X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/ed1d1ab2e7ea88a4b70363adb1c2875b60e89fd5..c34a3c4ed42580eae32bcf7205825db0651ff50b:/blog/archive/2009/06/06.rss

diff --git a/blog/archive/2009/06/06.rss b/blog/archive/2009/06/06.rss
index 9b42b7f8ac..0016176dda 100644
--- a/blog/archive/2009/06/06.rss
+++ b/blog/archive/2009/06/06.rss
@@ -3,13 +3,13 @@
 	<channel>
 		<title>Petter Reinholdtsen - Entries from June 2009</title>
 		<description>Entries from June 2009</description>
-                <link>../../../</link>
+                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
 
 	
 	<item>
 		<title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</title>
-		<link>../../../Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</link>        
-		<guid isPermaLink="true">../../../Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</guid>
+		<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</link>        
+		<guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</guid>
                 <pubDate>Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200</pubDate>
 		<description>
 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece&quot;&gt;Aftenposten
@@ -27,7 +27,7 @@ stemmene har vært oppbevart.&lt;/p&gt;
 
 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/&quot;&gt;Universitetet
 i Oslo derimot&lt;/a&gt;, har ikke forstått verdien av å kunne
-kontrolltelle.  Her har en valg å ta i bruk elektronisk stemmegiving
+kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
@@ -44,5 +44,110 @@ inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?&lt;/p&gt;
 </description>
 	</item>
 	
+	<item>
+		<title>Debian boots quicker and quicker</title>
+		<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_boots_quicker_and_quicker.html</link>        
+		<guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_boots_quicker_and_quicker.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 24 Jun 2009 21:40:00 +0200</pubDate>
+		<description>
+&lt;p&gt;I spent Monday and tuesday this week in London with a lot of the
+people involved in the boot system on Debian and Ubuntu, to see if we
+could find more ways to speed up the boot system.  This was an Ubuntu
+funded
+&lt;a href=&quot;https://wiki.ubuntu.com/FoundationsTeam/BootPerformance/DebianUbuntuSprint&quot;&gt;developer
+gathering&lt;/a&gt;. It was quite productive.  We also discussed the future
+of boot systems, and ways to handle the increasing number of boot
+issues introduced by the Linux kernel becoming more and more
+asynchronous and event base.  The Ubuntu approach using udev and
+upstart might be a good way forward.  Time will show.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Anyway, there are a few ways at the moment to speed up the boot
+process in Debian.  All of these should be applied to get a quick
+boot:&lt;/p&gt;
+
+&lt;ul&gt;
+
+&lt;li&gt;Use dash as /bin/sh.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Disable the init.d/hwclock*.sh scripts and make sure the hardware
+   clock is in UTC.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Install and activate the insserv package to enable
+   &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/LSBInitScripts/DependencyBasedBoot&quot;&gt;dependency
+   based boot sequencing&lt;/a&gt;, and enable concurrent booting.&lt;/li&gt;
+
+&lt;/ul&gt;
+
+These points are based on the Google summer of code work done by
+&lt;a href=&quot;http://initscripts-ng.alioth.debian.org/soc2006-bootsystem/&quot;&gt;Carlos
+Villegas&lt;/a&gt;.
+
+&lt;p&gt;Support for makefile-style concurrency during boot was uploaded to
+unstable yesterday.  When we tested it, we were able to cut 6 seconds
+from the boot sequence.  It depend on very correct dependency
+declaration in all init.d scripts, so I expect us to find edge cases
+where the dependences in some scripts are slightly wrong when we start
+using this.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;On our IRC channel for this effort, #pkg-sysvinit, a new idea was
+introduced by Raphael Geissert today, one that could affect the
+startup speed as well.  Instead of starting some scripts concurrently
+from rcS.d/ and another set of scripts from rc2.d/, it would be
+possible to run a of them in the same process.  A quick way to test
+this would be to enable insserv and run &#39;mv /etc/rc2.d/S* /etc/rcS.d/;
+insserv&#39;.  Will need to test if that work. :)&lt;/p&gt;
+</description>
+	</item>
+	
+	<item>
+		<title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</title>
+		<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</link>        
+		<guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 26 Jun 2009 15:30:00 +0200</pubDate>
+		<description>
+&lt;p&gt;I
+&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf&quot;&gt;Microsoft
+sin høringsuttalelse&lt;/a&gt; til
+&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422&quot;&gt;forslag
+til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, lirer
+de av seg følgende FUD-perle:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
+  spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
+  ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
+  standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
+  innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
+  Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
+  hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
+  spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
+  standarder.&quot;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
+standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
+IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
+IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
+&lt;a href=&quot;http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt&quot;&gt;RFC 3533&lt;/a&gt;, og er uten
+tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
+&lt;a href=&quot;http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt&quot;&gt;RFC 5215&lt;/a&gt;.  Theora er
+
+under standardisering via IETF, med
+&lt;a href=&quot;http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt&quot;&gt;siste
+utkast publisert 2006-07-21&lt;/a&gt; (riktignok er dermed teksten ikke
+skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
+bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
+jeg ikke finner tegn til at &lt;a
+href=&quot;http://flac.sourceforge.net/format.html&quot;&gt;spesifikasjonen
+tilgjengelig på web&lt;/a&gt; er på tur via noen
+standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
+og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
+bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
+til FLAC.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
+spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
+misvisende påstander etter i sømmene.&lt;/p&gt;
+</description>
+	</item>
+	
         </channel>
 </rss>