One week delayed due to DVD build problems, we managed today to -wrap up and publish the first release candidate for -Debian Edu / Skolelinux based -on Squeeze. The full announcement is -available -on the project announcement list. Check it out if you need a software -solution for your school.
-I serien med intervjuer av folk i -Skolelinux-miljøet, får vi nå -høre fra et nyvalgt medlem i foreningen -Fri programvare i -Skolen.
+ +It take all kind of contributions to create a Linux distribution +like Debian Edu / Skolelinux, +and this time I lend the ear to Justin B. Rye, who is listed as a big +contributor to the +Debian +Edu Squeeze release manual. -
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
+Who are you, and how do you spend your days?
-Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester, -prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som -LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.
+I'm a 44-year-old linguistics graduate living in Edinburgh who has +occasionally been employed as a sysadmin.
-Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
+How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +project?
-Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i -stiftelsen à pne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den -norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært -koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er -involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede -familien.
+I'm neither a developer nor a Skolelinux/Debian Edu user! The only +reason my name's in the credits for the documentation is that I hang +around on debian-l10n-english waiting for people to mention things +they'd like a native English speaker to proofread... So I did a sweep +through the wiki for typos and Norglish and inconsistent spellings of +"localisation".
-Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
+What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +Edu?
-Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele -kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til -prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling -av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig -av bakgrunn og ferdigheter.
+What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +Edu?
-Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
+These questions are too hard for me - I don't use it! In fact I +had hardly any contact with I.T. until long after I'd got out of the +education system.
-Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer -pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere -verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre -erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.
+I can tell you the advantages of Debian for me though: it soaks up +as much of my free time as I want and no more, and lets me do +everything I want a computer for without ever forcing me to spend +money on the latest hardware.
-Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
+Which free software do you use daily?
-Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg -bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på -operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4. Men -hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox -og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig -bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion, -Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha, -og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).
+I've been using Debian since Rex; popularity-contest says the +software that I use most is xinit, xterm, and xulrunner (in other +words, I use a distinctly retro sort of desktop).
-Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?
+Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?
-Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men -også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også -mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel -gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme -programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør -ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten -til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for -framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen -programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og -selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.
+Well, I don't know. I suppose I'd be inclined to try reasoning +with the people who make the decisions, but obviously if that worked +you would hardly need a strategy.
Once in a while my home server have disk problems. Thanks to Linux -Software RAID, I have not lost data yet (but -I was -close this summer :). But once a disk is starting to behave -funny, a practical problem present itself. How to get from the Linux -device name (like /dev/sdd) to something that can be used to identify -the disk when the computer is turned off? In my case I have SATA -disks with a unique ID printed on the label. All I need is a way to -figure out how to query the disk to get the ID out.
- -After fumbling a bit, I -found -that hdparm -I will report the disk serial number, which is -printed on the disk label. The following (almost) one-liner can be -used to look up the ID of all the failed disks:
- -- --for d in $(cat /proc/mdstat |grep '(F)'|tr ' ' "\n"|grep '(F)'|cut -d\[ -f1|sort -u); -do - printf "Failed disk $d: " - hdparm -I /dev/$d |grep 'Serial Num' -done -
Putting it here to make sure I do not have to search for it the -next time, and in case other find it useful.
- -At the moment I have two failing disk. :(
- -- --Failed disk sdd1: Serial Number: WD-WCASJ1860823 -Failed disk sdd2: Serial Number: WD-WCASJ1860823 -Failed disk sde2: Serial Number: WD-WCASJ1840589 -
The last time I had failing disks, I added the serial number on -labels I printed and stuck on the short sides of each disk, to be able -to figure out which disk to take out of the box without having to -remove each disk to look at the physical vendor label. The vendor -label is at the top of the disk, which is hidden when the disks are -mounted inside my box.
- -I really wish the check_linux_raid Nagios plugin for checking Linux -Software RAID in the -nagios-plugins-standard -debian package would look up this value automatically, as it would -make the plugin a lot more useful when my disks fail. At the moment -it only report a failure when there are no more spares left (it really -should warn as soon as a disk is failing), and it do not tell me which -disk(s) is failing when the RAID is running short on disks.
+ +Recently I have spent time with +Skolelinux Drift AS on speeding +up a Debian Edu / Skolelinux +Lenny installation using LTSP diskless workstations, and in the +process I discovered something very surprising. The reason the KDE +menu was responding slow when using it for the first time, was mostly +due to the way KDE find application icons. I discovered that showing +the Multimedia menu would cause more than 20 000 IP packages to be +passed between the LTSP client and the NFS server. Most of these were + +NFS LOOKUP calls, resulting in a NFS3ERR_NOENT response. Because the +ping times between the client and the server were in the range 2-20 +ms, the menus would be very slow. Looking at the strace of kicker in +Lenny (or plasma-desktop i Squeeze - same problem there), I see that +the source of these NFS calls are access(2) system calls for +non-existing files. KDE can do hundreds of access(2) calls to find +one icon file. In my example, just finding the mplayer icon required +around 230 access(2) calls.
+ +The KDE code seem to search for icons using a list of icon +directories, and the list of possible directories is large. In +(almost) each directory, it look for files ending in .png, .svgz, .svg +and .xpm. The result is a very slow KDE menu when /usr/ is NFS +mounted. Showing a single sub menu may result in thousands of NFS +requests. I am not the first one to discover this. I found a +KDE bug report +from 2009 about this problem, and it is still unsolved.
+ +My solution to speed up the KDE menu was to create a package +kde-icon-cache that upon installation will look at all .desktop files +used to generate the KDE menu, find their icons, search the icon paths +for the file that KDE will end up finding at run time, and copying the +icon file to /var/lib/kde-icon-cache/. Finally, I add symlinks to +these icon files in one of the first directories where KDE will look +for them. This cut down the number of file accesses required to find +one icon from several hundred to less than 5, and make the KDE menu +almost instantaneous. I'm not quite sure where to make the package +publicly available, so for now it is only available on request.
+ +The bug report mention that this do not only affect the KDE menu +and icon handling, but also the login process. Not quite sure how to +speed up that part without replacing NFS with for example NBD, and +that is not really an option at the moment.
+ +If you got feedback on this issue, please let us know on debian-edu +(at) lists.debian.org.
New in the Squeeze version of -Debian Edu / Skolelinux is the -ability for clients to automatically configure their proxy settings -based on their environment. We want all systems on the client to use -the WPAD based proxy definition fetched from http://wpad/wpad.dat, to -allow sites to control the proxy setting from a central place and make -sure clients do not have hard coded proxy settings. The schools can -change the global proxy setting by editing -tjener:/etc/debian-edu/www/wpad.dat and the change propagate -to all Debian Edu clients in the network.
- -The problem is that some systems do not understand the WPAD system. -In other words, how do one get from a WPAD file like this (this is a -simple one, they can run arbitrary code):
- -
-function FindProxyForURL(url, host)
-{
- if (!isResolvable(host) ||
- isPlainHostName(host) ||
- dnsDomainIs(host, ".intern"))
- return "DIRECT";
- else
- return "PROXY webcache:3128; DIRECT";
-}
-to a proxy setting in the process environment looking like this:
- -- --http_proxy=http://webcache:3128/ -ftp_proxy=http://webcache:3128/ -
To do this conversion I developed a perl script that will execute -the javascript fragment in the WPAD file and return the proxy that -would be used for -http://www.debian.org/, -and insert this extracted proxy URL in /etc/environment and -/etc/apt/apt.conf. The perl script wpad-extract work just -fine in Squeeze, but in Wheezy the library it need to run the -javascript code is no longer -able to build because the C library it depended on is now a C++ -library. I hope someone find a solution to that problem before Wheezy -is frozen. An alternative would be for us to rewrite wpad-extract to -use some other javascript library currently working in Wheezy, but no -known alternative is known at the moment.
- -This automatic proxy system allow the roaming workstation (aka -laptop) setup in Debian Edu/Squeeze to use the proxy when the laptop -is connected to the backbone network in a Debian Edu setup, and to -automatically use any proxy present and announced using the WPAD -feature when it is connected to other networks. And if no proxy is -announced, direct connections will be used instead.
- -Silently using a proxy announced on the network might be a privacy -or security problem. But those controlling DHCP and DNS on a network -could just as easily set up a transparent proxy, and force all HTTP -and FTP connections to use a proxy anyway, so I consider that -distinction to be academic. If you are afraid of using the wrong -proxy, you should avoid connecting to the network in question in the -first place. In Debian Edu, the proxy setup is updated using dhcp and -ifupdown hooks, to make sure the configuration is updated every time -the network setup changes.
- -The WPAD system is documented in a -IETF -draft and a -Wikipedia -page for those that want to learn more.
+ +About two weeks ago, I was interviewed via email about +Debian Edu and Skolelinux by +Bruce Byfield in Linux Weekly News. The result was made public for +non-subscribers today. I am pleased to see liked our Linux solution +for schools. Check out his article +Debian Edu/Skolelinux: A +distribution for education if you want to learn more.
I serien med intervjuer av folk i -Skolelinux-miljøet har jeg -fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.
- -Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
- -Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med -mere.
- -Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
- -Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville -være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og -prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens -prosjektet vokste til og utviklet seg.
- -Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med -Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få -en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne -med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at -det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang -tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu
- -Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
- -Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare -og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er -at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker -også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å -delta og forme sin egen datahverdag.
- -Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
- -Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye -versjoner.
- -Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke -svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at -jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke -var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke -fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen -som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var -KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.
- -Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
- -Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox, -Kate, Comix og Konsole. Og -en hel haug andre ved behov :-)
- -Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix -siden 2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den -gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på -MComix siden jeg så på så -på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den -også.
- -Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?
- -Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som -er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig -bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte -prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart, -særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe -en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og -bruker.
- -Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt, -oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og -attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det -tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som -vil ha det.
+ +Germany is a core area for the +Debian Edu and Skolelinux +user community, and this time I managed to get hold of Wolfgang +Schweer, a valuable contributor to the project from Germany. + +
Who are you, and how do you spend your days?
+ +I've studied Mathematics at the university 'Ruhr-Universität' in +Bochum, Germany. Since 1981 I'm working as a teacher at the school +"Westfalen-Kolleg +Dortmund", a second chance school. Here, young adults is given +the opportunity to get further education in order to do the school +examination 'Abitur', which will allow to study at a university. This +second chance is of value for those who want a better job perspective +or failed to get a higher school examination being teens.
+ +Besides teaching I was involved in developing online courses for a +blended learning project called 'abitur-online.nrw' and in some other +information technology related projects. For about ten years I've been +teacher and coordinator for the 'abitur-online' project at my +school. Being now in my early sixties, I've decided to leave school at +the end of April this year.
+ +How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +project?
+ +The first information about Skolelinux must have come to my +attention years ago and somehow related to LTSP (Linux Terminal Server +Project). At school, we had set up a network at the beginning of 1997 +using Suse Linux on the desktop, replacing a Novell network. Since +2002, we used old machines from the city council of Dortmund as thin +clients (LTSP, later Ubuntu/Lessdisks) cause new hardware was out of +reach. At home I'm using Debian since years and - subscribed to the +Debian news letter - heard from time to time about Skolelinux. About +two years ago I proposed to replace the (somehow undocumented and only +known to me) system at school by a well known Debian based system: +Skolelinux.
+ +Students and teachers appreciated the new system because of a +better look and feel and an enhanced access to local media on thin +clients. The possibility to alter and/or reset passwords using a GUI +was welcomed, too. Being able to do administrative tasks using a GUI +and to easily set up workstations using PXE was of very high value for +the admin teachers.
+ +What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +Edu?
+ +It's open source, easy to set up, stable and flexible due to it's +Debian base. It integrates LTSP out-of-the-box. And it is documented! +So it was a perfect choice.
+ +Being open source, there are no license problems and so it's +possible to point teachers and students to programs like +OpenOffice.org, ViewYourMind (mind mapping) and The Gimp. It's of +high value to be able to adapt parts of the system to special needs of +a school and to choose where to get support for this.
+ +What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +Edu?
+ +Nothing yet.
+ +Which free software do you use daily?
+ +At home (Debian Sid with Gnome Desktop): Iceweasel, LibreOffice, +Mutt, Gedit, Document Viewer, Midnight Commander, flpsed (PDF +Annotator). At school (Skolelinux Lenny): Iceweasel, Gedit, +LibreOffice.
+ +Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?
+ +Some time ago I thought it was enough to tell people about it. But +that doesn't seem to work quite well. Now I concentrate on those more +interested and hope to get multiplicators that way.
Since the Lenny version of -Debian Edu / Skolelinux, a -feature to save power have been included. It is as simple as it is -practical: Shut down unused clients at night, and turn them on again -in the morning. This is done using the -shutdown-at-night Debian package.
- -To enable this feature on a client, the machine need to be added to -the netgroup shutdown-at-night-hosts. For Debian Edu, this is done in -LDAP, and once this is in place, the machine in question will check -every hour from 16:00 until 06:00 to see if the machine is unused, and -shut it down if it is. If the hardware in question is supported by -the -nvram-wakeup -package, the BIOS is told to turn the machine back on around 07:00 +- -10 minutes. If this isn't working, one can configure wake-on-lan to -try to turn on the client. The wake-on-lan option is only documented -and not enabled by default in Debian Edu.
- -It is important to not turn all machines on at once, as this can -blow a fuse if several computers are connected to the same fuse like -the common setup for a classroom. The nvram-wakeup method only work -for machines with a functioning hardware/BIOS clock. I've seen old -machines where the BIOS battery were dead and the hardware clock were -starting from 0 (or was it 1990?) every boot. If you have one of -those, you have to turn on the computer manually.
- -The shutdown-at-night package is completely self contained, and can -also be used outside the Debian Edu environment. For those without a -central LDAP server with netgroups, one can instead touch the file -/etc/shutdown-at-night/shutdown-at-night to enable it. -Perhaps you too can use it to save some power?
+ +I dag omfavnet nok en kommune NUUGs +FiksGataMi. Med 56 kommuner +som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen" +oppe i 13% (av 429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge +med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund, +Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, +Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, +Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten, +Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg, +Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, +Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, +Verdal, Vågan, Vågå og à seral.
+ +I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via +FiksGataMi.
I am happy to announce that finally we managed today to wrap up and -publish the third beta version of -Debian Edu / Skolelinux based -on Squeeze. If you want to test a LDAP backed Kerberos server with -out of the box PXE configuration for running diskless machines and -installing new machines, check it out. If you need a software -solution for your school, check it out too. The full announcement is -available -on the project announcement list.
- -I am very happy to report these changes and improvements since -beta2 (there are more, see announcement for full list):
+ +I dag har FRiSK +sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av +PC-tetthet på Linux-skoler:
+ +Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn +landsgjennomsnittet
+ +Oslo, 30 Mars 2012
+ +Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser +undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra +Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i +skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller +dårligere enn snittet i landet.
+ +Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en +landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større +PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i +Nord-Odal:
+ +"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon +til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som +andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for +pengene."+ +
Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig +at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er +med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på +skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal, +Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med +Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge +side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større +PC-tetthet i skoler med Linux.
+ +Om Skolelinux/Debian Edu
+ +Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til +skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med +godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste +programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne +studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode +med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget +systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle, +til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.
+ +Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk +administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset +eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer 70.000 +skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i +Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten +over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag +mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i +Norge og verden.
+ +Om FRiSK
+ +Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer +dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.
+ +Kontaktperson
+ +Knut Yrvin
+ +Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)
+ +Epost: knuty at skolelinux.no
+
Mobil: +47 93 479 561
Referanser
+ +I serien med intervjuer av folk i +Skolelinux-miljøet, får vi +denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i +mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.
-Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
-Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 Ã¥r. Jeg er ansatt hos +Sand skole (Balsfjord kommune) +og har stort sett vært det siden 1990. Jeg er IKT ansvarlig ved +skolen i 40% stilling â 10% undervisning â musikk.
+ +Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i +hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med +Win Vista) â assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i +det daglige arbeidet. Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til +daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av +BzzWare AS via nett. Maskinparken +bestÃ¥r kun av brukt utstyr for elevene â og noe av dette begynner Ã¥ +bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.
+ +Hvordan kom du i kontakt med +Skolelinux-prosjektet?
+ +Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang +var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og +video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga +forelder med som pÃ¥driver, forsker og inspirator for hele opplegget. +Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den +utforskende typen, og fikk bÃ¥de meg og skolelederen i trua pÃ¥ at dette +var ting som kunne fungere. Etter dette har det gÃ¥tt gradvis +framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a +Greentech og utrangert utstyr +fra høgskole / Avinor og private givere. NÃ¥r maskinene ble for trege +for nye Windows-versjoner, sto vi klare til Ã¥ putte dem i nettverket +vÃ¥rt. Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner pÃ¥ +ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 pÃ¥ barnetrinnet. Dette er vi veldig +fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært +alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin. +Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de +negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene vÃ¥re. Vi +kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing +samtidig â vi kan avholde tentamen og eksamen uten +logistikkproblemer.
-Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
-Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
-Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen pÃ¥ kjennskap +til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker +pÃ¥ nesen og vil gÃ¥ for det kjente og «sikre» selv om det koster mye +mer. Man fÃ¥r rett og slett litt hetta av Ã¥ ikke kunne noe â og unngÃ¥r +dette for enhver pris.
+ +I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer +og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i» +kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som +utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på +skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og +utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer +sliter med uansett OS.
+ +Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i +drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting +av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av +skrivere og annen daglig drift.
+ +Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett +(Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av +skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den +pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi, +men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er +mer som krydder å regne.
+ +Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt +mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller +fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT +ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, sÃ¥ +fÃ¥r resten være slike man kan legge til ved behov â det kan lett bli +en jungel Ã¥ bevege seg i.
+ +Jeg ønsker meg ogsÃ¥ en mer grafisk versjon av +Lwat hvor man kan krysse +ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga +eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan +stenge for en del (fÃ¥) sider pÃ¥ en enkel mÃ¥te. Jeg liker godt +Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet pÃ¥ eleven â +men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært +koblet vekk en periode for Ã¥ fÃ¥ bedre utnyttelse av tid og +ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av Ã¥rsaken til at mange +lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.
-The new main server seem to work so well that I am testing it as my -private DNS/LDAP/Kerberos/PXE/LTSP server at home. I will use it look -for issues we could fix to polish Debian Edu even further before the -final Squeeze release is published.
+Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
+ +Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice, +Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til +bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som +jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel +innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva +som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i +villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER +Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å +diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange +IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er +Bill G sine produkter. + +Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?
-Next weekend the project organise a -developer -gathering in Oslo. We will continue the work on the Squeeze -version, and start initial planning for the Wheezy version. Perhaps I -will see you there?
+For Ã¥ komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det mÃ¥ mer +fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette +valget vil være â samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og +gjør oss i stand til Ã¥ utføre arbeidet i skolen uten Ã¥ mÃ¥tte legge +igjen tusener pÃ¥ tusener i Bill Gates lomme.. FÃ¥ ETT nettsted med +forstÃ¥elig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med +konkrete feilrettinger og problemer, sÃ¥ tror jeg vi kunne kommet et +par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene mÃ¥ fortsette Ã¥ +skinne â kanskje flere enn oss følger etter pÃ¥ veien.
With some computer hardware, one need non-free firmware blobs. -This is the sad fact of todays computers. In the next version of -Debian Edu / Skolelinux based -on Squeeze, we provide several scripts and modifications to make -firmware blobs easier to handle. The common use case I run into is a -laptop with a wireless network card requiring non-free firmware to -work, but there are other use cases as well.
- -First and foremost, Debian Edu provide ISO images for DVD and CD -with all firmware packages in the Debian sections main and non-free -included, to ensure debian-installer find and can install all of them -during installation. This take care firmware for network devices used -by the installer when installing from from local media. But for -example multimedia devices are not activated in the installer and are -not taken care of by this.
- -For non-network devices, we provide the script -/usr/share/debian-edu-config/tools/auto-addfirmware which -search through the dmesg output for drivers requesting extra -firmware. The firmware file name is looked up in the Contents-ARCH.gz -file available in the package repository, and the packages providing -the requested firmware file(s) is installed. I have proposed to do -something similar in debian-installer (BTS report -#655507), to allow PXE -installs of Debian to handle firmware installation better. Run the -script as root from the command line to fetch and install the needed -firmware packages.
- -Debian Edu provide PXE installation of Debian out of the box, and -because some machines need firmware to get their network cards -working, the installation initrd some times need extra firmware -included to be able to install at all. To fill the PXE installation -initrd with extra firmware, the -/usr/share/debian-edu-config/tools/pxe-addfirmware script is -provided. Again, just run it as root on the command line to fill the -PXE initrd with firmware packages.
- -Last, some LTSP clients might also need firmware to get their -network cards working. For this, -/usr/share/debian-edu-config/tools/ltsp-addfirmware is -provided to update the LTSP initrd with firmware blobs. It is used -the same way as the other firmware related tools.
- -At the moment, we do not run any of these during installation. We -do not know if this is acceptable for the local administrator to use -non-free software, and it is their choice.
- -We plan to release beta3 this weekend. You might want to give it a -try.
+ +Næringsminister Trond Giske er av +Dagens +Næringsliv i dag sitert på å ha sagt følgende:
+ ++Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha sÃ¥ svarer de âen +større hestâ ++ +
Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg +sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et +sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they +wanted, they would have said faster horses". Altså ikke større hest, +men raskere hester.
+ +I følge +Patrick +Vlaskovits i en blogg i Stanford Business Review, har Henry Ford +aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til +sitatet er en bok fra 2002. Jeg finner +andre kilder som også +hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at +kundene ville bedt om raskere hester .
+ +Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når +det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens +Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.
For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for -neste utgave av Skolelinux -(Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.
- -Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler. Det hadde -vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen -ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår -språket melde seg til dyst. Det er mangel på nordsamiske oversettere -av fri programvare. Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å -fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)
- -Se oversetterstatistikk for -debian installer for detaljert status. Jeg har tipset -epostlisten for samiskoversettelser, -men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.
- -
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
The same Debian Edu developer that did the last screen cast I +published, Wolfgang Schweer, has created a new screen cast showing how +to set up Kmail in Debian Edu Squeze to authenticate using Kerberos, +allowing users to check their local email account without providing +any password. The video is embedded here in quarter size, +and also available from vimeo +and download as a +Ogg +Theora file. Check it out below.
+ +The next version of Debian Edu -/ Skolelinux will include a new tool -sitesummary2ldapdhcp, which can be used to quickly set up all -the computers in a school without much manual labour. Here is a short -summary on how to use it to set up a new school.
- -First, install a combined Main Server and Thin Client Server as the -central server in the network. Next, PXE boot all the client machines -as thin clients and wait 5 minutes after the last client booted to -allow the clients to report their existence to the central server. When -this is done, log on to the central server and run -sitesummary2ldapdhcp -a in the konsole to use the -collected information to generate system objects in LDAP. The output -will look similar to this:
- -- --% sitesummary2ldapdhcp -a -info: Updating machine tjener.intern [10.0.2.2] id ether-00:01:02:03:04:05. -info: Create GOsa machine for auto-mac-00-01-02-03-04-06 [10.0.16.20] id ether-00:01:02:03:04:06. - -Enter password if you want to activate these changes, and ^c to abort. - -Connecting to LDAP as cn=admin,ou=ldap-access,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -enter password: ******* -% -
After providing the LDAP administrative password (the same as the -root password set during installation), the LDAP database will be -populated with system objects for each PXE booted machine with -automatically generated names. The final step to set up the school is -then to log into GOsa, -the web based user, group and system administration system to change -system names, add systems to the correct host groups and finally -enable DHCP and DNS for the systems. All clients that should be used -as diskless workstations should be added to the workstation-hosts -group. After this is done, all computers can be booted again via PXE -and get their assigned names and group based configuration -automatically.
- -We plan to release beta3 with the updated version of this feature -enabled this weekend. You might want to give it a try.
- -Update 2012-01-28: When calling sitesummary2ldapdhcp to add new -hosts, one need to add the option -a. I forgot to mention this in my -original text, and have added it to the text now.
+ +Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store +forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse. +Et eksempel er +oppslaget +i Digi. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om +Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget +for diskusjonen har vært undersøkelsen +Monitor +2011, som bruker informasjon fra +Grunnskolens Informasjonssystem +(GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil +(intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler, +hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de +har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å +vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem +opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.
+ +Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, +Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller +andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg +har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det +bekreftet med offentlige kilder.
+ +Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI +(20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle +grunnskoler (1.-10.trinn)". For de 56 Linux-skolene jeg har klart å +koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin, +hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn +landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har +notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev +pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).
+ +Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få +flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en +rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?
+ +Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel +feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9 +elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med 346 elever, 0 +elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.
+ +Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og +Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.