X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/f16471a8c97f25cdb4df50f4f744182684b291b1..f38deea9133f35d8c481a42fa956f1495b4bd400:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index f8cfac0120..e3eddf5bd1 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,59 +20,128 @@
-
Why the KDE menu is slow when /usr/ is NFS mounted - and a workaround
-
6th April 2012
-

Recently I have spent time with -Skolelinux Drift AS on speeding -up a Debian Edu / Skolelinux -Lenny installation using LTSP diskless workstations, and in the -process I discovered something very surprising. The reason the KDE -menu was responding slow when using it for the first time, was mostly -due to the way KDE find application icons. I discovered that showing -the Multimedia menu would cause more than 20 000 IP packages to be -passed between the LTSP client and the NFS server. Most of these were - -NFS LOOKUP calls, resulting in a NFS3ERR_NOENT response. Because the -ping times between the client and the server were in the range 2-20 -ms, the menus would be very slow. Looking at the strace of kicker in -Lenny (or plasma-desktop i Squeeze - same problem there), I see that -the source of these NFS calls are access(2) system calls for -non-existing files. KDE can do hundreds of access(2) calls to find -one icon file. In my example, just finding the mplayer icon required -around 230 access(2) calls.

- -

The KDE code seem to search for icons using a list of icon -directories, and the list of possible directories is large. In -(almost) each directory, it look for files ending in .png, .svgz, .svg -and .xpm. The result is a very slow KDE menu when /usr/ is NFS -mounted. Showing a single sub menu may result in thousands of NFS -requests. I am not the first one to discover this. I found a -KDE bug report -from 2009 about this problem, and it is still unsolved.

- -

My solution to speed up the KDE menu was to create a package -kde-icon-cache that upon installation will look at all .desktop files -used to generate the KDE menu, find their icons, search the icon paths -for the file that KDE will end up finding at run time, and copying the -icon file to /var/lib/kde-icon-cache/. Finally, I add symlinks to -these icon files in one of the first directories where KDE will look -for them. This cut down the number of file accesses required to find -one icon from several hundred to less than 5, and make the KDE menu -almost instantaneous. I'm not quite sure where to make the package -publicly available, so for now it is only available on request.

- -

The bug report mention that this do not only affect the KDE menu -and icon handling, but also the login process. Not quite sure how to -speed up that part without replacing NFS with for example NBD, and -that is not really an option at the moment.

- -

If you got feedback on this issue, please let us know on debian-edu -(at) lists.debian.org.

+
NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
+
25th June 2012
+

Jeg fikk nettopp svar fra NRK på +min +forespørsel om kopi av avtale med MPEG-LA eller andre om bruk av +MPEG og/eller H.264. Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro +hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:

+ +

+ +

Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte +avtaler

+ +

Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn +gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle +bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller +H.264».

+ +

I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde +en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt +sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en +bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er +tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova» +står følgende:

+ +

«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder +for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan +at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i +utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om +utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra, +med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising +til dato, partar eller liknande.»

+ +

Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt +følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):

+ +

«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde, +er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for +identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært +vanskelege å handsame for forvaltninga.»

+ +

I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:

+ +

«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i +rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt +art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan +gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor +arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle +dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å +nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så +mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame +det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv +om det nok skal mykje til).»

+ +

NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor +bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på +vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne +avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som +gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik +gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med +spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende +ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere +om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.

+ +

På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at +innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet +vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i +henhold til offentleglova § 28 annet ledd.

+ +

Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og +kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer +frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32, +jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og +kirkedepartementet, og sendes til NRK.

+ +

NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler, +slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere +hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler +for inneværende og forrige måned ligger ute på +NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut +på forespørsel til innsyn@nrk.no.

+ +

Med hilsen +
Dokumentarkivet i NRK +
v/ Elin Brandsrud +
Tel. direkte: 23 04 29 29 +
Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo +
innsyn@nrk.no

+ +

+ +

Svaret kom +i +PDF-form som vedlegg på epost. Jeg er litt usikker på hvordan jeg +best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker +på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen +reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at +NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det +burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med +MPEG-LA eller ikke...

+ +

Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk" +sendte meg til postjournalen for +2012-06-19 +og +2012-06-20 +hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK +er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E". Videre søk etter "Graphic +Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om +"a graphics +system for 12 or 13 sites broadcasting regional news" hos Mercell +Sourcing Service, også omtalt på +Public +Tenders og +Doffin. +Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min +forespørsel.

- Tags: debian edu, english. + Tags: multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
@@ -80,20 +149,32 @@ that is not really an option at the moment.

-
Debian Edu in the Linux Weekly News
-
5th April 2012
-

About two weeks ago, I was interviewed via email about -Debian Edu and Skolelinux by -Bruce Byfield in Linux Weekly News. The result was made public for -non-subscribers today. I am pleased to see liked our Linux solution -for schools. Check out his article -Debian Edu/Skolelinux: A -distribution for education if you want to learn more.

+
Song book for Computer Scientists
+
24th June 2012
+

Many years ago, while studying Computer Science at the +University of Tromsø, I started +collecting computer related songs for use at parties. The original +version was written in LaTeX, but a few years ago I got help from +Håkon W. Lie, one of the inventors of W3C CSS, to convert it to HTML +while keeping the ability to create a nice book in PDF format. I have +not had time to maintain the book for a while now, and guess I should +put it up on some public version control repository where others can +help me extend and update the book. If anyone is volunteering to help +me with this, send me an email. Also let me know if there are songs +missing in my book.

+ +

I have not mentioned the book on my blog so far, and it occured to +me today that I really should let all my readers share the joys of +singing out load about programming, computers and computer networks. +Especially now that Debconf +12 is about to start (and I am not going). Want to sing? Check +out Petter's +Computer Science Songbook.

- Tags: debian edu, english. + Tags: debian, english, multimedia.
@@ -101,89 +182,53 @@ distribution for education if you want to learn more.

-
Debian Edu interview: Wolfgang Schweer
-
1st April 2012
-

Germany is a core area for the -Debian Edu and Skolelinux -user community, and this time I managed to get hold of Wolfgang -Schweer, a valuable contributor to the project from Germany. - -

Who are you, and how do you spend your days?

- -

I've studied Mathematics at the university 'Ruhr-Universität' in -Bochum, Germany. Since 1981 I'm working as a teacher at the school -"Westfalen-Kolleg -Dortmund", a second chance school. Here, young adults is given -the opportunity to get further education in order to do the school -examination 'Abitur', which will allow to study at a university. This -second chance is of value for those who want a better job perspective -or failed to get a higher school examination being teens.

- -

Besides teaching I was involved in developing online courses for a -blended learning project called 'abitur-online.nrw' and in some other -information technology related projects. For about ten years I've been -teacher and coordinator for the 'abitur-online' project at my -school. Being now in my early sixties, I've decided to leave school at -the end of April this year.

- -

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu -project?

- -

The first information about Skolelinux must have come to my -attention years ago and somehow related to LTSP (Linux Terminal Server -Project). At school, we had set up a network at the beginning of 1997 -using Suse Linux on the desktop, replacing a Novell network. Since -2002, we used old machines from the city council of Dortmund as thin -clients (LTSP, later Ubuntu/Lessdisks) cause new hardware was out of -reach. At home I'm using Debian since years and - subscribed to the -Debian news letter - heard from time to time about Skolelinux. About -two years ago I proposed to replace the (somehow undocumented and only -known to me) system at school by a well known Debian based system: -Skolelinux.

- -

Students and teachers appreciated the new system because of a -better look and feel and an enhanced access to local media on thin -clients. The possibility to alter and/or reset passwords using a GUI -was welcomed, too. Being able to do administrative tasks using a GUI -and to easily set up workstations using PXE was of very high value for -the admin teachers.

- -

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian -Edu?

- -

It's open source, easy to set up, stable and flexible due to it's -Debian base. It integrates LTSP out-of-the-box. And it is documented! -So it was a perfect choice.

- -

Being open source, there are no license problems and so it's -possible to point teachers and students to programs like -OpenOffice.org, ViewYourMind (mind mapping) and The Gimp. It's of -high value to be able to adapt parts of the system to special needs of -a school and to choose where to get support for this.

- -

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian -Edu?

- -

Nothing yet.

- -

Which free software do you use daily?

- -

At home (Debian Sid with Gnome Desktop): Iceweasel, LibreOffice, -Mutt, Gedit, Document Viewer, Midnight Commander, flpsed (PDF -Annotator). At school (Skolelinux Lenny): Iceweasel, Gedit, -LibreOffice.

- -

Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?

- -

Some time ago I thought it was enough to tell people about it. But -that doesn't seem to work quite well. Now I concentrate on those more -interested and hope to get multiplicators that way.

+
Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt
+
23rd June 2012
+

Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig +virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre +uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som +pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen. +De siste dagene har +VG +(16. juni), +Aftenposten +Utenriks (11. juni), +Aftenposten +Reise (22. juni), +Adressseavisa +(22. juni) og +Bergens +Tidene (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget +en kopi av den Østeriske +landsbyen +Hallstatt i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for +Hong Kong (i følge VG). Til og med +Slashdot +har hatt en sak i dag i tillegg til en +for +to uker siden der de ikke brukte ordet piratkopiering.

+ +

Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for +Norges del er hus i en by beskyttet i +åndsverkloven +som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket" +(§ 1 punkt 9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens) +levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus +tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av +åndsverkloven.

+ +

Hallstatt står på +UNESCOs +verdensarvliste pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke +klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble +bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av +åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de +vil.

- Tags: debian edu, english, intervju. + Tags: norsk, opphavsrett.
@@ -191,28 +236,112 @@ interested and hope to get multiplicators that way.

-
56 kommuner omfavner FiksGataMi
-
30th March 2012
-

I dag omfavnet nok en kommune NUUGs -FiksGataMi. Med 56 kommuner -som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen" -oppe i 13% (av 429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge -med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund, -Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, -Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, -Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten, -Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg, -Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, -Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, -Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.

- -

I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via -FiksGataMi.

+
Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?
+
21st June 2012
+

Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å +distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264? +H.264 og MPEG4 er jo ikke en +fri og åpen standard i henhold til +definisjonen +til Digistan, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha +en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også +gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant +problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er +nødvendig, så har store aktører som +NRK og +regjeringen skaffet seg en +slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for +regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør +jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG +og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne +av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til +Departementenes Servicesenter. +Forespørselen til NRK er veldig lik.

+ +

+ +

Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200 +
From: Petter Reinholdtsen +
To: postmottak@dss.dep.no +
Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler + +

Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert +til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264. Jeg er +spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA +eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.

+ +

MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting +(f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant +via Adobe Flash. MPEG-LA, <URL: +http://www.mpeg-la.com/ >, er +en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere +av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge +bruksrett for MPEG og H.264.

+ +

Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte +videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg +antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.

+ +

F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge <URL: +http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html +>:

+ +

+ +

6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software + containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS + LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND + NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE + WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT + WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL + ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER + LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE + IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED + FROM MPEG LA L.L.C. SEE + http://www.mpegla.com.

+ +

+ +

Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial" +aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.

+ +

Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har +følgende klausul i følge <URL: +http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf +>:

+ +

+ +

15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder + funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever + kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder: + AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV + FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i) + KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO") + OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL + PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO + FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY + AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES + FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.

+

+ +

Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som +bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov +til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn +private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.

+ +

Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en +ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for +utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.

+

+ +

Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret +her.

- Tags: fiksgatami, norsk. + Tags: digistan, multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
@@ -220,94 +349,54 @@ FiksGataMi.

-
Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK
-
30th March 2012
-

I dag har FRiSK -sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av -PC-tetthet på Linux-skoler:

- -

Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn -landsgjennomsnittet

- -

Oslo, 30 Mars 2012

- -

Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser -undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra -Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i -skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller -dårligere enn snittet i landet.

- -

Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en -landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større -PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i -Nord-Odal:

- -

"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon -til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som -andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for -pengene."

- -

Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig -at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er -med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på -skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal, -Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med -Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge -side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større -PC-tetthet i skoler med Linux.

- -

Om Skolelinux/Debian Edu

- -

Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til -skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med -godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste -programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne -studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode -med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget -systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle, -til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.

- -

Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk -administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset -eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer 70.000 -skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i -Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten -over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag -mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i -Norge og verden.

- -

Om FRiSK

- -

Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer -dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.

- -

Kontaktperson

- -

Knut Yrvin

- -

Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)

- -

Epost: knuty at skolelinux.no -
Mobil: +47 93 479 561

- -

Referanser

- -

+
Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk
+
19th June 2012
+

Aftenposten melder i dag at selgerne av +gatemagasinet =Oslo er +irritert +på at det er kommet en konkurrent på banen fra organisasjonen +Folk er Folk, +som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min +første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle +når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge +gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at +utenlandske +tiggere ikke var velkomne som selgere, og å opprette en konkurrent +virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at "rumerene" +utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en +artikkel om at selgerne av +gateavisen +Sorgenfri i Trondheim også +utelukker +utenlandske selgere.

+ +

Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige +artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og +referanser om temaet, fant jeg et +leserbrev +fra en av stifterne av =Oslo, som protesterte på +påstander +fra likestillingsombudet om diskriminering og forteller at =Oslo +krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene +for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke +ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke +norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne +kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye +med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren +ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt +argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i +Norge ekskluderes.

+ +

Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet. +Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke +kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk +er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å +spise av markedsandelene til =Oslo.

- Tags: debian edu, norsk. + Tags: norsk.
@@ -315,149 +404,52 @@ dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.

-
Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre
-
28th March 2012
-

I serien med intervjuer av folk i -Skolelinux-miljøet, får vi -denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i -mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.

- -

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

- -

Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år. Jeg er ansatt hos -Sand skole (Balsfjord kommune) -og har stort sett vært det siden 1990. Jeg er IKT ansvarlig ved -skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.

- -

Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i -hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med -Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i -det daglige arbeidet. Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til -daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av -BzzWare AS via nett. Maskinparken -består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å -bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.

- -

Hvordan kom du i kontakt med -Skolelinux-prosjektet?

- -

Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang -var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og -video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga -forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget. -Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den -utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette -var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis -framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a -Greentech og utrangert utstyr -fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege -for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket -vårt. Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på -ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig -fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært -alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin. -Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de -negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi -kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing -samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten -logistikkproblemer.

- -

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

- -Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare -virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må -det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man -kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også -glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet -siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri -hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag -hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet -nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle -brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne -brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for -samarbeid med andre. - -Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som -storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til -å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner. - -

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

- -

Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap -til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker -på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye -mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår -dette for enhver pris.

- -

I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer -og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i» -kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som -utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på -skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og -utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer -sliter med uansett OS.

- -

Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i -drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting -av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av -skrivere og annen daglig drift.

- -

Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett -(Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av -skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den -pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi, -men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er -mer som krydder å regne.

- -

Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt -mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller -fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT -ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så -får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli -en jungel å bevege seg i.

- -

Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av -Lwat hvor man kan krysse -ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga -eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan -stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt -Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven – -men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært -koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og -ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange -lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.

- -

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

- -Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice, -Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til -bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som -jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel -innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva -som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i -villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER -Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å -diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange -IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er -Bill G sine produkter. - -

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?

- -

For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer -fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette -valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og -gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge -igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med -forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med -konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et -par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å -skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.

+
SQL-database med anbud publisert på Doffin
+
15th June 2012
+

Doffin er det offentlige Norges +portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt, +men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte +på det har jeg som et NUUG-prosjekt +laget en Scraperwiki-skraper som +lager en +SQL-database +med nøkkelinformasjonen fra Doffin, slik at det er mulig å søke og +analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom 900-1500 anbud +hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men +håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt +håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database +over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men +må bestilles fra hver enkelt utlyser.

+ +

Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til +skraping av informasjon fra Doffin, men ser i +vilkårene til +Doffin følgende:

+ +

+ +

Opphavsrett mv

+ +

Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver +at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til +Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet +utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og +kan benytte det til de formål de måtte ønske.

+ +

+ +

Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg +tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det +offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD +er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger +skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av +offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at +informasjonen allerede er publisert.

- Tags: debian edu, intervju, norsk. + Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn.
@@ -465,40 +457,153 @@ skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.

-
Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”
-
27th March 2012
-

Næringsminister Trond Giske er av -Dagens -Næringsliv i dag sitert på å ha sagt følgende:

+
Debian Edu - some ideas for the future versions
+
11th June 2012
+

During my work on +Debian Edu +based on Squeeze, I came across some issues that should be +addressed in the Wheezy release. I finally found time to wrap up my +notes and provide quick summary of what I found, with a bit +explanation.

-

-Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en -større hest” -

+

    + +
  • We need to rewrite our package installation framework, as tasksel +changed from using tasksel tasks to using meta packages (aka packages +with dependencies like our education-* packages), and our installation +system depend on tasksel tasks in +/usr/share/tasksel/debian-edu-tasks.desc for package +installation.
    • + +
  • Enable Kerberos login for more services. Now with the Kerberos +foundation in place, we should use it to get single sign on with more +services, and avoiding unneeded password / login questions. We should +at least try to enable it for these services: +
      + +
    • CUPS for admins to add/configure printers and users when using + quotas.
      • +
    • Nagios for admins checking the system status.
      • +
    • GOsa for admins updating LDAP and users changing their passwords.
      • +
    • LDAP for admins updating LDAP.
      • +
    • Squid for users when exam mode / filtering is active.
      • +
    • ssh for admins and users to save a password prompt.
      • + +
    • -

    Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg -sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et -sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they -wanted, they would have said faster horses". Altså ikke større hest, -men raskere hester.

    - -

    I følge -Patrick -Vlaskovits i en blogg i Stanford Business Review, har Henry Ford -aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til -sitatet er en bok fra 2002. Jeg finner -andre kilder som også -hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at -kundene ville bedt om raskere hester .

    - -

    Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når -det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens -Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.

    +
  • When we move GOsa to use Kerberos instead of LDAP bind to +authenticate users, we should try to block or at least limit access to +use LDAP bind for authentication, to ensure Kerberos is used when it +is intended, and nothing fall back to using the less safe LDAP bind
    • + +
  • Merge debian-edu-config and debian-edu-install. The split made +sense when d-e-install did a lot more, but these days it is just an +inconvenience when we update the debconf preseeding values.
    • + +
  • Fix partman-auto to allow us to abort the installation before +touching the disk if the disk is too small. This is +BTS report #653305 and the +d-i developers are fine with the patch and someone just need to apply +it and upload. After this is done we need to adjust +debian-edu-install to use this new hook.
    • + +
  • Adjust to new LTSP framework (boot time config instead of install +time config). LTSP changed its design, and our hooks to install +packages and update the configuration is most likely not going to work +in Wheezy. + +
  • Consider switching to NBD instead of NFS for LTSP root, to allow +the Kernel to cache files in its normal file cache, possibly speeding +up KDE login on slow networks.
    • + +
  • Make it possible to create expired user passwords that need to +change on first login. This is useful when handing out password on +paper, to make sure only the user know the password. This require +fixes to the PAM handling of kdm and gdm.
    • + +
  • Make GUI for adding new machines automatically from sitesummary. +The current command line script is not very friendly to people most +familiar with GUIs. This should probably be integrated into GOsa to +have it available where the admin will be looking for it..
    • + +
  • We should find way for Nagios to check that the DHCP service +actually is working (as in handling out IP addresses). None of the +Nagios checks I have found so far have been working for me.
    • + +
  • We should switch from libpam-nss-ldapd to sssd for all profiles +using LDAP, and not only on for roaming workstations, to have less +packages to configure and consistent setup across all profiles.
    • + +
  • We should configure Kerberos to update LDAP and Samba password +when changing password using the Kerberos protocol. The hook was +requested in BTS report +#588968 and is now available in Wheezy. We might need to write a +MIT Kerberos plugin in C to get this.
    • + +
  • We should clean up the set of applications installed by default. +
      + +
    • reduce the number of chemistry visualisers
      • +
    • consider dropping xpaint
      • +
    • and probably more?
      • +
    • + +
  • Some hardware need external firmware to work properly. This is +mostly the case for WiFi network cards, but there are some other +examples too. For popular laptops to work out of the box, such +firmware need to be installed from non-free, and we should provide +some GUI to do this. Ubuntu already have this implemented, and we +could consider using their packages. At the moment we have some +command line script to do this (one for the running system, another +for the LTSP chroot).
    • + + +
  • In Squeeze, we provide KDE, Gnome and LXDE as desktop options. We +should extend the list to Xfce and Sugar, and preferably find a way to +install several and allow the admin or the user to select which one to +use.
    • + +
  • The golearn tool from the goplay package make it easy to check out +interesting educational packages. We should work on the package +tagging in Debian to ensure it represent all the useful educational +packages, and extend the tool to allow it to use packagekit to install +new applications with a simple mouse click.
    • + +
  • The Squeeze version got half a exam solution already in place, +with the introduction of iptable based network blocking, but for it to +be a complete exam solution the Squid proxy need to enable +filtering/blocking as well when the exam mode is enabled. We should +implement a way to easily enable this for the schools that want it, +instead of the "it is documented" method of today.
    • + +
  • A feature used in several schools is the ability for a teacher to +"take over" the desktop of individual or all computers in the room. +There are at least three implementations, +italc, +controlaula og +epoptes and we should pick one of +them and make it trivial to set it up in a school. The challenges is +how to distribute crypto keys and how to group computers in one room +and how to set up which machine/user can control the machines in a +given room.
    • + +
  • Tablets and surf boards are getting more and more popular, and we +should look into providing a good solution for integrating these into +the Debian Edu network. Not quite sure how. Perhaps we should +provide a installation profile with better touch screen support for +them, or add some sync services to allow them to exchange +configuration and data with the central server. This should be +investigated.
    • + +

+ +

I guess we will discover more as we continue to work on the Wheezy +version.

- Tags: norsk. + Tags: debian edu, english.
@@ -506,30 +611,82 @@ Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.

-
Debian Edu screencast: Checking email with kmail using Kerberos authentication
-
25th March 2012
-
- -

The same Debian Edu developer that did the last screen cast I -published, Wolfgang Schweer, has created a new screen cast showing how -to set up Kmail in Debian Edu Squeze to authenticate using Kerberos, -allowing users to check their local email account without providing -any password. The video is embedded here in quarter size, -and also available from vimeo -and download as a -Ogg -Theora file. Check it out below.

- -

Download video as - Ogg.

-

+
Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
+
10th June 2012
+

De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å +gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette +inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell +analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på +Offentlig Elektronisk Postjournal +(OEP), FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige +etater.

+ +

Her er antall oppføringer pr. måned det siste året, +summert +opp ved hjelp av +en +Scraperwiki-database. Merk at denne Scraperwikien har +ytelsesproblemer pga. mengden data.

+ +

+ + + + + + + + + + + + +
MÃ¥nedAntall
2011-07164355
2011-08153662
2011-09173134
2011-10170665
2011-11198409
2011-12175908
2012-01206875
2012-02202862
2012-03204225
2012-04207931
2012-05223754

+ +

Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine +journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist +innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og +hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan +frekvensen +beregnes. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10. +dag beregnet fra +en +Scraperwiki-database:

+ +

+ + + + + + + + + + + + + + + + + +
Etat Frekvens Leveringer
Norges geologiske undersøkelse 83.7527546296 1
Medietilsynet 33.7527546296 1
Departementenes servicesenter 23.8763773148 2
Kunnskapsdepartementet 15.8763773148 2
Kompetansesenter for distriktsutvikling 15.3763773148 2
Toll- og avgiftsdirektoratet 15.3763773148 2
Fredskorpset 12.5842515432 3
Statens legemiddelverk 12.1881886574 4
Utlendingsnemnda 11.5842515432 3
Politidirektoratet 10.9175848765 3
Skattedirektoratet 10.9175848765 3
Statens innkrevingssentral 10.5842515432 3
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 10.2509182099 3
Kunst i offentlige rom 10.2509182099 3

+ +

En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne +journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i +OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at +søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.

+ +

Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer +så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av +arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake +til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.

- Tags: debian edu, english. + Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn.
@@ -537,56 +694,28 @@ Theora file. Check it out below.

-
Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?
-
19th March 2012
-

Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store -forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse. -Et eksempel er -oppslaget -i Digi. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om -Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget -for diskusjonen har vært undersøkelsen -Monitor -2011, som bruker informasjon fra -Grunnskolens Informasjonssystem -(GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil -(intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler, -hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de -har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å -vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem -opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.

- -

Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, -Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller -andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg -har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det -bekreftet med offentlige kilder.

- -

Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI -(20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle -grunnskoler (1.-10.trinn)". For de 56 Linux-skolene jeg har klart å -koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin, -hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn -landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har -notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev -pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).

- -

Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få -flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en -rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?

- -

Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel -feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9 -elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med 346 elever, 0 -elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.

- -

Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og -Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.

+
TV with face recognition, for improved viewer experience
+
9th June 2012
+

Slashdot got a story about Intel planning a +TV +with face recognition to recognise the viewer, and it occurred to +me that it would be more interesting to turn it around, and do face +recognition on the TV image itself. It could let the viewer know who +is present on the screen, and perhaps look up their credibility, +company affiliation, previous appearances etc for the viewer to better +evaluate what is being said and done. That would be a feature I would +be willing to pay for.

+ +

I would not be willing to pay for a TV that point a camera on my +household, like the big brother feature apparently proposed by Intel. +It is the telescreen idea fetched straight out of the book +1984 by George +Orwell.

- Tags: debian edu, norsk. + Tags: english, surveillance.
@@ -594,90 +723,38 @@ Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.

-
Debian Edu interview: John Ingleby
-
19th March 2012
-

Debian Edu / Skolelinux -users are spread all across the globe. The second inteview after -the -Squeeze release was publised is with John Ingleby, a teacher and -long time Linux user in United Kingdom.

- -

Who are you, and how do you spend your days?

- -

I teach ICT part time at the Rudolf Steiner School in Kings -Langley, near London, UK. Previously I worked as a technical -author/trainer while my children attended the school, and I also -contributed to the Schoolforge UK community with the aim of -encouraging UK schools to adopt free/open source software. Five or six -years ago we had about 50 schools interested in some way, but we -weren't able to convert many of them into sustainable -installations.

- -

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu -project?

- -

Skolelinux had two representatives at an early Edubuntu meeting in -London which I attended. However at that time our school network had -just been installed using CentOS, LTSP 4 and GNOME. When LTSP 5 came -along we switched to Edubuntu thin client servers so now we have a -mixed environment which includes Windows PCs and student laptops, as -well as their MacBooks and iPads. However, the proprietary systems -have always been rather problematic, and we never built a GUI for the -LDAP server, so when I discovered Skolelinux is configured for all -these things we decided to try it.

- -

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian -Edu?

- -

By far the biggest advantage is the Debian Edu community. Apart -from that I have always believed in the same "sustainable computing" -goals that Skolelinux is built on: installing Linux on computers which -would otherwise be thrown away, to provide a reliable, secure and -low-cost IT environment for schools. From my own experience I know -that a part-time person can teach and manage a network of about 25 -Linux computers, but it would take much more of my time if we had -proprietary software everywhere.

- -

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian -Edu?

- -

As a newcomer I'm just finding out who's who in the community and -how you're organised, and what your procedures are for dealing with -various things such as editing manual pages and so-on. The only -English language mailing list seems to be for developers as well as -users, so my inbox needs heavy pruning each day!

- -

Which free software do you use daily?

- -

Besides the software already mentioned at school we use Samba, -OpenLDAP, CUPS, Nagios and Dansguardian for the network, and on the -desktops we have LibreOffice, Firefox, GIMP and Inkscape. At home I -use Ubuntu and an Android 4 eePad Transformer (but I'm not sure if -that counts...)

- -

Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?

- -

That's a tough question! For very many years UK schools installed -and taught only proprietary software, so that at the highest levels -the notion of "computer" means simply "proprietary office -applications". However, schools today are experiencing budget -constraints, and many are having to think hard about upgrading Windows -XP. At the same time, we have students showing teachers how to use -iPads, MacBooks and Android, so the choice of operating system is no -longer quite so automatic. What is more, our government at last -realised that we need people with programming skills, so they're -putting coding back in the curriculum! And it's encouraging that the -first 10,000 Raspberry Pi units sold out in 2 hours.

- -

I don't really know what strategy is going to get UK schools to use -free software, but building an active community of Skolelinux/Debian -Edu users in this country has to be part of it.

+
Web service to look up HP and Dell computer hardware support status
+
6th June 2012
+

A few days ago +I +reported how to get the support status out of Dell using an +unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was +discovered +by Daniel De Marco in february. Combined with my web scraping +code for HP, Dell and IBM +from +2009, I got inspired and wrote +a +web service based on Scraperwiki to make it easy to look up the +support status and get a machine readable result back.

+ +

This is what it look like at the moment when asking for the JSON +output: + +

+% GET https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1
+supportstatus({"servicetag": "2v1xwn1", "warrantyend": "2013-11-24", "shipped": "2010-11-24", "scrapestamputc": "2012-06-06T20:26:56.965847", "scrapedurl": "http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL", "vendor": "Dell", "productid": ""})
+%
+
+ +

It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add +support for other vendors. The python source is available on +Scraperwiki and I welcome help with adding more features.

- Tags: debian edu, english, intervju. + Tags: english, nuug.
@@ -701,7 +778,11 @@ Edu users in this country has to be part of it.

  • March (17)
    • -
  • April (3)
    • +
  • April (12)
    • + +
  • May (12)
    • + +
  • June (14)
    • @@ -820,21 +901,23 @@ Edu users in this country has to be part of it.

  • bsa (2)
    • -
  • debian (54)
    • +
  • debian (55)
    • -
  • debian edu (96)
    • +
  • debian edu (104)
    • -
  • digistan (7)
    • +
  • digistan (9)
    • -
  • english (120)
    • +
  • drivstoffpriser (3)
    • -
  • fiksgatami (15)
    • +
  • english (136)
    • + +
  • fiksgatami (16)
  • fildeling (12)
    • -
  • intervju (21)
    • +
  • intervju (27)
    • -
  • kart (15)
    • +
  • kart (16)
  • ldap (8)
    • @@ -842,17 +925,19 @@ Edu users in this country has to be part of it.

  • ltsp (1)
    • -
  • multimedia (14)
    • +
  • multimedia (19)
    • + +
  • norsk (175)
    • -
  • norsk (156)
    • +
  • nuug (131)
    • -
  • nuug (120)
    • +
  • offentlig innsyn (2)
  • open311 (2)
    • -
  • opphavsrett (24)
    • +
  • opphavsrett (28)
    • -
  • personvern (46)
    • +
  • personvern (47)
  • raid (1)
    • @@ -866,25 +951,27 @@ Edu users in this country has to be part of it.

  • ruter (4)
    • +
  • scraperwiki (1)
    • +
  • sikkerhet (23)
  • sitesummary (4)
    • -
  • standard (24)
    • +
  • standard (31)
  • stavekontroll (1)
    • -
  • stortinget (3)
    • +
  • stortinget (4)
    • -
  • surveillance (9)
    • +
  • surveillance (10)
  • valg (6)
    • -
  • video (23)
    • +
  • video (27)
  • vitenskap (1)
    • -
  • web (18)
    • +
  • web (22)