X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/ea53e2c69a9a6988da71b44f788df538332dfd19..4dbe8c5827b7c1bcea5ec4a00cec4bc94587feaa:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 960f25a1ca..d8d7d65114 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,375 +7,393 @@ - Kart over overvåkningskamera i Norge - Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html - Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html - Sun, 15 Feb 2009 22:30:00 +0100 + Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere + Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html + Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html + Wed, 30 Dec 2009 16:35:00 +0100 -<p>I regi av -<a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg -startet på -<a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et -kart over overvåkningskamera i Norge</a>. Bakgrunnen er at det etter -min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som -finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera -gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at -små og store brødre trenger inn i ens private sfære. Datatilsynet -har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være -ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å -sjekke om et kamera en kommer over er registrert. Dette nye kartet -fikser e av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite -om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke. Pr. nå er -22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere -alle. Informasjonen registreres direkte inn i <a -href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, sa hentes det -automatisk over i spesialkartet.</p> +<p>Via Slashdot fant jeg en +<a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig +kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går. Den +forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av +totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden +sikrere. Anbefales på det varmeste.</p> - Endelig er Debian Lenny gitt ut - Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html - Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html - Sun, 15 Feb 2009 11:50:00 +0100 + Opphavet til Skolelinux-prosjektet + Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html + Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html + Thu, 17 Dec 2009 10:50:00 +0100 -<p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a> -<a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut. -Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye -programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den -stabile utgaven av Debian. Neste steg er nå å få -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> / -<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig -oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan -slippes løs på skolene. Takk til alle debian-utviklerne som har -gjort dette mulig. Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt -bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken -<tt>insserv</tt>.</p> +<p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat +av en avgjørelse på årsmøtet i +<a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium +Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et +initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for +å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen. +Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få +mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på +møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten +2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday +hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens +Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ +til å arrangere +<a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en +demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>. Blant de som sto bak +demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN. +Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle +som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen +deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta +initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang +besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om +behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående +av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var +interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han +<a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte +sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers +Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med. +Resten er historie. :)</p> - Første vellykkede videostrøm fra NUUG - F__rste_vellykkede_videostr__m_fra_NUUG.html - F__rste_vellykkede_videostr__m_fra_NUUG.html - Wed, 11 Feb 2009 06:30:00 +0100 + Første NUUG-fordrag sendt på TV + F__rste_NUUG_fordrag_sendt_p___TV.html + F__rste_NUUG_fordrag_sendt_p___TV.html + Tue, 8 Dec 2009 12:00:00 +0100 -<p>Jeg ble glad for å se under -<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens -medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet -fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe -sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av -videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land -kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med -under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da. -Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs -webserver og komprimert.</p> +<p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på +TV. Foredraget om +<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen +Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som +var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan +teksting av video skulle gjøres.</p> + +<p>NUUG har vært involvert i +<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å +forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget +er en sped start på det vi har planlagt.</p> + +<p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt +bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å +ta inn sendingen. Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00, +19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se +meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p> - Min reprap tar sakte form - Min_reprap_tar_sakte_form.html - Min_reprap_tar_sakte_form.html - Tue, 3 Feb 2009 13:30:00 +0100 + Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante + Kartverket__frigj__r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html + Kartverket__frigj__r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html + Thu, 12 Nov 2009 10:10:00 +0100 -<p>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er -blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det -hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som -blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler -ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et -tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan -forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er -relatert til Z-aksen og Y-aksen. </p> +<p>Dagens +<a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a> +er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til +en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av +kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset +oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og +interesse.</p> -<p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved -tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass. -Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og -blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge -inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i -stjernehjulet, eller lime det fast.</p> +<p>I går publiserte Ivan Sanchez +<a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a> +som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart +eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier +enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun +fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på +toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt +jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene +ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om +ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p> -<p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle -dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen -fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p> +<p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra +kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger +og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil +nok fortsette å bruke data fra +<a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg +har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de +underliggende dataene som jeg ønsker.</p> -<p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn -Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at -koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en -optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne -ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p> - -<p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole -Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av -plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til -de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det -arbeidet.</p> +<p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk +<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a> +tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten +er ubrukelig til dette.</p> - Norge trenger en personvernforening - Norge_trenger_en_personvernforening.html - Norge_trenger_en_personvernforening.html - Sun, 1 Feb 2009 18:35:00 +0100 + Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk + Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html + Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html + Fri, 6 Nov 2009 18:45:00 +0100 -<p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i -<a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>. Norge -trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen -og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort -personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en -får økt sikkerhet av å redusere personvernet. Foreløbig har det ikke -lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og -nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming. I stedet for å forsøke -å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet -vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så -tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og -sette sammen et interrimstyre. Forslaget er sendt til epostlisten, så -nå får vi se om noen er enig.</p> +<p>Det er svært gledelig å se at +<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten +fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av +opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne +er rettsløse". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir +behandlet, som har +<a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet +å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i +Polen.</p> + +<p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort +kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre. +Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager +en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke, +det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten +eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å +tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en +katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i. +De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis +en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som +publiserer, ikke noen andre.</p> + +<p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som +publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p> - Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep - Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html - Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html - Sun, 1 Feb 2009 15:06:00 +0100 + Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen + Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html + Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html + Mon, 2 Nov 2009 22:40:00 +0100 -<p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett, -patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette -begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de -begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og -for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige -at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et -sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har -<a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p> +<p>Under helgens utviklersamling i +<a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig +satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert +medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på +skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå +memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle +medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å +registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du +hjertelig velkommen til +<a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg +inn</a>. Formålet lyder:</p> -<p>I dag kom jeg over -<a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en -bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt -privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke -er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps -forteller videre at noen jobber med å skrive -<a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med -tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence -Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt -privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og -forretningshemmeligheter framover.</p> +<blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk +av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av +2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og +GNU.</blockquote> - Fri og åpen standard, slik Digistan ser det - Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html - Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html - Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100 + Jeg vil ikke ha BankID + Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html + Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html + Fri, 30 Oct 2009 13:05:00 +0100 -<p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe, -og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en -pressemelding om dette sommeren 2005</a>. Der ble definisjonen til -<a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>, -<a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens -European Interoperability Framework ( side 9)</a> og -<a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt. +<p>Min hovedbankforbindelse, +<a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober +blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene +for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å +bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en +kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke +lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger +hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i +BankID-avtalen.</p> + +<p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av +meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har +bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler, +oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg. +Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har +all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også +uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke +min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og +konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord +er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos +seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg +(eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken +rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p> + +<p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en +offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å +"signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige +nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken +sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun +skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og +passord.</p> -Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de -ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i -<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin -arbeidsmetodikk</a>. Personlig synes jeg det er en god ide, da -kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår, -noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p> -<p>I sommer kom det en ny definisjon på banen. -<a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte -<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en -definisjon på en fri og åpen standard</a>. Jeg liker måten de bryter -ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard -ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og -fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask -oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p> +<p>I postbankens +<a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår +for BankID</a> står følgende:</p> <blockquote> -<p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p> + <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p> -<p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard -som følger:</p> -<ul> -<li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle -stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør -det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over -tid.</li> -<li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell -organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen -beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i -å delta.</li> -<li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt -tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og -bruke den uten begresninger.</li> -<li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort -ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li> -<li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li> -</ul> -<p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan -måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av -produkter basert på standarden.</p> + <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere + avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til + identifisering og signering i forbindelse med elektronisk + meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert + elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har + tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet + har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p> </blockquote> -<p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p> +<p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig +å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men +også retten til å kommunsere på vegne av meg med andre brukersteder og +signering av meldigner synes jeg er problematisk. Jeg må godta at +banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon +for å få BankID.</p> + +<p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi +banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens +kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i +nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen". Jeg nektes +altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan +signere avtaler på vegne av meg.</p> + +<p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til +alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av +sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt +dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er +fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a> +og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.] Det som er situasjonen er +dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg +vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil +gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p> + +<p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes +til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i +bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som +kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende +begrensing.</p> + +<p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a +href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men +regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg +nettbankkontroll over egne midler. :( - Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming - Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html - Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html - Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100 + Internet-sensur skal i retten på mandag + Internet_sensur_skal_i_retten_p___mandag.html + Internet_sensur_skal_i_retten_p___mandag.html + Sat, 10 Oct 2009 22:00:00 +0200 -<p>Kom over -<a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en -bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at -Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom -Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel -<a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental -Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935. Det må jeg si var -svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har -utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p> +<p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a> +melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere +hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The +Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se +resultatet fra den rettsaken.</p> + +<p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato +Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig +utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles +sensur". Jeg tok en titt på +<a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>, +som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren. +Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp +av The Pirate Bay. 5% av dette antallet er 94 235. Det kan dermed +virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for +tilgang til nesten 100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er +korrekt sitert.</p> -<p>Innlegget minner meg på -<a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en -presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og -utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet. Anbefaler å -se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i -<a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a> -og -<a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a> -oppløsning.</p> +<p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og +etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen +ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det +musikkbransjenes egne tall? De har +<a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo +demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig +bruk av musikk.</p> - ODF-bruk i staten, ikke helt på plass - ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html - ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html - Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100 + MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM? + MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html + MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html + Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200 -<p>I går publiserte -<a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>, -<a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a> -og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld -Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger -regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra -at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar -en titt på de andre statlige instansene også.</p> +<p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at +<a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen +hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske +bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke +på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i +en +<a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a> +jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske +bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til +kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går +imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha +mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike +plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med +papirbøker.</p> -<p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i -henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som -hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen. -Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p> +<p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert +materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten +DRM må anses som et kjøp.</p> - Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen - Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html - Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html - Thu, 22 Jan 2009 22:15:00 +0100 + Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger + Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html + Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html + Sun, 23 Aug 2009 10:00:00 +0200 -<p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier -ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker, -og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere -noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg -var involvert i -<a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a> -(hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var -"hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første -hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at -hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle -hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke -kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede -utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en -kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært -et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til -opphavsrettsloven.</p> +<p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste +oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen. +En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som +ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor +det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p> + +<p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for +sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk +mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over +Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p> -<p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene -i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker -ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt -slike lesere.</p> +<p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet +livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje +lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til +oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene +som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og +losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog +oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen +uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p> -<p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet -materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting -som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene -for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder. -De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere, -kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten -bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt -tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre -til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles -gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser, -og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker -intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en -eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p> +<p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte +fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten +brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil +gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart, +eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt +sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for +Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet +ikke har sjøkart i båten.</p> -<p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst. -For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette -seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den -dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide -for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et -opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen -med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen -til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det -er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk -sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med -utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis -det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det -fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at -rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens -begresninger gjelder.. <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor -å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av -de utallige eksisterende lisensene.</strong></p> +<p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøræs tilgjengelig fra +sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at +en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes +og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle +formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er +kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik +konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p> -<p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er -<a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk -institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>. De ser pr. i -dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner -innholdet hvis de endres):</p> +<p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de +gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke +om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være +viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart +enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p> -<blockquote><p>Betingelser for bruk av data -<br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og -eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet -(heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg -PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke -dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan -brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom -PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de -opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett -gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som -kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt -kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av -PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i -oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme -uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett, -vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote> +<p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web +fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten +bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p> -<p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt -tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke -reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke -at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede -resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til -videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg -ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i -strid med kriteriene for Free Software -<a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert -av FSF</a>, -<a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free -Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare -publisert i -<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs -folder om dette</a>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt -ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative -Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som -GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer -og endrer på betingelsene.</p> +<p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet +på et dugnadsbasert fribrukskart for havet, +<a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>. Datagrunnlaget er +OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det +gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men +det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>