-
Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
-jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
-benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
-standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
-nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
-som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
-LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
-Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
-IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
-mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
-om resten i bolker av 1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
-med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
-fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
-LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
-fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
-Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
-mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
-tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
-jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
-LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
-egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
-måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
-fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
-hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
-vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
-bestemmer hva en gitt standard innebærer.
-
-
Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
-om. PÃ¥ engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
-type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
-standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
-er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
-f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
-oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
-standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
-dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
-enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
-da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
-gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
-for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
-unngå dette dumme.
-
-
En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
-enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
-skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
-tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
-kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
-planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
-typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
-- da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
-
-
Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
-standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
-dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
-endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
-opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
-et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
-melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
-opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
-De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
-standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
-Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
-offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
-sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
-opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
-fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
-straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
-som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
-er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
-standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
-dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
-spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
-den måten.
-
-
Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
-verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
-slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
-det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
-for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
-hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
-kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
-ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
-sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
-finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
-vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
-gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
-sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
-alle som ønsker å beholde den muligheten.
-
-
En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
-komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
-ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
-holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
-spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
-Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
-nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
-komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
-av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
+
For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
+å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å
+teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
+fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
+har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
+mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli
+en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg
+oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
+å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut
+en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
+ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til
+en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
+feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det
+serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.
+
+
Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
+tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
+CDDB på 90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
+brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
+initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
+hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
+behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere
+felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
+uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
+ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
+det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå
+mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
+å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
+er tilgjengelig i eksporten.
+
+
Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
+strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
+registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg
+registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
+å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.
+
+
Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
+verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
+Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
+av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
+ham.
+
+
Høres dette interessant ut, besøk
+mineserier.no og ta en
+titt.