X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/f00c74ee2482f5b4e87c2a53b09736973f725d30..ed6408ee58e7361787faae2fc21a993fa693d2ca:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index c7e63b1b4d..f80fd7159b 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,302 +7,367 @@ - IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009 - IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html - IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html - Thu, 7 May 2009 22:30:00 +0200 + Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF) + Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html + Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html + Wed, 12 Aug 2009 15:50:00 +0200 -<p>Kom over -<a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante -tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til -å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg -jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har 490 -(61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196 -(25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere. Med den -bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p> +<p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF +and MS Office based formats, to get an idea of their relative usage. +I searched using 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these +results:</P> + +<table> +<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr> +<tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr> +<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr> +<tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500 </td> <td>xlsx:145000</td></tr> +</table> + +<p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and +got these numbers:</p> + +<table> +<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr> +<tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr> +<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299 </td> <td>pptx:741</td></tr> +<tr><td>Regneark</td> <td>ods:187 </td> <td>xlsx:372</td></tr> +</table> + +<p>I wonder how these numbers change over time.</p> + +<p>I am aware of Google returning different results and numbers based +on where the search is done, so I guess these numbers will differ if +they are conduced in another country. Because of this, I did the same +search from a machine in California, USA, a few minutes after the +search done from a machine here in Norway.</p> + + +<table> +<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr> +<tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr> +<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr> +<tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500 </td> <td>xlsx:82400</td></tr> +</table> + +<p>And with 'site:no': + +<table> +<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr> +<tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr> +<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr> +<tr><td>Regneark</td> <td>ods:186 </td> <td>xlsx:296</td></tr> +</table> + +<p>Interesting difference, not sure what to conclude from these +numbers.</p> - Kryptert harddisk - naturligvis - Kryptert_harddisk___naturligvis.html - Kryptert_harddisk___naturligvis.html - Sat, 2 May 2009 15:30:00 +0200 + ISO still hope to fix OOXML + ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html + ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html + Sat, 8 Aug 2009 14:00:00 +0200 -<p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens -IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin, -når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter, -personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om -at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken -til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min -bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal -komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved -Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet -foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite -sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut -av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk, -og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp. -Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der -gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen -av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert. -Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når -det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er -betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må -maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p> +<p>According to <a +href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a +blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO +29500 (ISO OOXML) is 809 pages. His interesting point is that the +defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification. +Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML +can be fixed in ISO. Personally, I believe it is broken beyon repair, +and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere +close to solving the problems. I was part of the Norwegian committee +involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with +Standard Norway and ISO in how they handled it.</p> -<p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler -ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut -krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere -er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at -f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine -maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å -gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er -betydelige.</p> +<p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification +with the future ahead of it. We are working in NUUG to organise a ODF +seminar this autumn.</p> - Two projects that have improved the quality of free software a lot - Two_projects_that_have_improved_the_quality_of_free_software_a_lot.html - Two_projects_that_have_improved_the_quality_of_free_software_a_lot.html - Sat, 2 May 2009 15:00:00 +0200 + Debian has switched to dependency based boot sequencing + Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html + Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html + Mon, 27 Jul 2009 23:50:00 +0200 -<p>There are two software projects that have had huge influence on the -quality of free software, and I wanted to mention both in case someone -do not yet know them.</p> +<p>Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2, +and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable +have been migrated to using dependency based boot sequencing. This +conclude work me and others have been doing for the last three days. +It feels great to see this finally part of the default Debian +installation. Now we just need to weed out the last few problems that +are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.</p> -<p>The first one is <a href="http://valgrind.org/">valgrind</a>, a -tool to detect and expose errors in the memory handling of programs. -It is easy to use, all one need to do is to run 'valgrind program', -and it will report any problems on stdout. It is even better if the -program include debug information. With debug information, it is able -to report the source file name and line number where the problem -occurs. It can report things like 'reading past memory block in file -X line N, the memory block was allocated in file Y, line M', and -'using uninitialised value in control logic'. This tool has made it -trivial to investigate reproducible crash bugs in programs, and have -reduced the number of this kind of bugs in free software a lot. - -<p>The second one is -<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Coverity">Coverity</a> which is -a source code checker. It is able to process the source of a program -and find problems in the logic without running the program. It -started out as the Stanford Checker and became well known when it was -used to find bugs in the Linux kernel. It is now a commercial tool -and the company behind it is running -<a href="http://www.scan.coverity.com/">a community service</a> for the -free software community, where a lot of free software projects get -their source checked for free. Several thousand defects have been -found and fixed so far. It can find errors like 'lock L taken in file -X line N is never released if exiting in line M', or 'the code in file -Y lines O to P can never be executed'. The projects included in the -community service project have managed to get rid of a lot of -reliability problems thanks to Coverity.</p> - -<p>I believe tools like this, that are able to automatically find -errors in the source, are vital to improve the quality of software and -make sure we can get rid of the crashing and failing software we are -surrounded by today.</p> +<p>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and +fixing the more fundamental problem of handing the event based +non-predictable kernel in the early boot.</p> - No patch is not better than a useless patch - No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html - No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html - Tue, 28 Apr 2009 09:30:00 +0200 + Taking over sysvinit development + Taking_over_sysvinit_development.html + Taking_over_sysvinit_development.html + Wed, 22 Jul 2009 23:00:00 +0200 -<p>Julien Blache -<a href="http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214">claim that no -patch is better than a useless patch</a>. I completely disagree, as a -patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also -prove that the issue at hand is important enough for someone to spent -time on fixing it. No patch do not provide any of these positive -properties.</p> +<p>After several years of frustration with the lack of activity from +the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to +take over the package and become the new upstream. The number of +patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the +lack of synchronization between the distribution made it hard to keep +the package up to date.</p> + +<p>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink, +and my Debian co-maintainer Kel Modderman. About 10 days ago, I made +a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe +and Fedora), based on the patches currently in use in these +distributions. We Debian maintainers plan to move to this tarball as +the new upstream as soon as we find time to do the merge. Since the +new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new +upstream project at <a href="http://savannah.nongnu.org/">Savannah</a>, and continue +development there. The project is registered and currently waiting +for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is +approved, we will import the old versions from svn and continue +working on the future release.</p> + +<p>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved +distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.</p> - EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk - EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html - EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html - Sun, 26 Apr 2009 08:30:00 +0200 + Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2 + Regjerningens_oppsummering_av_h__ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html + Regjerningens_oppsummering_av_h__ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html + Thu, 9 Jul 2009 14:40:00 +0200 -<p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt -<a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å -øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane -fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten -bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at -ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens -ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor -mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av -folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under -rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer -urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og -mulighet for forlengelse med 7 år. Nå er den 95 år der, og en stor -mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes -med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge. -I dag er den 70 år.</p> +<p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som +den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem +for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs +wiki, direkte tilgjengelig via "<a +href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen +v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a +href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog +for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå - +UTKAST</a>".</p> -<p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye -musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg -uten musikk med bruksbegresninger.</p> +<p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra +høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at +forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri +programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at +royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at +FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt +standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i +høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra +Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra +politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p> - Hvor flyter Microsofts penger? - Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html - Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html - Fri, 24 Apr 2009 11:10:00 +0200 + Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2 + Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html + Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html + Mon, 6 Jul 2009 21:00:00 +0200 -<p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er -synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i -økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en -ting fra noen år tilbake.</p> - -<p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt -at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til -USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg -rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset -<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman -Island</a>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden, -men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av -Microsoft som jeg kjenner til, dvs. -<a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft -Norge AS</a> og -<a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST, -A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p> +<p>Jeg ble glad da regjeringen +<a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a> +versjon 2 av +<a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens +referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som +faktisk var vedtatt etter +<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>. +De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at +alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men +noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte +spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt +royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3 +for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg +Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd +fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der +betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for +de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler +Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til +royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og +lyden.</p> -<p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain -S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av -Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited". Jeg har ikke klart -å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem -sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er -<a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon -om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p> +<p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om +at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle +være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet +all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå +likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte +mot dette i +<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin +høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p> - Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura - Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html - Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html - Thu, 23 Apr 2009 23:00:00 +0200 + Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater + Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html + Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html + Fri, 26 Jun 2009 15:30:00 +0200 -<p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som -ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så -langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en -urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de -kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det -Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p> +<p>I +<a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft +sin høringsuttalelse</a> til +<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag +til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer +de av seg følgende FUD-perle:</p> + +<p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske + spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en + ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente + standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt + innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard. + Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme + hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse + spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne + standarder."</blockquote></p> -<p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender -selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut -informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig -ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed -fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre -mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og -regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak -mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale -fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i -regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når -fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere. -Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg -som kunde.</p> +<p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente +standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP, +IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som +IETF står bak. Ogg er spesifisert i +<a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten +tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er +<a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>. Theora er -<p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne -eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av -slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut -eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på -elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å -måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og -liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p> +under standardisering via IETF, med +<a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste +utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke +skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er +bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da +jeg ikke finner tegn til at <a +href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen +tilgjengelig på web</a> er på tur via noen +standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora +og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke +bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite +til FLAC.</p> + +<p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med, +spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå +misvisende påstander etter i sømmene.</p> - Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web - Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b__ker_p___web.html - Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b__ker_p___web.html - Thu, 23 Apr 2009 19:40:00 +0200 + Debian boots quicker and quicker + Debian_boots_quicker_and_quicker.html + Debian_boots_quicker_and_quicker.html + Wed, 24 Jun 2009 21:40:00 +0200 -<p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten -melder</a> at -<a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket -og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres -digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56 -øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig: 1790-, -1890- og 1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at -Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er -beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn 90 år -siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at -disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra -dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke -Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått. -<a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En -melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det -fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p> +<p>I spent Monday and tuesday this week in London with a lot of the +people involved in the boot system on Debian and Ubuntu, to see if we +could find more ways to speed up the boot system. This was an Ubuntu +funded +<a href="https://wiki.ubuntu.com/FoundationsTeam/BootPerformance/DebianUbuntuSprint">developer +gathering</a>. It was quite productive. We also discussed the future +of boot systems, and ways to handle the increasing number of boot +issues introduced by the Linux kernel becoming more and more +asynchronous and event base. The Ubuntu approach using udev and +upstart might be a good way forward. Time will show.</p> + +<p>Anyway, there are a few ways at the moment to speed up the boot +process in Debian. All of these should be applied to get a quick +boot:</p> + +<ul> -<p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som -vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker -etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende -på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p> +<li>Use dash as /bin/sh.</li> -<p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av -sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri -fortløpende.</p> +<li>Disable the init.d/hwclock*.sh scripts and make sure the hardware + clock is in UTC.</li> +<li>Install and activate the insserv package to enable + <a href="http://wiki.debian.org/LSBInitScripts/DependencyBasedBoot">dependency + based boot sequencing</a>, and enable concurrent booting.</li> + +</ul> + +These points are based on the Google summer of code work done by +<a href="http://initscripts-ng.alioth.debian.org/soc2006-bootsystem/">Carlos +Villegas</a>. + +<p>Support for makefile-style concurrency during boot was uploaded to +unstable yesterday. When we tested it, we were able to cut 6 seconds +from the boot sequence. It depend on very correct dependency +declaration in all init.d scripts, so I expect us to find edge cases +where the dependences in some scripts are slightly wrong when we start +using this.</p> + +<p>On our IRC channel for this effort, #pkg-sysvinit, a new idea was +introduced by Raphael Geissert today, one that could affect the +startup speed as well. Instead of starting some scripts concurrently +from rcS.d/ and another set of scripts from rc2.d/, it would be +possible to run a of them in the same process. A quick way to test +this would be to enable insserv and run 'mv /etc/rc2.d/S* /etc/rcS.d/; +insserv'. Will need to test if that work. :)</p> - Korrupsjon på høyeste nivå? - Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html - Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html - Tue, 21 Apr 2009 10:00:00 +0200 + Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving + Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html + Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html + Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200 -<p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive -avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har -pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal -ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem -<a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den -Israelsfremmende lobbyorganisasjon -<a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble -stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet -Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha -vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs -avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en -viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå -i Bush-regjeringen. Les mer i -<a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en -kommentar fra Glenn Greenwald</a>. Overvåkningshistoriene fra -Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p> +<p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten +melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det +gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en +kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det +veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det +derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at +tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at +tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter). +En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne +kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall +i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan +stemmene har vært oppbevart.</p> + +<p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet +i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne +kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving +over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det +kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente +problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og +jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble +innført.</p> + +<p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå +inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet +over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan +spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt +kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde. +Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde +inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p> - Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig - Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html - Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html - Fri, 17 Apr 2009 20:00:00 +0200 + Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem + Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html + Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html + Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200 -<p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av -<a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen -deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over -en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem -som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling -og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er -ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig -teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for -distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som -gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig -teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig. -De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt -den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene -som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En -rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet, -og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p> +<p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får +fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo +bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av +uttalelsene som er kommet inn til +<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen +om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>. Blant +annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder +innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge +standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik +sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller +høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken +standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke +bidrar positivt.</p>