X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/e42f5b1dad855a6ee4fe4dec43b101f4d02a5f2b..369aab9a127afe0bfdf4d5abe21a79b653a6fec6:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 117a179be1..8f4c3eb6e6 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,364 +7,801 @@ - Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html - Wed, 22 Sep 2010 20:50:00 +0200 + Skolelinux-intervju: Sturle Sunde + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html + Wed, 19 Jan 2011 12:00:00 +0100 -<p>For ca. et og et halvt år siden -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet -jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av -<a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>. Det har -blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp. Fra den -spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera. -Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går -sakte men sikkert i riktig retning.</p> - -<p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i -<a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes -automatisk over i -<a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/"spesialkartet</a> -når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra -OSM-dumpen for Norge.</p> +<p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter +mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har +flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i +Florø.</p> + +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> + +<p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv, +vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved +skulane i Flora kommune. 10 skular og meir enn 700 maskiner med +Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med +unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved +Universitetet i Oslo.</p> + +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> + +<p>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i +alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var +først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for +Skulelinux for alvor.</p> + +<p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune, +levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere +ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger +tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei +fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i +kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt +Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan +fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar +utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt +justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var +den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar. +Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar +framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre +fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi +skulle få levert med Skulelinux.</p> + +<p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå +januar 2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier +dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p> + +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.</p> + +<p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe +på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare +og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux +kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner +samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje +på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p> + +<ul> + +<li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge +tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar +og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar, +og det er lett å utvide med fleire. + +<li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt +nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert +lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode +halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er +heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje +krav til kraftigare tenar heller. + +<li>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er +der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med +elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å +øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve. + +</ul> + +<p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut +av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei +god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og +kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg +viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p> + +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse +Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre +installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det +heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular +med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p> + +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> + +<p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet, +samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal +og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både +Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet +som passar best til kvar del av jobben.</p> + +<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> + +<p>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som +manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje +har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å +gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det +enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med +lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for +desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p> + +<p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre +profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert +innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod. +Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både +regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er +vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje +Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei +store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden? +Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både +dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i +ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til +ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med +nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell: +«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for +det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å +hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha. +Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p> - Anonym ferdsel er en menneskerett - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html - Wed, 15 Sep 2010 12:15:00 +0200 + Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html + Tue, 18 Jan 2011 15:10:00 +0100 -<p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om -<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å -radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og -<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registerere -hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har -kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å -kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p> - -<p>Fant en grei kilde for dette i et -<a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv -fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p> - -<blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av -menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv. -Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet -må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både -personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er -selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig -uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig -samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote> - -<p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av -bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og -forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir -registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes -uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt -ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge -oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med -kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.</p> +<p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en +masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo +med tittelen +"<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation +of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende +oppsummering:</p> + +<blockquote> +<p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important +to look at the security, both for the user and for the system owner to +see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of +the RFID standards and it is important to see how the old standards +have handled security and how it is handled in NFC. There are certain +RFID systems that are already in use, which is especially close to +NFC. For example is +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used +in many public transportation systems as ticket and in contactless +access cards. Another example is +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic +passports</a> which uses a standard which is included in +NFC. Examining the security in these and also investigate the use of +NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p> +</blockquote> + +<p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet +som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er +spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare +Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for +<a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC +i 2007</a>. Det er i dag mulig å klone slike kort.</p> - Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html - Thu, 9 Sep 2010 23:55:00 +0200 + Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html + Sun, 16 Jan 2011 12:00:00 +0100 -<p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital -camera, a Canon IXUS 130. It was instructive and very disturbing to -be able to verify that also this camera producer have the nerve to -specify how I can or can not use the videos produced with the camera. -Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras -are limited and I ended up bying the camera anyway. What is the -problem, you might ask? It is software patents, MPEG-4, H.264 and the -MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences -without asking for permissions that is at risk. - -<p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is -written:</p> +<p>Neste ut i min intervjuserie med folk i +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er +lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere +Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p> -<blockquote> -<p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard -and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding -MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and -non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the -AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p> - -<p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4 -standard.</p> -</blockquote> +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> -<p>In short, the camera producer have chosen to use technology -(MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and -non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations -holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p> - -<p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to -read -"<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why -Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the -MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and -"<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not -The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about -the issue. The solution is to support the -<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and -open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg -Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p> +<p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som +lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har +jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med +Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er +40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt +IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre +på skolen.</p> + +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> + +<p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en +skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til +meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på, +fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i +PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390 +pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p> + +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det +tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne +skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å +tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge +klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette +tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen +er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via +skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en +"mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å +spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur +osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i +skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p> + +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn +før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det +problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for +mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror +Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare. +Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik +de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en +datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske +programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge +osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av +elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som +lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p> + +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> + +<p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som +videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i +undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine +favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå +bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn +Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i +tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon +installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av +datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer +jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp: +recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX +(no-machine), Kino, Rythmbox...</p> + +<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> + +<p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien. +Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det +er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være +kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få +like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å +få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike +samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger +som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke +firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux +går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et +alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å +foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos +brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går +tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til +Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde. +Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p> + +<p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste +spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p> - Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m__neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m__neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html - Tue, 7 Sep 2010 21:40:00 +0200 + Radiomerking med RFID + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html + Sun, 16 Jan 2011 11:40:00 +0100 -<p>Jeg ble riktig fascinert av -<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en -artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere -kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at -"på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før -kartene er oppdatert". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet -som er tilgjengelig på -<a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som -oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en -kan kjøpe for penger får til.</p> - -<p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det -ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på -web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av -personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med -OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a> -kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en -uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid. -Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til -Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke -gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p> +<p>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever, +studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å +følge med på hvor de beveger seg. +<a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien +fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver +drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene +vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker +ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som +rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten +til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å +beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun +overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå +rundt med radiopeilesender på meg.</p> + +<p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student- +og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som +folk går med er radiomerking av befolkningen.</p> + +<p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk +leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling +som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt +at Ruter sitt +<a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a> +bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger +typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det +finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av +rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at +<a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har +endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID +er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open +Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og +<a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p> + +<p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere +kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å +stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av +Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten +metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer +følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters +avstand.</p> + +<p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og +kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av +nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge +og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en +massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at +Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass. +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har +mer</a> om de nye biometriske passene.</p> - Some notes on Flash in Debian and Debian Edu - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Some_notes_on_Flash_in_Debian_and_Debian_Edu.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Some_notes_on_Flash_in_Debian_and_Debian_Edu.html - Sat, 4 Sep 2010 10:10:00 +0200 + The video format most supported in web browsers? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html + Sun, 16 Jan 2011 00:20:00 +0100 -<p>In the <a href="http://popcon.debian.org/unknown/by_vote">Debian -popularity-contest numbers</a>, the adobe-flashplugin package the -second most popular used package that is missing in Debian. The sixth -most popular is flashplayer-mozilla. This is a clear indication that -working flash is important for Debian users. Around 10 percent of the -users submitting data to popcon.debian.org have this package -installed.</p> - -<p>In the report written by Lars Risan in August 2008 -(«<a href="http://wiki.skolelinux.no/Dokumentasjon/Rapporter?action=AttachFile&do=view&target=Skolelinux_i_bruk_rapport_1.0.pdf">Skolelinux -i bruk – Rapport for Hurum kommune, Universitetet i Agder og -stiftelsen SLX Debian Labs</a>»), one of the most important problems -schools experienced with <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian -Edu/Skolelinux</a> was the lack of working Flash. A lot of educational -web sites require Flash to work, and lacking working Flash support in -the web browser and the problems with installing it was perceived as a -good reason to stay with Windows.</p> - -<p>I once saw a funny and sad comment in a web forum, where Linux was -said to be the retarded cousin that did not really understand -everything you told him but could work fairly well. This was a -comment regarding the problems Linux have with proprietary formats and -non-standard web pages, and is sad because it exposes a fairly common -understanding of whose fault it is if web pages that only work in for -example Internet Explorer 6 fail to work on Firefox, and funny because -it explain very well how annoying it is for users when Linux -distributions do not work with the documents they receive or the web -pages they want to visit.</p> - -<p>This is part of the reason why I believe it is important for Debian -and Debian Edu to have a well working Flash implementation in the -distribution, to get at least popular sites as Youtube and Google -Video to working out of the box. For Squeeze, Debian have the chance -to include the latest version of Gnash that will make this happen, as -the new release 0.8.8 was published a few weeks ago and is resting in -unstable. The new version work with more sites that version 0.8.7. -The Gnash maintainers have asked for a freeze exception, but the -release team have not had time to reply to it yet. I hope they agree -with me that Flash is important for the Debian desktop users, and thus -accept the new package into Squeeze.</p> +<p>The video format struggle on the web continues, and the three +contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM. Most video sites +seem to use H.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough, +the comments I see give me the feeling that a lot of people believe +H.264 is the most supported video format in browsers, but according to +the Wikipedia article on +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>, +this is not true. Check out the nice table of supprted formats in +different browsers there. The format supported by most browsers is +Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google +Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and +BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari. +The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome +Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla +Firefox. H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn +Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet +Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and +Safari can install plugins to get it.</p> + +<p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users +without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the +HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser +handling HTML5, one need fallback mechanisms. In +<a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a +plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support +we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg +Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an <a +href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example +from last week</a>.</p> + +<p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is +the least supported is simple. Implementing and using H.264 +require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA +are incompatible with free software licensing. If you believed H.264 +was without royalties and license terms, check out +"<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of +Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p> + +<p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is +available from +<a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the +Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look. I'm not aware of a +similar list for WebM nor H.264.</p> + +<p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me +realise that I failed to make it clear enough this text is about the +&lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support +provided by external plugins like the Flash plugins.</p> - My first perl GUI application - controlling a Spykee robot - http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html - Wed, 1 Sep 2010 21:00:00 +0200 + Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html + Wed, 12 Jan 2011 22:10:00 +0100 -<p>This evening I made my first Perl GUI application. The last few -days I have worked on a Perl module for controlling my recently -aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought -that it is possible to use it to control the robot driving at least. -It was now time to figure out how to use it to create some GUI to -allow me to drive the robot around. I picked PerlQt as I have had -positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes -browsing the web for examples. Using Qt Designer seemed like a short -cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and -compiling it into a perl program using the puic program from -libqt-perl. Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and -drive around.</p> - -<p>The perl module I have written provide a object oriented API for -controlling the robot. Here is an small example on how to use it:</p> - -<p><pre> -use Spykee; -Spykee::discover(sub {$robot{$_[0]} = $_[1]}); -my $host = (keys %robot)[0]; -my $spykee = Spykee->new(); -$spykee->contact($host, "admin", "admin"); -$spykee->left(); -sleep 2; -$spykee->right(); -sleep 2; -$spykee->forward(); -sleep 2; -$spykee->back(); -sleep 2; -$spykee->stop(); -</pre></p> - -<p>Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could -peek into the implementation at the other end to figure out how to -implement the protocol used by the robot. I've implemented several of -the commands the robot understand, but is still missing the camera -support to make it possible to control the robot from remote. First I -want to implement support for uploading new firmware and configuring -the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot -without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux, -so I had to ask a friend to come over to get the robot testing -going. :).</p> - -<p>Will release the source to the public soon, but need to figure out -where to make it available first. I will add a link to -<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">the NUUG wiki</a> for -those that want to check back later to find it.</p> +<p>Today I discovered +<a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via +digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement, +<a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday +announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in +the browser. The argument used is that H.264 is not a "completely +open" codec technology. If you believe H.264 was free for everyone +to use, I recommend having a look at the essay +"<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of +Free That Matters</a>". It is not free of cost for creators of video +tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the +terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from +licensing the patents needed for H.264. Some background information +on the Google announcement is available from +<a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>. +A good read. :)</p> + +<p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to +promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on +the Internet. This can only be done by publishing using free and open +standards, which is only possible if the web browsers provide support +for these free and open standards. At the moment there seem to be two +camps in the web browser world when it come to video support. Some +browsers support H.264, and others support +<a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and +<a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a> +(<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option +yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet +and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for +H.264 to not reach all potential viewers. +Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an +updated summary</a> of the current browser support.</p> + +<p>Not surprising, several people would prefer Google to keep +promoting H.264, and John Gruber +<a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents +the mind set</a> of these people quite well. His rhetorical questions +provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions +<a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting +the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p> + +<p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free, +they should also drop support for the Adobe Flash plugin. This +argument was covered by Simon Phipps in +<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays +blog post</a>, which I find to put the issue in context. To me it +make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the +browser while still allowing plugins.</p> + +<p>I suspect the reason this announcement make so many people protest, +is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy +feeling that they might be backing the wrong horse. A lot of TV +broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot +of money has been invested in hardware based on the belief that they +could use the same video format for both broadcasting and web +publishing. Suddenly this belief is shaken.</p> + +<p>An interesting question is why Google is doing this. While the +presented argument might be true enough, I believe Google would only +present the argument if the change make sense from a business +perspective. One reason might be that they are currently negotiating +with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the +feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and +Google Video would improve the negotiation position of Google. +Another reason might be that Google want to save money by not having +to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a +video format not requiring royalties at all. A third reason might be +that the Chrome development team simply want to avoid the +Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome. +I guess time will tell.</p> + +<p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided +<a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more +background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p> - Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om____stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om____stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html - Tue, 31 Aug 2010 21:00:00 +0200 + Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html + Wed, 12 Jan 2011 12:00:00 +0100 -<p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med -elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er -<a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til -behandling</a> i Stortinget. -<a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a> -er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p> - -<p>Håper det får flertall.</p> +<p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>. Denne +gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i +bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden. +Han er styremedlem i +<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen +FRISK</a>.</p> + +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> + +<p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk +IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt 17 +servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs +mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral +LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og +Joomla-installasjoner.</p> + +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> + +<p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om +Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p> + +<p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene +av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var +oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i +ny jobb i Narvik kommune.</p> + +<p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15 +skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite +med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå +virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder +skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere +i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle +bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god +infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i +dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter +basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på +Kubuntu.</p> + +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere +enn for andre systemer.</p> + +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor +flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre +plasser.</p> + +<p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus +(matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p> + +<p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer +nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med +enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et +lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p> + +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> + +<p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær +kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre +servere.</p> - Broken hard link handling with sshfs - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html - Mon, 30 Aug 2010 19:30:00 +0200 + Hva har mine representanter stemt i Storinget? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html + Tue, 11 Jan 2011 14:25:00 +0100 -<p>Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">previous -post about sshfs</a>. He reported another problem with sshfs. It -fail to handle hard links properly. A simple way to spot this is to -look at the . and .. entries in the directory tree. These should have -a link count >1, but on sshfs the count is 1. I just tested to see -what happen when trying to hardlink, and this fail as well:</p> - -<pre> -% ln foo bar -ln: creating hard link `bar' => `foo': Function not implemented -% -</pre> - -<p>I have not yet found time to implement a test for this in my file -system test code, but believe having working hard links is useful to -avoid surprised unix programs. Not as useful as working file locking -and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful -nevertheless. :)</p> - -<p>The latest version of the file system test code is available via -git from -<a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a></p> +<p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a> +laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten +<a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar +borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters +gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt +representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt +representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle +gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p> + +<p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk +over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk +sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er +detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant +ansvarlig.</p> + +<p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan +brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har +stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p> + +<p><blockquote><pre> +Fra: Petter Reinholdtsen +Sendt: 11. januar 2011 10:42 +Til: info (at) stortinget.no +Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene? + +Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke +stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i +Stortinget? + +Vennlig hilsen, +-- +Petter Reinholdtsen +</pre></blockquote></p> + +<p>Svaret kom noen timer senere:</p> + +<p><blockquote><pre> +From: Postmottak Informasjonshjornet +To: Petter Reinholdtsen +Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene? +Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000 + +Hei. +Takk for henvendelsen. + +Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som +muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et +pågående prosjekt 1. halvår 2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i +funksjon. +<a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a> + +Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken +har vært behandlet i Stortinget. + +Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som +ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en +utskrift. + +Med vennlig hilsen +Elin B. Relander Tømte +Stortingets Informasjonsseksjon +tlf 23313596 + +www.stortinget.no +www.tinget.no +</pre></blockquote></p> + +<p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen +fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut +på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye +gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter +at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av +<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p> - Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p___flyplassene_fortsetter.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p___flyplassene_fortsetter.html - Sat, 28 Aug 2010 10:40:00 +0200 + Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html + Sun, 9 Jan 2011 12:00:00 +0100 -<p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet -kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>. Kom -nettopp over en -<a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie -fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det -kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har -veldig sans for piloten omtalt i <a -href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23, -og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir -ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at -flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i -stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det -forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt -sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre -tiltakene.</p> - -<p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut -fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på -flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de -passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for -problemet.</p> - -<p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg -forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det -er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de -delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og -at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig -en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p> +<p>Inspirert av +<a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a> +som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg +lyst til å gjøre det samme med folk i +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>. Håpet +er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i +skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for +skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra +til Skolelinux-prosjektet.</p> + +<p>Først ut er nyvalgt leder i +<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som +organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger +alltid flere medlemmer, så +<a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld +deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p> + +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> + +<p>Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som +for tiden bor Trondheim. Her jobber jeg som systemutvikler i et firma +som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>, +hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På +fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og +bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er +primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og +<a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har +jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til +FRISK sin hjemmeside.</p> + +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> + +<p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på +Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet +og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i 2002 eller +2003.</p> + +<p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var +ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på +det selv.</p> + +<p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra +Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å +bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et +pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess, +men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med +på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte +Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p> + +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til +nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker +en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I +tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan +bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p> + +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks +Drillpro om jeg ikke husker feil.</p> + +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> + +<p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og +Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg +GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt +læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det. + +<p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og +Thunderbird og Evolution til e-post, + +<p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql. + +<p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill +som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et +veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett +å bli hektet :)</p> - Skolelinux i Osloskolen - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html - Thu, 26 Aug 2010 22:25:00 +0200 + Noen lenker om Datalagringsdirektivet + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html + Sun, 9 Jan 2011 01:10:00 +0100 -<p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>. Ny IT-løsning -har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før -sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i -høst. På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal -ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg -PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse -arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i -bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg. -Løsningen leveres av -<a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med -<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som -underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen -via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter. Jeg synes det er -fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at -alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke -løsningen. Jeg håper de vil sette pris på alle de -<a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske -brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p> +<p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om +at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør +noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen. +Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens +politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales +generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på +bakgrunn av et direktiv fra EU.</p + +<p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i +kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er +det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er +nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre. +Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de +datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de +vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed +kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p> + +<p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære +mer.</p> + +<ul> + +<li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon + opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge. 14 tusen + stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler + deg å gjøre det samme</li> + +<li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD + <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag + 2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget. Det kan være en + god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs + <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon + av semantisk web</a> kl. 18:30. + +<li>Stopp DLD har fått et + <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev + fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med + misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til + å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å + ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li> + +<li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at + innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk + derfor Datatilsynet ut og forklarte at + <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD + uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar + feil.</li> + +<li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot + grunnloven i Tyskland, og + <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en + artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke + vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere + seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har + konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den + tyske grunnloven, men ikke den norske. + +<li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt. + <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En + liste</a> er tilgjengelig fra + <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die + Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li> + +<li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges + overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges + gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil + utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på + hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk + forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av + folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en <a + href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på + datatilsynets sider</a>. + +<li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler + jeg at du tar en titt på + <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en + liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li> + +</ul>