X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/f1abfe74b7fbcf52ac8c927b6ac453630235fd11..4277e95a60c9d69c542eafe7c614afeab3f0dcdc:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index b39ddf3b56..86a15fe3a9 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,498 +7,892 @@ - Third release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Third_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Third_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html - Sun, 4 Mar 2012 18:20:00 +0100 - <p>This weekend we wrapped up and published the third release -candidate for <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / -Skolelinux</a> based on Squeeze. The full announcement is -<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00000.html">available</a> -from the project announcement list. Check it out if you -need a software solution for your school.</p> + SOAP based webservice from Dell to check server support status + http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html + Fri, 1 Jun 2012 15:20:00 +0200 + <p>A few years ago I wrote +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">how +to extract support status</a> for your Dell and HP servers. Recently +I have learned from colleges here at the +<a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a> that Dell have +made this even easier, by providing a SOAP based web service. Given +the service tag, one can now query the Dell servers and get machine +readable information about the support status. This perl code +demonstrate how to do it:</p> + +<p><pre> +use strict; +use warnings; +use SOAP::Lite; +use Data::Dumper; +my $GUID = '11111111-1111-1111-1111-111111111111'; +my $App = 'test'; +my $servicetag = $ARGV[0] or die "Please supply a servicetag. $!\n"; +my ($deal, $latest, @dates); +my $s = SOAP::Lite + -> uri('http://support.dell.com/WebServices/') + -> on_action( sub { join '', @_ } ) + -> proxy('http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx') + ; +my $a = $s->GetAssetInformation( + SOAP::Data->name('guid')->value($GUID)->type(''), + SOAP::Data->name('applicationName')->value($App)->type(''), + SOAP::Data->name('serviceTags')->value($servicetag)->type(''), +); +print Dumper($a -> result) ; +</pre></p> + +<p>The output can look like this:</p> + +<p><pre> +$VAR1 = { + 'Asset' => { + 'Entitlements' => { + 'EntitlementData' => [ + { + 'EntitlementType' => 'Expired', + 'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00', + 'Provider' => '', + 'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00', + 'DaysLeft' => '0' + }, + { + 'EntitlementType' => 'Expired', + 'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00', + 'Provider' => '', + 'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00', + 'DaysLeft' => '0' + }, + { + 'EntitlementType' => 'Expired', + 'EndDate' => '2007-07-29T00:00:00', + 'Provider' => '', + 'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00', + 'DaysLeft' => '0' + } + ] + }, + 'AssetHeaderData' => { + 'SystemModel' => 'GX620', + 'ServiceTag' => '8DSGD2J', + 'SystemShipDate' => '2006-07-29T19:00:00-05:00', + 'Buid' => '2323', + 'Region' => 'Europe', + 'SystemID' => 'PLX_GX620', + 'SystemType' => 'OptiPlex' + } + } + }; +</pre></p> + +<p>I have not been able to find any documentation from Dell about this +service outside the +<a href="http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation">inline +documentation</a>, and according to +<a href="http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/">one +comment</a> it can have stability issues, but it is a lot better than +scraping HTML pages. :)</p> + +<p>Wonder if HP and other server vendors have a similar service. If +you know of one, drop me an email. :)</p> - Stopmotion for making stop motion animations on Linux - reloaded - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Stopmotion_for_making_stop_motion_animations_on_Linux___reloaded.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Stopmotion_for_making_stop_motion_animations_on_Linux___reloaded.html - Sat, 3 Mar 2012 12:50:00 +0100 - <p>Many years ago, the <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux -/ Debian Edu project</a> initiated a student project to create a tool -for making stop motion movies. The proposal came from a teacher -needing such tool on Skolelinux. The project, called "stopmotion", -was manned by two extraordinary students and won a school award and a -national aware with this great project. The project was initiated and -mentored by Herman Robak, and manned by the students Bjørn Erik Nilsen -and Fredrik Berg Kjølstad. They got in touch with people at Aardman -Animation studio and received feedback on how professionals would like -such stopmotion tool to work, and the end result was and is used by -animators around the globe. But as is usual after studying, both got -jobs and went elsewhere, and did not have time to properly tend to the -project, and it has been lingering for a few years now. Until last -year...</p> - -<p>Last year some of the users got together with Herman, and moved the -project to Sourceforge and in effect restarted the project under a new -name, -<a href="http://sourceforge.net/projects/linuxstopmotion/">linuxstopmotion</a>. -The name change was done to make it possible to find the project using -Internet search engines (try to search for 'stopmotion' to see what I -mean). I've been following -<a href="https://lists.sourceforge.net/lists/listinfo/linuxstopmotion-community">the -mailing list</a> and the improvement already in place and planned for -the future is encouraging. If you want to make stop motion movies. -Check it out. :)</p> + Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html + Fri, 1 Jun 2012 10:40:00 +0200 + <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom +<a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a> +møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder +"<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data. Del og skap +verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også +<a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig +som PDF</a> fra DIFI).</p> + +<p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og +skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene +som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på +maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er +<a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via +github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til +forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker +det).</p> + +<p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av +<a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs +stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være +nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin +informasjon på som åpne data. Jeg har +<a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert +en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p> + +<p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av +bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om +det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller +hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en +titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt +med får en kopi.</p> - Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html - Fri, 2 Mar 2012 10:00:00 +0100 - <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i -Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg -overraske over at den så ut til å kjøre -<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000 -Professional</a>.</p> - -<p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p> - -<p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til -Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer. -I følge Wikipedia og -<a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a> -har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13. Det er en -ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt -år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p> - -<p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til -<a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative -Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p> + First monitor calibration using ColorHug + http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_monitor_calibration_using_ColorHug.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_monitor_calibration_using_ColorHug.html + Thu, 31 May 2012 22:10:00 +0200 + <p>A few days ago my color calibration gadget +<a href="http://www.hughski.com/index.html">ColorHug</a> arrived in the +mail, and I've had a few days to test it. As all my machines are +running Debian Squeeze, where +<a href="http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html">the +calibration software</a> is missing (it is present in Wheezy and Sid), +I ran the calibration using the Fedora based live CD. This worked +just fine. So far I have only done the quick calibration. It was +slow enough for me, so I will leave the more extensive calibration for +another day.</p> + +<p>After calibration, I get a +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ICC_profile">ICC color +profile</a> file that can be passed to programs understanding such +tools. KDE do not seem to understand it out of the box, so I searched +for command line tools to use to load the color profile into X. +xcalib was the first one I found, and it seem to work fine for single +monitor setups. But for my video player, a laptop with a flat screen +attached, it was unable to load the color profile for the correct +monitor. After searching a bit, I +<a href="http://ubuntuforums.org/showthread.php?t=1347896">discovered</a> +that the dispwin tool from the argyll package would do what I wanted, +and a simple</p> + +<p><pre> +dispwin -d 1 profile.icc +</pre></p> + +<p>later I had the color profile loaded for the correct monitor. The +result was a bit more pink than I expected. I guess I picked the +wrong monitor type for the "led" monitor I got, but the result is good +enough for now.</p> - Skolelinux-intervju: Frode Danielsen - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html - Mon, 27 Feb 2012 14:35:00 +0100 - <p>I serien med intervjuer av folk i -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi -denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som -passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen -av dem bruker Skolelinux i dag.</p> - -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> - -<p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark -IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal, -Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p> - -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> - -<p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere -sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til -noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue, -Kongsvinger og Nord-Odal.</p> - -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong> -<br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av -hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p> - -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> - -<p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre -løsninger.</p> - -<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> - -<p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi -basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp -under dette.</p> + Hvor samles det inn bensinpriser for Norge? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html + Thu, 31 May 2012 13:30:00 +0200 + <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i +Norge. Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig +kreve noen tusen frivillige. Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser +for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre +konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de +siste årene. Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i +dag.</p> + +<dl> + +<dt>Dinside.no nettside</dt> + +<dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å +<a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle +inn drivstoffpriser</a>. Tjenesten samler inn med et nettsideskjema +der en må registrere seg for å delta. En SMS-tjeneste har visst +eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31. Listen over +bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og +mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart. Listen over +innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24 +timer etter registrering. Antall innsamlede priser pr. dag ligger i +området 10-35, og jeg har startet på +<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en +database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd> + +<dt>Bitfactorys mobilapp</dt> + +<dd>I fjor lanserte +<a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory +sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for +Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne +billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon. Den +innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser +kan hentes ut ved hjelp av et +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API +som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>. Stasjonslisten +inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart. Antall +innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd> + + + +<dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt> + +<dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en +landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å +samle inn og varsle brukerne om bensinpriser. Nettstedet har +publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt +over innsamlede priser. De har interessant statistikk over +prisutviklingen som går tilbake til 2009. + +<dt>bensinpris.net</dt> + +<dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet. Informasjonen +registreres via web og SMS, og krever ikke registrering. Nettsiden +viser de tre siste prisene registret for bensin og disel. Har liste +over kjente stasjoner tilgjengelig. Svært lite oppdatert for +tiden.</dd> + +</dl> + +<p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være +nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler +inn driftstoffpriser hver måned og +<a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i +PDF-format</a>.</p> + +<p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og +mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide +med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye +bruksområder. Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis +målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste +var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene +der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder. Jeg mistenker +årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt +ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre +aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som +presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av +bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p> + +<table> + +<tr> +<th>Tjeneste</th> +<th>Offentlig stasjons-liste</th> +<th>Publisert stasjons-geopunkt</th> +<th>Publisert API for inn-legging</th> +<th>Publisert API for ut-henting</th> +<th>Publisert alle priser</th> +<th>Publisert database</th> +<th>Lands-dekkende</th> +</tr> + +<tr> +<td>Dinside</td> +<td>(ja)</td> +<td>nei</td> +<td>nei</td> +<td>nei</td> +<td>ja</td> +<td>(ja)</td> +<td>ja</td> +</tr> + +<tr> +<td>Bitfactorys mobilapp</td> +<td>nei</td> +<td>ja</td> +<td>(ja)</td> +<td>(ja)</td> +<td>nei</td> +<td>nei</td> +<td>ja</td> +</tr> + +<tr> +<td>drivstoffpriser.no</td> +<td>ja</td> +<td>ja</td> +<td>nei</td> +<td>nei</td> +<td>nei</td> +<td>nei</td> +<td>ja</td> +</tr> + +<tr> +<td>bensinpris.net</td> +<td>ja</td> +<td>nei</td> +<td>nei</td> +<td>nei</td> +<td>nei</td> +<td>nei</td> +<td>nei</td> +</tr> + +</table> + +<p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista, +georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av +informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet +informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og +dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs +løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for +innlegging og uthenting av informasjon.</p> + +<p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og +drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data +uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å +legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.</p> - Second release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html - Mon, 27 Feb 2012 14:00:00 +0100 - <p>This weekend we wrapped up and published the second release -candidate for <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / -Skolelinux</a> based on Squeeze. The full announcement did for some -reason not make it the project announcement list, but is -<a href="http://lists.debian.org/debian-devel-announce/2012/02/msg00015.html">available</a> -from the Debian development announcement list. Check it out if you -need a software solution for your school.</p> + Database over bensinpriser fra dinside.no + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html + Wed, 30 May 2012 14:30:00 +0200 + <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er +<a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no +sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele +landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys +mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig +tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen +dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en +database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over +en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en +innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene +lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>, +et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon +tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger +strukturering. Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en +titt på +<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden +med databasen</a> over bensinpriser. Den henter ned priser fra +dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over +bensinprisene i Norge +<a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer +deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale +bensinstasjoner.</p> + +<p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke +informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige +problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av +dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg +mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder +informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor +bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å +gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien +av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p> - Skolelinux-intervju: Knut Yrvin - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html - Tue, 21 Feb 2012 07:40:00 +0100 - <p>I serien med intervjuer av folk i -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå -høre fra nyvalgt leder i foreningen -<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i -Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p> - -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> - -<p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML -med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av -friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til -åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det -på like vilkår. Nå er det -<a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over -1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen -forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p> - -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> - -<p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet -med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte -forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som -regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene, -gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å -vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og -lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de -kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av -IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p> - -<p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene -manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter, -kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over -en periode på 5-6 år.</p> - -<p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også -viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til -nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne -oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt -arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og -nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie -prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de -frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere -gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og -Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p> - -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer -på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir -enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare -med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p> - -<p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen -med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med -LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til -noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe -nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har -rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger -Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå -lisensbetaling til godseid programvare.</p> - -<p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener -av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti -personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i -Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000 -datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere -kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler -som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux -på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av -PC-er.</p> - -<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra -IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som -snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett -arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i -privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke -siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012, -rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux -Foundation.</p> - -<p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte -arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært -interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med -Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende -teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg -Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk -for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og -jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p> - -<p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller -underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som -gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med -motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så -hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir -tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har -blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette -fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p> - -<p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de -som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for -hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av -boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på -nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte -Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med -Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15 -skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast, -kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter -Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p> - -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> - -<p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et -Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme -3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det -finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er -det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er -begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p> - -<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> - -<p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele -pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til -enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner, -svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active, -og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt -anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og -støttetjenester.</p> - -<p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet -Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med -presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter -selges til kommuner.</p> + Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html + Mon, 28 May 2012 23:55:00 +0200 + <p>I fjor lanserte Bitfactory en +<a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få +tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle +inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere. +Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært +tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut +informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da +løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere +API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så +langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere +API-dokumentasjon.</p> + +<p>Utrolig nok er det i følge +<a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens +Næringsliv</a> og +<a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark +Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på +telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene +på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å +samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun +<a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a> +og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides +oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens +bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p> + +<p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for +Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer +tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal +forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt +trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot +www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp +av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p> + +<p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p> + +<p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p> + +<p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg +tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret. +Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og +pr. 2012-05-28 er 1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder +siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres +til en leselig dato med <tt>perl -e 'print +scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>. Den første verdien +konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre +konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p> + +<p><b>GetXMLDatabase</b></p> + +<p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p> + +<p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er +password som muligens følger med i programpakken og eventuelt +genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser +ikke ut til å fungere. Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet +bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er +ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p> + +<p><pre> +&lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt; +&lt;STASJONSDATABASE&gt; +&lt;STASJON&gt; +&lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt; +&lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt; +&lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt; +&lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt; +&lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt; +&lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt; +&lt;/STASJON&gt; +&lt;STASJON&gt; +&lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt; +&lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt; +&lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt; +&lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt; +&lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt; +&lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt; +&lt;/STASJON&gt; +[...] +&lt;STASJON&gt; +&lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt; +&lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt; +&lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt; +&lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt; +&lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt; +&lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt; +&lt;/STASJON&gt; +&lt;/STASJONSDATABASE&gt; +</pre></p> + +<p><b>GetBanStatus</b></p> + +<p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p> + +<p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg +tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er +bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke +kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det +blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser +ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er 'NO' +for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ +returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p> + +<p><b>PriserVedStasjoner</b></p> + +<p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p> + +<p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere +bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er +kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør +settes til "0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva +day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid +det skal hentes ut informasjon.</p> + +<p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver +enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon. +Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:</p> + +<p><table> +<tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr> +<tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr> +<tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr> +<tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM. </td></tr> +<tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr> +<tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelse en gitt pris har fått.</td></tr> +<tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr> +<tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr> +<tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr> +<tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr> +<tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr> +<tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr> +<tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr> +<tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr> +</table></p> + +<p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og +deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og +disel.</p> + +<p><b>PriserVedStasjon</b></p> + +<p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p> + +<p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon. +Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser +ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der +intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p> + +<p><b>AllePriser</b></p> + +<p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p> + +<p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte +priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?). +Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom. Ellers returnerer den en +dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter +en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p> + + + + + Debian Edu interview: Ralf Gesellensetter + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html + Sun, 27 May 2012 17:15:00 +0200 + <p>In 2003, a German teacher showed up on the +<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a> +mailing list with interesting problems and reports proving he setting +up Linux for a (for us at the time) lot of pupils. His name was Ralf +Gesellensetter, and he has been an important tester and contributor +since then, helping to make sure the +<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu +Squeeze</a> release became as good as it is..</p> + +<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> + +<p>I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography, +Mathematics, and Computer Science ("Informatik"). During the past 12 +years (since 2000), I have been working for a comprehensive (and soon, +also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as +O- or A-level ("Abitur"). For quite as long, I've been taking care of +our computer network.</p> + +<p>Now, in my early 40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my +spare time together with my wife, our son (3 years) and our daughter +(4 months).</p> + +<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +project?</strong></p> + +<p>We had tried different Linux based school servers, when members of +my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember +very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award +("Best Newcomer Distribution", also nominated: Ubuntu) that was given +to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt, 2005 (IIRC). Few +months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud +(Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others. For more +than 7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely +our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and +approximately 50 work stations. Most of these have the option to boot a +locally installed Skolelinux image. As a consequence, I joined quite +a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian +(Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me, +one more reason to stick to Skolelinux.</p> + +<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +Edu?</strong></p> + +<p>Debian driven, you are given all the advantages of a community +project including well maintained updates. Once, you are familiar with +the network layout, you can easily roll out an entire educational +computer infrastructure, from just one installation media. As only +free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware, +up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available +labs). Especially if you run a LTSP thin client server, your +administration costs tend towards zero.</p> + +<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +Edu?</strong></p> + +<p>While Debian's stability has loads of advantages for servers, this +might be different in some cases for clients: Schools with unlimited +budget might buy new hardware with components that are not yet +supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of +office packages or desktop environments. These schools have the +option to run Debian testing or other distributions - if they have the +capacity to do so. Another issue is that Debian release cycles +include a wide range of changes; therefor a high percentage of human +power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux +within the new setting of the version to come. During this process, +the cogs of Debian Edu are getting more and more professional, +i.e. harder to understand for novices.</p> + +<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> + +<p>LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox), +KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on +PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)</p> + +<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?</strong></p> + +<p><ol> + +<li>Support computer science as regular subject in schools to make +people really "own" their hardware, to make them understand the +difference between proprietary software products, and free software +developing.</li> + +<li>Make budget baskets corresponding: In Germany's public schools +there are more or less fixed budgets for IT equipment (including +licenses), so schools won't benefit from any savings here. This +privilege is left to private schools which have consequently a large +share among German Skolelinux schools.</li> + +<li>Get free software in the seminars where would-be teachers are +trained. In many cases, teachers' software customs are respected by +decision makers rather than the expertise of any IT experts.</li> + +<li>Don't limit ourself to free software run natively. Everybody uses +free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this +general concept should get expanded to free educational content to be +shared world wide (school books e.g.).</li> + +<li>Make clear where ever you can that the market share of free (libre) +office suites is much above 20 p.c. today, and that you pupils don't +need to know the "ribbon menu" in order to get employed.</li> + +<li>Talk about the difference between freeware and free software.</li> + +<li>Spread free software, or even collections of portable free apps +for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of +Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials. And +keep sending documents in ODF formats.</li> + +</ol></p> + + + + + The cost of ODF and OOXML + http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html + Sat, 26 May 2012 18:00:00 +0200 + <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the +claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK +government. I just sent him an email to let him know that his +assumption are most likely wrong. Sharing it here in case some of my +blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p> + +<p><blockquote> <p>Hi. I just noted your +<a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a> +comment:</p> + +<p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even +with the help of Google Translate I can't find any figures about the +savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the +Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take +it, and the £500 million figure for the UK, on trust." +</blockquote></p> + +<p>I can tell you that the Danish reports are inflated. I believe it is +the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007, +and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look +at the content. In short, the reason it is claimed that using ODF +will be so costly, is based on the assumption that this mean every +existing document need to be converted from one of the MS Office +formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from +ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost +10 minutes of work time for both the sender and the receiver. In +reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the +receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent +would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes +of wasted effort.</p> + +<p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to +transfer the original files from MS Office instead of spending 10 +minutes converting to ODF. :)</p> + +<p>See +<a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a> +and +<a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a> +for background information. Norwegian only, sorry. :)</p> +</blockquote></p> - First release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze - http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html - Sun, 19 Feb 2012 23:10:00 +0100 - <p>One week delayed due to DVD build problems, we managed today to -wrap up and publish the first release candidate for -<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> based -on Squeeze. The full announcement is -<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/02/msg00001.html">available</a> -on the project announcement list. Check it out if you need a software -solution for your school.</p> + OpenOffice.org fungerer da fint for blinde? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html + Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200 + <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til +standardkatalog v3.1 blitt +<a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert +på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at +<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a> +uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg +er +<a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den +fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen +med sin blinde kone blant annet +<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte +høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p> + +<p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a> +skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende +grunnlag:</p> + +<p><blockquote> +<p>Bruk av fri programvare + +<p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming +<a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a> +sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller +generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er +universelt utformet."</p> + +<p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes +for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av +universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen. +Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis +eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt +syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p> + +<p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende +kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte +og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere +ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal +fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke +har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende +bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske +utfordringene som ofte må løses i samarbeid med +programvareleverandør/produsent.</p> + +<p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom +for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det +ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p> + +<p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og +brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til +grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri +programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som +leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis +utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og +hjelpemiddelprogramvare.</p> + +</blockquote></p> + +<p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar +kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å +være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet +fungerer fint også for blinde.</p> + +<p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om +"<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The +State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer +utmerket for blinde.</p> - Skolelinux-intervju: Olav Dahlum - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html - Sat, 18 Feb 2012 10:40:00 +0100 - <p>I serien med intervjuer av folk i -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå -høre fra et nyvalgt medlem i foreningen -<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i -Skolen</a>.</p> + Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html + Sun, 20 May 2012 11:50:00 +0200 + <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a> +musiker og mannen bak +<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene +i Rosegarden</a> +(<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk +utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min +intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf +Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble +gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å +ikke ha sett noe til ham på mange år.</p> <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> -<p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester, -prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som -LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p> +<p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år. Men +etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon +ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne +forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg +ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken +ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt +musikkundervisning.</p> + +<p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie +programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p> + +<p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden +falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på +Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre +dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis +av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i +dette operativsystemet.</p> <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> -<p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i -stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den -norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært -koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er -involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede -familien.</p> +<p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres, +havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i +Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til +Skolelinuxprosjektet.</p> <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> -<p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele -kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til -prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling -av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig -av bakgrunn og ferdigheter.</p> +<p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som +geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk +gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar +PC-park. PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare +de har 512 MB RAM eller mer.</p> <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> -<p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer -pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere -verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre -erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p> +<p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker +å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene +blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p> + +<p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av +programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet +<a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og +<a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne +noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de +ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene +jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er +for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev +plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som +ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke +kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv +opplevelse av bruk av fri programvare.</p> + +<p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få +fullført en ønsket oppgave.</p> + +<p>Eksempel:</p> + +<p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et +annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme +oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen, +Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få +et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video- +og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p> + +<p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man +innom 3-4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags +dato sett at et program fungere 100% til alt.</p> + +<p>Det programmet jeg har best erfaring til er +<a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det +også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p> + +Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du +bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på +disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett +lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio +til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for +lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på +det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på +maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla. <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> -<p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg -bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på -operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4. Men -hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox -og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig -bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion, -Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha, -og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p> +Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity, +k3b, openttd og libreoffice. <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> -<p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men -også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også -mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel -gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme -programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør -ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten -til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for -framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen -programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og -selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p> - - - - - How to figure out which RAID disk to replace when it fail - http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_figure_out_which_RAID_disk_to_replace_when_it_fail.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_figure_out_which_RAID_disk_to_replace_when_it_fail.html - Tue, 14 Feb 2012 21:25:00 +0100 - <p>Once in a while my home server have disk problems. Thanks to Linux -Software RAID, I have not lost data yet (but -<a href="http://comments.gmane.org/gmane.linux.raid/34532">I was -close</a> this summer :). But once a disk is starting to behave -funny, a practical problem present itself. How to get from the Linux -device name (like /dev/sdd) to something that can be used to identify -the disk when the computer is turned off? In my case I have SATA -disks with a unique ID printed on the label. All I need is a way to -figure out how to query the disk to get the ID out.</p> - -<p>After fumbling a bit, I -<a href="http://www.cyberciti.biz/faq/linux-getting-scsi-ide-harddisk-information/">found -that hdparm -I</a> will report the disk serial number, which is -printed on the disk label. The following (almost) one-liner can be -used to look up the ID of all the failed disks:</p> - -<blockquote><pre> -for d in $(cat /proc/mdstat |grep '(F)'|tr ' ' "\n"|grep '(F)'|cut -d\[ -f1|sort -u); -do - printf "Failed disk $d: " - hdparm -I /dev/$d |grep 'Serial Num' -done -</blockquote></pre> - -<p>Putting it here to make sure I do not have to search for it the -next time, and in case other find it useful.</p> - -<p>At the moment I have two failing disk. :(</p> - -<blockquote><pre> -Failed disk sdd1: Serial Number: WD-WCASJ1860823 -Failed disk sdd2: Serial Number: WD-WCASJ1860823 -Failed disk sde2: Serial Number: WD-WCASJ1840589 -</blockquote></pre> - -<p>The last time I had failing disks, I added the serial number on -labels I printed and stuck on the short sides of each disk, to be able -to figure out which disk to take out of the box without having to -remove each disk to look at the physical vendor label. The vendor -label is at the top of the disk, which is hidden when the disks are -mounted inside my box.</p> - -<p>I really wish the check_linux_raid Nagios plugin for checking Linux -Software RAID in the -<a href="http://packages.qa.debian.org/n/nagios-plugins.html">nagios-plugins-standard</a> -debian package would look up this value automatically, as it would -make the plugin a lot more useful when my disks fail. At the moment -it only report a failure when there are no more spares left (it really -should warn as soon as a disk is failing), and it do not tell me which -disk(s) is failing when the RAID is running short on disks.</p> - - - - - Automatic proxy configuration with Debian Edu / Skolelinux - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_proxy_configuration_with_Debian_Edu___Skolelinux.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_proxy_configuration_with_Debian_Edu___Skolelinux.html - Mon, 13 Feb 2012 23:40:00 +0100 - <p>New in the Squeeze version of -<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> is the -ability for clients to automatically configure their proxy settings -based on their environment. We want all systems on the client to use -the WPAD based proxy definition fetched from <tt>http://wpad/wpad.dat</tt>, to -allow sites to control the proxy setting from a central place and make -sure clients do not have hard coded proxy settings. The schools can -change the global proxy setting by editing -<tt>tjener:/etc/debian-edu/www/wpad.dat</tt> and the change propagate -to all Debian Edu clients in the network.</p> - -<p>The problem is that some systems do not understand the WPAD system. -In other words, how do one get from a WPAD file like this (this is a -simple one, they can run arbitrary code):</p> - -<blockquote><pre> -function FindProxyForURL(url, host) -{ - if (!isResolvable(host) || - isPlainHostName(host) || - dnsDomainIs(host, ".intern")) - return "DIRECT"; - else - return "PROXY webcache:3128; DIRECT"; -} -</pre></blockquote> - -<p>to a proxy setting in the process environment looking like this:</p> - -<blockquote><pre> -http_proxy=http://webcache:3128/ -ftp_proxy=http://webcache:3128/ -</pre></blockquote> - -<p>To do this conversion I developed a perl script that will execute -the javascript fragment in the WPAD file and return the proxy that -would be used for -<tt><a href="http://www.debian.org/">http://www.debian.org/</a></tt>, -and insert this extracted proxy URL in <tt>/etc/environment</tt> and -<tt>/etc/apt/apt.conf</tt>. The perl script wpad-extract work just -fine in Squeeze, but in Wheezy the library it need to run the -javascript code is <a href="http://bugs.debian.org/631045">no longer -able to build</a> because the C library it depended on is now a C++ -library. I hope someone find a solution to that problem before Wheezy -is frozen. An alternative would be for us to rewrite wpad-extract to -use some other javascript library currently working in Wheezy, but no -known alternative is known at the moment.</p> - -<p>This automatic proxy system allow the roaming workstation (aka -laptop) setup in Debian Edu/Squeeze to use the proxy when the laptop -is connected to the backbone network in a Debian Edu setup, and to -automatically use any proxy present and announced using the WPAD -feature when it is connected to other networks. And if no proxy is -announced, direct connections will be used instead.</p> - -<p>Silently using a proxy announced on the network might be a privacy -or security problem. But those controlling DHCP and DNS on a network -could just as easily set up a transparent proxy, and force all HTTP -and FTP connections to use a proxy anyway, so I consider that -distinction to be academic. If you are afraid of using the wrong -proxy, you should avoid connecting to the network in question in the -first place. In Debian Edu, the proxy setup is updated using dhcp and -ifupdown hooks, to make sure the configuration is updated every time -the network setup changes.</p> - -<p>The WPAD system is documented in a -<a href="http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-wrec-wpad-01">IETF -draft</a> and a -<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Web_Proxy_Autodiscovery_Protocol">Wikipedia -page</a> for those that want to learn more.</p> +Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt +og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk +fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie +alternativer.