Et virksomhetsarkiv for meg, er et arbeidsverktøy der en enkelt kan
-finne informasjonen en trenger når en trenger det, og der
-virksomhetens samlede kunnskap er tilgjengelig. Det må være greit å
-finne frem i, litt som en bibliotek. Men der et bibliotek gjerne tar
-vare på offentliggjort informasjon som er tilgjengelig flere steder,
-tar et arkiv vare på virksomhetsintern og til tider personlig
-informasjon som ofte kun er tilgjengelig fra et sted.
-
-
Jeg mistenker den eneste måten å sikre at arkivet inneholder den
-samlede kunnskapen i en virksomhet, er å bruke det som virksomhetens
-kunnskapslager. Det innebærer å automatisk kopiere (brev, epost,
-SMS-er etc) inn i arkivet når de sendes og mottas, og der filtrere
-vekk det en ikke vil ta vare på, og legge på metadata om det som er
-samlet inn for enkel gjenfinning. En slik bruk av arkivet innebærer at
-arkivet er en del av daglig virke, ikke at det er siste hvilested for
-informasjon ingen lenger har daglig bruk for. For å kunne være en del
-av det daglige virket må arkivet enkelt kunne integreres med andre
-systemer. I disse dager betyr det å tilby arkivet som en
-nett-tjeneste til hele virksomheten, tilgjengelig for både mennesker
-og datamaskiner. Det betyr i tur å både tilby nettsider og et
-maskinlesbart grensesnitt.
-
-
For noen år siden erkjente visjonære arkivarer fordelene med et
-standardisert maskinlesbart grensesnitt til organisasjonens arkiv. De
-gikk igang med å lage noe de kalte
-Noark
-5 Tjenestegrensesnitt. Gjort riktig, så åpner slike maskinlesbare
-grensesnitt for samvirke på tvers av uavhengige programvaresystemer.
-Gjort feil, vil det blokkere for samvirke og bidra til
-leverandørinnlåsing. For å gjøre det riktig så må grensesnittet være
-klart og entydig beskrevet i en spesifikasjon som gjør at
-spesifikasjonen tolkes på samme måte uavhengig av hvem som leser den,
-og uavhengig av hvem som tar den i bruk.
-
-
For å oppnå klare og entydige beskrivelser i en spesifikasjon, som
-trengs for å kunne få en fri og åpen standard (se
-Digistan-definisjon),
-så trengs det en åpen og gjennomsiktig inngangsport med lav terskel,
-der de som forsøker å ta den i bruk enkelt kan få inn korreksjoner,
-etterlyse klargjøringer og rapportere uklarheter i spesifikasjonen.
-En trenger også automatiserte datasystemer som måler og sjekker at et
-gitt grensesnitt fungerer i tråd med spesifikasjonen.
-
-
For Noark 5 Tjenestegrensesnittet er det nå etablert en slik åpen
-og gjennomsiktig inngangsport på prosjekttjenesten github. Denne
-inngangsporten består først og fremst av en åpen portal som lar enhver
-se hva som er gjort av endringer i spesifikasjonsteksten over tid, men
-det hører også med et åpent "diskusjonsforum" der en kan
-komme med endringsforslag og forespørsler om klargjøringer. Alle
-registrerte brukere på github kan bidra med innspill til disse
-henvendelsene.
-
-
I samarbeide med Arkivverket har jeg fått opprettet et git-depot
-med spesifikasjonsteksten for tjenestegrensesnittet, der det er lagt
-inn historikk for endringer i teksten de siste årene, samt lagt inn
-endringsforslag og forespørsler om klargjøring av teksten. Bakgrunnen
-for at jeg bidro med dette er at jeg er involvert i
-Nikita-prosjektet,
-som lager en fri programvare-utgave av Noark 5 Tjenestegrensesnitt.
-Det er først når en forsøker å lage noe i tråd med en spesifikasjon at
-en oppdager hvor mange detaljer som må beskrives i spesifikasjonen for
-Ã¥ sikre samhandling.
-
-
Spesifikasjonen vedlikeholdes i et rent tekstformat, for å ha et
-format egnet for versjonskontroll via versjontrollsystemet git. Dette
-gjør det både enkelt å se konkret hvilke endringer som er gjort når,
-samt gjør det praktisk mulig for enhver med github-konto å sende inn
-endringsforslag med formuleringer til spesifikasjonsteksten. Dette
-tekstformatet vises frem som nettsider på github, slik at en ikke
-trenger spesielle verktøy for å se på siste utgave av
-spesifikasjonen.
-
-
Fra dette rene tekstformatet kan det så avledes ulike formater, som
-HTML for websider, PDF for utskrift på papir og ePub for lesing med
-ebokleser. Avlednings-systemet (byggesystemet) bruker i dag
-verktøyene pandoc, latex, docbook-xsl og GNU make til
-transformasjonen. Tekstformatet som brukes dag er
-Markdown, men det vurderes
-Ã¥
-endre
-til formatet RST i fremtiden for bedre styring av utseende på
-PDF-utgaven.
-
-
Versjonskontrollsystemet git ble valgt da det er både fleksibelt,
-avansert og enkelt å ta i bruk. Github ble valgt (foran f.eks. Gitlab
-som vi bruker i Nikita), da Arkivverket allerede hadde tatt i bruk
-Github i andre sammenhenger.
-
-
Enkle endringer i teksten kan gjøres av priviligerte brukere
-direkte i nettsidene til Github, ved å finne aktuell fil som skal
-endres (f.eks. kapitler/03-konformitet.md), klikke på den lille
-bokstaven i høyre hjørne over teksten. Det kommer opp en nettside der
-en kan endre teksten slik en ønsker. Når en er fornøyd med endringen
-så må endringen "sjekkes inn" i historikken. Det gjøres ved
-Ã¥ gi en kort beskrivelse av endringen (beskriv helst hvorfor endringen
-trengs, ikke hva som er endret), under overskriften "Commit
-changes". En kan og bør legge inn en lengre forklaring i det
-større skrivefeltet, før en velger om endringen skal sendes direkte
-til 'master'-grenen (dvs. autorativ utgave av spesifikasjonen) eller
-om en skal lage en ny gren for denne endringen og opprette en
-endringsforespørsel (aka "Pull Request"/PR). Når alt dette
-er gjort kan en velge "Commit changes" for å sende inn
-endringen. Hvis den er lagt inn i "master"-grenen så er den
-en offisiell del av spesifikasjonen med en gang. Hvis den derimot er
-en endringsforespørsel, så legges den inn i
-listen
-over forslag til endringer som venter på korrekturlesing og
-godkjenning.
-
-
Større endringer (for eksempel samtidig endringer i flere filer)
-gjøres enklest ved å hente ned en kopi av git-depoet lokalt og gjøre
-endringene der før endringsforslaget sendes inn. Denne prosessen er
-godt beskrivet i dokumentasjon fra github. Git-prosjektet som skal
-"klones" er
-https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/.
-
-
For å registrere nye utfordringer (issues) eller kommentere på
-eksisterende utfordringer benyttes nettsiden
-https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues.
-I skrivende stund er det 48 åpne og 11 avsluttede utfordringer. Et
-forslag til hva som bør være med når en beskriver en utfordring er
-tilgjengelig som utfordring
-#14.
-
-
For å bygge en PDF-utgave av spesifikasjonen så bruker jeg i dag en
-Debian GNU/Linux-maskin med en rekke programpakker installert. NÃ¥r
-dette er på plass, så holder det å kjøre kommandoen 'make pdf html' på
-kommandolinjen, vente ca. 20 sekunder, før spesifikasjon.pdf og
-spesifikasjon.html ligger klar på disken. Verktøyene for bygging av
-PDF, HTML og ePub-utgave er også tilgjengelig på Windows og
-MacOSX.
-
-
Github bidrar med rammeverket. Men for at åpent vedlikehold av
-spesifikasjonen skal fungere, så trengs det folk som bidrar med sin
-tid og kunnskap. Arkivverket har sagt de skal bidra med innspill og
-godkjenne forslag til endringer, men det blir størst suksess hvis alle
-som bruker og lager systemer basert på Noark 5 Tjenestegrensesnitt
-bidrar med sin kunnskap og kommer med forslag til forebedringer. Jeg
-stiller. Blir du med?
-
-
Det er viktig å legge til rette for åpen diskusjon blant alle
-interesserte, som ikke krever at en må godta lange kontrakter med
-vilkår for deltagelse. Inntil Arkivverket dukker opp på IRC har vi
-laget en IRC-kanal der interesserte enkelt kan orientere seg og
-diskutere tjenestegrensesnittet. Alle er velkommen til å ta turen
-innom
-#nikita
-(f.eks. via irc.freenode.net) for å møte likesinnede.
-
-
Det holder dog ikke å ha en god spesifikasjon, hvis ikke de som tar
-den i bruk gjør en like god jobb. For å automatisk teste om et konkret
-tjenestegrensesnitt følger (min) forståelse av
-spesifikasjonsdokumentet, har jeg skrevet et program som kobler seg
-opp til et Noark 5v4 REST-tjeneste og tester alt den finner for å se
-om det er i henhold til min tolkning av spesifikasjonen. Dette
-verktøyet er tilgjengelig fra
-https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester,
-og brukes daglig mens vi utvikler Nikita for å sikre at vi ikke
-introduserer nye feil. Hvis en skal sikre samvirke på tvers av ulike
-systemer er det helt essensielt å kunne raskt og automatisk sjekke at
-tjenestegrensesnittet oppfører seg som forventet. Jeg håper andre som
-lager sin utgave av tjenestegrensesnittet vi bruke dette verktøyet,
-slik at vi tidlig og raskt kan oppdage hvor vi har tolket
-spesifikasjonen ulikt, og dermed få et godt grunnlag for å gjøre
-spesifikasjonsteksten enda klarere og bedre.
-
-
Dagens beskrivelse av Noark 5 Tjenestegrensesnitt er et svært godt
-utgangspunkt for å gjøre virksomhetens arkiv til et dynamisk og
-sentralt arbeidsverktøy i organisasjonen. Blir du med å gjøre den
-enda bedre?
+
+
25th December 2019
+
En historie som har betydd endel for meg, og som jeg av og til
+tenker på når hverdagen tynger, ble så vidt jeg har klart å finne ut,
+skrevet av Loren
+Eiseley i
+flere ulike varianter. På norsk tror jeg den går under navnet
+«Gutten og sjøstjernen», og jeg fant en oversettelse av en utgave av den
+hos
+Quora.
+Fant også en
+filmatisering, men den versjonen jeg liker best fant jeg
+hos
+Goodreads. Jeg oversatte den utgaven til norsk i går, og har lyst
+til å dele den med deg:
+
+
Mens jeg tok en pause fra skrivingen og vandret på en
+øde strand ved daggry, så jeg en gutt i det fjerne bøye seg ned og
+kaste noe mens han vandret mot meg over den endeløse stranden. Da han
+kom nærmere, kunne jeg se at han kastet sjøstjerner, som var etterlatt
+i sanden av tidevannet, tilbake i havet. Da han var nær nok spurte jeg
+ham hvorfor han jobbet så hardt på denne merkelige oppgaven. Han sa at
+solen snart ville stå opp og tørke sjøstjernene slik at de ville
+dø.
+
+Jeg sa til ham at dette var helt meningsløst. Det var kilometer på
+kilometer med strand, og det lå sjøstjerner hele veien. En person
+alene kunne ikke gjøre noen forskjell. Han smilte da han plukket opp
+neste sjøstjerne. Mens han kastet den så langt ut i havet som han
+klarte sa han, «for denne gjør det en forskjell». Jeg droppet
+skrivingen og tilbrakte resten av morgenen med å kaste
+sjøstjerner.
+
+- Loren Eiseley
+
+
+
Kanskje noe du også kan ha glede av å tenke på når ting virker
+håpløst?
+
+
Teksten er gjengitt og oversatt basert på utgaven på Good Read,
+uten tillatelse fra noen andre enn meg selv. Jeg håper på tilgivelse,
+hvis det er et problem for noen, da det er gjort i beste mening. Hvis
+eventuell rettighetshaver tar kontakt vil jeg fjerne teksten og i
+stedet legge ut henvendelsen der teksten kreves fjernet.
+
+
Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
+det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
+til min adresse
+15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.
+Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)
@@ -757,39 +393,16 @@ enda bedre?
-
-
13th February 2019
-
For
-syv år siden oppdaget jeg at billettautomater for
-kollektivtrafikken i Oslo kjørte
-Windows 2000
-Professional. Operativsystemet har ikke fått sikkerhetsfikser fra
-Microsoft siden 2010-07-13 i følge dem selv. Den samme versjonen av
-operativsystemet var i bruk
-for
-to og et halvt år siden, og jammen er det ikke også i bruk den dag
-i dag:
-
-
![[Bilde av Ruters billettautomat med Windows 2000-feilmelding]](http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2019-02-13-ruter-win2000pro.jpeg)
-
-
Bildet er tatt i dag av Kirill Miazine og tilgjengelig for bruk med
-bruksvilkårene til
-Creative
-Commons Attribution 4.0 International (CC BY 4.0).
-
-
Kanskje det hadde vært
-bedre
-med gratis kollektivtrafikk, slik at vi slapp å stole på
-datakompetansen til Ruter for å verne våre privatliv samt holde
-personopplysninger og betalingsinformasjon unna uvedkommende. Eneste
-måten å sikre at hvor en befinner seg ikke kan hentes ut fra Ruters
-systemer er å betale enkeltbilletter med kontanter. Jeg vet at Ruter
-har en god historie om hvor personvernvennlige mobil-app og
-RFID-kortene er, men den historien er ikke mulig å uavhengig
-kontrollere uten priviligert tilgang til interne system og blir dermed
-bare nok en god historie basert på tillit til de som forteller
-historien. Det er ikke slik en sikrer privatsfæren. Det gjør en ved
-Ã¥ sikre at det ikke (kan) registreres informasjon om ens person.
+
+
9th December 2019
+
Jeg hadde i dag gleden av å oppdage at en artikkel om
+arkivsystemet
+Nikita som vi skrev i sommer, nå er publisert i
+Arkheion, fagtidsskrift for kommunial
+arkivsektor. Du finner artikkelen på side 30-33 i nummer 2019/2,
+PDF kan lastes ned fra nettstedet til tidsskriftet. Kanskje
+publiseringen kan føre til at noen flere får øynene opp for verdien av
+et åpent standardisert API for arkivering og søk i arkivet.
Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
@@ -800,7 +413,7 @@ Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)
@@ -808,49 +421,116 @@ Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)
-
-
7th February 2019
-
Jeg registrerer med glede at Stortinget i dag har
-vedtatt
-at det skal vedlikeholdes et åpent og maskinlesbart register over
-reelle rettighetshavere i Norge. Her kan en kanskje få et
-register som kan brukes til å analysere eierskap og kontroll i Norge
-maskinelt og knytte det til internasjonale databaser som
-OpenCorporates. Det liker
-jeg.
-
-
Den vedtatte grense på 25 prosents eierandel fikk stor
-oppmerksomhet i debatten. Jeg ser fra enkel analyse av skatteetatens
-eierskapsregister at 80.4% av alle selskapseiere i registeret har
-mindre enn 25% eierandel, mot 73.8% som har mindre enn 5% eierandel.
-En grense på 25% vil altså utelukke 80.4% av selskapseierne fra det
-vedtatte registeret, og en grense på 5% vil skjule 73.8%. En må helt
-ned i registrering av eierandeler over circa 0.002% for å få mer enn
-halvparten av selskapseierne i Norge. Mon tro hvor langt ned en må i
-eierprosent for å få med alle eierskapene til politisk valgte
-representanter?
-
-
Jeg biter meg også merke i at Sivert Bjørnstad fra FrP
-tilsynelatende tror at aksjonærregisteret er et eksisterende åpent
-register, på tross av at det så vidt jeg vet kun deles ved personlig
-oppmøte hos skatteetaten og ikke er tilgjengelig i maskinlesbart
-format for enhver, og dermed så langt ikke er importert inn i
-OpenCorporates. Det anser jeg ikke for et spesielt åpent register.
-Debatten ga ellers lite håp om at situasjonen bedrer seg, da
-finansministeren bare henviste til en fraværende næringsministeren og
-ikke ville uttale seg om et skikkelig aksjonærregister snart dukker
-opp.
+
+
7th December 2019
+
When asked to accept terms of use and privacy policies that state
+it will to remove rights I otherwise had or accept unreasonable terms
+undermining my privacy, I choose away the service. I simply do not
+have the conscience to accept terms I have no indention of upholding.
+But how are the system and service providers to know how many people
+they scared away? Normally I just quietly walk away. But today, I
+tried a new approach. I sent the following email (removing the
+specifics, as I am not out to take the specific service in question)
+to the service provider I decided to not use, to at least give them
+one data point on how many users are unhappy with their terms:
+
+
+From: Petter Reinholdtsen
+
Subject: When terms of use turn users away
+
To: [contact@some.site]
+
Date: Sat, 07 Dec 2019 16:30:56 +0100
+
+Dear [Site Owner],
+
+I was eager to test the system, as it seemed like a fun and
+interesting application of [some] technology, but after reading the
+terms of use and privacy policy on <URL:
+https://www.[some.site]/terms-of-use > and <URL:
+https://www.[some.site]/privacy-policy > I want you to know that I
+decided to turn away. There were several provisions in the terms and
+policy turning me off, but the final term that convinced me was being
+asked to sign away my right to reverse engineer.
+
+--
+
Happy hacking
+
Petter Reinholdtsen
+
+
+
I do not expect much to come out of it, but sharing it here in case
+others want to give something similar a try too. If companies
+discover their terms scare away enough people, perhaps they will be
+improved...
-
Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
-det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
-til min adresse
-15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.
-Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)
+
As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
+activities, please send Bitcoin donations to my address
+15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.
+
+
+
+
+
+
+
+
25th November 2019
+
Four years ago, I did a back of the envelope calculation on
+how
+much it would cost to store audio recordings of all the phone calls in
+Norway, and came up with NOK 2.1 million / EUR 250 000 for the
+year 2013. It is time to repeat the calculation using updated
+numbers. The calculation is based on how much data storage is needed
+for each minute of audio, how many minutes all the calls in Norway
+sums up to, multiplied by the cost of data storage.
+
+
The number of phone call minutes for 2018 was fetched from
+the NKOM statistics
+site, and for 2018, land line calls are listed as 434 238 000
+minutes, while mobile phone calls are listed with 7 542 006 000
+minutes. The total number of minutes is thus 7 976 244 000. For
+simplicity, I decided to ignore any advantages in audio compression the
+last four years, and continue to assume 60 Kbytes/min as the last
+time.
+
+
Storage prices still varies a lot, but as last time, I decide to
+take a reasonable big and cheap hard drive, and double its price to
+include the surrounding costs into account. A 10 TB disk cost less
+than 4500 NOK / 450 EUR these days, and doubling it give 9000 NOK per
+10 TB.
+
+
So, with the parameters in place, lets update the old table
+estimating cost for calls in a given year:
+
+
+Year | Call minutes | Size | Price in NOK / EUR |
+2005 | 24 000 000 000 | 1.3 PiB | 1 170 000 / 117 000 |
+
+2012 | 18 000 000 000 | 1.0 PiB | 900 000 / 90 000 |
+
+2013 | 17 000 000 000 | 950 TiB | 855 000 / 85 500 |
+
+2018 | 7 976 244 000 | 445 TiB | 401 100 / 40 110 |
+
+
+
Both the cost of storage and the number of phone call minutes have
+dropped since the last time, bringing the cost down to a level where I
+guess even small organizations can afford to store the audio recording
+from every phone call taken in a year in Norway. Of course, this is
+just the cost of buying the storage equipment. Maintenance, need to
+be included as well, but the volume of a single year is about a single
+rack of hard drives, so it is not much more than I could fit in my own
+home. Wonder how much the electricity bill would raise if I had that
+kind of storage? I doubt it would be more than a few tens of thousand
+NOK per year.
@@ -865,6 +545,17 @@ Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)
Archive
+- 2020
+
+
- 2019
@@ -1200,7 +901,7 @@ Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)
- chrpath (2)
- - debian (167)
+ - debian (168)
- debian edu (158)
@@ -1214,7 +915,7 @@ Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)
- drivstoffpriser (4)
- - english (405)
+ - english (413)
- fiksgatami (23)
@@ -1252,19 +953,19 @@ Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)
- nice free software (12)
- - noark5 (15)
+ - noark5 (22)
- - norsk (305)
+ - norsk (313)
- - nuug (195)
+ - nuug (197)
- - offentlig innsyn (37)
+ - offentlig innsyn (38)
- open311 (2)
- - opphavsrett (73)
+ - opphavsrett (75)
- - personvern (108)
+ - personvern (111)
- raid (2)
@@ -1282,19 +983,19 @@ Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)
- scraperwiki (2)
- - sikkerhet (55)
+ - sikkerhet (56)
- sitesummary (4)
- skepsis (5)
- - standard (64)
+ - standard (70)
- - stavekontroll (6)
+ - stavekontroll (7)
- stortinget (12)
- - surveillance (55)
+ - surveillance (58)
- sysadmin (4)
@@ -1302,7 +1003,7 @@ Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)
- valg (9)
- - verkidetfri (15)
+ - verkidetfri (17)
- video (73)