X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/e6eb8c6833be5e4f97cd951ed689fb39d6f99e52..ff15abbca66a8e760641145ccc424f378c3eb88e:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index cc49782759..9070fdd724 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,87 +20,503 @@
-
Amigafolket holder ut
-
2008-11-26 06:05
+
Reprap-bygging i påsken
+
2009-04-12 10:00
-

En sak på Linux Today om -Amiga -og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL, -minnet meg på prosjektet Aros. -Aros-prosjektet går ut på å -lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan -fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se -at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett -pakke.

+

Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ +til Go Open 2009 uka etter påske. +Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk +skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å +skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er +nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på +montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite +Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til +dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten +noen ganger. Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt. Håper jeg +får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)

+ +

I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte +å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene +være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom +alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er 6mm, mens alle +plastdelene er 5mm brede. Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm +spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å +legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over +tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.

+ +

Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at +hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse +hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna +litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på +skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre +sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet. +Var ikke klar over at dette er ferskvare, men +en +forumposting viser at dette er et kjent problem. Det var ikke +helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk. Mange +Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere +alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta, +brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel, +men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket. +Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og +krever ikke utblanding i vann. Konsulterte, +våre +venner ved Høgskolen i Halden, og det viste seg at de hadde hatt samme +problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg +sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser +ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom +Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte +Stovex ovnskitt, og +er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet. +Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en +reprap-blogpost +som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement, +Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli +til neste gang. En reprap-variant ved navn +Plastruder MK3 +kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom +-100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.

- Tags: amiga, aros, norsk, nuug. + Tags: 3d-printer, norsk, nuug, reprap.
-
The sorry state of multimedia browser plugins in Debian
-
2008-11-25 00:10
+
Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet
+
2009-04-10 00:10
-

Recently I have spent some time evaluating the multimedia browser -plugins available in Debian Lenny, to see which one we should use by -default in Debian Edu. We need an embedded video playing plugin with -control buttons to pause or stop the video, and capable of streaming -all the multimedia content available on the web. The test results and -notes are available on -the -Debian wiki. I was surprised how few of the plugins are able to -fill this need. My personal video player favorite, VLC, has a really -bad plugin which fail on a lot of the test pages. A lot of the MIME -types I would expect to work with any free software player (like -video/ogg), just do not work. And simple formats like the -audio/x-mplegurl format (m3u playlists), just isn't supported by the -totem and vlc plugins. I hope the situation will improve soon. No -wonder sites use the proprietary Adobe flash to play video.

- -

For Lenny, we seem to end up with the mplayer plugin. It seem to -be the only one fitting our needs. :/

+

Dagbladet +melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen +til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger +ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er +litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i +parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det +overraskende +ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag, +etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.

+ +

Det hele blir ennå mer komisk når et vet at +presidentens +parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten. Mon tro om +partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til +rettet mot seg.

- Tags: debian, debian edu, english, multimedia, web. + Tags: norsk, nuug, personvern.
-
Mens vi venter på 3D-skriveren
-
2008-11-24 20:00
+
Recording video from cron using VLC
+
2009-04-05 10:00
-

Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for -å få min replikator på plass, har jeg som del av -NUUGs -3D-skriverprosjekt bestilt deler til en -reprap fra utlandet, som skal -bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april. -Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett -fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til -Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert -på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den -hjemmelagede utgaven. :)

- -

Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge -byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken -gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig -fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til -henting. Det var 2008-11-07. Postens sporingssystem forteller at -pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom -omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom -fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg -håper det ikke går tapt på samme vis.

+

One think I have wanted to figure out for a along time is how to +run vlc from cron to do recording of video streams on the net. The +task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security +of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer +vlc. I finally found a way to do it today. I spent an hour or so +searching the web for recipes and reading the documentation. The +hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the +dummy interface, the command line finally presented itself:

+ +
URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
+SAVEFILE=rms.ogg
+DISPLAY= vlc -q $URL \
+  --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
+  --intf=dummy
+ +

The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by +duplicating the output stream to "nodisplay" and the file, using the +dummy interface. The dummy interface and the nodisplay output make +sure no X interface is needed.

+ +

The cron job then need to start this job with the appropriate URL +and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill +the vlc process with SIGTERM. Here is a complete script +vlc-record to use from at or cron:

+ +
#!/bin/sh
+set -e
+URL="$1"
+SAVEFILE="$2"
+DURATION="$3"
+DISPLAY= vlc -q "$URL" \
+  --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
+  --intf=dummy < /dev/null > /dev/null 2>&1 &
+pid=$!
+sleep $DURATION
+kill $pid
+wait $pid
+
+
+ + + + Tags: english, nuug, video. + +
+
+
+ +
+
Standardize on protocols and formats, not vendors and applications
+
2009-03-30 11:50
+
+

Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a +very good one to form a long lived computer infrastructure. It is the +simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on +open network protocols and open exchange/storage formats, not applications. +Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and +thus one want to make it easy to change application and vendor, while +avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or +application.

+ +

This approach make it possible to replace the client applications +independently of the server applications. One can even allow users to +use several different applications as long as they handle the selected +protocol and format. In the normal case, only one client application +is recommended and users only get help if they choose to use this +application, but those that want to deviate from the easy path are not +blocked from doing so.

+ +

It also allow us to replace the server side without forcing the +users to replace their applications, and thus allow us to select the +best server implementation at any moment, when scale and resouce +requirements change.

+ +

I strongly recommend standardizing - on open network protocols and +open formats, but I would never recommend standardizing on a single +application that do not use open network protocol or open formats.

+
+
+ + + + Tags: debian, english, nuug, standard. + +
+
+
+ +
+
Returning from Skolelinux developer gathering
+
2009-03-29 21:00
+
+

I'm sitting on the train going home from this weekends Debian +Edu/Skolelinux development gathering. I got a bit done tuning the +desktop, and looked into the dynamic service location protocol +implementation avahi. It look like it could be useful for us. Almost +30 people participated, and I believe it was a great environment to +get to know the Skolelinux system. Walter Bender, involved in the +development of the Sugar educational platform, presented his stuff and +also helped me improve my OLPC installation. He also showed me that +his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we +agreed that I would help getting it packaged for Debian. As a +standalone application it would be great for Debian Edu. We also +tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that +proved to be too hard for us. The application seem to need more work +before it is ready for me. I look forward to getting home and relax +now. :)

+
+
+ + + + Tags: debian, debian edu, english, nuug. + +
+
+
+ +
+
Time for new LDAP schemas replacing RFC 2307?
+
2009-03-29 20:30
+
+

The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from +optimal. There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in +LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with +some modifications to be compatible with Active Directory. The RFC +specification handle the content of a lot of system databases, but do +not handle DNS zones and DHCP configuration.

+ +

In Debian Edu/Skolelinux, +we would like to store information about users, SMB clients/hosts, +filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration, +and LTSP configuration in LDAP. These objects have a lot in common, +but with the current LDAP schemas it is not possible to have one +object per entity. For example, one need to have at least three LDAP +objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with +DNS information and another with DHCP information. The schemas +provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP +object. In addition, it is impossible to implement quick queries for +netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented. +It just do not scale. I believe it is time for a few RFC +specifications to cleam up this mess.

+ +

I would like to have one LDAP object representing each computer in +the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP +(mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place. +It need to be efficently stored to make sure it scale well.

+ +

I would also like to have a quick way to map from a user or +computer and to the net group this user or computer is a member.

+ +

Active Directory have done a better job than unix heads like myself +in this regard, and the unix side need to catch up. Time to start a +new IETF work group?

+
+
+ + + + Tags: debian, debian edu, english, nuug. + +
+
+
+ +
+
Hva er egentlig en åpen standard?
+
2009-03-28 10:50
+
+

Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte +jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som +benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder +standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt +nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes +som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS +LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active +Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra +IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er +mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be +om resten i bolker av 1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt +med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen +fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte +LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å +fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at +Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han +mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne +tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt +jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer +LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den +egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi +måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet +fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om +hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er +vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som +bestemmer hva en gitt standard innebærer.

+ +

Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles +om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den +type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En +standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det +er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan +f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles +oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også +standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av +dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til +enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til, +da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal +gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg +for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å +unngå dette dumme.

+ +

En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på +enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en +skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette +tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en +kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en +planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også +typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå +- da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.

+ +

Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen +standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og +dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det +endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert - +opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi +et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt +melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan +opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette. +De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne +standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den. +Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i +offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i +sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en +opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning +fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan +straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem +som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant +er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer +standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er +dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til +spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på +den måten.

+ +

Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med +verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en +slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men +det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs +for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre +hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle +kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det +ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver +sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av +finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike +vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som +gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve +sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker +alle som ønsker å beholde den muligheten.

+ +

En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en +komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at +ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det +holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til +spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk. +Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene, +nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha +komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk +av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.

+
+
+ + + + Tags: norsk, nuug, standard. + +
+
+
+ +
+
Vitenskapens dogmer...
+
2009-03-27 11:30
+
+

Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin, +samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til +evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at +vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan +forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant +observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for +vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende +antagelsene som legges til grunn.

+ +

Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden, +verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at +en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på +jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da +f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på +jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg +etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter +middelalderen.

+ +

Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt +overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere +virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et +sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å +skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler +på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet +ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den +i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså +lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke +denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker +eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje. +Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så +kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som +har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i +dag.

+ +

Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig +å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene +(innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er +gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten +forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det +er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å +motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer +noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe +er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant +å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange +måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en +virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den +eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om +hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for +vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi +observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk +og matematikk.

+ +

Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand +til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske +forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som +vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer +eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og +matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis +disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser +for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten +fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige +skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser, +Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like +gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og +velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan +virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra +England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i +skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.

+
+
+ + + + Tags: norsk, vitenskap. + +
+
+
+ +
+
Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg
+
2009-03-19 22:15
+
+

I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med +z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som +skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere +z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med +reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med +testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele +fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte +å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte +ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående +å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke +har nok kraft til å få hele akslingen til å +rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et +annet problem med monteringen så langt. Under testingen +begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av +reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til +å tåle slike vibrasjoner. Tror en 5-6 skruver og/eller +muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å +finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt +må strammes skikkelig til før første +utskrift.

+ +

Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg +egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under +limingen, som +beskrevet +på reprap-wikien. Er blitt tipset om svart superlim som er +elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size +Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom +fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut +hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva +limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.

@@ -113,18 +529,21 @@ håper det ikke går tapt på samme vis.

- -
2008-11-04 11:00
+ +
2009-03-15 22:15
-

Kanskje en blog kunne være noe også for meg. chronicle ser ut til -å være en grei måte å skrive en blog på. Dette er første -forsøk.

+

Jeg kom over bloggposten +"Newspapers +and Thinking the Unthinkable" som jeg synes forklarer godt hva som +skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende +forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger +eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.

- Tags: norsk, rss. + Tags: norsk, nuug.
@@ -141,10 +560,25 @@ forsøk.

Archive

-Created by Chronicle v3.2 +Created by Chronicle v3.5