X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/e00539284613586c38abc01c62c034ba949fbdf9..f3f04b5b7c9e64bbeeb77156d36a6c7294f1f008:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 12f1ce1906..865cbd948d 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -6,6 +6,208 @@ http://people.skolelinux.org/pere/blog/ + + Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html + Sun, 7 Apr 2013 08:50:00 +0200 + <p>For en stund tilbake gikk nyheten om +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia">Sandy +Island</a>, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var +synlig når en sjekket den på satellittbilder. Dagbladet meldte for +eksempel at +"<a href="http://www.dagbladet.no/2012/11/22/nyheter/google_maps/google/utenriks/ninternett/24496816/">denne +øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten</a>". Noe senere begynte +jeg å lese +<a href="http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/3-6-aar/Den-store-Ruffen-boken">historier +om Ruffen</a> til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen +skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:</p> + +<p><blockquote> +«Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver +tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øye +ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.» +</blockquote></p> + +<p>Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den +ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en +tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens +satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og +dermed ikke ser øya. :)</p> + +<p>I følge +<a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/24662158/">en +senere artikkel i Dagbladet</a> hevder Shaun Higgins, en forsker fra +New Zealand, at et hvalfangstskip fra 1876 er opprinnelsen til at +spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet. Det fremgår ikke fra +historien hvilken ukedag de var innom.</p> + +<p>Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd. Han viste nylig en svært +fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi ut +novellen <a href="http://www.efn.no/kodemus/">Kodémus</a> med Creative +Commons-lisens.</p> + + + + + Isenkram 0.2 finally in the Debian archive + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Isenkram_0_2_finally_in_the_Debian_archive.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Isenkram_0_2_finally_in_the_Debian_archive.html + Wed, 3 Apr 2013 23:40:00 +0200 + <p>Today the <a href="http://packages.qa.debian.org/isenkram">Isenkram +package</a> finally made it into the archive, after lingering in NEW +for many months. I uploaded it to the Debian experimental suite +2013-01-27, and today it was accepted into the archive.</p> + +<p>Isenkram is a system for suggesting to users what packages to +install to work with a pluggable hardware device. The suggestion pop +up when the device is plugged in. For example if a Lego Mindstorm NXT +is inserted, it will suggest to install the program needed to program +the NXT controller. Give it a go, and report bugs and suggestions to +BTS. :)</p> + + + + + EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd + http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html + Wed, 27 Mar 2013 09:50:00 +0100 + <p>For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en +novelle med <a href="http://www.docbook.org/">DocBook</a>. I dag ble +utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk +Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:</p> + +<p><blockquote> + +<p><strong>EFN nyutgir Kodémus:</strong></p> + +<p><strong>Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra +informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv</strong></p> + +<p>Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til +å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye +(og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren +1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal +samme år.</p> + +<p>Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er +spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra 1968 med dagens IT i +2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke +minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!</p> + +<p>"Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil," sier Thomas Gramstad, +leder i EFN. "Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så +upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper +unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til +mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi +liker..."</p> + +<p>Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type +IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående +tankekors.</p> + +<p>Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og +frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest +novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.</p> + +<p>Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny +lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC) +fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne +eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert +beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med +andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og +tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da +søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og +mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på +lovlig vis.</p> + +<p>EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med +en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere +lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering +og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs +medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie +lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra +til dette.</p> + +<p>EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale +informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er +full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi +ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og +individets frihet og integritet.</p> + +<p>Du finner novellen her: +<br><a href="http://efn.no/kodemus/">http://efn.no/kodemus/</a></p> + +<p>i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag +finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og +txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige +bidragsytere til dette er velkommen.</p> + +<p>Kontaktperson for denne pressemeldingen,</p> + +<p>Thomas Gramstad +<br>thomas@efn.no +<br>4817 6875</p> + +<hr> + +<p>EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for +nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning, +åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og +styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m. +<br><a href="http://efn.no/">www.efn.no</a></p> + +</blockquote></p> + +<p>Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen +tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut +sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn +opphavsretten legger opp til. Selv om jeg gjerne skulle sett at han +hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og +kommersiell bruk.</p> + + + + + Change the font, save the world (and save some money in the process) + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Change_the_font__save_the_world__and_save_some_money_in_the_process_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Change_the_font__save_the_world__and_save_some_money_in_the_process_.html + Tue, 26 Mar 2013 15:10:00 +0100 + <p>Would you like to help the environment and save money at the same +time, without much sacrifice? A small step could be to change the +font you use when printing.</p> + +<p>Three years ago, +<a href="http://arstechnica.com/business/2010/04/last-year-printer-comparison-website/">Ars +Technica</a> reported how the University of Wisconsin-Green Bay +changed their default front from +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Arial">Arial</a> to +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Century_Gothic">Century +Gothic</a> to save money. The Century Gothic font uses 30% less toner +than Arial to print the same text. In other word, you could cut your +toner costs by 30% (or actually, increase your toner supply life time +by more than 30%), by simply changing the default font used in your +prints.</p> + +<p>But it is not quite obvious how much one will safe by switching. +The University of Wisconsin-Green Bay said it used $100,000 per year +on ink and toner cartridges, according to +<a href="http://www.twincities.com/ci_14833097">a report from +TwinCities.com</a>, and expected to save between $5,000 and $10,000 +per year by asking staff and students to use a different font. Not +all PDFs and documents are created internally, and those from external +sources will most likely still use a different font. Also, the +Century Gothic font is slightly wider than Arial, and thus might use +more sheets of paper to print the same text, so the total saving +depend on the documents printed.</p> + +<p>But it is definitely something to consider, if you want to reduce +the amount of trash, decrease the amount of toner used in the world, +and save some money in the process.</p> + + + Typesetting a short story using docbook for PDF, HTML and EPUB http://people.skolelinux.org/pere/blog/Typesetting_a_short_story_using_docbook_for_PDF__HTML_and_EPUB.html @@ -553,196 +755,5 @@ mailinglist - - Frikanalen - Complete TV station organised using the web - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html - Sun, 3 Mar 2013 07:15:00 +0100 - <p>Do you want to set up your own TV station, schedule videos and -broadcast them on the air? Using free software? With video on demand -support using -<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and -open standards</a>? Included a web based video stream as well? And -administrate it all in your web browser from anywhere in the world? A -few years now the Norwegian public access TV-channel -<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> have been building a -system to do just this. The source code for the solution is licensed -using the GNU LGPL, and -<a href="http://github.com/Frikanalen">available from github</a>.</p> - -<p>The idea is simple. You upload a video file over the web, and -attach meta information to the file. You select a time slot in the -program schedule, and when the time come it is played on the air and -in the web stream. It is also made available in a video on demand -solution for anyone to see it also outside its scheduled time. All -you need to run a TV station - using your web browser.</p> - -<p>There are several parts to this web based solution. I'll mention -the three most important ones. The first part is the database of -videos and the schedule. This is written in Django and include a REST -API. The current database is SQLite, but the plan is to migrate it to -PostgreSQL. At the moment this system can be tested on -<a href="http://beta.frikanalen.tv/">beta.frikanalen.tv</a>. The -second part is the video playout, taking the schedule information from -the database and providing a video stream to broadcast. This is done -using <a href="http://www.casparcg.com/">CasparCG from SVT</a> and -<a href="http://www.mltframework.org/">Media Lovin' Toolkit</a>. Video -signal distribution is handled using -<a href="http://www.ob-encoder.com/">Open Broadcast Encoder</a>. The -third part is the converter, handling the transformation of uploaded -video files to a format useful for broadcasting, streaming and video -on demand. It is still very much work in progress, so it is not yet -decided what it will end up using. Note that the source of the latter -two parts are not yet pushed to github. The lead author want to clean -them up a bit more first.</p> - -<p>The development is coordinated on the -<a href="irc://irc.freenode.net/%23frikanalen">#frikanalen IRC -channel</a> (irc.freenode.net), and discussed on -<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/frikanalen">the -frikanalen mailing list</a>. The lead developer is Benjamin Bruheim -(phed on IRC). Anyone is welcome to participate in the -development.</p> - - - - - Dr. Richard Stallman, founder of Free Software Foundation, give a talk in Oslo March 1st 2013 - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dr__Richard_Stallman__founder_of_Free_Software_Foundation__give_a_talk_in_Oslo_March_1st_2013.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dr__Richard_Stallman__founder_of_Free_Software_Foundation__give_a_talk_in_Oslo_March_1st_2013.html - Wed, 27 Feb 2013 20:20:00 +0100 - <p>Dr. <a href="http://www.stallman.org/">Richard Stallman</a>, -founder of <a href="http://www.fsf.org/">Free Software Foundation</a>, -is giving <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20130301-rms/">a -talk in Oslo March 1st 2013 17:00 to 19:00</a>. The event is public -and organised by <a href="">Norwegian Unix Users Group (NUUG)</a> -(where I am the chair of the board) and -<a href="http://www.friprog.no/">The Norwegian Open Source Competence -Center</a>. The title of the talk is «The Free Software Movement and -GNU», with this description: - -<p><blockquote> -The Free Software Movement campaigns for computer users' freedom to -cooperate and control their own computing. The Free Software Movement -developed the GNU operating system, typically used together with the -kernel Linux, specifically to make these freedoms possible. -</blockquote></p> - -<p>The meeting is open for everyone. Due to space limitations, the -doors opens for NUUG members at 16:15, and everyone else at 16:45. I -am really curious how many will show up. See -<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20130301-rms/">the event -page</a> for the location details.</p> - - - - - Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html - Fri, 22 Feb 2013 08:10:00 +0100 - <p>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få -samlet et nytt intervju med en av folkene i -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet. -Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på -epostlistene og ellers i prosjektet.</p> - -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> - -<p>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn -<a href="http://unoit.no/">Uno IT</a>. Uno IT er eit lite firma som -drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma -Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn -er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og -server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye -maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit -vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux -har eg hatt i forbindelse med drifting av -<a href="http://www.bjorkly.no/">Bjørkly skule</a>, ein privat -grunnskule i Namsos-området. I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1 -hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt. Eg har bygd og -driftet systemet sidan summaren 2006.</p> - -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> - -<p>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit -fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på. I og med at eg allereie -hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks -interesse for prosjektet.</p> - -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært -mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60 -klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets -hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt -sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og -mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande -system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at -Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.</p> - -<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet, -som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og -Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å -ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti -at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er -utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg, -for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.</p> - -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> - -<p>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare» -program. Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla, -OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.</p> - -<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> - -<p>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så -fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere». -Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux -sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere -må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase -med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli -mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette -opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste -versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular -må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte -dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir. Etter -kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og -viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i -bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast -mot desse fagsystema.</p> - -<p>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og -lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok, -men det er svært hjelpevillig og engasjert.</p> - - - - - Frikart - Free Garmin maps for European countries based on OpenStreetmap - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikart___Free_Garmin_maps_for_European_countries_based_on_OpenStreetmap.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikart___Free_Garmin_maps_for_European_countries_based_on_OpenStreetmap.html - Fri, 15 Feb 2013 09:30:00 +0100 - <p>If you, like me, want an updated a map for your Garmin GPS, there is -now a great source of free maps available from -<a href="http://www.frikart.no/garmin/index.html">Frikart</a>. To -download a map, just click on the country you are interested in, and -download the map type you want. There are 8 different maps available, -using different colours and data selection. Pick one of Roadmap, Topo -Summer, Topo Winter, Roadmap II, Topo Summer II, Topo Winter II, -"Trails - overlay map" and "Cross country - overlay map" (see the web -page for descriptions).</p> - -<p>The maps are updated weekly, so if you find something wrong in the -map you can just edit the -<a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> map source -(anyone can contribute) and fetch a fixed map a week later. :)</p> - - -