X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/f16471a8c97f25cdb4df50f4f744182684b291b1..aac23c08eaf51d356d30fb3552e47a19bbaa91b8:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 0c9a356431..bb74e4f1a2 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,607 +7,813 @@ - Why the KDE menu is slow when /usr/ is NFS mounted - and a workaround - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_the_KDE_menu_is_slow_when__usr__is_NFS_mounted___and_a_workaround.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_the_KDE_menu_is_slow_when__usr__is_NFS_mounted___and_a_workaround.html - Fri, 6 Apr 2012 22:40:00 +0200 - <p>Recently I have spent time with -<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> on speeding -up a <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> -Lenny installation using LTSP diskless workstations, and in the -process I discovered something very surprising. The reason the KDE -menu was responding slow when using it for the first time, was mostly -due to the way KDE find application icons. I discovered that showing -the Multimedia menu would cause more than 20 000 IP packages to be -passed between the LTSP client and the NFS server. Most of these were - -NFS LOOKUP calls, resulting in a NFS3ERR_NOENT response. Because the -ping times between the client and the server were in the range 2-20 -ms, the menus would be very slow. Looking at the strace of kicker in -Lenny (or plasma-desktop i Squeeze - same problem there), I see that -the source of these NFS calls are access(2) system calls for -non-existing files. KDE can do hundreds of access(2) calls to find -one icon file. In my example, just finding the mplayer icon required -around 230 access(2) calls.</p> - -<p>The KDE code seem to search for icons using a list of icon -directories, and the list of possible directories is large. In -(almost) each directory, it look for files ending in .png, .svgz, .svg -and .xpm. The result is a very slow KDE menu when /usr/ is NFS -mounted. Showing a single sub menu may result in thousands of NFS -requests. I am not the first one to discover this. I found a -<a href="https://bugs.kde.org/show_bug.cgi?id=211416">KDE bug report -from 2009</a> about this problem, and it is still unsolved.</p> - -<p>My solution to speed up the KDE menu was to create a package -kde-icon-cache that upon installation will look at all .desktop files -used to generate the KDE menu, find their icons, search the icon paths -for the file that KDE will end up finding at run time, and copying the -icon file to /var/lib/kde-icon-cache/. Finally, I add symlinks to -these icon files in one of the first directories where KDE will look -for them. This cut down the number of file accesses required to find -one icon from several hundred to less than 5, and make the KDE menu -almost instantaneous. I'm not quite sure where to make the package -publicly available, so for now it is only available on request.</p> - -<p>The bug report mention that this do not only affect the KDE menu -and icon handling, but also the login process. Not quite sure how to -speed up that part without replacing NFS with for example NBD, and -that is not really an option at the moment.</p> - -<p>If you got feedback on this issue, please let us know on debian-edu -(at) lists.debian.org.</p> + Database over bensinpriser fra dinside.no + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html + Wed, 30 May 2012 14:30:00 +0200 + <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er +<a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no +sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele +landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys +mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig +tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen +dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en +database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over +en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en +innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene +lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>, +et nytt og nyttig verktøy for å strukturere informasjon hentet ut fra +nettsider, PDF-er og andre kilder som trenger strukturering. Hvis du +vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en titt på +<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden + +med databasen</a> over bensinpriser. Den henter ned priser fra +dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over +bensinprisene i Norge +<a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer +deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale +bensinstasjoner.</p> + +<p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke +informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige +problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av +dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg +mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder +informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor +bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å +gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien +av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p> - Debian Edu in the Linux Weekly News - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_in_the_Linux_Weekly_News.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_in_the_Linux_Weekly_News.html - Thu, 5 Apr 2012 08:00:00 +0200 - <p>About two weeks ago, I was interviewed via email about -<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a> by -Bruce Byfield in Linux Weekly News. The result was made public for -non-subscribers today. I am pleased to see liked our Linux solution -for schools. Check out his article -<a href="https://lwn.net/Articles/488805/">Debian Edu/Skolelinux: A -distribution for education</a> if you want to learn more.</p> + Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html + Mon, 28 May 2012 23:55:00 +0200 + <p>I fjor lanserte Bitfactory en +<a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få +tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle +inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere. +Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært +tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut +informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da +løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere +API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så +langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere +API-dokumentasjon.</p> + +<p>Utrolig nok er det i følge +<a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens +Næringsliv</a> og +<a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark +Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på +telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene +på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å +samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun +<a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a> +og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides +oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens +bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p> + +<p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for +Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer +tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal +forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt +trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot +www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp +av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p> + +<p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p> + +<p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p> + +<p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg +tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret. +Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og +pr. 2012-05-28 er 1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder +siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres +til en leselig dato med <tt>perl -e 'print +scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>. Den første verdien +konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre +konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p> + +<p><b>GetXMLDatabase</b></p> + +<p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p> + +<p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er +password som muligens følger med i programpakken og eventuelt +genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser +ikke ut til å fungere. Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet +bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er +ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p> + +<p><pre> +&lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt; +&lt;STASJONSDATABASE&gt; +&lt;STASJON&gt; +&lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt; +&lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt; +&lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt; +&lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt; +&lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt; +&lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt; +&lt;/STASJON&gt; +&lt;STASJON&gt; +&lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt; +&lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt; +&lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt; +&lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt; +&lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt; +&lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt; +&lt;/STASJON&gt; +[...] +&lt;STASJON&gt; +&lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt; +&lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt; +&lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt; +&lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt; +&lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt; +&lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt; +&lt;/STASJON&gt; +&lt;/STASJONSDATABASE&gt; +</pre></p> + +<p><b>GetBanStatus</b></p> + +<p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p> + +<p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg +tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er +bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke +kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det +blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser +ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er 'NO' +for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ +returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p> + +<p><b>PriserVedStasjoner</b></p> + +<p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p> + +<p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere +bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er +kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør +settes til "0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva +day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid +det skal hentes ut informasjon.</p> + +<p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver +enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon. +Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:</p> + +<p><table> +<tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr> +<tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr> +<tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr> +<tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM. </td></tr> +<tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr> +<tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien.</td></tr> +<tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr> +<tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr> +<tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr> +<tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr> +<tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr> +<tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr> +<tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr> +<tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr> +</table></p> + +<p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og +deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og +disel.</p> + +<p><b>PriserVedStasjon</b></p> + +<p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p> + +<p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon. +Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser +ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der +intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p> + +<p><b>AllePriser</b></p> + +<p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p> + +<p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte +priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?). +Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom. Ellers returnerer den en +dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter +en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p> - Debian Edu interview: Wolfgang Schweer - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Wolfgang_Schweer.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Wolfgang_Schweer.html - Sun, 1 Apr 2012 23:00:00 +0200 - <p>Germany is a core area for the + Debian Edu interview: Ralf Gesellensetter + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html + Sun, 27 May 2012 17:15:00 +0200 + <p>In 2003, a German teacher showed up on the <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a> -user community, and this time I managed to get hold of Wolfgang -Schweer, a valuable contributor to the project from Germany. +mailing list with interesting problems and reports proving he setting +up Linux for a (for us at the time) lot of pupils. His name was Ralf +Gesellensetter, and he has been an important tester and contributor +since then, helping to make sure the +<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu +Squeeze</a> release became as good as it is..</p> <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> -<p>I've studied Mathematics at the university 'Ruhr-Universität' in -Bochum, Germany. Since 1981 I'm working as a teacher at the school -"<a href="http://www.westfalenkolleg-dortmund.de/">Westfalen-Kolleg -Dortmund</a>", a second chance school. Here, young adults is given -the opportunity to get further education in order to do the school -examination 'Abitur', which will allow to study at a university. This -second chance is of value for those who want a better job perspective -or failed to get a higher school examination being teens.</p> - -<p>Besides teaching I was involved in developing online courses for a -blended learning project called 'abitur-online.nrw' and in some other -information technology related projects. For about ten years I've been -teacher and coordinator for the 'abitur-online' project at my -school. Being now in my early sixties, I've decided to leave school at -the end of April this year.</p> +<p>I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography, +Mathematics, and Computer Science ("Informatik"). During the past 12 +years (since 2000), I have been working for a comprehensive (and soon, +also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as +O- or A-level ("Abitur"). For quite as long, I've been taking care of +our computer network.</p> + +<p>Now, in my early 40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my +spare time together with my wife, our son (3 years) and our daughter +(4 months).</p> <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu project?</strong></p> -<p>The first information about Skolelinux must have come to my -attention years ago and somehow related to LTSP (Linux Terminal Server -Project). At school, we had set up a network at the beginning of 1997 -using Suse Linux on the desktop, replacing a Novell network. Since -2002, we used old machines from the city council of Dortmund as thin -clients (LTSP, later Ubuntu/Lessdisks) cause new hardware was out of -reach. At home I'm using Debian since years and - subscribed to the -Debian news letter - heard from time to time about Skolelinux. About -two years ago I proposed to replace the (somehow undocumented and only -known to me) system at school by a well known Debian based system: -Skolelinux.</p> - -<p>Students and teachers appreciated the new system because of a -better look and feel and an enhanced access to local media on thin -clients. The possibility to alter and/or reset passwords using a GUI -was welcomed, too. Being able to do administrative tasks using a GUI -and to easily set up workstations using PXE was of very high value for -the admin teachers.</p> +<p>We had tried different Linux based school servers, when members of +my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember +very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award +("Best Newcomer Distribution", also nominated: Ubuntu) that was given +to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt, 2005 (IIRC). Few +months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud +(Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others. For more +than 7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely +our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and +approximately 50 work stations. Most of these have the option to boot a +locally installed Skolelinux image. As a consequence, I joined quite +a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian +(Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me, +one more reason to stick to Skolelinux.</p> <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian Edu?</strong></p> -<p>It's open source, easy to set up, stable and flexible due to it's -Debian base. It integrates LTSP out-of-the-box. And it is documented! -So it was a perfect choice.</p> - -<p>Being open source, there are no license problems and so it's -possible to point teachers and students to programs like -OpenOffice.org, ViewYourMind (mind mapping) and The Gimp. It's of -high value to be able to adapt parts of the system to special needs of -a school and to choose where to get support for this.</p> +<p>Debian driven, you are given all the advantages of a community +project including well maintained updates. Once, you are familiar with +the network layout, you can easily roll out an entire educational +computer infrastructure, from just one installation media. As only +free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware, +up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available +labs). Especially if you run a LTSP thin client server, your +administration costs tend towards zero.</p> <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian Edu?</strong></p> -<p>Nothing yet.</p> +<p>While Debian's stability has loads of advantages for servers, this +might be different in some cases for clients: Schools with unlimited +budget might buy new hardware with components that are not yet +supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of +office packages or desktop environments. These schools have the +option to run Debian testing or other distributions - if they have the +capacity to do so. Another issue is that Debian release cycles +include a wide range of changes; therefor a high percentage of human +power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux +within the new setting of the version to come. During this process, +the cogs of Debian Edu are getting more and more professional, +i.e. harder to understand for novices.</p> <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> -<p>At home (Debian Sid with Gnome Desktop): Iceweasel, LibreOffice, -Mutt, Gedit, Document Viewer, Midnight Commander, flpsed (PDF -Annotator). At school (Skolelinux Lenny): Iceweasel, Gedit, -LibreOffice.</p> +<p>LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox), +KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on +PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)</p> <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?</strong></p> -<p>Some time ago I thought it was enough to tell people about it. But -that doesn't seem to work quite well. Now I concentrate on those more -interested and hope to get multiplicators that way.</p> +<p><ol> + +<li>Support computer science as regular subject in schools to make +people really "own" their hardware, to make them understand the +difference between proprietary software products, and free software +developing.</li> + +<li>Make budget baskets corresponding: In Germany's public schools +there are more or less fixed budgets for IT equipment (including +licenses), so schools won't benefit from any savings here. This +privilege is left to private schools which have consequently a large +share among German Skolelinux schools.</li> + +<li>Get free software in the seminars where would-be teachers are +trained. In many cases, teachers' software customs are respected by +decision makers rather than the expertise of any IT experts.</li> + +<li>Don't limit ourself to free software run natively. Everybody uses +free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this +general concept should get expanded to free educational content to be +shared world wide (school books e.g.).</li> + +<li>Make clear where ever you can that the market share of free (libre) +office suites is much above 20 p.c. today, and that you pupils don't +need to know the "ribbon menu" in order to get employed.</li> + +<li>Talk about the difference between freeware and free software.</li> + +<li>Spread free software, or even collections of portable free apps +for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of +Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials. And +keep sending documents in ODF formats.</li> + +</ol></p> - 56 kommuner omfavner FiksGataMi - http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html - Fri, 30 Mar 2012 21:40:00 +0200 - <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs -<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>. Med 56 kommuner -som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen" -oppe i 13% (av 429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge -med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund, -Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, -Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, -Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten, -Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg, -Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, -Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, -Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p> - -<p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via -FiksGataMi.</p> + The cost of ODF and OOXML + http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html + Sat, 26 May 2012 18:00:00 +0200 + <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the +claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK +government. I just sent him an email to let him know that his +assumption are most likely wrong. Sharing it here in case some of my +blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p> + +<p><blockquote> <p>Hi. I just noted your +<a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a> +comment:</p> + +<p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even +with the help of Google Translate I can't find any figures about the +savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the +Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take +it, and the £500 million figure for the UK, on trust." +</blockquote></p> + +<p>I can tell you that the Danish reports are inflated. I believe it is +the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007, +and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look +at the content. In short, the reason it is claimed that using ODF +will be so costly, is based on the assumption that this mean every +existing document need to be converted from one of the MS Office +formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from +ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost +10 minutes of work time for both the sender and the receiver. In +reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the +receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent +would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes +of wasted effort.</p> + +<p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to +transfer the original files from MS Office instead of spending 10 +minutes converting to ODF. :)</p> + +<p>See +<a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a> +and +<a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a> +for background information. Norwegian only, sorry. :)</p> +</blockquote></p> - Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html - Fri, 30 Mar 2012 19:30:00 +0200 - <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a> -sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av -PC-tetthet på Linux-skoler:</p> - -<p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn -landsgjennomsnittet</strong></p> - -<p>Oslo, 30 Mars 2012</p> - -<p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser -undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra -Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i -skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller -dårligere enn snittet i landet.</p> - -<p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en -landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større -PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i -Nord-Odal:</p> - -<p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon -til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som -andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for -pengene."</blockquote></p> - -<p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig -at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er -med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på -skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal, -Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med -Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge -side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større -PC-tetthet i skoler med Linux.</p> - -<p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p> - -<p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til -skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med -godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste -programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne -studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode -med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget -systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle, -til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p> - -<p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk -administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset -eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer 70.000 -skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i -Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten -over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag -mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i -Norge og verden.</p> - -<p><strong>Om FRiSK</strong></p> - -<p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer -dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p> - -<p><strong>Kontaktperson</strong></p> - -<p>Knut Yrvin</p> - -<p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p> - -<p>Epost: knuty at skolelinux.no -<br>Mobil: +47 93 479 561</p> - -<p><strong>Referanser</strong></p> + OpenOffice.org fungerer da fint for blinde? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html + Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200 + <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til +standardkatalog v3.1 blitt +<a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert +på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at +<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a> +uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg +er +<a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den +fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen +med sin blinde kone blant annet +<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte +høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p> + +<p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a> +skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende +grunnlag:</p> -<p><ul> +<p><blockquote> +<p>Bruk av fri programvare + +<p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming +<a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a> +sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller +generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er +universelt utformet."</p> + +<p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes +for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av +universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen. +Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis +eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt +syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p> + +<p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende +kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte +og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere +ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal +fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke +har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende +bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske +utfordringene som ofte må løses i samarbeid med +programvareleverandør/produsent.</p> + +<p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom +for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det +ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p> + +<p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og +brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til +grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri +programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som +leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis +utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og +hjelpemiddelprogramvare.</p> - <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li> - <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li> - <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li> - <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li> - <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li> - <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li> - <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li> +</blockquote></p> -</ul></p> +<p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar +kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å +være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet +fungerer fint også for blinde.</p> + +<p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om +"<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The +State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer +utmerket for blinde.</p> - Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html - Wed, 28 Mar 2012 15:15:00 +0200 - <p>I serien med intervjuer av folk i -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi -denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i -mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p> + Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html + Sun, 20 May 2012 11:50:00 +0200 + <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a> +musiker og mannen bak +<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene +i Rosegarden</a> +(<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk +utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min +intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf +Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble +gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å +ikke ha sett noe til ham på mange år.</p> <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> -<p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år. Jeg er ansatt hos -<a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune) -og har stort sett vært det siden 1990. Jeg er IKT ansvarlig ved -skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p> - -<p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i -hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med -Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i -det daglige arbeidet. Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til -daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av -<a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken -består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å -bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p> - -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med -Skolelinux-prosjektet?</strong></p> - -<p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang -var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og -video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga -forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget. -Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den -utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette -var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis -framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a -<a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr -fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege -for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket -vårt. Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på -ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig -fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært -alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin. -Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de -negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi -kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing -samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten -logistikkproblemer.</p> +<p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år. Men +etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon +ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne +forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg +ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken +ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt +musikkundervisning.</p> + +<p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie +programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p> + +<p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden +falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på +Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre +dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis +av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i +dette operativsystemet.</p> + +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> + +<p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres, +havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i +Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til +Skolelinuxprosjektet.</p> <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> -Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare -virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må -det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man -kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også -glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet -siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri -hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag -hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet -nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle -brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne -brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for -samarbeid med andre. - -Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som -storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til -å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner. +<p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som +geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk +gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar +PC-park. PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare +de har 512 MB RAM eller mer.</p> <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> -<p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap -til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker -på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye -mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår -dette for enhver pris.</p> - -<p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer -og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i» -kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som -utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på -skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og -utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer -sliter med uansett OS.</p> - -<p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i -drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting -av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av -skrivere og annen daglig drift.</p> - -<p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett -(Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av -skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den -pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi, -men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er -mer som krydder å regne.</p> - -<p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt -mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller -fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT -ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så -får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli -en jungel å bevege seg i.</p> - -<p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av -<a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse -ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga -eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan -stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt -Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven – -men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært -koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og -ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange -lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p> +<p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker +å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene +blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p> + +<p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av +programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet +<a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og +<a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne +noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de +ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene +jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er +for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev +plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som +ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke +kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv +opplevelse av bruk av fri programvare.</p> + +<p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få +fullført en ønsket oppgave.</p> + +<p>Eksempel:</p> + +<p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et +annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme +oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen, +Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få +et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video- +og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p> + +<p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man +innom 3-4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags +dato sett at et program fungere 100% til alt.</p> + +<p>Det programmet jeg har best erfaring til er +<a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det +også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p> + +Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du +bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på +disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett +lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio +til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for +lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på +det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på +maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla. <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> -Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice, -Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til -bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som -jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel -innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva -som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i -villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER -Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å -diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange -IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er -Bill G sine produkter. +Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity, +k3b, openttd og libreoffice. <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> -<p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer -fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette -valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og -gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge -igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med -forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med -konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et -par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å -skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p> - - - - - Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest” - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html - Tue, 27 Mar 2012 00:12:54 GMT - <p>Næringsminister Trond Giske er av -<a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens -Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p> - -<p><blockquote> -Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en -større hest” -</blockquote></p> - -<p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg -sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et -sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they -wanted, they would have said faster horses". Altså ikke større hest, -men raskere hester.</p> - -<p>I følge -<a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick -Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford -aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til -sitatet er en bok fra 2002. Jeg finner -<a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også -hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at -kundene ville bedt om raskere hester .</p> - -<p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når -det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens -Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p> +Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt +og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk +fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie +alternativer. - Debian Edu screencast: Checking email with kmail using Kerberos authentication - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Checking_email_with_kmail_using_Kerberos_authentication.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Checking_email_with_kmail_using_Kerberos_authentication.html - Sun, 25 Mar 2012 10:00:00 +0200 - <!-- Video HTML based on http://www.diveintohtml5.net/video.html --> - -<p>The same Debian Edu developer that did the last screen cast I -published, Wolfgang Schweer, has created a new screen cast showing how -to set up Kmail in Debian Edu Squeze to authenticate using Kerberos, -allowing users to check their local email account without providing -any password. The video is embedded here in quarter size, -and also available from <a href="https://vimeo.com/38601767">vimeo</a> -and download as a -<a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv">Ogg -Theora</a> file. Check it out below.</p> - -<p><video id="kmail-kerberos-movie" width="256" height="184" preload controls> - <source src="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv" type='video/ogg; codecs="theora, vorbis"' /> - <p>Download video as - <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv">Ogg</a>.</p> -</video></p> + ColorHug - USB and free software based screen color calibration + http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html + Fri, 18 May 2012 10:00:00 +0200 + <p>In january, I +<a href="http://blog.cihar.com/archives/2012/01/17/colorhug-has-arrived/">discovered +the ColorHug</a>, a USB dongle from +<a href="http://www.hughski.com/index.html">Hughski</a> to calibrate +the color on a computer screen. The software required is +<a href="http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html">included +in Debian</a>, and I decided back then to preorder from the next +batch. Yesterday I finally heard back from them, and got the +opportunity to order. Today I ordered mine, and eagerly await the +delivery. I hope it arrive next week, as I got a confirmation that it +should go in the mail on monday. :)</p> + +<p>If you want to ensure the colors on the screen match the intended +colors, I suggest you check out this cheap tool with free software +drivers. :)</p> - Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html - Mon, 19 Mar 2012 23:25:00 +0100 - <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store -forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse. -Et eksempel er -<a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget -i Digi</a>. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om -Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget -for diskusjonen har vært undersøkelsen -<a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor -2011</a>, som bruker informasjon fra -<a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a> -(GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil -(intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler, -hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de -har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å -vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem -opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p> - -<p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, -Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller -andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg -har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det -bekreftet med offentlige kilder.</p> - -<p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI -(20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle -grunnskoler (1.-10.trinn)". For de 56 Linux-skolene jeg har klart å -koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin, -hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn -landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har -notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev -pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p> - -<p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få -flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en -rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?</p> - -<p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel -feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9 -elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med 346 elever, 0 -elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p> - -<p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og -Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p> + Dør Unix, eller lever den videre som Linux? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html + Tue, 15 May 2012 10:20:00 +0200 + <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at +<a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix +nedkjempes av Linux og Windows</a>. For meg er påstanden meningsløs, +da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix +eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik +deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at +"<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux += uinteressant"</a>.</p> + +<p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og +til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme +Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed +er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende +teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.</p> + +<p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne +standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD, +Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice, +ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på +IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er +interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare +et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene +har i dag fokus på Linux.</p> - Debian Edu interview: John Ingleby - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__John_Ingleby.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__John_Ingleby.html - Mon, 19 Mar 2012 21:15:00 +0100 - <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> -users are spread all across the globe. The second inteview after -<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">the -Squeeze release</a> was publised is with John Ingleby, a teacher and -long time Linux user in United Kingdom.</p> + Debian Edu interview: Jürgen Leibner + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html + Sun, 13 May 2012 20:30:00 +0200 + <p>It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to +publish another interview with the people behind +<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>. +This time it is one of our German developers, who have helped out over the +years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor +details get right before release. <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> -<p>I teach ICT part time at the Rudolf Steiner School in Kings -Langley, near London, UK. Previously I worked as a technical -author/trainer while my children attended the school, and I also -contributed to the Schoolforge UK community with the aim of -encouraging UK schools to adopt free/open source software. Five or six -years ago we had about 50 schools interested in some way, but we -weren't able to convert many of them into sustainable -installations.</p> +<p>My name is Jürgen Leibner, I'm 49 years old and living in +Bielefeld, a town in northern Germany. I worked nearly 20 years as +certified engineer in the department for plant design and layout of an +international company for machinery and equipment. Since 2011 I'm a +certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical +documentations for a steam turbine manufacturer. From April this year +I will manage the department of technical documentation at a +manufacturer of automation and assembly line engineering.</p> + +<p>My first contact with linux was around 1993. Since that time I used +it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at +home since 2006.</p> <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu project?</strong></p> -<p>Skolelinux had two representatives at an early Edubuntu meeting in -London which I attended. However at that time our school network had -just been installed using CentOS, LTSP 4 and GNOME. When LTSP 5 came -along we switched to Edubuntu thin client servers so now we have a -mixed environment which includes Windows PCs and student laptops, as -well as their MacBooks and iPads. However, the proprietary systems -have always been rather problematic, and we never built a GUI for the -LDAP server, so when I discovered Skolelinux is configured for all -these things we decided to try it.</p> +<p>Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my +daughter from primary school, there was a teacher sitting in the +middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped +him to get them booting. That was seen by the school director and she +asked me if I would like to manage that the school gets all that old +computers in use. I answered: "Yes".</p> + +<p>Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer +running Windows98. I began to collect old computers and equipment as +gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer +network. I did my work at school without being payed in my spare time +and with a lot of fun. About one year later the school was connected +to Internet and a local area network was installed in the school +building. That was the time to have a server and I knew it must be a +Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and +being able to do this in a transparent and economic way, without extra +costs for things like licence and software. So I searched for a +school server system running under Linux and I found a couple of +people nearby who founded 'skolelinux.de'. It was the Skolelinux +prerelease 32 I first tried out for being used at the school. I +managed the IT of that school until the municipal authority took over +the IT management and centralised the services for all schools in +Bielefeld in December of 2006.</p> <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian Edu?</strong></p> -<p>By far the biggest advantage is the Debian Edu community. Apart -from that I have always believed in the same "sustainable computing" -goals that Skolelinux is built on: installing Linux on computers which -would otherwise be thrown away, to provide a reliable, secure and -low-cost IT environment for schools. From my own experience I know -that a part-time person can teach and manage a network of about 25 -Linux computers, but it would take much more of my time if we had -proprietary software everywhere.</p> +<p>When I'm looking back to the beginning, there were other advantages +for me as today.</p> + +<p>In the past there were advantages like:</p> + +<p><ul> + +<li>I don't need to buy it so it generates no costs to the school as +they had little money to spent for computers and software.</li> + +<li>It has a licence which grands all rights to use it without +cost.</li> + +<li>It was more able to fit all requirements of a server system for +schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows +clients because of it's preconfigured overall concept of being a +infrastructure solution and community for schools, not only a +server</li> + +<li>I was able to configure the server to the needs of the +school.</li> + +</ul></p> + +<p>Today some of the advantages has been lost, changed or new ones +came up in this way:</p> + +<p><ul> + +<li>Most schools here do have money to buy hardware and software +now.</li> + +<li>They are today mostly managed from central IT departments which +have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts +because they are to close to Microsoft ideology.</li> + +<li>With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for +management I feel more able to manage the daily tasks than with the +interfaces used in the past.</li> + +<li>It is more modular than in the past and fits even better to the +different needs.</li> + +<li>The documentation is usable and gets better every day.</li> + +<li>More people than ever before are using Debian Edu all over the +world and so the community, which is an very important part I think, +is sharing knowledge and minds.</li> + +<li>Most, maybe all, of the technical requirements for schools are +solved today by Debian Edu. </li> + +</ul></p> <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian Edu?</strong></p> -<p>As a newcomer I'm just finding out who's who in the community and -how you're organised, and what your procedures are for dealing with -various things such as editing manual pages and so-on. The only -English language mailing list seems to be for developers as well as -users, so my inbox needs heavy pruning each day!</p> +<p><ul> + +<li>There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into +their product portfolio for serving schools with concepts or even +whole municipality areas.</li> + +<li>Debian Edu has beside other free and open software projects not +enough lobbyists which promote free and open software to +politicians.</li> + +<li>Technically there are no disadvantages I'm aware of.</li> + +</ul></p> <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> -<p>Besides the software already mentioned at school we use Samba, -OpenLDAP, CUPS, Nagios and Dansguardian for the network, and on the -desktops we have LibreOffice, Firefox, GIMP and Inkscape. At home I -use Ubuntu and an Android 4 eePad Transformer (but I'm not sure if -that counts...)</p> +<p>I use Debian stable on my home server and on my little desktop +computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I +use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel, +KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I +need from the KDE environment. On console I use newsbeuter, mutt, +screen, irssi and all the other famous and useful tools.</p> + +<p>My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube +and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS, +rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services +with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me +and the whole family. I probably forgot something.</p> <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?</strong></p> -<p>That's a tough question! For very many years UK schools installed -and taught only proprietary software, so that at the highest levels -the notion of "computer" means simply "proprietary office -applications". However, schools today are experiencing budget -constraints, and many are having to think hard about upgrading Windows -XP. At the same time, we have students showing teachers how to use -iPads, MacBooks and Android, so the choice of operating system is no -longer quite so automatic. What is more, our government at last -realised that we need people with programming skills, so they're -putting coding back in the curriculum! And it's encouraging that the -first 10,000 Raspberry Pi units sold out in 2 hours.</p> - -<p>I don't really know what strategy is going to get UK schools to use -free software, but building an active community of Skolelinux/Debian -Edu users in this country has to be part of it.</p> +<p>I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate +Debian Edu into their product portfolio with use cases for different +countries and areas all over the world.</p> + + + + + Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html + Fri, 11 May 2012 23:40:00 +0200 + <p>I går ble jeg kontaktet på epost av +<a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om +jeg hadde noen kommentarer til +<a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets +pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder +kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen +sitater i +<a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis +dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p> + +<p><blockquote> +<p>Takk for muligheten til å kommentere.</p> + +<p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er +medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg +at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for +oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være +felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p> + +<p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer +nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som +forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten +bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre +fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene +nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om +tillatelse fra det offentlige.</p> + +<p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs. +Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis +sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver +med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest +mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater +har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver +båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent +på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket +til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p> +</blockquote></p>