X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/ef311601a5b41695f4985e2399216f47d1e9ae8f..b69b92b7550f55c3baf85587855c52265f944d87:/blog/archive/2012/03/03.rss?ds=sidebyside diff --git a/blog/archive/2012/03/03.rss b/blog/archive/2012/03/03.rss index cb5555dfda..0eaf0baf91 100644 --- a/blog/archive/2012/03/03.rss +++ b/blog/archive/2012/03/03.rss @@ -587,7 +587,7 @@ Theora</a> file. Check it out below.</p> Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest” http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html - Tue, 27 Mar 2012 00:06:17 GMT + Tue, 27 Mar 2012 00:12:54 GMT <p>Næringsminister Trond Giske er av <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p> @@ -618,5 +618,261 @@ Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p> + + Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html + Wed, 28 Mar 2012 15:15:00 +0200 + <p>I serien med intervjuer av folk i +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi +denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i +mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p> + +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> + +<p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år. Jeg er ansatt hos +<a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune) +og har stort sett vært det siden 1990. Jeg er IKT ansvarlig ved +skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p> + +<p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i +hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med +Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i +det daglige arbeidet. Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til +daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av +<a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken +består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å +bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p> + +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med +Skolelinux-prosjektet?</strong></p> + +<p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang +var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og +video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga +forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget. +Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den +utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette +var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis +framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a +<a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr +fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege +for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket +vårt. Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på +ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig +fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært +alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin. +Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de +negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi +kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing +samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten +logistikkproblemer.</p> + +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare +virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må +det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man +kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også +glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet +siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri +hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag +hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet +nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle +brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne +brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for +samarbeid med andre. + +Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som +storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til +å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner. + +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap +til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker +på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye +mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår +dette for enhver pris.</p> + +<p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer +og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i» +kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som +utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på +skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og +utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer +sliter med uansett OS.</p> + +<p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i +drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting +av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av +skrivere og annen daglig drift.</p> + +<p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett +(Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av +skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den +pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi, +men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er +mer som krydder å regne.</p> + +<p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt +mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller +fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT +ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så +får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli +en jungel å bevege seg i.</p> + +<p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av +<a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse +ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga +eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan +stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt +Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven – +men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært +koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og +ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange +lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p> + +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> + +Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice, +Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til +bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som +jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel +innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva +som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i +villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER +Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å +diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange +IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er +Bill G sine produkter. + +<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> + +<p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer +fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette +valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og +gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge +igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med +forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med +konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et +par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å +skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p> + + + + + Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html + Fri, 30 Mar 2012 19:30:00 +0200 + <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a> +sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av +PC-tetthet på Linux-skoler:</p> + +<p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn +landsgjennomsnittet</strong></p> + +<p>Oslo, 30 Mars 2012</p> + +<p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser +undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra +Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i +skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller +dårligere enn snittet i landet.</p> + +<p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en +landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større +PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i +Nord-Odal:</p> + +<p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon +til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som +andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for +pengene."</blockquote></p> + +<p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig +at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er +med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på +skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal, +Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med +Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge +side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større +PC-tetthet i skoler med Linux.</p> + +<p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p> + +<p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til +skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med +godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste +programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne +studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode +med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget +systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle, +til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p> + +<p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk +administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset +eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer 70.000 +skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i +Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten +over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag +mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i +Norge og verden.</p> + +<p><strong>Om FRiSK</strong></p> + +<p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer +dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p> + +<p><strong>Kontaktperson</strong></p> + +<p>Knut Yrvin</p> + +<p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p> + +<p>Epost: knuty at skolelinux.no +<br>Mobil: +47 93 479 561</p> + +<p><strong>Referanser</strong></p> + +<p><ul> + + <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li> + <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li> + <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li> + <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li> + <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li> + <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li> + <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li> + +</ul></p> + + + + + 56 kommuner omfavner FiksGataMi + http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html + Fri, 30 Mar 2012 21:40:00 +0200 + <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs +<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>. Med 56 kommuner +som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen" +oppe i 13% (av 429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge +med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund, +Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, +Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, +Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten, +Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg, +Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, +Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, +Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p> + +<p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via +FiksGataMi.</p> + + +