-
Et langt hopp fremover for NUUGs
-replikator-prosjekt
-i dag.
-
-
I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
-elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
-sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
-pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
-som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
-lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
-av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
-utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
-skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
-posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
-ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.
-
-
Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
-Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
-20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
-fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
-bidra med sin kompetanse. :)
-
-
Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
-før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
-hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
-siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
-slik at rammeverket til reprap-en
-kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
-Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
-feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm. Håper vater kan
-bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
-når rammen begynner å ta form.
-
-
Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
-ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
-Mcor
-Matrix heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
- produsentens websider
-påstår det skulle skje i 2008.
+
Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
+jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
+benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
+standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
+nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
+som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
+LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
+Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
+IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
+mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
+om resten i bolker av 1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
+med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
+fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
+LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
+fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
+Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
+mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
+tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
+jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
+LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
+egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
+måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
+fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
+hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
+vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
+bestemmer hva en gitt standard innebærer.
+
+
Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
+om. PÃ¥ engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
+type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
+standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
+er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
+f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
+oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
+standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
+dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
+enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
+da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
+gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
+for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
+unngå dette dumme.
+
+
En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
+enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
+skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
+tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
+kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
+planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
+typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
+- da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
+
+
Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
+standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
+dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
+endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
+opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
+et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
+melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
+opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
+De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
+standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
+Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
+offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
+sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
+opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
+fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
+straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
+som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
+er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
+standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
+dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
+spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
+den måten.
+
+
Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
+verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
+slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
+det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
+for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
+hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
+kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
+ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
+sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
+finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
+vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
+gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
+sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
+alle som ønsker å beholde den muligheten.
+
+
En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
+komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
+ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
+holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
+spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
+Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
+nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
+komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
+av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.