X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/ea53e2c69a9a6988da71b44f788df538332dfd19..e3bb2b52a520a68738240fcd7107ba4aeee44baf:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 960f25a1ca..d988a74efd 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,375 +7,425 @@ - Kart over overvåkningskamera i Norge - Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html - Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html - Sun, 15 Feb 2009 22:30:00 +0100 + Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web + Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b__ker_p___web.html + Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b__ker_p___web.html + Thu, 23 Apr 2009 19:40:00 +0200 -<p>I regi av -<a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg -startet på -<a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et -kart over overvåkningskamera i Norge</a>. Bakgrunnen er at det etter -min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som -finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera -gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at -små og store brødre trenger inn i ens private sfære. Datatilsynet -har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være -ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å -sjekke om et kamera en kommer over er registrert. Dette nye kartet -fikser e av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite -om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke. Pr. nå er -22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere -alle. Informasjonen registreres direkte inn i <a -href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, sa hentes det -automatisk over i spesialkartet.</p> +<p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten +melder</a> at +<a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket +og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres +digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56 +øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig: 1790-, +1890- og 1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at +Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke legger er +beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn 90 år +siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at +disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra +dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke +Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått. +<a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En +melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det +fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p> + +<p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som +vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker +etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende +på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p> + +<p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av +sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri +fortløpende.</p> + - Endelig er Debian Lenny gitt ut - Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html - Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html - Sun, 15 Feb 2009 11:50:00 +0100 + Korrupsjon på høyeste nivå? + Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html + Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html + Tue, 21 Apr 2009 10:00:00 +0200 -<p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a> -<a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut. -Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye -programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den -stabile utgaven av Debian. Neste steg er nå å få -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> / -<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig -oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan -slippes løs på skolene. Takk til alle debian-utviklerne som har -gjort dette mulig. Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt -bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken -<tt>insserv</tt>.</p> +<p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive +avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har +pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal +ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem +<a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den +Israelsfremmende lobbyorganisasjon +<a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble +stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet +Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha +vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs +avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en +viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå +i Bush-regjeringen. Les mer i +<a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en +kommentar fra Glenn Greenwald</a>. Overvåkningshistoriene fra +Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p> - Første vellykkede videostrøm fra NUUG - F__rste_vellykkede_videostr__m_fra_NUUG.html - F__rste_vellykkede_videostr__m_fra_NUUG.html - Wed, 11 Feb 2009 06:30:00 +0100 + Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig + Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html + Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html + Fri, 17 Apr 2009 20:00:00 +0200 -<p>Jeg ble glad for å se under -<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens -medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet -fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe -sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av -videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land -kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med -under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da. -Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs -webserver og komprimert.</p> +<p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av +<a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen +deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over +en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem +som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling +og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er +ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig +teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for +distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som +gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig +teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig. +De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt +den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene +som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En +rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet, +og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p> - Min reprap tar sakte form - Min_reprap_tar_sakte_form.html - Min_reprap_tar_sakte_form.html - Tue, 3 Feb 2009 13:30:00 +0100 + Reprap-bygging i påsken + Reprap_bygging_i_p__sken.html + Reprap_bygging_i_p__sken.html + Sun, 12 Apr 2009 10:00:00 +0200 -<p>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er -blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det -hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som -blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler -ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et -tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan -forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er -relatert til Z-aksen og Y-aksen. </p> - -<p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved -tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass. -Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og -blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge -inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i -stjernehjulet, eller lime det fast.</p> +<p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ +til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske. +Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk +skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å +skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er +nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på +montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite +Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til +dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten +noen ganger. Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt. Håper jeg +får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p> -<p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle -dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen -fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p> +<p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte +å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene +være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom +alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er 6mm, mens alle +plastdelene er 5mm brede. Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm +spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å +legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over +tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p> -<p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn -Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at -koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en -optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne -ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p> - -<p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole -Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av -plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til -de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det -arbeidet.</p> +<p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at +hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse +hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna +litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på +skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre +sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet. +Var ikke klar over at dette er ferskvare, men +<a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en +forumposting</a> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke +helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk. Mange +Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere +alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta, +brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel, +men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket. +Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og +krever ikke utblanding i vann. Konsulterte, +<a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre +venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme +problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg +sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser +ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom +Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte +<a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og +er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet. +Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en +<a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a> +som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement, +Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli +til neste gang. En reprap-variant ved navn +<a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a> +kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom +-100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p> - Norge trenger en personvernforening - Norge_trenger_en_personvernforening.html - Norge_trenger_en_personvernforening.html - Sun, 1 Feb 2009 18:35:00 +0100 + Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet + Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html + Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html + Fri, 10 Apr 2009 00:10:00 +0200 -<p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i -<a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>. Norge -trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen -og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort -personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en -får økt sikkerhet av å redusere personvernet. Foreløbig har det ikke -lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og -nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming. I stedet for å forsøke -å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet -vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så -tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og -sette sammen et interrimstyre. Forslaget er sendt til epostlisten, så -nå får vi se om noen er enig.</p> +<p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet +melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen +til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a> +ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er +litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i +parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det +<a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende +ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>, +etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p> + +<p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at +<a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens +parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>. Mon tro om +partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til +rettet mot seg.</p> - Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep - Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html - Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html - Sun, 1 Feb 2009 15:06:00 +0100 + Recording video from cron using VLC + Recording_video_from_cron_using_VLC.html + Recording_video_from_cron_using_VLC.html + Sun, 5 Apr 2009 10:00:00 +0200 -<p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett, -patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette -begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de -begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og -for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige -at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et -sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har -<a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p> +<p>One think I have wanted to figure out for a along time is how to +run vlc from cron to do recording of video streams on the net. The +task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security +of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer +vlc. I finally found a way to do it today. I spent an hour or so +searching the web for recipes and reading the documentation. The +hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the +dummy interface, the command line finally presented itself:</p> + +<blockquote><pre>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg +SAVEFILE=rms.ogg +DISPLAY= vlc -q $URL \ + --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \ + --intf=dummy</pre></blockquote> + +<p>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by +duplicating the output stream to "nodisplay" and the file, using the +dummy interface. The dummy interface and the nodisplay output make +sure no X interface is needed.</p> -<p>I dag kom jeg over -<a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en -bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt -privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke -er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps -forteller videre at noen jobber med å skrive -<a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med -tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence -Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt -privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og -forretningshemmeligheter framover.</p> +<p>The cron job then need to start this job with the appropriate URL +and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill +the vlc process with SIGTERM. Here is a complete script +<tt>vlc-record</tt> to use from <tt>at</tt> or <tt>cron</tt>:</p> + +<blockquote><pre>#!/bin/sh +set -e +URL="$1" +SAVEFILE="$2" +DURATION="$3" +DISPLAY= vlc -q "$URL" \ + --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \ + --intf=dummy < /dev/null > /dev/null 2>&1 & +pid=$! +sleep $DURATION +kill $pid +wait $pid</pre></blockquote> - Fri og åpen standard, slik Digistan ser det - Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html - Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html - Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100 + Standardize on protocols and formats, not vendors and applications + Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html + Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html + Mon, 30 Mar 2009 11:50:00 +0200 -<p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe, -og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en -pressemelding om dette sommeren 2005</a>. Der ble definisjonen til -<a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>, -<a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens -European Interoperability Framework ( side 9)</a> og -<a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt. - -Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de -ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i -<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin -arbeidsmetodikk</a>. Personlig synes jeg det er en god ide, da -kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår, -noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p> +<p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a +very good one to form a long lived computer infrastructure. It is the +simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on +open network protocols and open exchange/storage formats, not applications. +Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and +thus one want to make it easy to change application and vendor, while +avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or +application.</p> -<p>I sommer kom det en ny definisjon på banen. -<a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte -<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en -definisjon på en fri og åpen standard</a>. Jeg liker måten de bryter -ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard -ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og -fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask -oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p> +<p>This approach make it possible to replace the client applications +independently of the server applications. One can even allow users to +use several different applications as long as they handle the selected +protocol and format. In the normal case, only one client application +is recommended and users only get help if they choose to use this +application, but those that want to deviate from the easy path are not +blocked from doing so.</p> -<blockquote> -<p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p> +<p>It also allow us to replace the server side without forcing the +users to replace their applications, and thus allow us to select the +best server implementation at any moment, when scale and resouce +requirements change.</p> -<p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard -som følger:</p> -<ul> -<li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle -stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør -det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over -tid.</li> -<li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell -organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen -beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i -å delta.</li> -<li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt -tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og -bruke den uten begresninger.</li> -<li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort -ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li> -<li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li> -</ul> -<p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan -måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av -produkter basert på standarden.</p> -</blockquote> - -<p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p> +<p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and +open formats, but I would never recommend standardizing on a single +application that do not use open network protocol or open formats.</p> - Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming - Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html - Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html - Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100 + Returning from Skolelinux developer gathering + Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html + Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html + Sun, 29 Mar 2009 21:00:00 +0200 -<p>Kom over -<a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en -bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at -Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom -Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel -<a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental -Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935. Det må jeg si var -svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har -utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p> - -<p>Innlegget minner meg på -<a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en -presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og -utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet. Anbefaler å -se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i -<a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a> -og -<a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a> -oppløsning.</p> +<p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian +Edu/Skolelinux development gathering. I got a bit done tuning the +desktop, and looked into the dynamic service location protocol +implementation avahi. It look like it could be useful for us. Almost +30 people participated, and I believe it was a great environment to +get to know the Skolelinux system. Walter Bender, involved in the +development of the Sugar educational platform, presented his stuff and +also helped me improve my OLPC installation. He also showed me that +his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we +agreed that I would help getting it packaged for Debian. As a +standalone application it would be great for Debian Edu. We also +tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that +proved to be too hard for us. The application seem to need more work +before it is ready for me. I look forward to getting home and relax +now. :)</p> - ODF-bruk i staten, ikke helt på plass - ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html - ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html - Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100 + Time for new LDAP schemas replacing RFC 2307? + Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html + Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html + Sun, 29 Mar 2009 20:30:00 +0200 -<p>I går publiserte -<a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>, -<a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a> -og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld -Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger -regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra -at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar -en titt på de andre statlige instansene også.</p> +<p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from +optimal. There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in +LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with +some modifications to be compatible with Active Directory. The RFC +specification handle the content of a lot of system databases, but do +not handle DNS zones and DHCP configuration.</p> -<p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i -henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som -hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen. -Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p> +<p>In <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux</a>, +we would like to store information about users, SMB clients/hosts, +filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration, +and LTSP configuration in LDAP. These objects have a lot in common, +but with the current LDAP schemas it is not possible to have one +object per entity. For example, one need to have at least three LDAP +objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with +DNS information and another with DHCP information. The schemas +provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP +object. In addition, it is impossible to implement quick queries for +netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented. +It just do not scale. I believe it is time for a few RFC +specifications to cleam up this mess.</p> + +<p>I would like to have one LDAP object representing each computer in +the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP +(mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place. +It need to be efficently stored to make sure it scale well.</p> + +<p>I would also like to have a quick way to map from a user or +computer and to the net group this user or computer is a member.</p> + +<p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself +in this regard, and the unix side need to catch up. Time to start a +new IETF work group?</p> - Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen - Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html - Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html - Thu, 22 Jan 2009 22:15:00 +0100 + Hva er egentlig en åpen standard? + Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html + Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html + Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100 -<p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier -ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker, -og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere -noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg -var involvert i -<a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a> -(hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var -"hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første -hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at -hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle -hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke -kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede -utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en -kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært -et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til -opphavsrettsloven.</p> - -<p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene -i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker -ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt -slike lesere.</p> +<p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte +jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som +benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder +standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt +nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes +som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS +LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active +Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra +IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er +mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be +om resten i bolker av 1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt +med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen +fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte +LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å +fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at +Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han +mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne +tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt +jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer +LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den +egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi +måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet +fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om +hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er +vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som +bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p> -<p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet -materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting -som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene -for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder. -De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere, -kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten -bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt -tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre -til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles -gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser, -og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker -intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en -eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p> +<p>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles +om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den +type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En +standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det +er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan +f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles +oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også +standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av +dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til +enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til, +da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal +gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg +for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å +unngå dette dumme.</p> -<p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst. -For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette -seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den -dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide -for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et -opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen -med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen -til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det -er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk -sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med -utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis -det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det -fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at -rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens -begresninger gjelder.. <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor -å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av -de utallige eksisterende lisensene.</strong></p> +<p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på +enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en +skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette +tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en +kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en +planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også +typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå +- da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p> -<p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er -<a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk -institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>. De ser pr. i -dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner -innholdet hvis de endres):</p> +<p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen +standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og +dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det +endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert - +opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi +et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt +melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan +opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette. +De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne +standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den. +Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i +offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i +sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en +opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning +fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan +straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem +som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant +er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer +standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er +dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til +spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på +den måten.</p> -<blockquote><p>Betingelser for bruk av data -<br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og -eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet -(heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg -PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke -dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan -brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom -PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de -opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett -gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som -kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt -kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av -PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i -oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme -uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett, -vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote> +<p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med +verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en +slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men +det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs +for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre +hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle +kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det +ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver +sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av +finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike +vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som +gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve +sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker +alle som ønsker å beholde den muligheten.</p> -<p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt -tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke -reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke -at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede -resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til -videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg -ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i -strid med kriteriene for Free Software -<a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert -av FSF</a>, -<a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free -Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare -publisert i -<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs -folder om dette</a>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt -ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative -Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som -GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer -og endrer på betingelsene.</p> +<p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en +komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at +ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det +holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til +spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk. +Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene, +nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha +komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk +av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>