X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/e49ec7c7cd95dbe4cd0a4e78074fec8e78e4297e..4b87eb4af8acadb2870e0d7fb85c7da935b91821:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index 8f9f3ecc02..722072e2fb 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,519 +20,378 @@
-
Standardize on protocols and formats, not vendors and applications
-
2009-03-30 11:50
+
Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem
+
2009-05-19 11:30
-

Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a -very good one to form a long lived computer infrastructure. It is the -simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on -open network protocols and open exchange/storage formats, not applications. -Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and -thus one want to make it easy to change application and vendor, while -avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or -application.

- -

This approach make it possible to replace the client applications -independently of the server applications. One can even allow users to -use several different applications as long as they handle the selected -protocol and format. In the normal case, only one client application -is recommended and users only get help if they choose to use this -application, but those that want to deviate from the easy path are not -blocked from doing so.

- -

It also allow us to replace the server side without forcing the -users to replace their applications, and thus allow us to select the -best server implementation at any moment, when scale and resouce -requirements change.

- -

I strongly recommend standardizing - on open network protocols and -open formats, but I would never recommend standardizing on a single -application that do not use open network protocol or open formats.

+

En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får +fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo +bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av +uttalelsene som er kommet inn til +høringen +om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder. Blant +annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder +innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge +standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik +sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller +høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken +standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke +bidrar positivt.

- Tags: debian, english, nuug, standard. + Tags: norsk, nuug, standard.
-
Returning from Skolelinux developer gathering
-
2009-03-29 21:00
+
BSAs påstander om piratkopiering møter motstand
+
2009-05-17 23:05
-

I'm sitting on the train going home from this weekends Debian -Edu/Skolelinux development gathering. I got a bit done tuning the -desktop, and looked into the dynamic service location protocol -implementation avahi. It look like it could be useful for us. Almost -30 people participated, and I believe it was a great environment to -get to know the Skolelinux system. Walter Bender, involved in the -development of the Sugar educational platform, presented his stuff and -also helped me improve my OLPC installation. He also showed me that -his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we -agreed that I would help getting it packaged for Debian. As a -standalone application it would be great for Debian Edu. We also -tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that -proved to be too hard for us. The application seem to need more work -before it is ready for me. I look forward to getting home and relax -now. :)

+

Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store +programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der +de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i +ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen +dager siden kom +siste +rapport, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste +dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige, +BSA +höftade Sverigesiffror, oppsummeres slik:

+ +
+I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i +Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt +företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt +exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson. +
+ +

Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er BSA +piracy figures need a shot of reality og Does The WIPO +Copyright Treaty Work?

+ +

Fant lenkene via oppslag +på Slashdot.

- Tags: debian, debian edu, english, nuug. + Tags: debian, debian edu, fildeling, norsk, nuug, opphavsrett, personvern.
-
Time for new LDAP schemas replacing RFC 2307?
-
2009-03-29 20:30
+
Webbasert tegneseriearkiv på trappene
+
2009-05-16 19:05
-

The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from -optimal. There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in -LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with -some modifications to be compatible with Active Directory. The RFC -specification handle the content of a lot of system databases, but do -not handle DNS zones and DHCP configuration.

- -

In Debian Edu/Skolelinux, -we would like to store information about users, SMB clients/hosts, -filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration, -and LTSP configuration in LDAP. These objects have a lot in common, -but with the current LDAP schemas it is not possible to have one -object per entity. For example, one need to have at least three LDAP -objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with -DNS information and another with DHCP information. The schemas -provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP -object. In addition, it is impossible to implement quick queries for -netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented. -It just do not scale. I believe it is time for a few RFC -specifications to cleam up this mess.

- -

I would like to have one LDAP object representing each computer in -the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP -(mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place. -It need to be efficently stored to make sure it scale well.

- -

I would also like to have a quick way to map from a user or -computer and to the net group this user or computer is a member.

- -

Active Directory have done a better job than unix heads like myself -in this regard, and the unix side need to catch up. Time to start a -new IETF work group?

+

For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for +å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å +teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å +fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og +har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det +mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli +en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg +oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til +å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut +en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data +ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til +en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av +feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det +serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.

+ +

Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en +tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og +CDDB på 90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der +brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da +initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte +hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å +behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere +felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men +uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han +ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre +det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå +mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for +å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som +er tilgjengelig i eksporten.

+ +

Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for +strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i +registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg +registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for +å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.

+ +

Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt +verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare. +Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling +av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via +ham.

+ +

Høres dette interessant ut, besøk +mineserier.no og ta en +titt.

- Tags: debian, debian edu, english, nuug. + Tags: norsk.
-
Hva er egentlig en åpen standard?
-
2009-03-28 10:50
+
Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges
+
2009-05-16 09:30
-

Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte -jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som -benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder -standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt -nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes -som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS -LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active -Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra -IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er -mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be -om resten i bolker av 1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt -med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen -fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte -LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å -fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at -Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han -mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne -tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt -jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer -LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den -egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi -måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet -fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om -hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er -vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som -bestemmer hva en gitt standard innebærer.

- -

Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles -om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den -type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En -standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det -er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan -f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles -oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også -standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av -dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til -enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til, -da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal -gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg -for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å -unngå dette dumme.

- -

En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på -enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en -skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette -tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en -kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en -planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også -typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå -- da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.

- -

Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen -standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og -dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det -endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert - -opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi -et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt -melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan -opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette. -De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne -standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den. -Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i -offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i -sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en -opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning -fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan -straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem -som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant -er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer -standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er -dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til -spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på -den måten.

- -

Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med -verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en -slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men -det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs -for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre -hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle -kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det -ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver -sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av -finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike -vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som -gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve -sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker -alle som ønsker å beholde den muligheten.

- -

En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en -komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at -ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det -holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til -spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk. -Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene, -nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha -komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk -av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.

+

Flere +og +flere +protesterer på den massive overvåkningen og registrering av +trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er +bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser +hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å +ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe +alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når +passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo +er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i +Osloområdet.

- Tags: norsk, nuug, standard. + Tags: norsk, nuug, personvern.
-
Vitenskapens dogmer...
-
2009-03-27 11:30
+
3D-printing brer om seg - fabrikkene består
+
2009-05-10 16:50
-

Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin, -samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til -evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at -vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan -forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant -observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for -vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende -antagelsene som legges til grunn.

- -

Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden, -verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at -en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på -jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da -f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på -jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg -etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter -middelalderen.

- -

Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt -overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere -virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et -sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å -skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler -på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet -ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den -i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså -lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke -denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker -eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje. -Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så -kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som -har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i -dag.

- -

Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig -å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene -(innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er -gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten -forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det -er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å -motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer -noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe -er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant -å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange -måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en -virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den -eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om -hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for -vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi -observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk -og matematikk.

- -

Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand -til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske -forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som -vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer -eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og -matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis -disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser -for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten -fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige -skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser, -Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like -gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og -velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan -virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra -England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i -skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.

+

I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under euro foo camp +der jeg lærte mye nytt om 3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn +skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul +gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut +fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut +reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere +som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke +funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det +stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike +løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og +skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som +kan +skrive ut hus, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning. Mon +tro om det er fremtidens byggemetode.

+ +

Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i +hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter +som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de +som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har +forregnet seg. 3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle +dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra +tjenester som Thingiverse. +De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme +dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal +lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene +sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene +økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis +det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som +et suverent alternativ. 3D-skriving er i så måte løsning for +den lange +halen, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for +massemarkedet.

- Tags: norsk, vitenskap. + Tags: 3d-printer, norsk, nuug.
-
Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg
-
2009-03-19 22:15
+
Lenker samlet 2009-05-09
+
2009-05-09 22:40
-

I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med -z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som -skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere -z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med -reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med -testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele -fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte -å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte -ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående -å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke -har nok kraft til å få hele akslingen til å -rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et -annet problem med monteringen så langt. Under testingen -begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av -reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til -å tåle slike vibrasjoner. Tror en 5-6 skruver og/eller -muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å -finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt -må strammes skikkelig til før første -utskrift.

- -

Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg -egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under -limingen, som -beskrevet -på reprap-wikien. Er blitt tipset om svart superlim som er -elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size -Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom -fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut -hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva -limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.

+
- Tags: 3d-printer, norsk, nuug, reprap. + Tags: lenker, norsk, nuug.
-
Avisene i endring
-
2009-03-15 22:15
+
IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009
+
2009-05-07 22:30
-

Jeg kom over bloggposten -"Newspapers -and Thinking the Unthinkable" som jeg synes forklarer godt hva som -skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende -forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger -eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.

+

Kom over +interessante +tall fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til +å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg +jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har 490 +(61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196 +(25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere. Med den +bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.

- Tags: norsk, nuug. + Tags: debian, norsk, nuug.
-
En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler
-
2009-03-13 18:00
+
Kryptert harddisk - naturligvis
+
2009-05-02 15:30
-

Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen -fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år. -Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.

- -

Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler? -Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en -ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens -oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det -vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan -lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i -ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så -interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer -domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er -tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det -ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk -domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i -rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke -publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.

- -

En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet -eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er -kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives. -Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært -publisert offentlig på web.

+

Dagens +IT melder at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin, +når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter, +personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om +at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken +til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min +bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal +komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved +Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet +foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite +sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut +av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk, +og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp. +Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der +gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen +av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert. +Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når +det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er +betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må +maskinen reinstalleres og alt er tapt.

+ +

Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler +ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut +krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere +er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at +f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine +maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å +gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er +betydelige.

- Tags: norsk. + Tags: debian, norsk, nuug, sikkerhet.
-
Testing av reprap-elektronikken igang
-
2009-03-12 16:00
+
Two projects that have improved the quality of free software a lot
+
2009-05-02 15:00
-

Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og -i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig -montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut -til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil, -der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser -antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i -en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å -få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse. -Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og -er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den -delen jeg mangler på denne.

- -

Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av -min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding -enn meg. Jeg fikk i dag testet -stepper -motordriveren (v1.1), og det fungerte. Jeg møtte et lite problem -med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å -fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som -beskrevet på -reprap-sidene -om PC-strømforsyninger. Jeg møtte også et annet problem med -Arduino-programvaren. Versjon 0013 fungerer visst ikke på -Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på 0 bytes. En side jeg fant -vha. et Google-søk -tipset -meg om at en nedgradering -til versjon -0012 kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen -snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om -reprap-en kvikner til.

+

There are two software projects that have had huge influence on the +quality of free software, and I wanted to mention both in case someone +do not yet know them.

+ +

The first one is valgrind, a +tool to detect and expose errors in the memory handling of programs. +It is easy to use, all one need to do is to run 'valgrind program', +and it will report any problems on stdout. It is even better if the +program include debug information. With debug information, it is able +to report the source file name and line number where the problem +occurs. It can report things like 'reading past memory block in file +X line N, the memory block was allocated in file Y, line M', and +'using uninitialised value in control logic'. This tool has made it +trivial to investigate reproducible crash bugs in programs, and have +reduced the number of this kind of bugs in free software a lot. + +

The second one is +Coverity which is +a source code checker. It is able to process the source of a program +and find problems in the logic without running the program. It +started out as the Stanford Checker and became well known when it was +used to find bugs in the Linux kernel. It is now a commercial tool +and the company behind it is running +a community service for the +free software community, where a lot of free software projects get +their source checked for free. Several thousand defects have been +found and fixed so far. It can find errors like 'lock L taken in file +X line N is never released if exiting in line M', or 'the code in file +Y lines O to P can never be executed'. The projects included in the +community service project have managed to get rid of a lot of +reliability problems thanks to Coverity.

+ +

I believe tools like this, that are able to automatically find +errors in the source, are vital to improve the quality of software and +make sure we can get rid of the crashing and failing software we are +surrounded by today.

- Tags: 3d-printer, norsk, nuug, reprap. + Tags: debian, english.
-
Frikanalen og jul i studentrådet
-
2009-03-11 23:40
+
No patch is not better than a useless patch
+
2009-04-28 09:30
-

I går -lanserte -NUUGs videogruppe -Frikanalen med -åpne -standarder, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne -endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som -Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å -kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig -glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle -kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS -Silverlight for å spille av opptakene.

- -

Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke -helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som -er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en -rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere -foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over -konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.

- -

I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede -av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye -religiøst sludder, fra -vandring -i jerusalem via -religiøst -vinklede nyheter til -kreasjonisk -retorikk, men også fine -dokumentarer -om redningsselskapet og -interessante -tegneserieanmeldelser. Det jeg derimot har hatt størst glede av, -er - -jul -i studentrådet, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper -NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.

+

Julien Blache +claim that no +patch is better than a useless patch. I completely disagree, as a +patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also +prove that the issue at hand is important enough for someone to spent +time on fixing it. No patch do not provide any of these positive +properties.

- Tags: norsk, nuug, video. + Tags: debian, english, nuug.
@@ -558,6 +417,10 @@ NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.

  • March (12)
    • +
  • April (10)
    • + +
  • May (9)
    • +
  • 2008 @@ -576,43 +439,51 @@ NUUG lykkes med Ã¥ fÃ¥ ut sine opptak med like stor suksess.

    Tags