X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/ea53e2c69a9a6988da71b44f788df538332dfd19..ddb6dc9f07fe96f387d7c711978546619c2bfd35:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 960f25a1ca..227e05980a 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,375 +7,364 @@ - Kart over overvåkningskamera i Norge - Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html - Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html - Sun, 15 Feb 2009 22:30:00 +0100 + Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater + Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html + Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html + Fri, 26 Jun 2009 15:30:00 +0200 -<p>I regi av -<a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg -startet på -<a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et -kart over overvåkningskamera i Norge</a>. Bakgrunnen er at det etter -min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som -finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera -gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at -små og store brødre trenger inn i ens private sfære. Datatilsynet -har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være -ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å -sjekke om et kamera en kommer over er registrert. Dette nye kartet -fikser e av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite -om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke. Pr. nå er -22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere -alle. Informasjonen registreres direkte inn i <a -href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, sa hentes det -automatisk over i spesialkartet.</p> - - - - - Endelig er Debian Lenny gitt ut - Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html - Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html - Sun, 15 Feb 2009 11:50:00 +0100 - -<p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a> -<a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut. -Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye -programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den -stabile utgaven av Debian. Neste steg er nå å få -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> / -<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig -oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan -slippes løs på skolene. Takk til alle debian-utviklerne som har -gjort dette mulig. Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt -bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken -<tt>insserv</tt>.</p> +<p>I +<a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft +sin høringsuttalelse</a> til +<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag +til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer +de av seg følgende FUD-perle:</p> + +<p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske + spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en + ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente + standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt + innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard. + Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme + hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse + spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne + standarder."</blockquote></p> + +<p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente +standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP, +IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som +IETF står bak. Ogg er spesifisert i +<a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten +tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er +<a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>. Theora er + +under standardisering via IETF, med +<a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste +utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke +skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er +bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da +jeg ikke finner tegn til at <a +href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen +tilgjengelig på web</a> er på tur via noen +standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora +og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke +bort fra at ogs denå organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite +til FLAC.</p> + +<p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med, +spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå +misvisende påstander etter i sømmene.</p> - Første vellykkede videostrøm fra NUUG - F__rste_vellykkede_videostr__m_fra_NUUG.html - F__rste_vellykkede_videostr__m_fra_NUUG.html - Wed, 11 Feb 2009 06:30:00 +0100 + Debian boots quicker and quicker + Debian_boots_quicker_and_quicker.html + Debian_boots_quicker_and_quicker.html + Wed, 24 Jun 2009 21:40:00 +0200 -<p>Jeg ble glad for å se under -<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens -medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet -fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe -sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av -videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land -kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med -under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da. -Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs -webserver og komprimert.</p> +<p>I spent Monday and tuesday this week in London with a lot of the +people involved in the boot system on Debian and Ubuntu, to see if we +could find more ways to speed up the boot system. This was an Ubuntu +funded +<a href="https://wiki.ubuntu.com/FoundationsTeam/BootPerformance/DebianUbuntuSprint">developer +gathering</a>. It was quite productive. We also discussed the future +of boot systems, and ways to handle the increasing number of boot +issues introduced by the Linux kernel becoming more and more +asynchronous and event base. The Ubuntu approach using udev and +upstart might be a good way forward. Time will show.</p> + +<p>Anyway, there are a few ways at the moment to speed up the boot +process in Debian. All of these should be applied to get a quick +boot:</p> + +<ul> + +<li>Use dash as /bin/sh.</li> + +<li>Disable the init.d/hwclock*.sh scripts and make sure the hardware + clock is in UTC.</li> + +<li>Install and activate the insserv package to enable + <a href="http://wiki.debian.org/LSBInitScripts/DependencyBasedBoot">dependency + based boot sequencing</a>, and enable concurrent booting.</li> + +</ul> + +These points are based on the Google summer of code work done by +<a href="http://initscripts-ng.alioth.debian.org/soc2006-bootsystem/">Carlos +Villegas</a>. + +<p>Support for makefile-style concurrency during boot was uploaded to +unstable yesterday. When we tested it, we were able to cut 6 seconds +from the boot sequence. It depend on very correct dependency +declaration in all init.d scripts, so I expect us to find edge cases +where the dependences in some scripts are slightly wrong when we start +using this.</p> + +<p>On our IRC channel for this effort, #pkg-sysvinit, a new idea was +introduced by Raphael Geissert today, one that could affect the +startup speed as well. Instead of starting some scripts concurrently +from rcS.d/ and another set of scripts from rc2.d/, it would be +possible to run a of them in the same process. A quick way to test +this would be to enable insserv and run 'mv /etc/rc2.d/S* /etc/rcS.d/; +insserv'. Will need to test if that work. :)</p> - Min reprap tar sakte form - Min_reprap_tar_sakte_form.html - Min_reprap_tar_sakte_form.html - Tue, 3 Feb 2009 13:30:00 +0100 + Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving + Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html + Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html + Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200 -<p>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er -blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det -hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som -blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler -ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et -tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan -forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er -relatert til Z-aksen og Y-aksen. </p> +<p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten +melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det +gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en +kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det +veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det +derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at +tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at +tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter). +En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne +kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall +i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan +stemmene har vært oppbevart.</p> -<p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved -tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass. -Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og -blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge -inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i -stjernehjulet, eller lime det fast.</p> +<p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet +i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne +kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving +over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det +kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente +problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og +jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble +innført.</p> -<p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle -dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen -fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p> - -<p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn -Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at -koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en -optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne -ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p> - -<p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole -Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av -plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til -de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det -arbeidet.</p> +<p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå +inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet +over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan +spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt +kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde. +Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde +inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p> - Norge trenger en personvernforening - Norge_trenger_en_personvernforening.html - Norge_trenger_en_personvernforening.html - Sun, 1 Feb 2009 18:35:00 +0100 + Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem + Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html + Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html + Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200 -<p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i -<a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>. Norge -trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen -og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort -personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en -får økt sikkerhet av å redusere personvernet. Foreløbig har det ikke -lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og -nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming. I stedet for å forsøke -å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet -vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så -tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og -sette sammen et interrimstyre. Forslaget er sendt til epostlisten, så -nå får vi se om noen er enig.</p> +<p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får +fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo +bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av +uttalelsene som er kommet inn til +<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen +om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>. Blant +annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder +innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge +standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik +sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller +høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken +standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke +bidrar positivt.</p> - Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep - Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html - Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html - Sun, 1 Feb 2009 15:06:00 +0100 + BSAs påstander om piratkopiering møter motstand + BSAs_p__stander_om_piratkopiering_m__ter_motstand.html + BSAs_p__stander_om_piratkopiering_m__ter_motstand.html + Sun, 17 May 2009 23:05:00 +0200 -<p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett, -patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette -begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de -begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og -for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige -at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et -sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har -<a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p> +<p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store +programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der +de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i +ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen +dager siden kom +<a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste +rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste +dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige, +<a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA +höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p> + +<blockquote> +I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i +Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt +företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt +exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson. +</blockquote> -<p>I dag kom jeg over -<a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en -bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt -privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke -er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps -forteller videre at noen jobber med å skrive -<a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med -tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence -Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt -privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og -forretningshemmeligheter framover.</p> +<p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er <a +href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA +piracy figures need a shot of reality</a> og <a +href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO +Copyright Treaty Work?</a></p> + +<p>Fant lenkene via <a +href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag +på Slashdot</a>.</p> - Fri og åpen standard, slik Digistan ser det - Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html - Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html - Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100 + Webbasert tegneseriearkiv på trappene + Webbasert_tegneseriearkiv_p___trappene.html + Webbasert_tegneseriearkiv_p___trappene.html + Sat, 16 May 2009 19:05:00 +0200 -<p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe, -og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en -pressemelding om dette sommeren 2005</a>. Der ble definisjonen til -<a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>, -<a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens -European Interoperability Framework ( side 9)</a> og -<a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt. - -Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de -ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i -<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin -arbeidsmetodikk</a>. Personlig synes jeg det er en god ide, da -kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår, -noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p> +<p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for +å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å +teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å +fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og +har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det +mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli +en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg +oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til +å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut +en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data +ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til +en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av +feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det +serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p> -<p>I sommer kom det en ny definisjon på banen. -<a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte -<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en -definisjon på en fri og åpen standard</a>. Jeg liker måten de bryter -ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard -ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og -fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask -oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p> +<p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en +tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og +CDDB på 90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der +brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da +initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte +hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å +behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere +felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men +uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han +ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre +det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå +mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for +å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som +er tilgjengelig i eksporten.</p> -<blockquote> -<p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p> +<p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for +strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i +registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg +registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for +å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p> -<p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard -som følger:</p> -<ul> -<li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle -stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør -det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over -tid.</li> -<li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell -organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen -beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i -å delta.</li> -<li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt -tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og -bruke den uten begresninger.</li> -<li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort -ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li> -<li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li> -</ul> -<p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan -måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av -produkter basert på standarden.</p> -</blockquote> +<p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt +verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare. +Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling +av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via +ham.</p> -<p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p> +<p>Høres dette interessant ut, besøk +<a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en +titt.</p> - Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming - Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html - Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html - Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100 + Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges + Massiv_overv__kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html + Massiv_overv__kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html + Sat, 16 May 2009 09:30:00 +0200 -<p>Kom over -<a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en -bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at -Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom -Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel -<a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental -Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935. Det må jeg si var -svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har -utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p> - -<p>Innlegget minner meg på -<a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en -presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og -utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet. Anbefaler å -se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i -<a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a> +<p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a> og -<a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a> -oppløsning.</p> +<a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a> +protesterer på den massive overvåkningen og registrering av +trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er +bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser +hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å +ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe +alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når +passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo +er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i +Osloområdet.</p> - ODF-bruk i staten, ikke helt på plass - ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html - ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html - Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100 + 3D-printing brer om seg - fabrikkene består + 3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best__r.html + 3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best__r.html + Sun, 10 May 2009 16:50:00 +0200 -<p>I går publiserte -<a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>, -<a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a> -og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld -Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger -regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra -at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar -en titt på de andre statlige instansene også.</p> +<p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a +href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a> +der jeg lærte mye nytt om 3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn +skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul +gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut +fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut +reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere +som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke +funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det +stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike +løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og +skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som +<a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan +skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning. Mon +tro om det er fremtidens byggemetode.</p> -<p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i -henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som -hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen. -Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p> +<p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i +hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter +som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de +som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har +forregnet seg. 3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle +dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra +tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>. +De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme +dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal +lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene +sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene +økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis +det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som +et suverent alternativ. 3D-skriving er i så måte løsning for +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange +halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for +massemarkedet.</p> - Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen - Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html - Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html - Thu, 22 Jan 2009 22:15:00 +0100 + Lenker samlet 2009-05-09 + Lenker_samlet_2009_05_09.html + Lenker_samlet_2009_05_09.html + Sat, 9 May 2009 22:40:00 +0200 -<p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier -ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker, -og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere -noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg -var involvert i -<a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a> -(hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var -"hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første -hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at -hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle -hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke -kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede -utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en -kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært -et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til -opphavsrettsloven.</p> - -<p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene -i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker -ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt -slike lesere.</p> +<ul> -<p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet -materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting -som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene -for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder. -De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere, -kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten -bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt -tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre -til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles -gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser, -og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker -intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en -eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p> +<li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a> +<br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske +offentligheten.</li> -<p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst. -For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette -seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den -dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide -for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et -opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen -med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen -til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det -er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk -sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med -utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis -det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det -fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at -rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens -begresninger gjelder.. <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor -å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av -de utallige eksisterende lisensene.</strong></p> +<li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a> +<br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li> -<p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er -<a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk -institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>. De ser pr. i -dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner -innholdet hvis de endres):</p> +<li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a> +<br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke +samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li> -<blockquote><p>Betingelser for bruk av data -<br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og -eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet -(heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg -PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke -dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan -brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom -PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de -opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett -gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som -kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt -kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av -PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i -oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme -uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett, -vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote> +<li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS +Word 2007 håndterer ODF dårlig</a> +<br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li> -<p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt -tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke -reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke -at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede -resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til -videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg -ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i -strid med kriteriene for Free Software -<a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert -av FSF</a>, -<a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free -Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare -publisert i -<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs -folder om dette</a>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt -ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative -Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som -GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer -og endrer på betingelsene.</p> +</ul> + + + + + IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009 + IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html + IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html + Thu, 7 May 2009 22:30:00 +0200 + +<p>Kom over +<a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante +tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til +å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg +jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har 490 +(61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196 +(25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere. Med den +bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>