X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/e6eb8c6833be5e4f97cd951ed689fb39d6f99e52..ddb6dc9f07fe96f387d7c711978546619c2bfd35:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 799b92ecd9..227e05980a 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,89 +7,364 @@ - Amigafolket holder ut - Amigafolket_holder_ut.html - Amigafolket_holder_ut.html - Wed, 26 Nov 2008 06:05:00 +0100 + Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater + Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html + Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html + Fri, 26 Jun 2009 15:30:00 +0200 -<p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om -<a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a> -og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL, -minnet meg på prosjektet Aros. -<a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å -lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan -fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se -at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett -pakke.</p> +<p>I +<a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft +sin høringsuttalelse</a> til +<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag +til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer +de av seg følgende FUD-perle:</p> + +<p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske + spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en + ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente + standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt + innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard. + Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme + hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse + spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne + standarder."</blockquote></p> + +<p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente +standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP, +IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som +IETF står bak. Ogg er spesifisert i +<a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten +tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er +<a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>. Theora er + +under standardisering via IETF, med +<a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste +utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke +skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er +bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da +jeg ikke finner tegn til at <a +href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen +tilgjengelig på web</a> er på tur via noen +standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora +og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke +bort fra at ogs denå organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite +til FLAC.</p> + +<p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med, +spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå +misvisende påstander etter i sømmene.</p> + + + + + Debian boots quicker and quicker + Debian_boots_quicker_and_quicker.html + Debian_boots_quicker_and_quicker.html + Wed, 24 Jun 2009 21:40:00 +0200 + +<p>I spent Monday and tuesday this week in London with a lot of the +people involved in the boot system on Debian and Ubuntu, to see if we +could find more ways to speed up the boot system. This was an Ubuntu +funded +<a href="https://wiki.ubuntu.com/FoundationsTeam/BootPerformance/DebianUbuntuSprint">developer +gathering</a>. It was quite productive. We also discussed the future +of boot systems, and ways to handle the increasing number of boot +issues introduced by the Linux kernel becoming more and more +asynchronous and event base. The Ubuntu approach using udev and +upstart might be a good way forward. Time will show.</p> + +<p>Anyway, there are a few ways at the moment to speed up the boot +process in Debian. All of these should be applied to get a quick +boot:</p> + +<ul> + +<li>Use dash as /bin/sh.</li> + +<li>Disable the init.d/hwclock*.sh scripts and make sure the hardware + clock is in UTC.</li> + +<li>Install and activate the insserv package to enable + <a href="http://wiki.debian.org/LSBInitScripts/DependencyBasedBoot">dependency + based boot sequencing</a>, and enable concurrent booting.</li> + +</ul> + +These points are based on the Google summer of code work done by +<a href="http://initscripts-ng.alioth.debian.org/soc2006-bootsystem/">Carlos +Villegas</a>. + +<p>Support for makefile-style concurrency during boot was uploaded to +unstable yesterday. When we tested it, we were able to cut 6 seconds +from the boot sequence. It depend on very correct dependency +declaration in all init.d scripts, so I expect us to find edge cases +where the dependences in some scripts are slightly wrong when we start +using this.</p> + +<p>On our IRC channel for this effort, #pkg-sysvinit, a new idea was +introduced by Raphael Geissert today, one that could affect the +startup speed as well. Instead of starting some scripts concurrently +from rcS.d/ and another set of scripts from rc2.d/, it would be +possible to run a of them in the same process. A quick way to test +this would be to enable insserv and run 'mv /etc/rc2.d/S* /etc/rcS.d/; +insserv'. Will need to test if that work. :)</p> + + + + + Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving + Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html + Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html + Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200 + +<p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten +melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det +gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en +kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det +veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det +derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at +tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at +tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter). +En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne +kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall +i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan +stemmene har vært oppbevart.</p> + +<p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet +i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne +kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving +over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det +kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente +problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og +jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble +innført.</p> + +<p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå +inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet +over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan +spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt +kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde. +Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde +inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p> + + + + + Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem + Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html + Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html + Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200 + +<p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får +fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo +bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av +uttalelsene som er kommet inn til +<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen +om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>. Blant +annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder +innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge +standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik +sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller +høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken +standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke +bidrar positivt.</p> - The sorry state of multimedia browser plugins in Debian - The_sorry_state_of_multimedia_browser_plugins_in_Debian.html - The_sorry_state_of_multimedia_browser_plugins_in_Debian.html - Tue, 25 Nov 2008 00:10:00 +0100 + BSAs påstander om piratkopiering møter motstand + BSAs_p__stander_om_piratkopiering_m__ter_motstand.html + BSAs_p__stander_om_piratkopiering_m__ter_motstand.html + Sun, 17 May 2009 23:05:00 +0200 -<p>Recently I have spent some time evaluating the multimedia browser -plugins available in Debian Lenny, to see which one we should use by -default in Debian Edu. We need an embedded video playing plugin with -control buttons to pause or stop the video, and capable of streaming -all the multimedia content available on the web. The test results and -notes are available on -<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/BrowserMultimedia">the -Debian wiki</a>. I was surprised how few of the plugins are able to -fill this need. My personal video player favorite, VLC, has a really -bad plugin which fail on a lot of the test pages. A lot of the MIME -types I would expect to work with any free software player (like -video/ogg), just do not work. And simple formats like the -audio/x-mplegurl format (m3u playlists), just isn't supported by the -totem and vlc plugins. I hope the situation will improve soon. No -wonder sites use the proprietary Adobe flash to play video.</p> - -<p>For Lenny, we seem to end up with the mplayer plugin. It seem to -be the only one fitting our needs. :/</p> +<p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store +programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der +de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i +ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen +dager siden kom +<a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste +rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste +dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige, +<a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA +höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p> + +<blockquote> +I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i +Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt +företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt +exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson. +</blockquote> + +<p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er <a +href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA +piracy figures need a shot of reality</a> og <a +href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO +Copyright Treaty Work?</a></p> + +<p>Fant lenkene via <a +href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag +på Slashdot</a>.</p> - Mens vi venter på 3D-skriveren - Mens_vi_venter_p___3D_skriveren.html - Mens_vi_venter_p___3D_skriveren.html - Mon, 24 Nov 2008 20:00:00 +0100 + Webbasert tegneseriearkiv på trappene + Webbasert_tegneseriearkiv_p___trappene.html + Webbasert_tegneseriearkiv_p___trappene.html + Sat, 16 May 2009 19:05:00 +0200 -<p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for -å få min replikator på plass, har jeg som del av -<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs -3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en -<a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal -bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april. -Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett -fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til -Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert -på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den -hjemmelagede utgaven. :)</p> - -<p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge -byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken -gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig -fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til -henting. Det var 2008-11-07. Postens sporingssystem forteller at -pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom -omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom -fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg -håper det ikke går tapt på samme vis.</p> +<p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for +å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å +teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å +fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og +har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det +mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli +en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg +oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til +å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut +en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data +ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til +en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av +feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det +serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p> + +<p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en +tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og +CDDB på 90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der +brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da +initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte +hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å +behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere +felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men +uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han +ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre +det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå +mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for +å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som +er tilgjengelig i eksporten.</p> + +<p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for +strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i +registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg +registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for +å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p> + +<p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt +verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare. +Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling +av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via +ham.</p> + +<p>Høres dette interessant ut, besøk +<a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en +titt.</p> + + + + + Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges + Massiv_overv__kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html + Massiv_overv__kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html + Sat, 16 May 2009 09:30:00 +0200 + +<p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a> +og +<a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a> +protesterer på den massive overvåkningen og registrering av +trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er +bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser +hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å +ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe +alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når +passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo +er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i +Osloområdet.</p> + + + + + 3D-printing brer om seg - fabrikkene består + 3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best__r.html + 3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best__r.html + Sun, 10 May 2009 16:50:00 +0200 + +<p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a +href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a> +der jeg lærte mye nytt om 3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn +skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul +gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut +fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut +reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere +som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke +funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det +stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike +løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og +skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som +<a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan +skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning. Mon +tro om det er fremtidens byggemetode.</p> + +<p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i +hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter +som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de +som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har +forregnet seg. 3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle +dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra +tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>. +De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme +dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal +lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene +sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene +økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis +det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som +et suverent alternativ. 3D-skriving er i så måte løsning for +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange +halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for +massemarkedet.</p> + + + + + Lenker samlet 2009-05-09 + Lenker_samlet_2009_05_09.html + Lenker_samlet_2009_05_09.html + Sat, 9 May 2009 22:40:00 +0200 + +<ul> + +<li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a> +<br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske +offentligheten.</li> + +<li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a> +<br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li> + +<li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a> +<br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke +samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li> + +<li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS +Word 2007 håndterer ODF dårlig</a> +<br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li> + +</ul> - Tester blog - Tester_blog.html - Tester_blog.html - Tue, 4 Nov 2008 11:00:00 +0100 + IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009 + IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html + IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html + Thu, 7 May 2009 22:30:00 +0200 -<p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg. chronicle ser ut til -å være en grei måte å skrive en blog på. Dette er første -forsøk.</p> +<p>Kom over +<a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante +tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til +å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg +jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har 490 +(61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196 +(25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere. Med den +bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>