Jeg fikk nettopp svar fra NRK på -min -forespørsel om kopi av avtale med MPEG-LA eller andre om bruk av -MPEG og/eller H.264. Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro -hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:
+ +I forbindelse med NUUG-prosjektet for å +lage +en samlet postjournal, har jeg som tidligere nevnt +samlet +inn leveringstidspunkt for de ulike leverandørene av postjournaler +til DIFIs Offentlig Elektronisk +Postjournal. +Leveringsfrekvensen +ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden +jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14
+ +agency | dayfreq | count(*) | lastdelivery |
---|---|---|---|
Norges geologiske undersøkelse | 27.0866579862 | 4 | 2012-07-02T00:00:00 |
Kompetansesenter for distriktsutvikling | 18.4488773149 | 3 | 2012-06-20T00:00:00 |
Toll- og avgiftsdirektoratet | 18.4488773149 | 3 | 2012-07-04T00:00:00 |
Departementenes servicesenter | 18.0866579862 | 4 | 2012-06-29T00:00:00 |
Medietilsynet | 14.5866579862 | 4 | 2012-07-04T00:00:00 |
Politidirektoratet | 14.3366579862 | 4 | 2012-06-20T00:00:00 |
Fredskorpset | 12.4693263889 | 5 | 2012-06-22T00:00:00 |
Kunnskapsdepartementet | 11.2693263889 | 5 | 2012-07-05T00:00:00 |
Statens legemiddelverk | 10.4780902778 | 7 | 2012-06-29T00:00:00 |
Norsk Akkreditering | 10.4488773149 | 3 | 2012-07-02T00:00:00 |
Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til +den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens, +og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som +et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige +postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.
+ +Norges geologiske undersøkelse
++ +Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal? +
-
Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte -avtaler
- -Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn -gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle -bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller -H.264».
- -I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde -en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt -sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en -bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er -tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova» -står følgende:
- -«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder -for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan -at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i -utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om -utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra, -med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising -til dato, partar eller liknande.»
- -Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt -følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):
- -«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde, -er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for -identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært -vanskelege å handsame for forvaltninga.»
- -I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:
- -«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i -rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt -art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan -gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor -arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle -dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å -nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så -mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame -det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv -om det nok skal mykje til).»
- -NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor -bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på -vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne -avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som -gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik -gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med -spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende -ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere -om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.
- -På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at -innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet -vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i -henhold til offentleglova § 28 annet ledd.
- -Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og -kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer -frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32, -jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og -kirkedepartementet, og sendes til NRK.
- -NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler, -slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere -hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler -for inneværende og forrige måned ligger ute på -NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut -på forespørsel til innsyn@nrk.no.
- -Med hilsen -
+
Dokumentarkivet i NRK -
v/ Elin Brandsrud -
Tel. direkte: 23 04 29 29 -
Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo -
innsyn@nrk.noHei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig +Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte +postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig +Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
+
+ +Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal? +
+ +
Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200Hei
+ +NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med +oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken +og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer +vi til OEP 1 gang i uken.
+
Medietilsynet
++-Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal? +
+ +
Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig +Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet +leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere +til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens +leveringfrekvens?
+ +
+Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal? +
+ +
Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000Hei!
+ +Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi +tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i +løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens +leveringsfrekvens.
Svaret kom -i -PDF-form som vedlegg på epost. Jeg er litt usikker på hvordan jeg -best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker -på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen -reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at -NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det -burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med -MPEG-LA eller ikke...
- -Oppdatering 2012-06-20 20:05: Et google-søk på "2011/371 nrk" -sendte meg til postjournalen for -2012-06-19 -og -2012-06-20 -hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK -er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E". Videre søk etter "Graphic -Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om -"a graphics -system for 12 or 13 sites broadcasting regional news" hos Mercell -Sourcing Service, også omtalt på -Public -Tenders. Jeg er usikker på hvordan dette er relatert til min -forespørsel.
+Kunnskapsdepartementet
+++ + +Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal? +
+ +
Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig +Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert +postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16. Hvor +ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk +Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
+ +
+ +Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal? +Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200
+ +Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre +institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en +dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen +gikk tapt.
+ +[... kopi av opprinnelig epost ...]
+ +
+Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal? +
+ +
Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000Hei!
+ +Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers +forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere +OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai. Den +etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på +journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor +offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker +tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere +offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi +gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på +plass de manglende journalene.
+ +
Norsk Akkreditering
+++ +Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal? +
+ +
Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til +Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang +Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk +Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere +fornøyd med dagens leveringfrekvens?
+ +
+ +Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal? +
+ +
Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200Hei,
+ +Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i +uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.
+
Toll- og avgiftsdirektoratet
+++ +Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200 +
+ + +
Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til +Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang +Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at +siste levering var 2012-06-06. Hvor ofte pleier Toll- og +avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens +leveringfrekvens?
+ +
+ +Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000 +
+ +
Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?Til: Petter Reinholdtsen
+ +Det vises til din e-post av 3. juli 2012.
+ +Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke +(hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har +stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.
+ +Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene +ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi +har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal +kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil +bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.
+ +Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.
+
Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra +alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at +det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser +at det er interesse for leveringen til OEP.
Many years ago, while studying Computer Science at the -University of Tromsø, I started -collecting computer related songs for use at parties. The original -version was written in LaTeX, but a few years ago I got help from -Håkon W. Lie, one of the inventors of W3C CSS, to convert it to HTML -while keeping the ability to create a nice book in PDF format. I have -not had time to maintain the book for a while now, and guess I should -put it up on some public version control repository where others can -help me extend and update the book. If anyone is volunteering to help -me with this, send me an email. Also let me know if there are songs -missing in my book.
- -I have not mentioned the book on my blog so far, and it occured to -me today that I really should let all my readers share the joys of -singing out load about programming, computers and computer networks. -Especially now that Debconf -12 is about to start (and I am not going). Want to sing? Check -out Petter's -Computer Science Songbook. +
+++ +Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000 +
+ +
From: Arve Lindboe <Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no> +
To: Petter Reinholdtsen +
CC: Arthur Garnes <Arthur.Garnes (at) rikstv.no>, + postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no +
Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsynVi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV, +Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av +1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.
+ +For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse +tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for +opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av +pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs +kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig +uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor +NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i +konsesjonen.
+ +Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og +administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for +NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de +spørsmålene De reiser i tilknytning til det.
+ +Mvh
+ +Arve Lindboe
+ +rådgiver, +
+
Medietilsynet
Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt +krypteringen av Frikanalen.
Det er gledelig Ã¥ se at store norske redaksjoner nÃ¥ omtaler lovlig -virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til Ã¥ ufarliggjøre -uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som -pirater og presser penger ut av dem fÃ¥r mindre støtte i befolkningen. -De siste dagene har -VG -(16. juni), -Aftenposten -Utenriks (11. juni), -Aftenposten -Reise (22. juni), -Adressseavisa -(22. juni) og -Bergens -Tidene (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget -en kopi av den Ãsteriske -landsbyen -Hallstatt i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for -Hong Kong (i følge VG). Til og med -Slashdot -har hatt en sak i dag i tillegg til en -for -to uker siden der de ikke brukte ordet piratkopiering.
- -Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Ãsterike og Kina, men for -Norges del er hus i en by beskyttet i -Ã¥ndsverkloven -som "bygningskunst, sÃ¥ vel tegninger og modeller som selve byggverket" -(§ 1 punkt 9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens) -levetid og 70 Ã¥r etter utløpet av hans dødsÃ¥r. Det betyr at kun hus -tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av -Ã¥ndsverkloven.
- -Hallstatt står på -UNESCOs -verdensarvliste pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke -klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble -bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av -åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de -vil.
+ +In the NUUG FiksGataMi +project (Norwegian version of +FixMyStreet from +mySociety), we have discovered +a problem with the municipalities using +Zimbra. When FiksGataMi send a +problem report to the government, the email From: address is set to +the address of the person reporting the problem, while envelope sender +is set to the FiksGataMi contact address. The intention is to make +sure the municipality send any replies to the person reporting the +problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG. +This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using +Zimbra. Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to +send an automatic reply to report that the message has been received, +and this message is sent to the envelope sender and not the address in +the From: header.
+ +This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs +request-tracker instance instead of to the person reporting the +problem. We can not really change the envelope sender address, as +this would make it impossible for us to discover when there are +problems with the MTAs receiving problem reports. We have been in +contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing +to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better +behaviour.
+ +The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according +to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation +messages are sent to the envelope sender and not to the From: address. +But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave +differently. Anyone know? Please let us know at +fiksgatami +(at) nuug.no.
Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å -distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264? -H.264 og MPEG4 er jo ikke en -fri og åpen standard i henhold til -definisjonen -til Digistan, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha -en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også -gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant -problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er -nødvendig, så har store aktører som -NRK og -regjeringen skaffet seg en -slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for -regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør -jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG -og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne -av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til -Departementenes Servicesenter. -Forespørselen til NRK er veldig lik.
- -+ +3rd July 2012+@@ -347,54 +355,53 @@ her.Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant +historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem +helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med +trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som +forteller historien:
-Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200 -
From: Petter Reinholdtsen -
To: postmottak@dss.dep.no -
Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler - -Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert -til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264. Jeg er -spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA -eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.
- -MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting -(f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant -via Adobe Flash. MPEG-LA, <URL: -http://www.mpeg-la.com/ >, er -en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere -av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge -bruksrett for MPEG og H.264.
- -Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte -videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg -antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.
- -F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge <URL: -http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html ->:
- -- -+6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software - containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS - LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND - NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE - WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT - WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL - ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER - LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE - IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED - FROM MPEG LA L.L.C. SEE - http://www.mpegla.com.
+-
Ulovlige + sjokoladepåstander -Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial" -aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.
+Xocai + â en stygg historie om norsk sjokolademafia -Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har -følgende klausul i følge <URL: -http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf ->:
+Xocai, en sunn sjokolade? Er + det helse i hver bit? -+- -30 punkter du bør undersøke + før du starter som Xocai distributør -15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder - funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever - kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder: - AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV - FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i) - KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO") - OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL - PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO - FRA EN VIDEOLEVERANDÃR SOM HAR LISENS TIL à TILBY - AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES - FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.
-Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som -bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov -til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn -private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.
- -Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en -ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for -utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.
- + -Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret -her.
+Historien er så interessant at selgerne fortjener +Streisand-effekten
- -19th June 2012-Aftenposten melder i dag at selgerne av -gatemagasinet =Oslo er -irritert -pÃ¥ at det er kommet en konkurrent pÃ¥ banen fra organisasjonen -Folk er Folk, -som støtter ârumenerneâ, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min -første tanke da jeg leste nyheten er at slik mÃ¥ =Oslo-selgerne tÃ¥le -nÃ¥r de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere Ã¥ selge -gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen Ã¥r siden at -utenlandske -tiggere ikke var velkomne som selgere, og Ã¥ opprette en konkurrent -virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at "rumerene" -utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en -artikkel om at selgerne av -gateavisen -Sorgenfri i Trondheim ogsÃ¥ -utelukker -utenlandske selgere.
- -Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige -artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og -referanser om temaet, fant jeg et -leserbrev -fra en av stifterne av =Oslo, som protesterte på -påstander -fra likestillingsombudet om diskriminering og forteller at =Oslo -krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene -for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke -ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke -norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne -kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye -med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren -ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt -argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i -Norge ekskluderes.
- -Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet. -Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke -kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk -er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å -spise av markedsandelene til =Oslo.
+ +2nd July 2012+For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det +enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å +bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive +tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens +Drivstoffpriser.no, +Bitfactorys +Bensinpris-app, +og Dinsides +prisliste. +Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle +hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni +2012:
+ ++
+ Tjeneste Antall målinger i juni 2012 + Bitfactorys bensinpris-app 7687 + Drivstoffpriser.no 1788 + Dinsides prisliste 322 + +
Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de +andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å +gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca. 1600 +bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30 +* 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle +bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha +komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør +prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.
+ +Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har +historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig +å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget +en +SQLite-database med alle prisene samlet inn der, som oppdateres +jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser +hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert +med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det +første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens +drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent +deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.
@@ -402,52 +409,208 @@ spise av markedsandelene til =Oslo.- -15th June 2012-Doffin er det offentlige Norges -portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt, -men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte -på det har jeg som et NUUG-prosjekt -laget en Scraperwiki-skraper som -lager en -SQL-database -med nøkkelinformasjonen fra Doffin, slik at det er mulig å søke og -analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom 900-1500 anbud -hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men -håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt -håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database -over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men -må bestilles fra hver enkelt utlyser.
- -Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til -skraping av informasjon fra Doffin, men ser i -vilkårene til -Doffin følgende:
+ +1st July 2012+@@ -455,153 +618,97 @@ informasjonen allerede er publisert.Frikanalen er Norges +landsdekkende åpne +kanal, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på +TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk +TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på +TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt +til å lansere en +løsning +basert på åpne standarder i tillegg til den originale løsningen +som er basert på Silverlight.
+ +Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men +RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes +kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal +se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til +RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid +med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være +en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost +til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp +problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så +langt.
+ ++ ++ +From: Petter Reinholdtsen +
+ +
Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV? +
To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no +
Cc: post (at) frikanalen.no +
Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale +bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men +den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert. +For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som +koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra +gratis.
+ +I Stortingsmelding 39 2007 står det:
+ NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på + plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle + tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor + selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til + seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at + de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i + perioden kl. 12 til kl. 17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men + RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne), + dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte + sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke + distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene + vil gjelde fram til midten av 2010. ++ +Hva gjelder så etter midten av 2010? Betyr det som står i +stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som +helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV +velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å +sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?
+ +-- +
+
Vennlig hilsen +
Petter ReinholdtsenJeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn, +men har fått to svar fra RiksTV.
+ ++-From: post (at) rikstv.no +
+ +
Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet +
To: Petter Reinholdtsen +
Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200Takk for din henvendelse
+ +Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV +dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er +gjengitt i sin helhet på denne lenken: +http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517 + +
Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale +bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent +dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne +som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
-Opphavsrett mv
+Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken: +https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
-Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver -at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til -Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet -utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og -kan benytte det til de formål de måtte ønske.
+For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no
+Ha en fin dag.
+ +Med vennlig hilsen +
Thomas Eikeland +
RiksTV AS +
Kundeservice +
Telefonnummer: 09595 +
www.rikstv.noHvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg -tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det -offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD -er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger -skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av -offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at -informasjonen allerede er publisert.
+Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg +fulgte opp med en ny epost:
+ +++ +From: Petter Reinholdtsen +
+ +
Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis
du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet +
To: post (at) rikstv.no +
Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200[Thomas Eikeland] +
+ +
> Takk for din henvendelseTakk for svaret.
+ +> Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker +
+ +
> kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt +
> i sin helhet på denne lenken: +
> http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld +
> -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er +over. Er den erstattet med en ny avtale?
+ ++ +
+ +- Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se + på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen + kryptert som gikk ut i 2010?
+ +> Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet +
+ +
> per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent +
> dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne +
> som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler. +
> +
> Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken: +
> https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags +reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV +etter 2010.
+ +-- +
+
Vennlig hilsen +
Petter ReinholdtsenEtter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.
+ +++ +From: Arthur Garnes +
+ +
Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV +
To: Petter Reinholdtsen +
Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200Hei,
+ +Det vises til din henvendelse av 27.5.2012. Vi beklager at din +henvendelse har tatt noe tid å besvare.
+ +RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen +vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At +signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle +kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være +kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og +Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et +adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av +programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse +kostnadene.
+ +Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta +kontakt.
+ +Med vennlig hilsen +
+ +
Arthur Garnes +
Product ManagerMobil: +47 98234224 +
E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no +
+ +
RiksTV AS +
Besøk: Ãkernveien 145, 17. etg, Oslo +
Post: Postboks 393 Ãkern, 0513 OsloWeb: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv
+ +Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og +ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information +it contains is confidential and intended only for the right +addressee.
+Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge +opp.
- -11th June 2012-During my work on -Debian Edu -based on Squeeze, I came across some issues that should be -addressed in the Wheezy release. I finally found time to wrap up my -notes and provide quick summary of what I found, with a bit -explanation.
- -- -
- -- We need to rewrite our package installation framework, as tasksel -changed from using tasksel tasks to using meta packages (aka packages -with dependencies like our education-* packages), and our installation -system depend on tasksel tasks in -/usr/share/tasksel/debian-edu-tasks.desc for package -installation.
- -- Enable Kerberos login for more services. Now with the Kerberos -foundation in place, we should use it to get single sign on with more -services, and avoiding unneeded password / login questions. We should -at least try to enable it for these services: -
- -- -
- CUPS for admins to add/configure printers and users when using - quotas.
-- Nagios for admins checking the system status.
-- GOsa for admins updating LDAP and users changing their passwords.
-- LDAP for admins updating LDAP.
-- Squid for users when exam mode / filtering is active.
-- ssh for admins and users to save a password prompt.
- -- When we move GOsa to use Kerberos instead of LDAP bind to -authenticate users, we should try to block or at least limit access to -use LDAP bind for authentication, to ensure Kerberos is used when it -is intended, and nothing fall back to using the less safe LDAP bind
- -- Merge debian-edu-config and debian-edu-install. The split made -sense when d-e-install did a lot more, but these days it is just an -inconvenience when we update the debconf preseeding values.
- -- Fix partman-auto to allow us to abort the installation before -touching the disk if the disk is too small. This is -BTS report #653305 and the -d-i developers are fine with the patch and someone just need to apply -it and upload. After this is done we need to adjust -debian-edu-install to use this new hook.
- -- Adjust to new LTSP framework (boot time config instead of install -time config). LTSP changed its design, and our hooks to install -packages and update the configuration is most likely not going to work -in Wheezy. - -
- Consider switching to NBD instead of NFS for LTSP root, to allow -the Kernel to cache files in its normal file cache, possibly speeding -up KDE login on slow networks.
- -- Make it possible to create expired user passwords that need to -change on first login. This is useful when handing out password on -paper, to make sure only the user know the password. This require -fixes to the PAM handling of kdm and gdm.
- -- Make GUI for adding new machines automatically from sitesummary. -The current command line script is not very friendly to people most -familiar with GUIs. This should probably be integrated into GOsa to -have it available where the admin will be looking for it..
- -- We should find way for Nagios to check that the DHCP service -actually is working (as in handling out IP addresses). None of the -Nagios checks I have found so far have been working for me.
- -- We should switch from libpam-nss-ldapd to sssd for all profiles -using LDAP, and not only on for roaming workstations, to have less -packages to configure and consistent setup across all profiles.
- -- We should configure Kerberos to update LDAP and Samba password -when changing password using the Kerberos protocol. The hook was -requested in BTS report -#588968 and is now available in Wheezy. We might need to write a -MIT Kerberos plugin in C to get this.
- -- We should clean up the set of applications installed by default. -
- -- -
- reduce the number of chemistry visualisers
-- consider dropping xpaint
-- and probably more?
-- Some hardware need external firmware to work properly. This is -mostly the case for WiFi network cards, but there are some other -examples too. For popular laptops to work out of the box, such -firmware need to be installed from non-free, and we should provide -some GUI to do this. Ubuntu already have this implemented, and we -could consider using their packages. At the moment we have some -command line script to do this (one for the running system, another -for the LTSP chroot).
- - -- In Squeeze, we provide KDE, Gnome and LXDE as desktop options. We -should extend the list to Xfce and Sugar, and preferably find a way to -install several and allow the admin or the user to select which one to -use.
- -- The golearn tool from the goplay package make it easy to check out -interesting educational packages. We should work on the package -tagging in Debian to ensure it represent all the useful educational -packages, and extend the tool to allow it to use packagekit to install -new applications with a simple mouse click.
- -- The Squeeze version got half a exam solution already in place, -with the introduction of iptable based network blocking, but for it to -be a complete exam solution the Squid proxy need to enable -filtering/blocking as well when the exam mode is enabled. We should -implement a way to easily enable this for the schools that want it, -instead of the "it is documented" method of today.
- -- A feature used in several schools is the ability for a teacher to -"take over" the desktop of individual or all computers in the room. -There are at least three implementations, -italc, -controlaula og -epoptes and we should pick one of -them and make it trivial to set it up in a school. The challenges is -how to distribute crypto keys and how to group computers in one room -and how to set up which machine/user can control the machines in a -given room.
- -- Tablets and surf boards are getting more and more popular, and we -should look into providing a good solution for integrating these into -the Debian Edu network. Not quite sure how. Perhaps we should -provide a installation profile with better touch screen support for -them, or add some sync services to allow them to exchange -configuration and data with the central server. This should be -investigated.
- -I guess we will discover more as we continue to work on the Wheezy -version.
+ +30th June 2012+@@ -609,82 +716,75 @@ version.Tidligere leder av +foreningen som +organiserer Skolelinux-dugnaden, Markus Gamenius , har i vår vært +i media og +debattert +skattepolitikk, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til +å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra +Linux- og Skolelinux-verden +for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag, +noen måneder etter at +Skolelinux +Squeeze-utgaven ble gitt ut.
+ +Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
+ +Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år. Utdannet biolog med ymse +fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på +Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS, +som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag +jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i +en del ulike IT-relaterte bedrifter.
+ +Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
+ +Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe +å gjøre" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om +Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter +hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men +som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som +skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske +mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til +Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe +bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen" +og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på +skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var +ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre +maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen +stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen +og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på +Windows.
+ +Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
+ +Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene +økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at +vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte +mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å +skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til +våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som +gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så +dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med +Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble +forårsaket av "kreative" elever.
+ +Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
+ +Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha. +Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de +ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste +av disse kjøres gjennom nettleseren.
+ +Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
+ +Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har +både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare. +Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg +HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av +basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i +flere år finansiert et prosjekt som heter +Found IT. Dette er et prosjekt der +vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det +er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.
+ +Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?
+ +Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så +man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge +seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på +lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv +del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare. +Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet, +eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er +det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.
- -10th June 2012-De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å -gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette -inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell -analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på -Offentlig Elektronisk Postjournal -(OEP), FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige -etater.
- -Her er antall oppføringer pr. måned det siste året, -summert -opp ved hjelp av -en -Scraperwiki-database. Merk at denne Scraperwikien har -ytelsesproblemer pga. mengden data.
+ +29th June 2012+@@ -692,28 +792,57 @@ til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av +standardkatalogen, +og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se +høringssiden +for hele teksten.
--
- -- Måned Antall - 2011-07 164355 - 2011-08 153662 - 2011-09 173134 - 2011-10 170665 - 2011-11 198409 - 2011-12 175908 - 2012-01 206875 - 2012-02 202862 - 2012-03 204225 - 2012-04 207931 - 2012-05 223754 Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine -journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist -innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og -hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan -frekvensen -beregnes. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10. -dag beregnet fra -en -Scraperwiki-database:
+Her er forslaget i sin helhet:
-+
- -++ +3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter
+ +I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om +Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for +redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt +anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for +hele offentlig sektor i +forskrift +om IT-standarder i forvaltningen. Anvendelsesområdet for kravet +har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides +videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet +til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som +vedlegg til e-post (§4 nr. 2).
+ +Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat +opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde +som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av +kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en +revisjonsvurdering +av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om +IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF +fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater +for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters +nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra +offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige +virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende +redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov +best.
+ +Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og +§ 4 nr. 2 første ledd
+ +Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater +offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi +mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter +som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette +medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av +programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter +tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder +utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er +foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd
+De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de +fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble +jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn +høringsuttalelser til høringen.
+ +Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese +svaret +fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru. Det er en +klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
-- Etat Frekvens Leveringer - Norges geologiske undersøkelse 83.7527546296 1 - Medietilsynet 33.7527546296 1 - Departementenes servicesenter 23.8763773148 2 - Kunnskapsdepartementet 15.8763773148 2 - Kompetansesenter for distriktsutvikling 15.3763773148 2 - Toll- og avgiftsdirektoratet 15.3763773148 2 - Fredskorpset 12.5842515432 3 - Statens legemiddelverk 12.1881886574 4 - Utlendingsnemnda 11.5842515432 3 - Politidirektoratet 10.9175848765 3 - Skattedirektoratet 10.9175848765 3 - Statens innkrevingssentral 10.5842515432 3 - Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 10.2509182099 3 - - Kunst i offentlige rom 10.2509182099 3 En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne -journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i -OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at -søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.
- -Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer -så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av -arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake -til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
- -9th June 2012-Slashdot got a story about Intel planning a -TV -with face recognition to recognise the viewer, and it occurred to -me that it would be more interesting to turn it around, and do face -recognition on the TV image itself. It could let the viewer know who -is present on the screen, and perhaps look up their credibility, -company affiliation, previous appearances etc for the viewer to better -evaluate what is being said and done. That would be a feature I would -be willing to pay for.
- -I would not be willing to pay for a TV that point a camera on my -household, like the big brother feature apparently proposed by Intel. -It is the telescreen idea fetched straight out of the book -1984 by George -Orwell.
+ +29th June 2012+@@ -721,38 +850,213 @@ Orwell.Da fikk jeg nettopp svar fra +Departementenes servicesenter +(DSS) på +mitt +spørsmål om avtale rundt bruk av H.264. De har ingen avtale med +MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret. + +
+ ++ +Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000 +
+ +
From: Nielsen Mette Haga <Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no> +
To: Petter Reinholdtsen <petter.reinholdtsen (at) ...> +
CC: Postmottak <Postmottak (at) dss.dep.no> +
Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtalerDSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som +representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er +levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i +vår avtale med Smartcom.
+ +Vennlig hilsen
+ +Mette Haga Nielsen +
+ +
Fung. seksjonssjefDepartementenes servicesenter
+ +Informasjonsforvaltning + +
Mobil 93 09 83 51 +
+
E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.noHvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik +avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er +ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det +minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det +nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.
+ +Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet +til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til +videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og +privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har +de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.
- -6th June 2012-A few days ago -I -reported how to get the support status out of Dell using an -unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was -discovered -by Daniel De Marco in february. Combined with my web scraping -code for HP, Dell and IBM -from -2009, I got inspired and wrote -a -web service based on Scraperwiki to make it easy to look up the -support status and get a machine readable result back.
- -This is what it look like at the moment when asking for the JSON -output: - -
- --% GET https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1 -supportstatus({"servicetag": "2v1xwn1", "warrantyend": "2013-11-24", "shipped": "2010-11-24", "scrapestamputc": "2012-06-06T20:26:56.965847", "scrapedurl": "http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL", "vendor": "Dell", "productid": ""}) -% -It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add -support for other vendors. The python source is available on -Scraperwiki and I welcome help with adding more features.
+ +28th June 2012+@@ -780,7 +1084,9 @@ Scraperwiki and I welcome help with adding more features.Etter at NRK +nektet +å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA eller andre om bruk av +MPEG/H.264-video etter at jeg ba +om innsyn i slike avtaler, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å +få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å +spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før +jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere +"in Good Standing" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan +fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det +slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale +med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo +rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av +svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det +trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller +ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som +gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs +jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til +vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.
+ +Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke +utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra +MPEG-LA.
+ +++ +Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200 +
+ +
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> +
To: licensing-web (at) mpegla.com +
Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I +ask.
+ +Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, <URL: +http://www.nrk.no/ >, the +Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they +need one, and am just curious if such agreeement exist.
+ +The postal address is
+ ++ NRK ++ +
Postbox 8500, Majorstuen +
0340 Oslo +
Norway +if it make it easier for you to locate such agreement.
+ +Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with +MPEG-LA, and the name of these entities?
+ +-- +
Happy hacking +
Petter Reinholdtsen +I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:
+ +++ +Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000 +
+ +
From: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com> +
To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> +
CC: MD Administration <MDAdministration (at) mpegla.com> +
Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?Dear Mr. Reinholdtsen,
+ +Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We +appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.
+ +To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264 +technology in your message below, as this technology is commonly used +in the transmission of video content. In that case, please allow me +to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio +License.
+ +Our AVC License provides coverage for end products and video +services that make use of AVC/H.264 technology. Accordingly, the +party offering such end products and video to End Users concludes the +AVC License and is responsible for paying the applicable royalties +associated with the end products/video they offer.
+ +While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a +Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License +offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for +remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free +Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to +conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable +royalties associated with the AVC Video it distributes.
+ +Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC +License for your review. You should receive the License document +within the next few days.
+ +Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that +can be found under the "Licensees" header within the respective +portion of our website. For example, you may find our list of +Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of +our website, +http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
+ +I hope the above information is helpful. If you have additional +questions or need further assistance with the AVC License, please feel +free to contact me directly. I look forward to hearing from you again +soon.
+ +Best regards,
+ +Ryan
+ +Ryan M. Rodriguez +
+ +
Licensing Associate +
MPEG LA +
5425 Wisconsin Avenue +
Suite 801 +
Chevy Chase, MD 20815 +
U.S.A. +
Phone: +1 (301) 986-6660 x211 +
Fax: +1 (301) 986-8575 +
Email: rrodriguez (at) mpegla.comMeldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg +øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente, +da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.
+ ++ ++ +Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200 +
+ +
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> +
To: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com> +
Cc: MD Administration <MDAdministration (at) mpegla.com> +
Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?[Ryan Rodriguez] +
+ +
> Dear Mr. Reinholdtsen,Thank you for your quick reply.
+ +> Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC +
+ +
> License for your review. You should receive the License document +
> within the next few days.The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not +
+ +
give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope +
you did not try to send me a package using the address of NRK. If you +
would send me the Internet address of to the document, it would be more +
useful to me to be able to download it as an electronic document.> Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can +
+ +
> be found under the "Licensees" header within the respective portion +
> of our website. For example, you may find our list of Licensees in +
> Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website, +
> http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspxHow can I recognize the Norwegian licensees?
+ +-- +
+
Happy hacking +
Petter ReinholdtsenSelv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra +MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min +siste epost. Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken". For å +øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker, +videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se. +Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste +min epost tidsnok.
+ ++ ++ +Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000 +
+ +
From: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com> +
To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> +
Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?Thank you for your message.
+ +I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond +to all messages upon my return. If this is a matter that requires +immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at) +mpegla.com)
+ +Best regards,
+ +Ryan
+ +Ryan M. Rodriguez +
+ +
Licensing Associate +
MPEG LALitt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål, +som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller +kringkaste H.264-video i Norge.
May (12) -June (14) +June (20) + +July (6) @@ -901,19 +1207,21 @@ Scraperwiki and I welcome help with adding more features.debian (55) -debian edu (104) +debian edu (106) digistan (9) -drivstoffpriser (3) +drivstoffpriser (4) -english (136) +english (138) -fiksgatami (16) +fiksgatami (17) fildeling (12) -intervju (27) +frikanalen (6) + +intervju (29) kart (16) @@ -923,19 +1231,19 @@ Scraperwiki and I welcome help with adding more features.ltsp (1) -multimedia (19) +multimedia (21) -norsk (175) +norsk (185) -nuug (131) +nuug (137) -offentlig innsyn (2) +offentlig innsyn (4) open311 (2) -opphavsrett (28) +opphavsrett (30) -personvern (47) +personvern (48) raid (1) @@ -949,13 +1257,15 @@ Scraperwiki and I welcome help with adding more features.ruter (4) -scraperwiki (1) +scraperwiki (2) sikkerhet (23) sitesummary (4) -standard (31) +skepsis (1) + +standard (34) stavekontroll (1) @@ -965,11 +1275,11 @@ Scraperwiki and I welcome help with adding more features.valg (6) -video (27) +video (31) vitenskap (1) -web (22) +web (24)