org/debian-edu-doc">debian-edu-doc +package</a>.</p> + + + + + NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning + http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html + Tue, 13 Mar 2012 23:55:00 +0100 + <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer. +<a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a> +er tilgjengelige allerede og +<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a> +kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på +endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde +hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå +ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort +tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik +likevel.</p> + + + + + Skolelinux-intervju: Kåre Nordby + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html + Mon, 12 Mar 2012 21:10:00 +0100 + <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at +<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny +versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte +styremedlem i foreningen +<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i +Skolen</a> (FRiSK) som organiserer +Skolelinux-utviklingen og daglig leder i +<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet +prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en +kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i +Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen +<a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a> +som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den +veien.</p> + +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> + +<p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS, +som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på +Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i +FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av +eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget 7 +manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot +slutten.</p> + +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> + +<p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg +har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux. +Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som +offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet. +De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i +motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på +admin-siden).</p> + +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således +lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet. +Lengre levetid på PC'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og +så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at +mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en +smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p> + +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig +kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine +nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved +standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente +maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som +tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv +sette slike krav til leverandørene.</p> + +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> + +<p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på +desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet +programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via +alle programarkivene som finnes.</p> + +<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> + +<p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu +/ Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem +at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne +plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres +mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke +Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig +for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP +som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene). +Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen +potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe +nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør. +Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer / +brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å +integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og +nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet +<a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med +<a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og +<a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p> + + + + + Skolelinux / Debian Edu Squeeze is out! + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux___Debian_Edu_Squeeze_is_out_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux___Debian_Edu_Squeeze_is_out_.html + Sun, 11 Mar 2012 23:00:00 +0100 + <p>This weekend we finally published the first stable release of +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux / Debian Edu</a> based +on Debian/Squeeze. The full announcement is +<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">available</a> +from the project announcement list. Now is a good time to test if it +you have not done so already.</p> + +<p>I plan to present the new version at +<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">a NUUG +meeting</a> on tuesday. I look forward to seeing you there if you are +in Oslo, Norway.</p> + + + + + Debian Edu interview: Nigel Barker + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Nigel_Barker.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Nigel_Barker.html + Fri, 9 Mar 2012 11:30:00 +0100 + <p>Inspired by <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">the +interview series</a> conducted by Raphael, I started a Norwegian +interview series with people involved in the Debian Edu / Skolelinux +community. This was so popular that I believe it is time to move to a +more international audience.</p> + +<p>While <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and +Skolelinux</a> originated in France and Norway, and have most users in +Europe, there are users all around the globe. One of those far away +from me is Nigel Barker, a long time Debian Edu system administrator +and contributor. It is thanks to him that Debian Edu is adjusted to +work out of the box in Japan. I got him to answer a few questions, +and am happy to share the response with you. :) + + +<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> + +<p>My name is Nigel Barker, and I am British. I am married to Yumiko, +and we have three lovely children, aged 15, 14 and 4(!) I am the IT +Coordinator at Hiroshima International School, Japan. I am also a +teacher, and in fact I spend most of my day teaching Mathematics, +Science, IT, and Chemistry. I was originally a Chemistry teacher, but +I have always had an interest in computers. Another teacher teaches +primary school IT, but apart from that I am the only computer person, +so that means I am the network manager, technician and webmaster, +also, and I help people with their computer problems. I teach python +to beginners in an after-school club. I am way too busy, so I really +appreciate the simplicity of Skolelinux.</p> + +<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +project?</strong></p> + +<p>In around 2004 or 5 I discovered the ltsp project, and set up a +server in the IT lab. I wanted some way to connect it to our central +samba server, which I was also quite poor at configuring. I discovered +Edubuntu when it came out, but it didn't really improve my setup. I +did various desperate searches for things like "school Linux server" +and ended up in a document called "Drift" something or other. Reading +there it became clear that Skolelinux was going to solve all my +problems in one go. I was very excited, but apprehensive, because my +previous attempts to install Debian had ended in failure (I used +Mandrake for everything - ltsp, samba, apache, mail, ns...). I +downloaded a beta version, had some problems, so subscribed to the +Debian Edu list for help. I have remained subscribed ever since, and +my school has run a Skolelinux network since Sarge.</p> + +<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +Edu?</strong></p> + +<p>For me the integrated setup. This is not just the server, or the +workstation, or the ltsp. Its all of them, and its all configured +ready to go. I read somewhere in the early documentation that it is +designed to be setup and managed by the Maths or Science teacher, who +doesn't necessarily know much about computers, in a small Norwegian +school. That describes me perfectly if you replace Norway with +Japan.</p> + +<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +Edu?</strong></p> + +<p>The desktop is fairly plain. If you compare it with Edubuntu, who +have fun themes for children, or with distributions such as Mint, who +make the desktop beautiful. They create a good impression on people +who don't need to understand how to use any of it, but who might be +important to the school. School administrators or directors, for +instance, or parents. Even kids. Debian itself usually has ugly +default theme settings. It was my dream a few years back that some +kind of integration would allow Edubuntu to do the desktop stuff and +Debian Edu the servers, but now I realise how impossible that is. A +second disadvantage is that if something goes wrong, or you need to +customise something, then suddenly the level of expertise required +multiplies. For example, backup wasn't working properly in Lenny. It +took me ages to learn how to set up my own server to do rsync backups. +I am afraid of anything to do with ldap, but perhaps Gosa will +help.</p> + +<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> + +<p>Nowadays I only use Debian on my personal computers. I have one for +studio work (I play guitar and write songs), running AV Linux +(customised Debian) a netbook running Squeeze, and a bigger laptop +still running Skolelinux Lenny workstation. I have a Tjener in my +house, that's very useful for the family photos and music. At school +the students only use Skolelinux. (Some teachers and the office still +have windows). So that means we only use free software all day every +day. Open office, The GIMP, Firefox/Iceweasel, VLC and Audacity are +installed on every computer in school, irrespective of OS. We also +have Koha on Debian for the library, and Apache, Moodle, b2evolution +and Etomite on Debian for the www. The firewall is Untangle.</p> + +<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?</strong></p> + +<p>Current trends are in our favour. Open source is big in industry, +and ordinary people have heard of it. The spread of Android and the +popularity of Apple have helped to weaken the impression that you have +to have Microsoft on everything. People complain to me much less about +file formats and Word than they did 5 years ago. The Edu aspect is +also a selling point. This is all customised for schools. Where is the +Windows-edu, or the Mac-edu? But of course the main attraction is +budget.The trick is to convince people that the quality is not +compromised when you stop paying and use free software instead. That +is one reason why I say the desktop experience is a weakness. People +are not impressed when their USB drive doesn't work, or their browser +doesn't play flash, for example.</p> + + + + + Debian Edu screencast: Mass creation of user accounts in Squeeze + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Mass_creation_of_user_accounts_in_Squeeze.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Mass_creation_of_user_accounts_in_Squeeze.html + Wed, 7 Mar 2012 13:40:00 +0100 + <!-- Video HTML based on http://www.diveintohtml5.net/video.html --> + +<p>One of the Debian Edu developers, Wolfgang Schweer, just created a +screen cast documenting how to create a lot of new users in LDAP on +Debian Edu Squeeze. The video is embedded here in quarter size, and +also available from <a href="http://vimeo.com/37675399">vimeo</a> and +download as a +<a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-02-29-debian_edu_mass_create_user_accounts.ogv">Ogg +Theora</a> file. Check it out below.</p> + +<p><video id="gosa-mass-user-create-movie" width="256" height="184" preload controls> + <source src="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-02-29-debian_edu_mass_create_user_accounts.ogv" type='video/ogg; codecs="theora, vorbis"' /> + <p>Download video as + <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-02-29-debian_edu_mass_create_user_accounts.ogv">Ogg</a>.</p> +</video></p> + + + + + Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html + Mon, 5 Mar 2012 21:20:00 +0100 + <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i +<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via +<a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>), +og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk +<a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der +Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig +brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken. +18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av +for folkene i Hamar kommune!</p> + +<p>Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende +tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p> + +<p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to +uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p> + +<p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for +innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med +FiksGataMi og det offentlige. I dag er det 52 kommuner som har lenke +til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår +tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p> + + + + + Third release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Third_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Third_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html + Sun, 4 Mar 2012 18:20:00 +0100 + <p>This weekend we wrapped up and published the third release +candidate for <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / +Skolelinux</a> based on Squeeze. The full announcement is +<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00000.html">available</a> +from the project announcement list. Check it out if you +need a software solution for your school.</p> @@ -68,16 +848,29 @@ Check it out. :)</p> - Third release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Third_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Third_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html - Sun, 4 Mar 2012 18:20:00 +0100 - <p>This weekend we wrapped up and published the third release -candidate for <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / -Skolelinux</a> based on Squeeze. The full announcement is -<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00000.html">available</a> -from the project announcement list. Check it out if you -need a software solution for your school.</p> + Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html + Fri, 2 Mar 2012 10:00:00 +0100 + <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i +Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg +overraske over at den så ut til å kjøre +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000 +Professional</a>.</p> + +<p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p> + +<p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til +Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer. +I følge Wikipedia og +<a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a> +har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13. Det er en +ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt +år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p> + +<p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til +<a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative +Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>