X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/e068f2e8e2ec60bf132aee1ac3b57f7f655d1876..503eaa90b477154d9c9caeb7258eaf45ff05fcc7:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 8757a57eff..368b23bd8e 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -6,6 +6,451 @@ http://people.skolelinux.org/pere/blog/ + + Xocai - sjokolade uten helse i hver bit + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html + Tue, 3 Jul 2012 20:40:00 +0200 + <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant +historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem +helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med +trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som +forteller historien:</p> + +<p><ul> + +<li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige + sjokoladepåstander</a></li> + +<li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai + – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li> + +<li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er + det helse i hver bit?</a></li> + +<li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke + før du starter som Xocai distributør</a></li> + +</ul></p> + +<p>Historien er så interessant at selgerne fortjener +Streisand-effekten</p> + + + + + Hvem samler inn flest bensinpriser? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html + Mon, 2 Jul 2012 14:30:00 +0200 + <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det +enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å +bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive +tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens +<a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>, +Bitfactorys +<a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>, +og Dinsides +<a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>. +Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle +hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni +2012:</p> + +<p><table border="1"> +<tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr> +<tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr> +<tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr> +<tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr> +<table></p> + +<p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de +andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å +gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca. 1600 +bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30 +* 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle +bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha +komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør +prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p> + +<p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har +historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig +å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget +<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en +SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres +jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser +hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert +med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det +første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens +drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent +deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p> + + + + + Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html + Sun, 1 Jul 2012 15:20:00 +0200 + <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges +landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne +kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på +TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk +TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på +TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt +til å lansere en +<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning +basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen +som er basert på Silverlight.</p> + +<p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men +RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes +kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal +se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til +RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid +med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være +en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost +til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp +problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så +langt.</p> + +<p><blockquote> + +<p>From: Petter Reinholdtsen +<br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV? +<br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no +<br>Cc: post (at) frikanalen.no +<br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p> + +<p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale +bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men +den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert. +For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som +koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra +gratis.</p> + +<p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p> + +<p><blockquote> + NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på + plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle + tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor + selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til + seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at + de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i + perioden kl. 12 til kl. 17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men + RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne), + dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte + sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke + distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene + vil gjelde fram til midten av 2010. +</blockquote></p> + +<p>Hva gjelder så etter midten av 2010? Betyr det som står i +stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som +helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV +velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å +sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p> + +<p>-- +<br>Vennlig hilsen +<br>Petter Reinholdtsen</p> +</blockquote></p> + +<p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn, +men har fått to svar fra RiksTV.</p> + +<p><blockquote> +<p>From: post (at) rikstv.no +<br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet +<br>To: Petter Reinholdtsen +<br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p> + +<p>Takk for din henvendelse</p> + +<p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV +dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er +gjengitt i sin helhet på denne lenken: +<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a> + +<p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale +bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent +dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne +som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p> + +<p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken: +<a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p> + +<p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p> + +<p>Ha en fin dag.</p> + +<p>Med vennlig hilsen +<br>Thomas Eikeland +<br>RiksTV AS +<br>Kundeservice +<br>Telefonnummer: 09595 +<br>www.rikstv.no</p> +</blockquote></p> + +<p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg +fulgte opp med en ny epost:</p> + +<p><blockquote> +<p>From: Petter Reinholdtsen +<br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet +<br>To: post (at) rikstv.no +<br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p> + +<p>[Thomas Eikeland] +<br>&gt; Takk for din henvendelse</p> + +<p>Takk for svaret.</p> + +<p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker +<br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt +<br>&gt; i sin helhet på denne lenken: +<br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld +<br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p> + +<p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er +over. Er den erstattet med en ny avtale?</p> + +<ul> + +<li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se + på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen + kryptert som gikk ut i 2010?</li> + +</ul> + +<p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet +<br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent +<br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne +<br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler. +<br>&gt; +<br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken: +<br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p> + +<p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags +reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV +etter 2010.</p> + +<p>-- +<br>Vennlig hilsen +<br>Petter Reinholdtsen</p> +</blockquote></p> + +<p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p> + +<p><blockquote> +<p>From: Arthur Garnes +<br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV +<br>To: Petter Reinholdtsen +<br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p> + +<p>Hei,</p> + +<p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012. Vi beklager at din +henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p> + +<p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen +vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At +signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle +kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være +kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og +Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et +adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av +programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse +kostnadene.</p> + +<p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta +kontakt.</p> + +<p>Med vennlig hilsen +<br>Arthur Garnes +<br>Product Manager</p> + +<p>Mobil: +47 98234224 +<p>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no +<br>RiksTV AS +<br>Besøk: Økernveien 145, 17. etg, Oslo +<br>Post: Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p> + +<p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p> + +<p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og +ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information +it contains is confidential and intended only for the right +addressee.</p> +</blockquote></p> + +<p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge +opp.</p> + + + + + Skolelinux-intervju: Markus Gamenius + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html + Sat, 30 Jun 2012 12:50:00 +0200 + <p>Tidligere leder av +<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som +organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært +i media og +<a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert +skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til +å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra +Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden +for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag, +noen måneder etter at +<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux +Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p> + +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> + +<p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år. Utdannet biolog med ymse +fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på +Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS, +som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag +jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i +en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p> + +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> + +<p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe +å gjøre" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om +Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter +hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men +som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som +skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske +mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til +Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe +bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen" +og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på +skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var +ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre +maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen +stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen +og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på +Windows.</p> + +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene +økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at +vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte +mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å +skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til +våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som +gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så +dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med +Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble +forårsaket av "kreative" elever.</p> + +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha. +Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de +ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste +av disse kjøres gjennom nettleseren.</p> + +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> + +<p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har +både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare. +Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg +HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av +basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i +flere år finansiert et prosjekt som heter +<a href="http://www.found.no/">Found IT</a>. Dette er et prosjekt der +vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det +er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p> + +<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> + +<p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så +man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge +seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på +lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv +del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare. +Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet, +eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er +det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p> + + + + + DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog + http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html + Fri, 29 Jun 2012 18:00:00 +0200 + <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av +<a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>, +og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se +<a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a> +for hele teksten.</p> + +<p>Her er forslaget i sin helhet:</p> + +<p><blockquote> +<p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p> + +<p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om +Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for +redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt +anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for +hele offentlig sektor i +<a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift +om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet +har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides +videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet +til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som +vedlegg til e-post (§4 nr. 2).</p> + +<p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat +opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde +som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av +kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en +<a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a> +av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om +IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF +fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater +for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters +nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra +offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige +virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende +redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov +best.</p> + +<p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og +§ 4 nr. 2 første ledd</p> + +<P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater +offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi +mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter +som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette +medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av +programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter +tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder +utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er +foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p> +</blockquote></p> + +<P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de +fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble +jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn +høringsuttalelser til høringen.</p> + +<p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret +fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>. Det er en +klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p> + + + + Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html @@ -73,7 +518,7 @@ få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere "in Good Standing" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan -fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det miste det +fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av @@ -565,283 +1010,5 @@ at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p> - - Song book for Computer Scientists - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html - Sun, 24 Jun 2012 13:30:00 +0200 - <p>Many years ago, while studying Computer Science at the -<a href="http://www.uit.no/">University of Tromsø</a>, I started -collecting computer related songs for use at parties. The original -version was written in LaTeX, but a few years ago I got help from -Håkon W. Lie, one of the inventors of W3C CSS, to convert it to HTML -while keeping the ability to create a nice book in PDF format. I have -not had time to maintain the book for a while now, and guess I should -put it up on some public version control repository where others can -help me extend and update the book. If anyone is volunteering to help -me with this, send me an email. Also let me know if there are songs -missing in my book.</p> - -<p>I have not mentioned the book on my blog so far, and it occured to -me today that I really should let all my readers share the joys of -singing out load about programming, computers and computer networks. -Especially now that <a href="http://debconf12.debconf.org/">Debconf -12</a> is about to start (and I am not going). Want to sing? Check -out <a href="http://www.hungry.com/~pere/cs-songbook/">Petter's -Computer Science Songbook</a>. - - - - - Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html - Sat, 23 Jun 2012 12:20:00 +0200 - <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig -virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre -uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som -pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen. -De siste dagene har -<a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a> -(16. juni), -<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten -Utenriks</a> (11. juni), -<a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten -Reise</a> (22. juni), -<a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a> -(22. juni) og -<a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens -Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget -en kopi av den Østeriske -<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen -Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for -Hong Kong (i følge VG). Til og med -<a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a> -har hatt en sak i dag i tillegg til en -<a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for -to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p> - -<p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for -Norges del er hus i en by beskyttet i -<a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a> -som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket" -(§ 1 punkt 9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens) -levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus -tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av -åndsverkloven.</p> - -<p>Hallstatt står på -<a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs -verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke -klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble -bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av -åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de -vil.</p> - - - - - Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html - Thu, 21 Jun 2012 13:40:00 +0200 - <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å -distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264? -<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en -fri og åpen standard</a> i henhold til -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen -til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha -en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også -gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant -problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er -nødvendig, så har store aktører som -<a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og -<a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en -slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for -regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør -jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG -og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne -av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til -<a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>. -Forespørselen til NRK er veldig lik.</p> - -<p><blockquote> - -<p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200 -<br>From: Petter Reinholdtsen -<br>To: postmottak@dss.dep.no -<br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler - -<p>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert -til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264. Jeg er -spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA -eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p> - -<p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting -(f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant -via Adobe Flash. MPEG-LA, &lt;URL: -<a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er -en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere -av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge -bruksrett for MPEG og H.264.</p> - -<p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte -videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg -antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p> - -<p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL: -<a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a> -&gt;:</p> - -<p><blockquote> - - <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software - containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS - LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND - NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE - WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT - WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL - ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER - LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE - IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED - FROM MPEG LA L.L.C. SEE - <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p> - -</blockquote></p> - -<p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial" -aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p> - -<p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har -følgende klausul i følge &lt;URL: -<a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a> -&gt;:</p> - -<p><blockquote> - - <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder - funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever - kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder: - AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV - FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i) - KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO") - OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL - PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO - FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY - AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES - FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p> -</blockquote></p> - -<p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som -bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov -til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn -private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p> - -<p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en -ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for -utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p> -</blockquote></p> - -<p>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret -her.</p> - - - - - Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html - Tue, 19 Jun 2012 10:00:00 +0200 - <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av -<a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er -<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert -på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen -<a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>, -som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min -første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle -når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge -gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at -<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske -tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent -virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at "rumerene" -utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en -artikkel om at selgerne av -<a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen -Sorgenfri</a> i Trondheim også -<a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker -utenlandske selgere</a>.</p> - -<p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige -artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og -referanser om temaet, fant jeg et -<a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev -fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på -<a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander -fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo -krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene -for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke -ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke -norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne -kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye -med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren -ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt -argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i -Norge ekskluderes.</p> - -<p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet. -Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke -kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk -er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å -spise av markedsandelene til =Oslo.</p> - - - - - SQL-database med anbud publisert på Doffin - http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html - Fri, 15 Jun 2012 13:30:00 +0200 - <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges -portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt, -men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte -på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a> -laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som -lager en -<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database -med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og -analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom 900-1500 anbud -hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men -håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt -håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database -over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men -må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p> - -<p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til -skraping av informasjon fra Doffin, men ser i -<a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til -Doffin</a> følgende:</p> - -<p><blockquote> - -<p>Opphavsrett mv</p> - -<p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver -at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til -Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet -utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og -kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p> - -</blockquote></p> - -<p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg -tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det -offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD -er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger -skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av -offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at -informasjonen allerede er publisert.</p> - - -