For to dager siden la jeg ut -litt -statistikk for Offentlig Elektronisk -Postjournal som viste hvor stor andel av postjournalen til ulike -instanser som hadde mer enn 180 dager mellom oppført dokumentdato og -journalføringsdato (liggetid). Det var stor variasjon, men det er -uklart for meg hva det kommer av. Noe er åpenbart feilført, som -sykepleiertilbakekallingen -skrevet i år 7, mens andre ser ut til å være reelt gamle som -avleveringslista -fra 2001 som ser ut til å være fra et skippertak for å få arkivert -gamle dokumenter. Men etter kommentarer fra leserne innså jeg at det -vil være nyttig å dele statistikken inngående og utgående dokumenter, -samt interne notater.
- -Her er samme statistikk for 2014 som for to dager siden, men delt -opp i tre ulike kategorier. Her kan en både se hvem som er flinke til -å journalføre egenproduserte dokumenter slik at liggetiden er mindre -enn 180 dager, men også hvem som ikke lager interne notater eller i -hvert fall ikke publiserer informasjon om dem på Offentlig Elektronisk -Postjournal. Jeg må si at jeg er veldig imponert over Fylkesmannen i -Oslo og Akershus, som ser ut til å ha kontroll over arkiveringen -sin.
+ +I en global verden med eierskap på tvers, trengs det informasjon om +hvem som har kontrollen i selskaper og bedrifter. Og for å få tilgang +til slik informasjon for alle som ønsker å analysere eierskap, holder +med ikke med nasjonale databaser over eierskap, det må globale +samledatabaser med åpne data til. Heldigvis finnes det en +internasjonal bevegelse for å gjøre selskapsinformasjon for alle land +offentlig tilgjengelig. En slik database heter +OpenCorporates, der +informasjonen er gratis tilgjengelig med en "del på samme +vilkår"-lisens. De samler inn selskapsinformasjon, eierskap, +konsesjonstildelinger og lignende. De manglet ganske mye for Norge, +da bruksvilkårene til Norsk offentlig informasjon i stor grad +blokkerer OpenCorporates fra å samle den inn.
+ +Men jeg er jo involvert i +Frikanalen, som har +TV-konsesjon, og tenkte det kunne være fint om informasjon om alle +mediakonsesjoner var tilgjengelig i OpenCorporates, så jeg sendte +avgårde følgende spørsmål til Medietilsynet 2015-06-22:
+ +++ +Hei. Finnes det en oversikt over enhetene som Mediatilsynet fører +tilsyn med som åpne data? Jeg lette etter den på +<URL:http://data.norge.no/> og +<URL:http://hotell.difi.no/> uten å +finne noe der, og fant heller ikke noe under +<URL:http://www.medietilsynet.no/>.
+ +Jeg tenker på alle som har fått kringkastingskonsesjon og alle som +er omtalt under +<URL:http://www.medietilsynet.no/mediebildet/>.
+ +Jeg skulle gjerne hatt dette maskinlesbart, og inkludert +organisasjonsnummer og hva slags forhold mediatilsynet har til +organisasjonene. Tanken er å importere det i +<URL:https://opencorporates.com/> for analyse, så det bør ikke ha +bruksbegresninger som gjør dette umulig.
+
To dager senere fikk jeg svar, med de datasettene de hadde +tilgjengelig. Svaret fra Hanne Sekkelsten hos Medietilsynet var +informativt og imøtekommende.
+ +++ +Vi viser til din e-post av 22. juni, der du ber om å få tilsendt oversikter +over aktører Medietilsynet fører tilsyn med.
+ +Medietilsynet fører tilsyn med kringkastere og audiovisuelle +bestillingstjenester som omfattes av kringkastingsloven, og med +eierskap i aviser, fjernsyn radio og elektroniske medier etter +medieeierskapsloven. I tillegg vil Medietilsynet etter at +beskyttelsesloven trer i kraft fra 1. juli ha tilsyn med en rekke nye +aktører. Nærmere informasjon om den nye loven finnes på Medietilsynets +nettsted, her: +http://www.medietilsynet.no/mediebransjen/bildeprogramloven/ +. Vi har ikke utarbeidet oversikter over alle aktørene, men vi sender +deg her de listene vi har utarbeidet, hentet fra våre databaser. Vi +har dessverre ikke ferdige rapporter som inneholder +organisasjonsnummer. Dersom du ønsker flere opplysninger ber vi om at +du tar kontakt med oss slik at vi kan finne ut av hvilke opplysninger +du trenger, og hvilke vi kan fremskaffe.
+ +Vedlagt følger: -
-
+- UtgÃ¥ende Innkommende Annet Instans - % # > 180d liggetid Totalt -% # > 180d liggetid Totalt -% # > 180d liggetid Totalt -- 0.0 0 16692 0.0 0 31778 0.0 0 1009 Fylkesmannen i Oslo og Akershus - 0.0 0 1140 0.2 5 2343 0.0 0 1 Medietilsynet - 0.0 0 14 1.6 3 186 0.0 0 0 Kompetansesenter for distriktsutvikling - 0.0 1 1204 0.5 6 1165 3.2 16 485 Landbruksdirektoratet Alta - 0.0 2 10618 0.3 35 11608 0.2 4 1412 Lotteri- og stiftelsestilsynet - 0.0 7 9156 0.2 16 7997 1.4 2 136 Statens landbruksforvaltning - 0.1 2 1141 0.0 1 3758 0.8 1 120 Norsk kulturrÃ¥d - 0.1 2 1709 0.4 14 3072 0.0 0 0 Konkurransetilsynet - 0.1 3 1814 0.3 9 2701 0.0 0 0 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen - 0.1 3 2491 0.4 25 5010 7.4 15 202 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard - 0.1 5 3773 1.2 85 6749 0.3 7 2278 Forsvarsdepartementet - 0.1 8 6799 0.2 31 14139 0.0 0 12 Finansdepartementet - 0.1 10 5143 0.1 14 7507 2.0 4 198 Statens jernbanetilsyn - 0.1 13 7057 0.0 3 12154 0.2 3 1222 Fylkesmannen i Ãstfold - 0.1 16 12382 0.1 20 13510 2.7 13 475 Direktoratet for byggkvalitet - 0.1 62 39959 3.5 96 2721 6.2 40 643 Justervesenet - 0.3 1 255 2.0 5 242 6.1 7 113 Statens reindriftsforvaltning - 0.3 9 2605 0.3 12 3464 0.0 0 3 Datatilsynet - 0.3 10 2873 0.1 15 7770 0.0 0 0 Statsministerens kontor - 0.3 11 3415 0.4 29 6875 0.0 0 0 Petroleumstilsynet - 0.3 24 7058 0.8 105 12406 0.8 13 1446 Fylkesmannen i Finnmark - 0.3 112 34376 0.1 63 32452 3.7 29 772 Landbruksdirektoratet Oslo - 0.3 378 97805 0.4 337 72449 5.9 43 726 Arbeidstilsynet - 0.4 26 6161 0.6 73 11750 5.9 30 502 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag - 0.4 26 6315 0.4 50 12399 0.0 0 0 Fylkesmannen i Vest-Agder - 0.4 30 6147 0.3 44 11971 2.0 68 3308 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet - 0.4 58 13614 0.5 135 24906 1.1 2 181 Luftfartstilsynet - 0.5 18 3582 0.6 28 4227 0.0 0 0 Statens strÃ¥levern - 0.5 32 5617 0.1 22 11219 1.4 10 677 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane - 0.5 42 8092 0.5 71 13955 2.9 20 683 Fylkesmannen i Vestfold - 0.5 51 9369 1.8 379 20097 1.5 127 8208 Nærings- og fiskeridepartementet - 0.5 131 26078 0.7 288 40744 1.9 169 8720 Fiskeridirektoratet - 0.6 8 1196 2.8 63 2218 0.4 4 869 Kriminalomsorgsdirektoratet - 0.6 21 3346 0.6 52 8466 0.0 0 0 Oljedirektoratet - 0.6 46 6829 0.2 31 12569 0.0 0 0 Politidirektoratet - 0.6 212 31652 0.2 91 40008 4.8 134 2737 Arkivverket - 0.7 55 7146 1.0 190 18453 0.2 17 6826 Kommunal- og moderniseringsdepartementet - 0.7 65 8775 0.3 28 9163 8.8 3 34 Brønnøysundregistrene - 0.7 76 10608 0.8 155 17370 3.4 20 586 Fylkesmannen i Troms - 0.7 133 16654 1.2 361 28621 6.5 343 5260 Norges vassdrags- og energidirektorat - 0.7 259 35560 0.7 314 42109 1.2 359 27705 Statens vegvesen Region vest - 0.8 6 737 1.2 10 779 0.0 0 0 Statens arbeidsmiljøinstitutt - 0.8 22 2712 0.3 29 7795 0.7 2 270 Forbrukerombudet - 0.8 26 2991 0.8 40 4980 0.0 0 0 Sysselmannen pÃ¥ Svalbard - 0.8 36 4024 0.3 27 7660 50.0 1 2 Landbruks- og matdepartementet - 0.8 75 8834 0.7 77 10190 16.2 183 1127 Norsk Filminstitutt - 0.8 499 57720 0.5 311 61184 1.5 514 32577 Statens vegvesen Region øst - 0.9 45 4578 0.3 35 9186 0.0 0 60 Olje- og energidepartementet - 1.0 56 5121 1.0 54 5316 0.0 0 14 Toll- og avgiftsdirektoratet - 1.0 71 6736 0.1 29 17332 0.0 0 0 Helse- og omsorgsdepartementet - 1.0 71 6738 0.2 32 12467 10.6 40 374 Fylkesmannen i Møre og Romsdal - 1.1 143 12363 0.2 54 24540 6.4 159 2455 Fylkesmannen i Hordaland - 1.1 298 25798 0.8 261 29618 2.1 407 18761 Statens vegvesen Region midt - 1.2 37 2870 1.0 63 6227 0.0 0 0 Havforskningsinstituttet - 1.2 99 7791 0.4 65 14762 0.0 0 1 Samferdselsdepartementet - 1.2 157 12292 4.6 701 15117 2.5 265 10381 Statens vegvesen Vegdirektoratet - 1.3 12 920 0.8 11 1244 0.0 0 0 Kunst i offentlige rom - 1.3 215 15828 0.6 186 28164 0.0 0 0 Finanstilsynet - 1.3 302 22933 0.3 90 23240 2.6 398 15231 Statens vegvesen Region nord - 1.4 25 1715 6.1 133 2168 0.0 0 0 Nasjonalbiblioteket - 1.5 98 6156 0.0 20 20593 4.1 40 970 Fylkesmannen i Nordland - 1.6 18 1125 3.2 49 1528 0.0 0 0 Norges geologiske undersøkelse - 1.6 60 3554 1.4 68 4737 7.9 32 404 Statens lÃ¥nekasse for utdanning - 1.6 134 8362 0.4 60 14685 1.9 16 834 Fylkesmannen i Buskerud - 1.7 91 5179 0.4 43 10584 2.0 20 972 Fylkesmannen i Hedmark - 1.8 80 4247 0.9 51 5598 3.4 13 378 Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk - 1.9 724 37954 0.7 295 40382 2.7 875 32017 Statens vegvesen Region sør - 2.1 5 230 3.9 11 279 5.4 6 111 Statens institutt for rusmiddelforskning - 2.1 197 9135 3.4 648 19009 10.3 880 8482 Forsvarsbygg - 2.2 146 6439 2.9 201 6800 7.0 121 1710 Statistisk sentralbyrÃ¥ - 2.2 600 26724 1.8 493 26246 12.8 1022 7925 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap - 2.3 61 2648 3.7 104 2758 14.4 310 2147 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon - 2.3 166 7039 0.4 61 14467 0.0 0 0 Kulturdepartementet - 2.4 159 6438 0.4 57 12599 2.0 88 4365 Arbeids- og sosialdepartementet - 2.6 122 4630 0.7 66 9346 1.1 6 507 Fylkesmannen i Aust-Agder - 2.6 238 9078 0.5 85 15926 0.0 0 2 Kunnskapsdepartementet - 2.7 53 1924 4.8 98 2025 0.0 0 0 Statens pensjonskasse - 2.7 385 14079 1.6 225 13259 7.6 99 1287 Post- og teletilsynet - 2.8 57 2022 3.5 125 3557 0.0 0 0 Direktoratet for økonomistyring - 2.9 92 3087 0.7 31 4294 0.0 0 14 Domstoladministrasjonen - 3.0 53 1745 4.0 87 2147 4.7 9 190 SprÃ¥krÃ¥det - 3.0 163 5292 1.3 79 6075 0.0 0 0 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet - 3.1 451 14408 1.9 524 26513 7.0 474 6719 Justis- og beredskapsdepartementet - 3.3 719 21150 2.1 641 29824 0.0 0 0 Miljødirektoratet - 3.4 110 3232 3.6 128 3536 21.3 62 290 Norsk Akkreditering - 3.4 227 6535 2.8 401 14175 0.0 0 2 Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning - 3.7 309 8202 2.2 250 10976 17.0 1243 7279 Skattedirektoratet - 3.8 19 499 8.6 67 775 5.3 28 524 Departementenes servicesenter - 3.8 617 15934 4.3 715 16533 9.8 407 4118 Statens kartverk - 4.0 274 6776 0.3 38 9907 2.4 17 687 Fylkesmannen i Telemark - 4.1 2326 56219 8.5 5657 66171 5.8 861 14624 Husbanken - 4.2 223 5190 0.8 60 7456 7.6 392 5131 Statens helsetilsyn - 4.3 273 6232 3.3 238 7050 1.5 2 132 Nasjonalt folkehelseinstitutt - 4.4 151 3381 12.6 429 3392 10.5 185 1747 Direktoratet for nødkommunikasjon - 4.5 27 594 5.9 63 1054 0.0 0 0 Fredskorpset - 4.5 157 3471 2.8 209 7407 8.3 76 905 Garantiinstituttet for eksportkreditt - 4.6 86 1841 0.8 31 3543 18.6 142 762 Utlendingsnemnda - 4.7 198 4203 17.9 1015 5640 11.1 273 2457 Direktoratet for forvaltning og IKT - 5.0 455 9044 5.6 771 13717 8.4 346 4093 Direktoratet for utviklingssamarbeid - 5.0 639 12780 6.8 1629 23811 5.4 1559 28511 Utenriksdepartementet - 5.7 7 122 2.6 3 115 58.6 51 87 Reindriftsforvaltningen - 5.7 1002 17507 0.9 172 18776 6.5 59 905 Kystverket - 6.1 360 5849 3.2 216 6747 43.9 1110 2526 Utlendingsdirektoratet - 6.4 140 2161 2.5 61 2407 5.1 14 272 Statens innkrevingssentral - 7.0 329 4658 5.9 432 7313 36.3 8 22 Senter for internasjonalisering av utdanning - 8.3 2038 24504 0.7 194 26862 11.2 453 4022 Utdanningsdirektoratet - 8.8 482 5474 0.8 94 11724 10.9 170 1556 Klima- og miljødepartementet - 8.8 3400 38523 2.6 1237 46100 9.9 979 9848 Norges forskningsrÃ¥d - 9.5 35 365 17.2 20 116 27.4 181 659 Landinfo - 9.7 848 8722 1.7 228 13240 22.2 143 644 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag - 10.1 1222 12077 0.7 138 18896 10.0 157 1556 Fylkesmannen i Rogaland - 12.8 2078 16221 1.0 431 40447 1.8 363 19287 Statens legemiddelverk - 12.8 2683 20887 14.1 2045 14445 21.4 2283 10633 Statsbygg - 13.0 789 6042 1.5 135 8745 28.1 719 2556 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet - 13.1 4057 30897 11.8 5606 47404 32.1 2977 9273 Helsedirektoratet - 24.2 1878 7744 4.6 685 14843 19.2 261 1354 Fylkesmannen i Oppland - 28.8 6710 23254 0.6 229 35654 19.3 1060 5491 Sjøfartsdirektoratet + +
+ +- Konsesjoner - lokalradio FM pr. 31.12.2014 [PDF (original)]
-Jeg lurer virkelig på hva som gjør at det blir så langt tid mellom -dokumentdato og journalføringsdato for så stor andel av postjournalen -for endel offentlige kontorer, spesielt for utgående dokumenter og -interne notater. Gjør saksbehandlere eller arkivarer mye feil med -datoføringen, eller har de gjort en innsats for å få ryddet opp i -bakloggen av dokumenter som skulle vært journalført for lenge siden? -Eller finnes det andre forklaringer?
+- Konsesjoner - lokalfjernsyn i det digitale bakkenettet for fjernsyn, pr. mars 2015 [DOCX (original), +PDF]
+ +- Konsesjoner - DAB-radio, status mars 2015 [XPS (original), +PDF]
+ +- Registreringspliktige kringkastere - status mars 2015: [XPS (original), PDF] + +
++
- Kabelsendt fjernsyn +
- Satellittsendt fjernsyn +
- Nett-tv +
- Kabelsendt radio +
- Satellittsendt radio +
- Nett-radio +
Vi må ta forbehold om at det kan være enkelte feil i oversiktene +siden disse ikke er oppdaterte pr. dags dato. Vi vil foreta nye +oppdateringer i august.
+ +Med hilsen
+ +Hanne Nistad Sekkelsten +
+
Seniorrådgiver | Senior Legal Adviser +
Medietilsynet | Norwegian Media Authority +
A: Nygata 4, NO-1607 Fredrikstad +
T: [telefonnummer fjernet] +
E: [adresse fjernet] | W: www.medietilsynet.no +
Desverre er formatene for ustrukturerte til maskinell behandling og +mangler endel informasjon, men det er gode oversikter over hvem +Medietilsynet fører tilsyn med. Filene er på formatene PDF, XPS +(XML-basert PDF-lignende format fra Microsoft) og DOCX, så det vil +være en stor jobb å strukturere informasjonen på en måte som kan +importeres i OpenCorporates. Svaret er ikke i tråd med +Forskrift +om IT-standarder i offentlig forvaltning som sier epostvedlegg +skal sendes som PDF, så jeg har gjorde PDF-utgaver av XPS og +DOCX-utgavene tilgjengelig for å gjøre det enklere for alle å se +innholdet.
Den norske tjenesten Offentlig -Elektronisk Postjournal er en samlet webtjeneste som gir borgerne -innsyn i hva de ulike statlige aktørene har av post inn og ut. Jeg -har fulgt med på den en stund, og ville dele litt statistikk med mine -lesere om hvor flinke ulike instanser er til å holde postjournalen -oppdatert.
- -Denne oversikt viser hvor stor andel av dokumentene journalført i -2014 som har mer enn 180 dagers differanse mellom dokumentdato og -journalføringsdato (liggetid). Dvs. hvor stor andel dokumenter som -blir journalført veldig sent. Et eksempel på en slik journalføring er -et 261 -år gammelt hemmeligstemplet dokument ført i postjournalen til -Forsvarsdepartementet 2014-04-23.
- -prosent | # > 180d liggetid | Totalt | Instans |
---|---|---|---|
0.0 | 0 | 49478 | Fylkesmannen i Oslo og Akershus |
0.1 | 4 | 5019 | Norsk kulturråd |
0.1 | 19 | 20433 | Fylkesmannen i Ãstfold |
0.1 | 5 | 3484 | Medietilsynet |
0.1 | 25 | 17289 | Statens landbruksforvaltning |
0.2 | 41 | 23638 | Lotteri- og stiftelsestilsynet |
0.2 | 49 | 26367 | Direktoratet for byggkvalitet |
0.2 | 39 | 20950 | Finansdepartementet |
0.2 | 28 | 12848 | Statens jernbanetilsyn |
0.2 | 25 | 10643 | Statsministerens kontor |
0.3 | 12 | 4515 | Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen |
0.3 | 204 | 67600 | Landbruksdirektoratet Oslo |
0.3 | 16 | 4645 | Konkurransetilsynet |
0.3 | 21 | 6072 | Datatilsynet |
0.4 | 64 | 17513 | Fylkesmannen i Sogn og Fjordane |
0.4 | 40 | 10290 | Petroleumstilsynet |
0.4 | 77 | 19398 | Politidirektoratet |
0.4 | 76 | 18714 | Fylkesmannen i Vest-Agder |
0.4 | 100 | 24068 | Helse- og omsorgsdepartementet |
0.4 | 758 | 170980 | Arbeidstilsynet |
0.5 | 198 | 43323 | Justervesenet |
0.5 | 53 | 10777 | Forbrukerombudet |
0.5 | 195 | 38701 | Luftfartstilsynet |
0.5 | 96 | 17972 | Brønnøysundregistrene |
0.5 | 64 | 11686 | Landbruks- og matdepartementet |
0.6 | 43 | 7703 | Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard |
0.6 | 158 | 27719 | Fylkesmannen i Nordland |
0.6 | 80 | 13824 | Olje- og energidepartementet |
0.6 | 133 | 22730 | Fylkesmannen i Vestfold |
0.6 | 437 | 74397 | Arkivverket |
0.6 | 46 | 7809 | Statens strålevern |
0.6 | 73 | 11812 | Oljedirektoratet |
0.7 | 142 | 21423 | Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet |
0.7 | 142 | 20910 | Fylkesmannen i Finnmark |
0.7 | 129 | 18413 | Fylkesmannen i Nord-Trøndelag |
0.7 | 164 | 22554 | Samferdselsdepartementet |
0.7 | 143 | 19579 | Fylkesmannen i Møre og Romsdal |
0.8 | 97 | 12800 | Forsvarsdepartementet |
0.8 | 588 | 75542 | Fiskeridirektoratet |
0.8 | 23 | 2854 | Landbruksdirektoratet Alta |
0.8 | 262 | 32425 | Kommunal- og moderniseringsdepartementet |
0.8 | 66 | 7971 | Sysselmannen på Svalbard |
0.9 | 1324 | 151481 | Statens vegvesen Region øst |
0.9 | 251 | 28564 | Fylkesmannen i Troms |
0.9 | 210 | 23881 | Fylkesmannen i Buskerud |
0.9 | 932 | 105374 | Statens vegvesen Region vest |
0.9 | 356 | 39358 | Fylkesmannen i Hordaland |
0.9 | 401 | 43992 | Finanstilsynet |
0.9 | 154 | 16735 | Fylkesmannen i Hedmark |
1.1 | 16 | 1516 | Statens arbeidsmiljøinstitutt |
1.1 | 227 | 21506 | Kulturdepartementet |
1.1 | 110 | 10397 | Toll- og avgiftsdirektoratet |
1.1 | 23 | 2164 | Kunst i offentlige rom |
1.1 | 100 | 9097 | Havforskningsinstituttet |
1.3 | 790 | 61404 | Statens vegvesen Region nord |
1.3 | 323 | 25006 | Kunnskapsdepartementet |
1.3 | 304 | 23402 | Arbeids- og sosialdepartementet |
1.3 | 966 | 74177 | Statens vegvesen Region midt |
1.3 | 194 | 14483 | Fylkesmannen i Aust-Agder |
1.4 | 144 | 10223 | Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk |
1.5 | 557 | 37674 | Nærings- og fiskeridepartementet |
1.5 | 3 | 200 | Kompetansesenter for distriktsutvikling |
1.7 | 837 | 50535 | Norges vassdrags- og energidirektorat |
1.7 | 335 | 20151 | Norsk Filminstitutt |
1.7 | 123 | 7395 | Domstoladministrasjonen |
1.7 | 1894 | 110353 | Statens vegvesen Region sør |
1.8 | 75 | 4283 | Kriminalomsorgsdirektoratet |
1.8 | 160 | 8695 | Statens lånekasse for utdanning |
1.9 | 329 | 17370 | Fylkesmannen i Telemark |
2.1 | 242 | 11367 | Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet |
2.1 | 13 | 610 | Statens reindriftsforvaltning |
2.5 | 709 | 28625 | Post- og teletilsynet |
2.5 | 67 | 2653 | Norges geologiske undersøkelse |
2.7 | 1360 | 50974 | Miljødirektoratet |
3.0 | 1123 | 37790 | Statens vegvesen Vegdirektoratet |
3.0 | 628 | 20712 | Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning |
3.0 | 1449 | 47640 | Justis- og beredskapsdepartementet |
3.1 | 468 | 14949 | Statistisk sentralbyrå |
3.3 | 182 | 5579 | Direktoratet for økonomistyring |
3.3 | 1233 | 37188 | Kystverket |
3.5 | 2115 | 60895 | Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap |
3.5 | 22 | 620 | Statens institutt for rusmiddelforskning |
3.7 | 149 | 4082 | Språkrådet |
3.6 | 442 | 11783 | Garantiinstituttet for eksportkreditt |
3.8 | 2872 | 75955 | Statens legemiddelverk |
3.8 | 675 | 17777 | Statens helsetilsyn |
3.8 | 151 | 3949 | Statens pensjonskasse |
3.8 | 513 | 13414 | Nasjonalt folkehelseinstitutt |
4.0 | 746 | 18754 | Klima- og miljødepartementet |
4.1 | 158 | 3883 | Nasjonalbiblioteket |
4.2 | 259 | 6146 | Utlendingsnemnda |
4.3 | 300 | 7058 | Norsk Akkreditering |
4.4 | 215 | 4840 | Statens innkrevingssentral |
4.7 | 1517 | 32464 | Fylkesmannen i Rogaland |
4.7 | 1725 | 36626 | Forsvarsbygg |
4.8 | 1739 | 36585 | Statens kartverk |
4.8 | 2685 | 55388 | Utdanningsdirektoratet |
5.4 | 1219 | 22606 | Fylkesmannen i Sør-Trøndelag |
5.5 | 90 | 1648 | Fredskorpset |
5.9 | 1572 | 26854 | Direktoratet for utviklingssamarbeid |
5.9 | 3827 | 65102 | Utenriksdepartementet |
5.9 | 5616 | 94471 | Norges forskningsråd |
6.3 | 475 | 7553 | Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon |
6.3 | 114 | 1798 | Departementenes servicesenter |
6.4 | 769 | 11993 | Senter for internasjonalisering av utdanning |
6.5 | 8844 | 137014 | Husbanken |
6.8 | 1802 | 26457 | Skattedirektoratet |
9.0 | 765 | 8520 | Direktoratet for nødkommunikasjon |
9.5 | 1643 | 17343 | Integrerings- og mangfoldsdirektoratet |
11.1 | 1686 | 15122 | Utlendingsdirektoratet |
11.8 | 2824 | 23941 | Fylkesmannen i Oppland |
12.1 | 1486 | 12300 | Direktoratet for forvaltning og IKT |
12.5 | 7998 | 64163 | Sjøfartsdirektoratet |
14.4 | 12640 | 87574 | Helsedirektoratet |
15.2 | 7002 | 45956 | Statsbygg |
18.8 | 61 | 324 | Reindriftsforvaltningen |
20.7 | 236 | 1140 | Landinfo - |
Som en ser fra tabellen, så ser de fleste ut til å journalføre det -meste ganske raskt, men noen har et betydelig antall dokumenter som -journalføres lenge etter at de er laget/sendt/mottatt. Jeg vet ikke -hva det kommer av, men antar at det finnes gode rasjonelle grunner for -å journalføre gamle dokumenter. Jeg er dog er overrasket over at -andelen er så stor i enkelte virksomheter. Kanskje noen burde se -nærmere på om det kan bli bedre?
- -Oppdatering 2015-01-18: La ut -mer -detaljert statistikk, fordelt på inngående, utgående og interne -notater.
+ +It is a bit work to figure out the ownership structure of companies +in Norway. The information is publicly available, but one need to +recursively look up ownership for all owners to figure out the complete +ownership graph of a given set of companies. To save me the work in +the future, I wrote a script to do this automatically, outputting the +ownership structure using the Graphviz/dotty format. The data source +is web scraping from Proff, because +I failed to find a useful source directly from the official keepers of +the ownership data, Brønnøysundsregistrene.
+ +To get an ownership graph for a set of companies, fetch +the code from git and run it using the organisation number. I'm +using the Norwegian newspaper Dagbladet as an example here, as its +ownership structure is very simple:
+ ++% time ./bin/eierskap-dotty 958033540 > dagbladet.dot + +real 0m2.841s +user 0m0.184s +sys 0m0.036s +% ++ +
The script accept several organisation numbers on the command line, +allowing a cluster of companies to be graphed in the same image. The +resulting dot file for the example above look like this. The edges +are labeled with the ownership percentage, and the nodes uses the +organisation number as their name and the name as the label:
+ ++digraph ownership { +rankdir = LR; +"Aller Holding A/s" -> "910119877" [label="100%"] +"910119877" -> "998689015" [label="100%"] +"998689015" -> "958033540" [label="99%"] +"974530600" -> "958033540" [label="1%"] +"958033540" [label="AS DAGBLADET"] +"998689015" [label="Berner Media Holding AS"] +"974530600" [label="Dagbladets Stiftelse"] +"910119877" [label="Aller Media AS"] +} ++ +
To view the ownership graph, run "dotty dagbladet.dot" or +convert it to a PNG using "dot -T png dagbladet.dot > +dagbladet.png". The result can be seen below:
+ +
Note that I suspect the "Aller Holding A/S" entry to be incorrect +data in the official ownership register, as that name is not +registered in the official company register for Norway. The ownership +register is sensitive to typos and there seem to be no strict checking +of the ownership links.
+ +Let me know if you improve the script or find better data sources. +The code is licensed according to GPL 2 or newer.
+ +Update 2015-06-15: Since the initial post I've been told that +"Aller +Holding A/S" is a Danish company, which explain why it did not +have a Norwegian organisation number. I've also been told that there +is a web +services API available from Brønnøysundsregistrene, for those +willing to accept the terms or pay the price.
A few days ago, the Free Software -Foundation announced a new video -explaining -Free software in simple terms. The video named User Liberation is -3 minutes long, and I recommend showing it to everyone you know as a -way to explain what Free Software is all about. Unfortunately several -of the people I know do not understand English and Spanish, so it did -not make sense to show it to them.
- -But today I was told that -English -subtitles were available and set out to provide Norwegian Bokmål -subtitles based on these. The result has been sent to FSF and made -available in -a -git repository provided by Github. Please let me know if you find -errors or have improvements to the subtitles.
+ +Television loudness is the source of frustration for viewers +everywhere. Some channels are very load, others are less loud, and +ads tend to shout very high to get the attention of the viewers, and +the viewers do not like this. This fact is well known to the TV +channels. See for example the BBC white paper +"Terminology +for loudness and level dBTP, LU, and all that" from 2011 for a +summary of the problem domain. To better address the need for even +loadness, the TV channels got together several years ago to agree on a +new way to measure loudness in digital files as one step in +standardizing loudness. From this came the ITU-R standard BS.1770, +"Algorithms to +measure audio programme loudness and true-peak audio level".
+ +The ITU-R BS.1770 specification describe an algorithm to measure +loadness in LUFS (Loudness Units, referenced to Full Scale). But +having a way to measure is not enough. To get the same loudness +across TV channels, one also need to decide which value to standardize +on. For European TV channels, this was done in the EBU Recommondaton +R128, "Loudness +normalisation and permitted maximum level of audio signals", which +specifies a recommended level of -23 LUFS. In Norway, I have been +told that NRK, TV2, MTG and SBS have decided among themselves to +follow the R128 recommondation for playout from 2016-03-01.
+ +There are free software available to measure and adjust the loudness +level using the LUFS. In Debian, I am aware of a library named +libebur128 +able to measure the loudness and since yesterday morning a new binary +named bs1770gain +capable of both measuring and adjusting was uploaded and is waiting +for NEW processing. I plan to maintain the latter in Debian under the +Debian +multimedia umbrella.
+ +The free software based TV channel I am involved in, +Frikanalen, plan to follow the +R128 recommondation ourself as soon as we can adjust the software to +do so, and the bs1770gain tool seem like a good fit for that part of +the puzzle to measure loudness on new video uploaded to Frikanalen. +Personally, I plan to use bs1770gain to adjust the loudness of videos +I upload to Frikanalen on behalf of the +NUUG member organisation. The program seem to be able to measure +the LUFS value of any media file handled by ffmpeg, but I've only +successfully adjusted the LUFS value of WAV files. I suspect it +should be able to adjust it for all the formats handled by ffmpeg.
Før jul lot jeg meg fascinere over -Microsoft -og Ruseløkka skole sitt frisinnede forhold til samtykkerklæringer, -og ba skolen og Microsoft om -innsyn -i ny og gammel erklæring sendt til foreldrene slik at jeg kunne -bli klok på om det var noen flere problematiske klausuler i den første -avtalen, og om det var noen problematiske klausuler i den nye. Nå har -jeg fått svar fra skolen og kopi av avtalene, som jeg har glede av å -presentere her.
- -Her er det opprinnelige skrivet som ble sendt ut til foreldrene i -forkant av lær kidsa koding-arrangementet:
+ +Helt siden jeg i 2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at +NRK +trengte patentavtale med dem hvis de distribuerte H.264-video til +sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik +avtale. For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min +undring, og sendte 2015-05-28 følgende epost til info (at) nrk.no med +tittel "Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale +med MPEG LA?":
--Oslo kommune -
- -
Utdanningsetaten -
Ruseløkka skoleTil elever og foresatte i 5. klasse
- -Lær kidsa koding
- -Fredag 5.desember skal skolen arrangere en time med "koding" for -elevene på skolen. Dere har kanskje allerede hørt om "Lær kidsa -koding" i mediene? Dersom dere er nysgjerrige på hva dette er kan dere -lese mer på; -http://www.kidsakoder.no/
- -"Kodetimen" skal gjennomføres sammen med folk fra Microsoft Norge, -som kommer og hjelper oss. I den forbindelse så ønsker Microsoft å -filme deler av økten, og skolen vil med dette innhente et samtykke til -at ditt barn blir filmet.
- -Dersom du/dere ikke ønsker at ditt/deres barn skal filmes så vil -eleven likevel kunne delta i "kodetimen"
- -Ta kontakt dersom noe er uklart!
- -Med vennlig hilsen
+Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H.264-video på sine +websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV. Har NRK vurdert om +det er behov for en patentavtale med +MPEG LA slik det står i +programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe +Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?
+ +Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?
+ +Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet +for patentavtale?
+ +I følge en artikkel på +NRK +Beta i 2012 har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut +Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk +for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår +understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage +filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en +lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H.264. +Se f.eks. bruksvilkårene for Avid, Adobe Premiere og Apple Final +Cut Studio og søk etter "MPEG LA".
+ +Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke +disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG +LA. Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale +med MPEG LA.
+ +I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer +H.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage +programvare og utstyr som produserer H.264-video, og en annen for å +kringkaste video som bruker H.264. Dette forteller meg at selv om +produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale +med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det +formatet.
+ +I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i +juni 2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at +NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H.264-kodet video til +sluttbrukere. Jeg sjekket listen med +organisasjoner +med avtale med MPEG LA og NRK står fortsatt ikke der.
+ +Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte +videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med +MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler +for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av +H.264-video? Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som +også vurderer å spre H.264-video etter å ha redigert dem med disse mye +brukte videoredigeringsverktøyene.
+
Merete Hansen
-
Rektor
Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått +saksid 1294699. Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK +2015-06-09:
-Jon Hesle
-
undervisningsinspektør
+-Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne +svare på dette.
-
-Samtykke til bruk av video og bilder -fra âHour of Codeâ
+For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere pÃ¥ nett (f.eks +NRKs nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike +tjenester uten betaling fra forbrukere â er det heller ikke pÃ¥krevd +noen patentavtale.
-Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper -(«Microsoft») tillatelse til Ã¥ benytte video og bilder av deg fra -arrangementet âHour of Codeâ. Nærmere detaljer om vÃ¥r planlagte bruk -og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.
+ -+
Med vennlig hilsen +
-
Gunn Helen Berg +
Informasjonskonsulent, Publikumsservice- Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue, -ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som -âOpptakâ) i forbindelse med âHour of Codeâ, som arrangeres den -5.12.2014 pÃ¥ Ruseløkka skole.
+NRK +
+
Strategidivisjonen +
Sentralbord: +47 23 04 70 00 +
Post: NRK Publikumsservice, 8608 Mo i Rana +
nrk.no / info (at) nrk.no
+-[Gunn Helen Berg] +
+ +
> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som +
> kunne svare på dette.Takk for svar. Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.
+ +> For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs +
+ +
> nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester +
> uten betaling fra forbrukere â er det heller ikke pÃ¥krevd noen +
> patentavtale. +
> +
> http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774YSpørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke +(hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at +pressemeldingen kom i 2010, to år før MPEG LA ansvarlige for +internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost +at NRK trenger en lisens.
+ +Det er uklart fra pressemeldingen hva "Internet Broadcast AVC +Video" konkret betyr, men i følge en +presentasjon +fra MPEG LA med tema "AVC PAtent Portfoli License Briefing" datert +2015-05-15 gjelder "Internet Broadcast AVC Video" kun kringkasting +på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag ("not +title-by-title"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider. I tillegg +kringkaster jo NRK H.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel, +satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i +pressemeldingen.
+ +Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår +som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke +har avtale med MPEG LA. Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener +NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan +dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere +Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før +sending?
+ +Mine konkrete spørsmål var altså:
-Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft -Norge AS, dets datterselskaper, assosierte selskaper og -moderselskaber. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til -dette dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser du kontakte: -Christine Korme, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge; -[epostadresse fjernet fra bloggen] +-
+- Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år -må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller -foresatt.
+- Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA + slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple + Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X, + hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen + hvis den er gjort skriftlig?
- +- Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet + for patentavtale?
-Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver) -
+
Dato: ________________________- Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige + postjournal? Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den + aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.
-Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________
+
Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18 -Ã¥r)
+Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen +fikk jeg svar tilbake dagen etter (2015-06-10), fra Geir Børdalen i +NRK:
-Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i âHour of -Codeâ. Jeg har lest og forstÃ¥tt innholdet i dette samtykkeskjemaet, og -samtykker til slik bruk pÃ¥ vegne av deltakeren.
+++Hei Petter Reinholdtsen
+ +Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren +(som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/ +Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske +kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp +(igangsatt høsten 2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke +trengte noen patentavtale for h.264 i forbindelse med oppsett av +bakkenettet eller bruk av MPEG4 h.264 som kompresjonsalgoritme fordi +tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og +ikke av forbrukerne.
+ +http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555
+ +Det er ogsÃ¥ klart slÃ¥tt fast at selskaper som leverer video basert +pÃ¥ MPEG4 h.264 til sluttbrukere pÃ¥ nett, heller ikke pÃ¥krevd noen +patentavtale â sÃ¥ lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra +sluttbrukere.
+ +http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y + +âMPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will +continue not to charge royalties for Internet Video that is free to +end users (known as âInternet Broadcast AVC Videoâ) during the entire +life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge +royalties for such video through December 31, 2015 (see +http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf), +and todayâs announcement makes clear that royalties will continue not +to be charged for such video beyond that time. Products and services +other than Internet Broadcast AVC Video continue to be +royalty-bearing.â
+ +Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med +MPEG LA.
+ +Understreker for øvrig at NRK ikke er lÃ¥st til MPEG4 â h.264 som +utsendelsesformat â og at vi har brukt og bruker flere andre +alternativer i vÃ¥re tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for +forskjellige løsninger â og NRK har forsøkt Ã¥ levere med best mulig +kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av +plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke +forskjellige formater â hvor MPEG4 bare er en av disse. NÃ¥r NRK kjøper +teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av +anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte +enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).
-Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver) -
+
Forelder/foresattes signatur: ___________________Vennlig hilsen +
+ +
Geir Børdalen________________________________________ +
Geir Børdalen +
Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo +
Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom +
NRK medietjenester +
Sentralbord: +47 23 04 70 00 +
Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb. 8500 Majorstuen, 0340 Oslo +
nrk.no
Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker +rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg +lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.
++-[Geir Børdalen] +
+ +
> Hei Petter ReinholdtsenHei, og takk for raskt svar. Er min henvendelse journalført slik +at den dukker opp i NRKs postjournal?
+ +Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver +at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via bakkenettet +gjelder alle TV-kanaler i Norge. Hvilke saksnummer fikk dokumenter +som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren +og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc), +f.eks. dokumentet der formuleringen "in full" som du omtaler +finnes?
+ +
Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstÃ¥r. Det ene er +hvorfor NRKs forstÃ¥else av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker +ser ut til Ã¥ avvike fra det som presenteres i +lysark +fra MPEG LA i mai, der MPEG LA pÃ¥ lysark med overskriften +"AVC/H.264 License Terms Participation Fees" og undertittel "Where +remuneration is from other sources" skriver "Internet Broadcast AVC +Video (not title-by-title, not subscription) â no royalty for life of +the AVC Patent Portfolio License".
+ +Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten +abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i +pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs +nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket +av formuleringen "title-by-title") dekkes av "Internet Broadcast AVC +Video" fra MPEG LA. Hva baserer dere denne tolkningen på? Jeg har +ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og +lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra 5 år +tilbake, der NRKS forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" +dekker er beskrevet?
+ +Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om +bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker. Disse +har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og +ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten +avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i +strid med bruksvilkårene. Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke +gjelder for NRK?
+
Og her er den oppdaterte erklæringen:
- - +Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i +føljetongen:
--Samtykke til bruk av video og bilder -
+
fra âHour of CodeâHei igjen
-Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper -(«Microsoft») tillatelse til Ã¥ benytte video og bilder av deg fra -arrangementet âHour of Codeâ. Nærmere detaljer om vÃ¥r planlagte bruk -og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.
+Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg +dessverre ikke gi deg).
-
- -
+- Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue, -ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som -âOpptakâ) i forbindelse med âHour of Codeâ, som ble arrangert den -12. desember fra kl 10 til 11 pÃ¥ Ruseløkka skole i Oslo.
- -- Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i -forbindelse med en 2-3 minutters film om hvordan Microsoft jobber med -koding for elever i Norden. Filmen vil bli vist internt i Microsoft -og eksternt i forbindelse med arrangementer og diskusjoner som handler -om undervisning i koding og informatikk. Filmen vil også være -tilgjengelig på en Microsoft nettside som handler om koding og -undervisning av elever.
- -- Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft -Norge. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til dette -dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser kan -Kommunikasjonsdirektør Christine Korme kontaktes på mobil -[telefonnummer fjernet fra bloggen], [epostadresse fjernet fra -bloggen].
- -- Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år -må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller -foresatt.
+> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du +
-
> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via +
> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet +i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe +svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv +ikke var del i dette.
-Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver) -
+
Dato: ________________________> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. ...
-Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________
+Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt +fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak +disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger +for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i +produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke +trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har +kommunisert i forrige epost.
-Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18 -Ã¥r)
+Mvh +
+
Geir Børdalen
Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i âHour of -Codeâ. Jeg har lest og forstÃ¥tt innholdet i dette samtykkeskjemaet, og -samtykker til slik bruk pÃ¥ vegne av deltakeren.
+Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i +problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene +NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen +så langt:
-Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
-
Forelder/foresattes signatur: ___________________
+-Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan +NRK tenker rundt MPEG LA.
+ +Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de +omtalte dokumentene. Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato +eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne +dem.
+ +Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til +videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA +og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de +mener er rikgig rettstilstand.
Den nye er definitivt mye bedre enn den opprinnelige, og både -kravet om hemmelighold og rett til kommersielt bruk er fjernet. -Heldigvis!
+Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er +grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i +videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet +enn privat og ikke-kommersiell bruk.
Jeg sendte inn følgende leserinnlegg 2014-12-26, og etter en uke -synes jeg det er på tide å publisere teksten på bloggen min.
- -Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning
- -Det er fascinerende å lese hvordan -overvåkningen -av mobiltelefoner med IMSI-fangere som Aftenposten avslørte har -blitt mottatt. Men det er spesielt to poeng som jeg synes har fått -for liten oppmerksomhet.
- -Det ene er at innbyggerne nå selv kan avsløre når noen forsøker å -overvåke oss. Det hele lar seg gjøre takket være en fribruksdatabase -over plasseringen til kjente mobilbasestasjoner som heter -OpenCellID. Enhver med en Android-basert mobiltelefon kan ta i bruk -«Android -IMSI Catcher Detector» ved å laste den ned fra Internett og slik -få tak i verktøyet som Aftenposten brukte for å oppdage de uoffisielle -mobilbasestasjonene. Ved hjelp av dette verktøyet kan Android-brukere -få varsel i smarttelefonen når slike oppdages, uansett om det er -kriminelle, offisielle myndigheter eller utenlandske -etterretningsorganisasjoner som står bak. Vi har dermed alle mulighet -til å oppdage avlytting, og trenger ikke håpe på at PST, Post og -Teletilsynet eller mobilselskapene gjør jobben for oss. De vil -uansett måtte holde overvåkning fra offisielle myndigheter skjult for -befolkningen.
- -Det andre er at den viktigste informasjonen IMSI-fangere samler inn -er hvem som er i kontakt med hvem og hvor de befinner seg (også kalt -metadata), ikke hva som blir sagt og skrevet når folk er i kontakt med -hverandre. Den som f.eks. vet hvilke politikere som snakker med hvem -kan få innsikt i hvordan politikere påvirkes og hvilke sårbare punkter -de har. Forskerne ved senter for Internet og samfunn ved Stanford Law -School har dokumenterte i sitt metadata-prosjekt -at -slik innsamlet informasjon blant annet kan avsløre medisinske -tilstander, politiske sympatier, religiøse overbevisninger. I -tillegg har den pensjonerte generalen Michael Hayden i USA, som har -ledet både CIA og NSA, -innrømmet -at USA dreper folk basert på innsamlede metadata. Begge deler -forteller -hvor -verdifullt metadata er, og gir grunn til å være mer bekymret for -innsamling av metadata enn avlytting.
- -Seniorrådgiver Roar Thon i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sier ofte -at hver og en av oss er ansvarlig for vår egen sikkerhet, og -Aftenpostens avsløring har gjort flere kjent med verktøy vi har -tilgjengelig for å ta dette ansvaret. Men det reelle problemet er jo -ikke at det settes opp utstyr vi ikke kan stole på, men at -telefonsystemet er laget slik at det er mulig å sette opp slik -utstyr.
- -Vennlig hilsen
-
Petter Reinholdtsen
-
Medlem i foreningen NUUG
Noen finner det vanskelig å tro at Stortinget faktisk har vedtatt å +kreve at alle norske borgerne må avgi fingeravtrykk til politiet for å +fungere i samfunnet. Jeg er blitt spurt hva som er grunnlaget for +min +påstand i forrige bloggpost om at det nå blir krav om å avgi +fingeravtrykk til politiet for å fungere som borger i Norge. De som +spør klarer ikke lese det ut fra det som er vedtatt. Her er en liten +oppsummering om hva jeg baserer det på. Det sies ikke direkte i +hverken proposisjon, innstilling eller vedtak, men fremgår når en ser +på indirekte formuleringer.
+ +I +stortingsproposisjon +66, avsnitt 6.3.5 (Avgivelse av biometriske personopplysninger) +står det
-
Etter at jeg skrev dette innlegget ble en ny Android-app, -SnoopSnitch, -som gjør tilsvarende sniffing etter uoffisielle mobilbasestasjoner -lansert. Jeg vet ikke hvilke av dem som er best.
- - +Departementet sier altså at sin anbefaling er at fingeravtrykk skal +opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort. Det skrives som om det +blir valgfritt, på samme måten som det skrives passloven, der det i +loven sier at det kan +«innhentes +og lagres i passet biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto +og fingeravtrykk (to fingre)». Men på tross av bruken av «kan» i +passloven er det innført krav om å avgi fingeravtrykk for å få et pass +i Norge. Proposisjonen sier i tillegg i del 1 (Proposisjonens +hovedinnhold) at ID-kortene skal være like pålitelig som pass og ha +samme sikkerhetsnivå som pass. Departementet foreslår altså at +ID-kortene skal gis etter samme regler som for pass.
+ +Formuleringene fra hovedinnholdet i proposisjonen er videreført i +innstillingen +fra stortingskomiteen, der det konkret står «De foreslåtte reglene +vil gi befolkningen tilbud om et offentlig utstedt identitetsbevis som +vil være like pålitelig som passet, og mer praktisk å bruke som +legitimasjon» og «Det nasjonale ID-kortet skal også holde samme +sikkerhetsnivå som passet». Komiteen har altså ingen kommentarer +eller innsigelser til dette forslaget, og gjorde i debatten da saken +ble vedtatt det klart at dette var en god sak og at en enstemmig +komité var glad for resultatet. Stortinget har dermed stilt seg helt +og fullt bak departementets forslag.
+ +For meg er det åpenbart når en leser proposisjonen at «like +pålitelig» og «samme sikkerhetsnivå» vil bli tolket av departementet +som «med samme biometrisk informasjon som i passene», og departementet +forklarer i tillegg i proposisjonen at de har tenkt at +fingeravtrykkene «vil bli beskyttet på samme måte som fingeravtrykkene +i passene». Jeg ser det dermed som åpenbart at den samme +tvangsinnhentingen av fingeravtrykk som gjelder for pass vil bli +viderført til de nasjonale ID-kortene.
+ +Det eneste som kan endre dette er massive protester fra +befolkningen på at folk som ikke er mistenkt for noe kriminelt skal +tvinges til å gi fingeravtrykket til politiet for å f.eks. kunne få +bankkonto eller stemme ved valg. Det kunne få departementet til å +snu. Det tror jeg ikke vil skje.
I am very happy that we in the -Norwegian Unix User group (NUUG), -spearheaded by Marius Halden from NUUG and Matthew Somerville from -mySociety, finally managed to -upgrade the code base for the Norwegian version of -FixMyStreet. This -was the first major update since 2011. The refurbished -FiksGataMi is already live, and -seem to hold up the pressure. The -press -release and announcement went out this morning.
- -FixMyStreet is a web platform for allowing the citizens to easily -report problems with public infrastructure to the responsible -authorities. Think of it as a shared mail client with map support, -allowing everyone to see what already was reported and comment on the -reports in public.
+ +5 days ago, the Norwegian Parliament decided, unanimously, that all +citizens of Norway, no matter if they are suspected of something +criminal or not, are +required to +give fingerprints to the police (vote details from Holder de +ord). The law make it sound like it will be optional, but in a few +years there will be no option any more. The ID will be required to +vote, to get a bank account, a bank card, to change address on the +post office, to receive an electronic ID or to get a drivers license +and many other tasks required to function in Norway. The banks plan +to stop providing their own ID on the bank cards when this new +national ID is introduced, and the national road authorities plan to +change the drivers license to no longer be usable as identity cards. +In effect, to function as a citizen in Norway a national ID card will +be required, and to get it one need to provide the fingerprints to +the police.
+ +In addition to handing the fingerprint to the police (which +promised to not make a copy of the fingerprint image at that point in +time, but say nothing about doing it later), a picture of the +fingerprint will be stored on the RFID chip, along with a picture of +the face and other information about the person. Some of the +information will be encrypted, but the encryption will be the same +system as currently used in the passports. The codes to decrypt will +be available to a lot of government offices and their suppliers around +the globe, but for those that do not know anyone in those circles it +is good to know that +the +encryption is already broken. And they +can +be read from 70 meters away. This can be mitigated a bit by +keeping it in a Faraday cage (metal box or metal wire container), but +one will be required to take it out of there often enough to expose +ones private and personal information to a lot of people that have no +business getting access to that information.
+ +The new Norwegian national IDs are a vehicle for identity theft, +and I feel sorry for us all having politicians accepting such invasion +of privacy without any objections. So are the Norwegian passports, +but it has been possible to function in Norway without those so far. +That option is going away with the passing of the new law. In this, I +envy the Germans, because for them it is optional how much biometric +information is stored in their national ID.
+ +And if forced collection of fingerprints was not bad enough, the +information collected in the national ID card register can be handed +over to foreign intelligence services and police authorities, "when +extradition is not considered disproportionate".
+ +Update 2015-05-12: For those unable to believe that the Parliament +really could make such decision, I wrote +a +summary of the sources I have for concluding the way I do +(Norwegian Only, as the sources are all in Norwegian).
Bruken av samtykkeerklæring i forbindelse med Lær kidsa koding -(LKK), -som -jeg omtalte for noen dager siden, var så overraskende at jeg tok -kontakt med de som koordinerer LKK koding sentralt for å høre hvor -ofte foreldre har blitt bedt om a signere på samtykkeerklæringer i -forbindelse med LKK, og om jeg kunne få kopi av de som var brukt i -fjor og i år.
- -Simen Sommerfeldt svarte og fortalte at LKK koding sentralt ikke -hadde hørt om bruk av samtykkeerklæringer i sammenheng med LKK før -saken kom opp i Aftenposten, og at dette dermed var en helt ny -problemstilling som de ikke hadde noen rutiner og regler for. Slike -oppslag og protester var ikke en situasjon de ønsket å komme opp i -igjen, så de planlegger å lage en policy rundt dette som gjør at det -ikke gjentar seg. Han fortalte videre at de har bedt -Microsoft-folkene formulere et forslag til policy-tekst som ikke kan -misforstås nå som Microsoft har erfart hvor galt det kan gå.
- -Han fortalte også at Christine Korme hos Microsoft hadde -forfattet følgende tekst som hun ba om ble sendt til alle som spør:
+ +Many years ago, a friend of mine calculated how much it would cost +to store the sound of all phone calls in Norway, and came up with the +cost of around 20 million NOK (2.4 mill EUR) for all the calls in a +year. I got curious and wondered what the same calculation would look +like today. To do so one need an idea of how much data storage is +needed for each minute of sound, how many minutes all the calls in +Norway sums up to, and the cost of data storage.
+ +The 2005 numbers are from +digi.no, +the 2012 numbers are from +a +NKOM report, and I got the 2013 numbers after asking NKOM via +email. I was told the numbers for 2014 will be presented May 20th, +and decided not to wait for those, as I doubt they will be very +different from the numbers from 2013.
+ +The amount of data storage per minute sound depend on the wanted +quality, and for phone calls it is generally believed that 8 Kbit/s is +enough. See for example a +summary +on voice quality from Cisco for some alternatives. 8 Kbit/s is 60 +Kbytes/min, and this can be multiplied with the number of call minutes +to get the storage requirements.
+ +Storage prices varies a lot, depending on speed, backup strategies, +availability requirements etc. But a simple way to calculate can be +to use the price of a TiB-disk (around 1000 NOK / 120 EUR) and double +it to take space, power and redundancy into account. It could be much +higher with high speed and good redundancy requirements.
+ +But back to the question, What would it cost to store all phone +calls in Norway? Not much. Here is a small table showing the +estimated cost, which is within the budget constraint of most medium +and large organisations:
--+«Først og fremst; vi beklager på det sterkeste at en feil hos oss - har ført til et slikt oppslag. I Microsoft Norge støtter vi LKK med - hjerte og sjel og ønsker på ingen må at det skal stilles spørsmål - ved det fantastiske arbeidet som gjøres av LKK! Jeg beklager dette - på det sterkeste og ber om å få lov til å forklare.
- -Microsoft var til stede i 5. klasse på Ruseløkka skole for å kjøre - en kodetime. Vi hadde med et TV-team fra TV2 God Morgen Norge og et - TV-team fra Microsoft. Foresatte ble bedt om å gi et skriftlig - samtykke for at opptak og bilder av barna kunne brukes. Microsoft - bruker ikke bilder eller opptak av barn uten at et skriftlig - samtykke gis av foresatte. Alle barna i klassen skulle delta i - kodetimen helt uavhengig av om det var gitt samtykke for filming - eller ikke. Barn som ikke skulle filmes ble plassert bakerst i - klassen slik at de ikke kom med på bilder. Men alle elever var med - og alle fikk hjelp av oss - selvfølgelig. Jeg var selv til stede og - tror jeg på vegne av alle kan si; dette var gøy! Det medfører altså - ikke på noen som helst måte riktighet at noen elever ble ekskludert - dersom deres foresatte ikke hadde skrevet under en - samtykkeerklæring. Klassen på Ruseløkka var det eneste stedet det - var med et Microsoft TV-team i løpet av kodeuken.
- -I går ettermiddag ble jeg ringt opp av en journalist fra - Aftenposten om saken. Foreldre hadde reagert på - samtykkeerklæringen. Hverken lærer for femteklassen, rektor eller - jeg hadde hørt fra noen foreldre før Aftenposten ringte onsdag - ettermiddag.
- -I Microsoft har vi kommet i skade for å bruke et standard formular - som samtykkeerklæring. Dette er ikke dekkende for Microsofts bruk av - denne filmen. Det beklager jeg sterkt. En ny samtykkeerklæring er i - dag sendt til skolen. Denne samtykkeerklæringen mener vi klargjør - bruken av opptakene.
- -Det har aldri vært vår hensikt å bruke opptakene i kommersiell - sammenheng. Filmen på 2-3 minutter lages for å vise hva Microsoft i - de nordiske landene bidro med under kodeuken. Filmen vil bli vist - internt i Microsoft og eksternt i forbindelse med arrangementer og - diskusjoner som handler om undervisning i koding og informatikk. - Filmen vil også være tilgjengelig på en Microsoft nettside som - handler om koding og undervisning av elever. I skrivende stund er - ingen bilder eller opptak brukt eller lagt ut noe sted. Disse vil - heller ikke bli brukt uten at foresatte til barn som medvirker har - skrevet under en ny samtykkeerklæring som understreker at bruken - ikke er kommersiell.
- -Jeg håper dette oppklarende og igjen beklager jeg på det sterkeste - at dette har inntruffet.
- -Microsoft Norge hjalp om lag 600 elever med å kode i kodeuken og - dette var en dugnad våre ansatte satte svært stor pris på å få - anledning til å støtte! Jeg håper ikke den uheldige delen av saken - overskygger det som hele tiden har vært det aller, aller viktigste - for oss: å lære kidsa å kode.»
- -
Year | Call minutes | Size | Price in NOK / EUR |
---|---|---|---|
2005 | 24 000 000 000 | 1.3 PiB | 3 mill / 358 000 |
2012 | 18 000 000 000 | 1.0 PiB | 2.2 mill / 262 000 |
2013 | 17 000 000 000 | 950 TiB | 2.1 mill / 250 000 |
Det betyr altså at vanligvis pleier Microsoft å be folk som sier ja -til å bli filmet om å holde på hemmelighetene til Microsoft, samt be -om lov til å bruke filmene kommersielt over hele verden i all fremtid, -men at de egentlig ikke hadde tenkt på om det var så lurt å gjøre det -samme med skoleelever i offentlig norsk skole. Og skolen tenkte -tydeligvis heller ikke så mye på problemstillingen da de lot Microsoft -dele ut forslaget til samtykkeerklæring til foreldrene. Altså svikt i -flere ledd, men alle hadde gode intensjoner og ønsker å støtte et godt -tiltak.
- -Jeg lurer på hvilke konsekvensen denne svikten får i skolenorge. -Blir det gjort bedre vurderinger i neste skole når noen vil filme? -Det høres i hvert fall ut som om Lær kidsa kode skal gjøre sitt, og -fortsatt sørge for at alle som ønsker det får lære å programmere, uten -å måtte akseptere urimelige vilkår.
- -Jeg har spurt Microsoft og skolen om kopi av opprinnelig og ny -samtykkeerklæring, men ikke fått svar ennå. Er spent på om det var -mer interessant i det opprinnelige, og hva som er endret i den nye.
+This is the cost of buying the storage. Maintenance need to be +taken into account too, but calculating that is left as an exercise +for the reader. But it is obvious to me from those numbers that +recording the sound of all phone calls in Norway is not going to be +stopped because it is too expensive. I wonder if someone already is +collecting the data?
So, Sony caved in -(according -to Rob Lowe) and demonstrated that America lost its first cyberwar -(according -to Newt Gingrich). It should not surprise anyone, after the -whistle blower Edward Snowden documented that the government of USA -and their allies for many years have done their best to make sure the -technology used by its citizens is filled with security holes allowing -the secret services to spy on its own population. No one in their -right minds could believe that the ability to snoop on the people all -over the globe could only be used by the personnel authorized to do so -by the president of the United States of America. If the capabilities -are there, they will be used by friend and foe alike, and now they are -being used to bring Sony on its knees.
- -I doubt it will a lesson learned, and expect USA to lose its next -cyber war too, given how eager the western intelligence communities -(and probably the non-western too, but it is less in the news) seem to -be to continue its current dragnet surveillance practice.
- -There is a reason why China and others are trying to move away from -Windows to Linux and other alternatives, and it is not to avoid -sending its hard earned dollars to Cayman Islands (or whatever -tax haven -Microsoft is using these days to collect the majority of its -income. :)
+ +I am happy to report that the Debian Edu team sent out +this +announcement today:
+ ++the Debian Edu / Skolelinux project is pleased to announce the first +*beta* release of Debian Edu "Jessie" 8.0+edu0~b1, which for the first +time is composed entirely of packages from the current Debian stable +release, Debian 8 "Jessie". + +(As most reading this will know, Debian "Jessie" hasn't actually been +released by now. The release is still in progress but should finish +later today ;) + +We expect to make a final release of Debian Edu "Jessie" in the coming +weeks, timed with the first point release of Debian Jessie. Upgrades +from this beta release of Debian Edu Jessie to the final release will +be possible and encouraged! + +Please report feedback to debian-edu@lists.debian.org and/or submit +bugs: http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugs + +Debian Edu - sometimes also known as "Skolelinux" - is a complete +operating system for schools, universities and other +organisations. Through its pre- prepared installation profiles +administrators can install servers, workstations and laptops which +will work in harmony on the school network. With Debian Edu, the +teachers themselves or their technical support staff can roll out a +complete multi-user, multi-machine study environment within hours or +days. + +Debian Edu is already in use at several hundred schools all over the +world, particularly in Germany, Spain and Norway. Installations come +with hundreds of applications pre-installed, plus the whole Debian +archive of thousands of compatible packages within easy reach. + +For those who want to give Debian Edu Jessie a try, download and +installation instructions are available, including detailed +instructions in the manual explaining the first steps, such as setting +up a network or adding users. Please note that the password for the +user your prompted for during installation must have a length of at +least 5 characters! + +== Where to download == + +A multi-architecture CD / usbstick image (649 MiB) for network booting +can be downloaded at the following locations: + + http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/debian-edu-8.0+edu0~b1-CD.iso + rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/debian-edu-8.0+edu0~b1-CD.iso . + +The SHA1SUM of this image is: 54a524d16246cddd8d2cfd6ea52f2dd78c47ee0a + +Alternatively an extended DVD / usbstick image (4.9 GiB) is also +available, with more software included (saving additional download +time): + + http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/debian-edu-8.0+edu0~b1-USB.iso + rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/debian-edu-8.0+edu0~b1-USB.iso + +The SHA1SUM of this image is: fb1f1504a490c077a48653898f9d6a461cb3c636 + +Sources are available from the Debian archive, see +http://ftp.debian.org/debian-cd/8.0.0/source/ for some download +options. + +== Debian Edu Jessie manual in seven languages == + +Please see https://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Jessie/ for +the English version of the Debian Edu jessie manual. + +This manual has been fully translated to German, French, Italian, +Danish, Dutch and Norwegian Bokmål. A partly translated version exists +for Spanish. See http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/ for +online version of the translated manual. + +More information about Debian 8 "Jessie" itself is provided in the +release notes and the installation manual: +- http://www.debian.org/releases/jessie/releasenotes +- http://www.debian.org/releases/jessie/installmanual + + +== Errata / known problems == + + It takes up to 15 minutes for a changed hostname to be updated via + DHCP (#780461). + + The hostname script fails to update LTSP server hostname (#783087). + +Workaround: run update-hostname-from-ip on the client to update the +hostname immediately. + +Check https://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Jessie for a possibly +more current and complete list. + +== Some more details about Debian Edu 8.0+edu0~b1 Codename Jessie released 2015-04-25 == + +=== Software updates === + +Everything which is new in Debian 8 Jessie, e.g.: + + * Linux kernel 3.16.7-ctk9; for the i386 architecture, support for + i486 processors has been dropped; oldest supported ones: i586 (like + Intel Pentium and AMD K5). + + * Desktop environments KDE Plasma Workspaces 4.11.13, GNOME 3.14, + Xfce 4.12, LXDE 0.5.6 + * new optional desktop environment: MATE 1.8 + * KDE Plasma Workspaces is installed by default; to choose one of + the others see the manual. + * the browsers Iceweasel 31 ESR and Chromium 41 + * LibreOffice 4.3.3 + * GOsa 2.7.4 + * LTSP 5.5.4 + * CUPS print system 1.7.5 + * new boot framework: systemd + * Educational toolbox GCompris 14.12 + * Music creator Rosegarden 14.02 + * Image editor Gimp 2.8.14 + * Virtual stargazer Stellarium 0.13.1 + * golearn 0.9 + * tuxpaint 0.9.22 + * New version of debian-installer from Debian Jessie. + * Debian Jessie includes about 43000 packages available for installation. + * More information about Debian 8 Jessie is provided in its release + notes and the installation manual, see the link above. + +=== Installation changes === + + Installations done via PXE now also install firmware automatically + for the hardware present. + +=== Fixed bugs === + +A number of bugs have been fixed in this release; the most noticeable +from a user perspective: + + * Inserting incorrect DNS information in Gosa will no longer break + DNS completely, but instead stop DNS updates until the incorrect + information is corrected (710362) + + * shutdown-at-night now shuts the system down if gdm3 is used (775608). + +=== Sugar desktop removed === + +As the Sugar desktop was removed from Debian Jessie, it is also not +available in Debian Edu jessie. + + +== About Debian Edu / Skolelinux == + +Debian Edu, also known as Skolelinux, is a Linux distribution based on +Debian providing an out-of-the box environment of a completely +configured school network. Directly after installation a school server +running all services needed for a school network is set up just +waiting for users and machines being added via GOsa², a comfortable +Web-UI. A netbooting environment is prepared using PXE, so after +initial installation of the main server from CD or USB stick all other +machines can be installed via the network. The provided school server +provides LDAP database and Kerberos authentication service, +centralized home directories, DHCP server, web proxy and many other +services. The desktop contains more than 60 educational software +packages and more are available from the Debian archive, and schools +can choose between KDE, GNOME, LXDE, Xfce and MATE desktop +environment. + +== About Debian == + +The Debian Project was founded in 1993 by Ian Murdock to be a truly +free community project. Since then the project has grown to be one of +the largest and most influential open source projects. Thousands of +volunteers from all over the world work together to create and +maintain Debian software. Available in 70 languages, and supporting a +huge range of computer types, Debian calls itself the universal +operating system. + +== Thanks == + +Thanks to everyone making Debian and Debian Edu / Skolelinux happen! +You rock. +
Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på -hemmelighetene sine?
- -I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om -hva -Microsoft har foreslått at foreldre går med på for å la ungene -delta på Lær kidsa koding på -skolen. De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene -kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at -Arbeiderpartiets bystyrerepresentant -Per Anders -Torvik Langerød tok opp saken opp under bystyrets muntlige -spørretime onsdag. Resultatet av dette er at Microsoft har trukket -tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør -Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en -ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet -skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint. Jeg lurer -virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første -omgang. Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler -grunnleggende personverntrening.
- -Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen -problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i -Aftenposten-artikkelen. Neste punkt i erklæringen lyder:
+ +It was a surprise to me to learn that project to create a complete +computer system for schools I've involved in, +Debian Edu / Skolelinux, was +being used in India. But apparently it is, and I managed to get an +interview with one of the friends of the project there, Shirish +Agarwal.
+ +Who are you, and how do you spend your days?
+ +My name is Shirish Agarwal. Based out of the educational and +historical city of Pune, from the western state of Maharashtra, India. +My bread comes from giving training, giving policy tips, +installations on free software to mom and pop shops in different +fields from Desktop publishing to retail shops as well as work with +few software start-ups as well.
+ +How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu +project?
+ +It started innocently enough. I have been using Debian for a few +years and in one local minidebconf / debutsav I was asked if there was +anything for schools or education. I had worked / played with free +educational softwares such as Gcompris and Stellarium for my many +nieces and nephews so researched and found Debian Edu or Skolelinux as +it was known then. Since then I have started using the various +education meta-packages provided by the project.
+ +What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian +Edu?
+ +It's closest I have seen where a package full of educational +software are packed, which are free and open (both literally and +figuratively). Even if I take the simplest software which is +gcompris, the number of activities therein are amazing. Another one of +the softwares that I have liked for a long time is stellarium. Even +pysycache is cool except for couple of issues I encountered +#781841 and +#781842.
+ +I prefer software installed on the system over web based solutions, +as a web site can disappear any time but the software on disk has the +possibility of a larger life span. Of course with both it's more a +question if it has enough users who make it fun or sustainable or both +for the developer per-se.
+ +What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian +Edu?
+ +I do see that the Debian Edu team seems to be short-handed and I +think more efforts should be made to make it popular and ask and take +help from people and the larger community wherever possible.
+ +I don't see any disadvantage to use Skolelinux apart from the fact +that most apps. are generic which is good or bad how you see it. +However, saying that I do acknowledge the fact that the canvas is +pretty big and there are lot of interesting ideas that could be done +but for reasons not known not done or if done I don't know about them. +Let me share some of the ideas (these are more upstream based but +still) I have had for a long time :
+ +1. Classical maths question of two trains in opposing directions +each running @x kmph/mph at y distance, when they will meet and how +far would each travel and similar questions like these. + +
The computer is a fantastic system where questions like these can +be drawn, animated and the methodology and answers teased out in +interactive manner. While sites such as the +Ask +Dr. Math FAQ on The Two Trains problem (as an example or point of +inspiration) can be used there is lot more that can be done. I dunno +if there is a free software which does something like this. The idea +being a blend of objects + animation + interaction which does +this. The whole interaction could be gamified with points or sounds or +colourful celebration whenever the user gets even part of the question +or/and methodology right. That would help reinforce good behaviour. +This understanding could be used to share/showcase everything from how +the first wheel came to be, to evolution to how astronomy started, +psychics and everything in-between.
+ +One specific idea in the train part was having the Linux mascot on +one train and the BSD or GNU mascot on the other train and they +meeting somewhere in-between. Characters from blender movies could +also be used.
+ +2. Loads of crossword-puzzles with reference to subjects: We have +enormous data sets in Wikipedia and Wikitionary. I don't think it +should be a big job to design crossword puzzles. Using categories and +sub-categories it should be doable to have Q&A single word answers +from the existing data-sets. What would make it easy or hard could be +the length of the word + existence of many or few vowels depending on +the user's input.
+ +3. Jigsaw puzzles - We already have a great software called +palapeli with number of slicers making it pretty interesting. What +needs to be done is to download large number of public domain and +copyleft images, tease and use IPTC tags to categorise them into +nature, history etc. and let it loose. This could turn to be really +huge collection of images. One source could be taken from +commons.wikimedia.org, others could be huge collection of royalty-free +stock photos. Potential is immense.
+ +Apart from this, free software suffers in two directions, we lag +both in development (of using new features per-se) and maintenance a +lot. This is more so in educational software as these applications +need to be timely and the opportunity cost of missing deadlines is +immense. If we are able to solve issues of funding for development and +maintenance of such software I don't see any big difficulties. I know +of few start-ups in and around India who would love to develop and +maintain such software if funding issues could be solved.
+ +Which free software do you use daily?
+ +That would be huge list. Some of the softwares are obviously apt, +aptitude, debdelta, leafpad, the shell of course (zsh nowadays), +quassel for IRC. In games I use shisen-sho while card-games are evenly +between kpat and Aiselriot. In desktops it's a tie between +gnome-flashback and mate.
+ +Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?
+ +I think it should first start with using specific FOSS apps. in +whatever environment they are. If it's MS-Windows or Mac so be it. +Once they are habitual with the apps. and there is buy-in from the +school management then it could be installed anywhere. Most of the +people now understand the concept of a repository because of the +various online stores so it isn't hard to convince on that front.
+ +What is harder is having enough people with technical skills and +passion to service them. If you get buy-in from one or two teachers +then ideas like above could also be asked to be done as a project as +well.
+ +I think where we fall short more than anything is in marketing. For +instance, Debian has this whole range of fonts in its archive but +there isn't even a page where all those different fonts in the La +Ipsum format could be tried out for newcomers.
+ +One of the issues faced constantly in installations is with updates +and upgrades. People have this myth that each update and upgrade +means the user interface will / has to change. I have seen this +innumerable times. That perhaps is one of the reasons which browsers +like Iceweasel / Firefox change user interfaces so much, not because +it might be needed or be functional but because people believe that +changed user interfaces are better. This, can easily be pointed with +the user interfaces changed with almost every MS-Windows and Mac OS +releases.
+ +The problems with Debian Edu for deployment are many. The biggest +is the huge gap between what is taught in schools and what Debian Edu +is aimed at. + +
Me and my friends did teach on week-ends in a government school for +around 2 years, and +gathered +some experience there. Some of the things we learnt/discovered +there was :
--«Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart -noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i -løpet av elevens deltagelse.» -+
-
+
+
- Most of the teachers are very territorial about their subjects + and they do not want you to teach anything out of the + portion/syllabus given. + +
- They want any activity on the system in accordance to whatever + is in the syllabus. + +
- There are huge barriers both with the English language and at + times with objects or whatever. An example, let's say in gcompris + you have objects falling down and you have to name them and let's + say the falling object is a hat or a fedora hat, this would not be + as recognizable as say a + Puneri + Pagdi so there is need to inject local objects, words wherever + possible. Especially for word-games there are so many hindi words + which have become part of english vocabulary (for instance in + parley), those could be made into a hinglish collection or + something but that is something for upstream to do. -
Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at -Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for -seg selv når de besøker en offentlig norsk skole? Jeg ville nektet -plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts -ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min -familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.
- -Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen? -Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold? Hvor mange er det -som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen? Hvor har den -vært brukt? Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som -har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen -flere signerer på den.
- -Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske -noen av foreningen NUUGs medlemmer -hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne. Selv tar -jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid. Slik -Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn -på livet som bidragsyter her.
+For noen dager siden -annonserte -Nasjonalbiblioteket gladnyheten om at de i sine arkiver hadde -funnet et nitratfilm-eksemplar av en 87 år gammel Disney-film ved navn -Empty Socks, en film som tidligere var antatt tapt og der det i følge -nyhetsmeldinger var kun ca. 25 sekunder bevart for ettertiden. -Nasjonalbiblioteket hadde 5 minutter og 30 sekunder av filmen i sitt -magasin. Dette er flott for bevaringen av verdens kulturarv. 5,5 -minutter mindre tapt enn vi trodde av vår felles historie.
- -Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at -publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek? Forklaringen -har jeg fra Lawrence Lessig og boken -Free Culture, som jeg holder på -å -oversette til norsk:
- --- -Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i - amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i - biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap, - og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden - utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.
- -Disse reglene gjaldt ogsÃ¥ for filmer. Men i 1915 gjorde - kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli - opphavsrettsbeskyttet sÃ¥ lenge det ble gjort slik deponering. Men - filmskaperne fikk sÃ¥ lov til Ã¥ lÃ¥ne tilbake de deponerte filmene - - sÃ¥ lenge de ville uten noe kostnad. Bare i 1915 var det mer enn 5475 - filmer deponert og âlÃ¥nt tilbakeâ. Dermed var det ikke noe eksemplar - i noe bibliotek nÃ¥r vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret - eksisterer - hvis den finnes i det hele tatt - i arkivbiblioteket - til filmselskapet.
-
Nyheten gjorde meg nysgjerrig på om filmen kunne være falt i det -fri. En 87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av -allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår -felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde -det i starten av sin karriere. Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de -sa nei. Hvordan kan det ha seg med en så gammel film? Jeg besteme -meg for å undersøke nærmere. En kan finne informasjon om den norske -vernetiden på -Lovdata -og Wikipedia. Her er et relevant utsnitt fra -siden om opphavsrett i den norske Wikipedia:
- -- Ifølge åndsverkloven §§ 40-41 utløper vernetiden for et åndsverk 70 - år etter utløpet av opphavspersonens dødsår. [...] For filmverk - gjelder særlige regler: Her kommer ikke alle mulige opphavspersoner - i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren, - dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden - begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av - disse. [...] Der opphavspersonen er ukjent, utløper opphavsretten 70 - år etter første kjente offentliggjørelse av verket. Det er kun de - økonomiske rettighetene som faller bort i det vernetiden er - utløpt. De ideelle rettighetene må fortsatt respekteres, noe som - blant annet innebærer at man plikter å navngi opphavspersonen ved - tilgjengeliggjøring. -- -
I følge nettstedet -The -Encyclopedia of Disney Animated Shorts er følgende personer gitt -æren for denne kortfilmen:
- --
-
-
- Regissør -
- Walt Disney (1901-12-05 â 1966-12-15) +70 Ã¥r = 2037 - -
- Animasjon -
- Ub Iwerks (1901-03-24 â 1971-07-07) +70 Ã¥r = 2042
-
Rollin "Ham" Hamilton (1898-10-28 - 1951-06-03) +70 år = 2022 -
Hugh Harman (1903-08-31 â 1982-11-25) +70 Ã¥r = 2053
-
- - Kamera -
- Mike Marcus (?-?) - -
Alle fødsels- og dødsdatoene er fra engelske Wikipedia. Det er -ikke oppgitt navn på manusforfatter, dialogforfatter og komponist, men -jeg mistenker at tegnerne vil få opphavsrettigheter på tegnefilmer her -i Norge, og tar derfor med disse. Kameramannen vil ikke få noen -rettigheter så vidt jeg forstår, og er derfor ignorert her.
- -Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette -filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i 2053, 126 -år etter at det ble utgitt. Hvis kun regissørens rettigheter er -relevante, vil det skje i 2037, 110 år etter at det ble utgitt. Etter -det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det -offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert -på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.
- -Måtte så Nasjonalbiblioteket spørre om lov før de kunne kopiere -sitt nitrat-eksemplar over på mer varig format? Nei, heldigvis. -à ndsverklovens § 16 sier at arkiv, bibliotek, museer og undervisnings- -og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk -for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.
+ +I am happy to let you all know that I'm going to the Open Source Developers' +Conference Nordic 2015!
+ +It take place Friday 8th to Sunday 10th of May in Oslo next to +where I work, and I finally got around to submitting +a talk proposal for +it (dead link for most people until the talk is accepted). As +part of my involvement with the +Norwegian Unix User Group member +association I have been slightly involved in the planning of this +conference for a while now, with a focus on organising a Civic Hacking +Hackathon with our friends +over at mySociety and +Holder de ord. This part is +named the 'My Society' track in the program. There is still space for +more talks and participants. I hope to see you there.
+ +Check out the talks +submitted and accepted so far.
-
-
- January (5) +
- January (7) + +
- February (6) + +
- March (1) + +
- April (4) + +
- May (3) + +
- June (4)