In the Squeeze version of -Debian Edu / Skolelinux soon -to be released, users of the system will get their default browser -start page set from LDAP, allowing the system administrator to point -all users to the school web page by updating one setting in LDAP. In -addition to setting the default start page when a machine boots, users -are shown the same page as a welcome page when they log in for the -first time.
- -The LDAP object dc=skole,dc=skolelinux,dc=no have an attribute -labeledURI with "http://www/ LDAP for Debian Edu/Skolelinux" as the -default content. By changing this value to another URL, all users get -to see the page behind this new URL.
- -An easy way to update it is by using the ldapvi tool. It can be -called as "ldapvi -ZD '(cn=admin)'' to update LDAP with the -new setting.
- -We have written the code to adjust the default start page and show -the welcome page, and I wonder if there is an easier way to do this -from within Iceweasel instead.
+ +En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er +dinside.no +sin prisoversikt samlet inn på dugnad fra frivillige over hele +landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys +mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig +tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen +dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en +database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over +en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en +innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene +lært meg å bruke Scraperwiki, +et nytt og nyttig verktøy for å strukturere informasjon hentet ut fra +nettsider, PDF-er og andre kilder som trenger strukturering. Hvis du +vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en titt på +scraperwiki-siden + +med databasen over bensinpriser. Den henter ned priser fra +dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over +bensinprisene i Norge +registrer +deg hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale +bensinstasjoner.
+ +Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke +informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige +problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av +dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg +mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder +informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor +bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å +gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien +av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.
I am happy to announce that today we managed to wrap up and publish -the second beta version of -Debian Edu / Skolelinux. If -you want to test a LDAP backed Kerberos server with out of the box PXE -configuration for running diskless machines and installing new -machines, check it out. If you need a software solution for your -school, check it out too. The full announcement is -available -on the project announcement list.
+ +I fjor lanserte Bitfactory en +mobilapp for å få +tilgang til bensinpriser på landets bensinstasjoner ved å samle +inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere. +Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært +tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut +informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da +løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere +API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så +langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere +API-dokumentasjon.
+ +Utrolig nok er det i følge +Dagens +Næringsliv og +Finnmark +Dagblad bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på +telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene +på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å +samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun +dinside.no +og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides +oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens +bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.
+ +
Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for +Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer +tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal +forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt +trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot +www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp +av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.
+ +stasjonsDatabaseUpdateStamp
+ +GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp
+ +Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg +tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret. +Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og +pr. 2012-05-28 er 1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder +siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres +til en leselig dato med perl -e 'print +scalar(localtime(1319145491)), "\n"'. Den første verdien +konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre +konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".
+ +GetXMLDatabase
+ +echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php
+ +Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er +password som muligens følger med i programpakken og eventuelt +genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser +ikke ut til å fungere. Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet +bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er +ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):
+ ++<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?> +<STASJONSDATABASE> +<STASJON> +<NAME></NAME> +<ADDRESS></ADDRESS> +<ID>0</ID> +<LATITUDE>0.000000</LATITUDE> +<LONGITUDE>0.000000</LONGITUDE> +<COMPANY></COMPANY> +</STASJON> +<STASJON> +<NAME>Statoil Best Eidsvoll Verk</NAME> +<ADDRESS>Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk</ADDRESS> +<ID>1</ID> +<LATITUDE>60.303902</LATITUDE> +<LONGITUDE>11.168100</LONGITUDE> +<COMPANY>Best</COMPANY> +</STASJON> +[...] +<STASJON> +<NAME>Esso Andenes</NAME> +<ADDRESS>Falcksgate 9, 8480 Andenes</ADDRESS> +<ID>1822</ID> +<LATITUDE>69.320999</LATITUDE> +<LONGITUDE>16.118700</LONGITUDE> +<COMPANY>Esso</COMPANY> +</STASJON> +</STASJONSDATABASE> ++ +
GetBanStatus
+ +echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php
+ +Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg +tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er +bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke +kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det +blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser +ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er 'NO' +for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ +returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.
+ +PriserVedStasjoner
+ +echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php
+ +Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere +bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er +kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør +settes til "0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva +day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid +det skal hentes ut informasjon.
+ +Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver +enkelt stasjon, med <br> som skillemarkør mellom hver stasjon. +Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:
+ +1 | Bensinstasjons-ID |
2 | Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille. |
3 | Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM. |
4 | Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum |
5 | tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien. |
6 | Pris for blyfri 98-oktan? |
7 | samme som felt 3 |
8 | samme som felt 4 |
9 | samme som felt 5 |
10 | Pris for disel |
11 | Samme som felt 3 |
12 | Samme som felt 4 |
13 | Samme som felt 5 |
En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og +deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og +disel.
+ +PriserVedStasjon
+ +echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php
+ +Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon. +Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser +ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der +intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".
+ +AllePriser
+ +echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php
+ +Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte +priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?). +Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom. Ellers returnerer den en +dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av <br> og deretter +en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.
During christmas, I have been working getting the next version of -Debian Edu / Skolelinux ready -for release. The initial problem I looked at was particularly -interesting.
- -The installer would hang at the end when it was doing it -post-installation configuration, and whatevery I did to try to find -the cause and fix it always worked while I tested it, but never when I -integrated it into the installer and ran the installation from -scratch. I would try to restart processes, close file descriptors, -remove or create files, and the installer would always unblock and -wrap up its tasks.
- -Eventually the cause was found. The kernel was simply running out -of entropy, causing the Kerberos setup to hang waiting for more. -Pressing keys was adding entropy to the kernel, and thus all my tries -to fix the problem worked not because what I was typing to fix it, but -because I was typing.
- -The fix I implemented was to add a background process looking at -the level of entropy in the kernel (by checking -/proc/sys/kernel/random/entropy_avail), and if it was too small, the -installer will flush the kernel file buffers and do 'find /' to -generate some disk IO. Disk IO generate entropy in the kernel, and is -one of the few things that can be initated from within the system to -generate entropy.
- -The fix is in -beta1 -of the Debian Edu/Squeeze version, and we -welcome more testers and -developers. We plan to release beta2 this weekend.
+ +In 2003, a German teacher showed up on the +Debian Edu and Skolelinux +mailing list with interesting problems and reports proving he setting +up Linux for a (for us at the time) lot of pupils. His name was Ralf +Gesellensetter, and he has been an important tester and contributor +since then, helping to make sure the +Debian Edu +Squeeze release became as good as it is..
+ +Who are you, and how do you spend your days?
+ +I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography, +Mathematics, and Computer Science ("Informatik"). During the past 12 +years (since 2000), I have been working for a comprehensive (and soon, +also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as +O- or A-level ("Abitur"). For quite as long, I've been taking care of +our computer network.
+ +Now, in my early 40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my +spare time together with my wife, our son (3 years) and our daughter +(4 months).
+ +How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +project?
+ +We had tried different Linux based school servers, when members of +my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember +very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award +("Best Newcomer Distribution", also nominated: Ubuntu) that was given +to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt, 2005 (IIRC). Few +months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud +(Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others. For more +than 7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely +our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and +approximately 50 work stations. Most of these have the option to boot a +locally installed Skolelinux image. As a consequence, I joined quite +a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian +(Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me, +one more reason to stick to Skolelinux.
+ +What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +Edu?
+ +Debian driven, you are given all the advantages of a community +project including well maintained updates. Once, you are familiar with +the network layout, you can easily roll out an entire educational +computer infrastructure, from just one installation media. As only +free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware, +up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available +labs). Especially if you run a LTSP thin client server, your +administration costs tend towards zero.
+ +What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +Edu?
+ +While Debian's stability has loads of advantages for servers, this +might be different in some cases for clients: Schools with unlimited +budget might buy new hardware with components that are not yet +supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of +office packages or desktop environments. These schools have the +option to run Debian testing or other distributions - if they have the +capacity to do so. Another issue is that Debian release cycles +include a wide range of changes; therefor a high percentage of human +power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux +within the new setting of the version to come. During this process, +the cogs of Debian Edu are getting more and more professional, +i.e. harder to understand for novices.
+ +Which free software do you use daily?
+ +LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox), +KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on +PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)
+ +Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?
+ +-
+
+
- Support computer science as regular subject in schools to make +people really "own" their hardware, to make them understand the +difference between proprietary software products, and free software +developing. + +
- Make budget baskets corresponding: In Germany's public schools +there are more or less fixed budgets for IT equipment (including +licenses), so schools won't benefit from any savings here. This +privilege is left to private schools which have consequently a large +share among German Skolelinux schools. + +
- Get free software in the seminars where would-be teachers are +trained. In many cases, teachers' software customs are respected by +decision makers rather than the expertise of any IT experts. + +
- Don't limit ourself to free software run natively. Everybody uses +free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this +general concept should get expanded to free educational content to be +shared world wide (school books e.g.). + +
- Make clear where ever you can that the market share of free (libre) +office suites is much above 20 p.c. today, and that you pupils don't +need to know the "ribbon menu" in order to get employed. + +
- Talk about the difference between freeware and free software. + +
- Spread free software, or even collections of portable free apps +for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of +Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials. And +keep sending documents in ODF formats. + +
Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med -intervjuer av -Skolelinux-relaterte personer. - -Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i -FRISK, og en mann -som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.
- -Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
- -Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent -i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på -Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris -er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har -generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.
- -Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
- -Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var -gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og -etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par -Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et -par Skolelinux-utviklersamlinger her.
- -Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
- -Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner -prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri -programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det -ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel -og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et -fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter -og foreldre.
- -Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
- -Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer -kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre -føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn -til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.
- -Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
- -Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da -helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det -OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en -avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er -standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som -LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache, -for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og -forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med -på -http://bsdly.blogspot.com.
- -Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når -vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en -mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt -via en slik for å få oppdateringene sine.
- -Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?
+ +I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the +claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK +government. I just sent him an email to let him know that his +assumption are most likely wrong. Sharing it here in case some of my +blog readers have seem the same numbers float around in the UK.
+ +Hi. I just noted your +http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm +comment:
+ +"They're all in Danish, not unreasonably, but even +with the help of Google Translate I can't find any figures about the +savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the +Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take +it, and the £500 million figure for the UK, on trust." +-Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi -gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)
- -Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt -sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de -demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for -mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig -'brukervennlige' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er -forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet -som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall -to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best -mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og -holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige -aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier -eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og -mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer -organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.
+I can tell you that the Danish reports are inflated. I believe it is +the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007, +and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look +at the content. In short, the reason it is claimed that using ODF +will be so costly, is based on the assumption that this mean every +existing document need to be converted from one of the MS Office +formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from +ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost +10 minutes of work time for both the sender and the receiver. In +reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the +receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent +would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes +of wasted effort.
+ +Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to +transfer the original files from MS Office instead of spending 10 +minutes converting to ODF. :)
+ +See +http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php +and +http://hannemyr.com/no/ms12.php +for background information. Norwegian only, sorry. :)
+
At work we have heaps of servers. I believe the total count is -around 1000 at the moment. To be able to get help from the vendors -when something go wrong, we want to keep the firmware on the servers -up to date. If the firmware isn't the latest and greatest, the -vendors typically refuse to start debugging any problems until the -firmware is upgraded. So before every reboot, we want to upgrade the -firmware, and we would really like everyone handling servers at the -university to do this themselves when they plan to reboot a machine. -For that to happen we at the unix server admin group need to provide -the tools to do so.
- -To make firmware upgrading easier, I am working on a script to -fetch and install the latest firmware for the servers we got. Most of -our hardware are from Dell and HP, so I have focused on these servers -so far. This blog post is about the Dell part.
- -On the Dell FTP site I was lucky enough to find -an XML file -with firmware information for all 11th generation servers, listing -which firmware should be used on a given model and where on the FTP -site I can find it. Using a simple perl XML parser I can then -download the shell scripts Dell provides to do firmware upgrades from -within Linux and reboot when all the firmware is primed and ready to -be activated on the first reboot.
- -This is the Dell related fragment of the perl code I am working on. -Are there anyone working on similar tools for firmware upgrading all -servers at a site? Please get in touch and lets share resources.
+ +De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til +standardkatalog v3.1 blitt +publisert +på DIFIs nettside, og jeg kunne der glede meg over at +NUUGs +uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg +er +den +fra Norges Blindeforbund, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen +med sin blinde kone blant annet +demonstrerte +høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde på et NUUG-møte.
+ +Norges Blindeforbund +skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende +grunnlag:
--#!/usr/bin/perl -use strict; -use warnings; -use File::Temp qw(tempdir); -BEGIN { - # Install needed RHEL packages if missing - my %rhelmodules = ( - 'XML::Simple' => 'perl-XML-Simple', - ); - for my $module (keys %rhelmodules) { - eval "use $module;"; - if ($@) { - my $pkg = $rhelmodules{$module}; - system("yum install -y $pkg"); - eval "use $module;"; - } - } -} -my $errorsto = 'pere@hungry.com'; - -upgrade_dell(); - -exit 0; - -sub run_firmware_script { - my ($opts, $script) = @_; - unless ($script) { - print STDERR "fail: missing script name\n"; - exit 1 - } - print STDERR "Running $script\n\n"; - - if (0 == system("sh $script $opts")) { # FIXME correct exit code handling - print STDERR "success: firmware script ran succcessfully\n"; - } else { - print STDERR "fail: firmware script returned error\n"; - } -} - -sub run_firmware_scripts { - my ($opts, @dirs) = @_; - # Run firmware packages - for my $dir (@dirs) { - print STDERR "info: Running scripts in $dir\n"; - opendir(my $dh, $dir) or die "Unable to open directory $dir: $!"; - while (my $s = readdir $dh) { - next if $s =~ m/^\.\.?/; - run_firmware_script($opts, "$dir/$s"); - } - closedir $dh; - } -} - -sub download { - my $url = shift; - print STDERR "info: Downloading $url\n"; - system("wget --quiet \"$url\""); -} - -sub upgrade_dell { - my @dirs; - my $product = `dmidecode -s system-product-name`; - chomp $product; - - if ($product =~ m/PowerEdge/) { - - # on RHEL, these pacakges are needed by the firwmare upgrade scripts - system('yum install -y compat-libstdc++-33.i686 libstdc++.i686 libxml2.i686 procmail'); - - my $tmpdir = tempdir( - CLEANUP => 1 - ); - chdir($tmpdir); - fetch_dell_fw('catalog/Catalog.xml.gz'); - system('gunzip Catalog.xml.gz'); - my @paths = fetch_dell_fw_list('Catalog.xml'); - # -q is quiet, disabling interactivity and reducing console output - my $fwopts = "-q"; - if (@paths) { - for my $url (@paths) { - fetch_dell_fw($url); - } - run_firmware_scripts($fwopts, $tmpdir); - } else { - print STDERR "error: Unsupported Dell model '$product'.\n"; - print STDERR "error: Please report to $errorsto.\n"; - } - chdir('/'); - } else { - print STDERR "error: Unsupported Dell model '$product'.\n"; - print STDERR "error: Please report to $errorsto.\n"; - } -} - -sub fetch_dell_fw { - my $path = shift; - my $url = "ftp://ftp.us.dell.com/$path"; - download($url); -} - -# Using ftp://ftp.us.dell.com/catalog/Catalog.xml.gz, figure out which -# firmware packages to download from Dell. Only work for Linux -# machines and 11th generation Dell servers. -sub fetch_dell_fw_list { - my $filename = shift; - - my $product = `dmidecode -s system-product-name`; - chomp $product; - my ($mybrand, $mymodel) = split(/\s+/, $product); - - print STDERR "Finding firmware bundles for $mybrand $mymodel\n"; - - my $xml = XMLin($filename); - my @paths; - for my $bundle (@{$xml->{SoftwareBundle}}) { - my $brand = $bundle->{TargetSystems}->{Brand}->{Display}->{content}; - my $model = $bundle->{TargetSystems}->{Brand}->{Model}->{Display}->{content}; - my $oscode; - if ("ARRAY" eq ref $bundle->{TargetOSes}->{OperatingSystem}) { - $oscode = $bundle->{TargetOSes}->{OperatingSystem}[0]->{osCode}; - } else { - $oscode = $bundle->{TargetOSes}->{OperatingSystem}->{osCode}; - } - if ($mybrand eq $brand && $mymodel eq $model && "LIN" eq $oscode) - { - @paths = map { $_->{path} } @{$bundle->{Contents}->{Package}}; - } - } - for my $component (@{$xml->{SoftwareComponent}}) { - my $componenttype = $component->{ComponentType}->{value}; - - # Drop application packages, only firmware and BIOS - next if 'APAC' eq $componenttype; - - my $cpath = $component->{path}; - for my $path (@paths) { - if ($cpath =~ m%/$path$%) { - push(@paths, $cpath); - } - } - } - return @paths; -} -- -
The code is only tested on RedHat Enterprise Linux, but I suspect -it could work on other platforms with some tweaking. Anyone know a -index like Catalog.xml is available from HP for HP servers? At the -moment I maintain a similar list manually and it is quickly getting -outdated.
+++ +Bruk av fri programvare + +
I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming +http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf +sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller +generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er +universelt utformet."
+ +Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes +for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av +universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen. +Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis +eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt +syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.
+ +En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende +kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte +og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere +ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal +fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke +har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende +bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske +utfordringene som ofte må løses i samarbeid med +programvareleverandør/produsent.
+ +Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom +for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det +ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.
+ +Norges Blindeforbund krever at universell utforming og +brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til +grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri +programvare. Et eksempel pÃ¥ dette er bruk av dokumentformatet ODF som +leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis +utilgjengelig for svaksynte og blinde â noe avhengig av plattform og +hjelpemiddelprogramvare.
+ +
Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar +kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å +være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet +fungerer fint også for blinde.
+ +Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om +"The +State of Linux Accessibility", som også hevder at Linux fungerer +utmerket for blinde.
Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da -det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det -liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake -de totalitære strømninger i landet. Jeg ble derfor glad over å se at -den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling -2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet. -Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet -Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang -blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i -landene. Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.
- -Men for å finne ut av det må det finansiering til. Foreningen -Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå -til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid -til å overføre min skjerv. Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og -oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.
- -Besøk -donasjonssiden -til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å -bidra.
- -Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må -stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker -til aktuelle artikler og innlegg om temaet.
+ +Skolelinux-prosjektets +musiker og mannen bak +opplæringsdokumentene +i Rosegarden +(norsk +utgave) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min +intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf +Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble +gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å +ikke ha sett noe til ham på mange år.
--
+
- Skal Telenor forsvare statens - bevisregister i retten? - bloggen til Jon Wessel-Aas, - bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern +
- Varslere - bør støtte kampanjen Digitalt Personvern - Vox Publica +
- Georg - Apenes starter «Digitalt personvern» - Digi.no +
- Foredrag - om Digitalt Personvern - bloggen til Anders Brenna, styremedlem - i foreningen Digitalt Personvern +
- Organisasjon - vil prøve datalagringsdirektivet for retten - artikkel i Nationen +
- Martin - Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet - min - blogg +
- Digitalt - personvern i praksis - bloggen til Espen Andersen +
- Tar - kampen for personvernet til rettsalen - Dagbladet +
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
+ +Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år. Men +etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon +ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne +forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg +ved Parken +ungdomsskole med å drifte skolens PC-er. Har også litt +musikkundervisning.
-Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie +programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.
-Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden +falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på +Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre +dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis +av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i +dette operativsystemet.
-Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
+ +Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres, +havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i +Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til +Skolelinuxprosjektet.
-Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
-Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som +geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk +gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar +PC-park. PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare +de har 512 MB RAM eller mer.
-Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
-Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker +å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene +blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.
+ +Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av +programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet +kdenlive og +openshot, for å nevne +noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de +ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene +jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er +for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev +plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som +ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke +kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv +opplevelse av bruk av fri programvare.
+ +Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få +fullført en ønsket oppgave.
+ +Eksempel:
+ +Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et +annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme +oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen, +Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få +et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video- +og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.
+ +Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man +innom 3-4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags +dato sett at et program fungere 100% til alt.
+ +Det programmet jeg har best erfaring til er +cinelerra, men dessverre har det +også tendenser og krasje av og til uten grunn.
+ +Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du +bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på +disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett +lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio +til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for +lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på +det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på +maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla. -Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
-Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?
+ +Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt +og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk +fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie +alternativer.Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for -å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det -tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til -innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider. I dag fant -jeg et lite script som fikser jobben.
- -Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra -github, -og gjør det veldig enkelt å laste ned. Kjør nrk-downloader.sh -http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810 for å hente ned et enkelt -innslag eller nrk-downloader.sh -http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521 for å laste ned alle -episodene i en serie.
- -Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og -tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer. Scriptet til -Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si -at det er en revolusjonerende løsning. Jeg mener jo fortsatt at -påstanden fra NRKs ansatte om at det er -vesensforskjellig -å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming er -meningsløs.
+ +In january, I +discovered +the ColorHug, a USB dongle from +Hughski to calibrate +the color on a computer screen. The software required is +included +in Debian, and I decided back then to preorder from the next +batch. Yesterday I finally heard back from them, and got the +opportunity to order. Today I ordered mine, and eagerly await the +delivery. I hope it arrive next week, as I got a confirmation that it +should go in the mail on monday. :)
+ +If you want to ensure the colors on the screen match the intended +colors, I suggest you check out this cheap tool with free software +drivers. :)
Siden lansering av NUUGs tjeneste -FiksGataMi, en tjeneste for å -gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status -for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis -av innbyggere bidratt med meldinger. Og spesielt gledelig er det at -det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten. For noen -dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til -FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som -sin egen. Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det -utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)
- -Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune, -Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune, -Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg -kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune, -Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog -kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss -kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg -kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal -kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang -Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune -og à seral kommune. Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å -sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?
- -Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin -kommune basert pÃ¥ en epost utvikleren Ãrjan Vøllestad sendte til sin -kommune og som fikk kommunen til Ã¥ lenke til FiksGataMi:
- --- --Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden -To: kontakt@min.kommune.no - -Hei, - -Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link -til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har -gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en -liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra -kommune-siden. - -Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor -ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det -lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne. - -Se http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips for spørsmål og svar mellom -andre kommuner og fiksgatami. -Se hovedsiden for tjenesten, http://www.fiksgatami.no/ -De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres, -https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami - -F.eks. Mandal har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under -overskriften "Min side / Selvbetjening". - -Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til -tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt: - - 1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/ - 2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/ - 3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/ - 4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/ - 5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/ - 6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/ - 7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/ - 8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/ - 9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/ - 10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198 - 11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/ - 12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/ - 13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/ - 14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/ - 15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/ - 16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/ - 17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/ - 18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/ - 19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/ - 20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/ - 21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/ - 22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/ - 23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/ - 24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/ - 25. Nissedal kommune, - http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx - 26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/ - 27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/ - 28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/ - 29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/ - 30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/ - 31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/ - 32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/ - 33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/ - 34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/ - 35. Ullensvang Herad, - http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174 - 36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/ - 37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/ - 38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/ - 39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/ - 40. à seral kommune, http://www.aseral.kommune.no/ --
Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere -inn via Open311-grensesnittet i -tillegg til å bruke epost. Det betyr at hvis det offentlige -implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å -håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte -dit uten å gå via epost. Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner, -fylker og vegvesen. Støtten er utviklet av -mySociety i England og allerede -i bruk der. Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke -Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.
+ +Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at +Unix +nedkjempes av Linux og Windows. For meg er påstanden meningsløs, +da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix +eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik +deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at +"Unix vs. Linux += uinteressant".
+ +I NUUG-sammenheng møter jeg av og +til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme +Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed +er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende +teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.
+ +NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne +standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD, +Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice, +ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på +IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er +interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare +et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene +har i dag fokus på Linux.
Here in Norway the public libraries are debating with the -publishing houses how to handle electronic books. Surprisingly, the -libraries seem to be willing to accept digital restriction mechanisms -(DRM) on books and renting e-books with artificial scarcity from the -publishing houses. Time limited renting (2-3 years) is one proposed -model, and only allowing X borrowers for each book is another. -Personally I find it amazing that libraries are even considering such -models.
- -Anyway, while reading part of -this debate, it occurred to me that someone should present a more -sensible approach to the libraries, to allow its borrowers to get used -to a better model. The idea is simple:
- -Create a computer system for the libraries, either in the form of a -Live DVD or a installable distribution, that provide a simple kiosk -solution to hand out free e-books. As a start, the books distributed -by Project Gutenberg (abount -36,000 books), Project Runenberg -(1149 books) and The -Internet Archive (3,033,748 books) could be included, but any book -where the copyright has expired or with a free licence could be -distributed.
- -The computer system would make it easy to:
+ +It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to +publish another interview with the people behind +Debian Edu and Skolelinux. +This time it is one of our German developers, who have helped out over the +years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor +details get right before release. + +
Who are you, and how do you spend your days?
--
+
- Copy e-books into a USB stick, reading tablets, cell phones and - other relevant equipment. +
- Show the books for reading on the the screen in the library. +
My name is Jürgen Leibner, I'm 49 years old and living in +Bielefeld, a town in northern Germany. I worked nearly 20 years as +certified engineer in the department for plant design and layout of an +international company for machinery and equipment. Since 2011 I'm a +certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical +documentations for a steam turbine manufacturer. From April this year +I will manage the department of technical documentation at a +manufacturer of automation and assembly line engineering.
+ +My first contact with linux was around 1993. Since that time I used +it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at +home since 2006.
-How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +project?
-Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my +daughter from primary school, there was a teacher sitting in the +middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped +him to get them booting. That was seen by the school director and she +asked me if I would like to manage that the school gets all that old +computers in use. I answered: "Yes".
-Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer +running Windows98. I began to collect old computers and equipment as +gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer +network. I did my work at school without being payed in my spare time +and with a lot of fun. About one year later the school was connected +to Internet and a local area network was installed in the school +building. That was the time to have a server and I knew it must be a +Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and +being able to do this in a transparent and economic way, without extra +costs for things like licence and software. So I searched for a +school server system running under Linux and I found a couple of +people nearby who founded 'skolelinux.de'. It was the Skolelinux +prerelease 32 I first tried out for being used at the school. I +managed the IT of that school until the municipal authority took over +the IT management and centralised the services for all schools in +Bielefeld in December of 2006.
+ +What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +Edu?
+ +When I'm looking back to the beginning, there were other advantages +for me as today.
+ +In the past there were advantages like:
+ +-
+
+
- I don't need to buy it so it generates no costs to the school as +they had little money to spent for computers and software. + +
- It has a licence which grands all rights to use it without +cost. + +
- It was more able to fit all requirements of a server system for +schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows +clients because of it's preconfigured overall concept of being a +infrastructure solution and community for schools, not only a +server + +
- I was able to configure the server to the needs of the +school. + +
Today some of the advantages has been lost, changed or new ones +came up in this way:
+ +-
+
+
- Most schools here do have money to buy hardware and software +now. + +
- They are today mostly managed from central IT departments which +have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts +because they are to close to Microsoft ideology. + +
- With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for +management I feel more able to manage the daily tasks than with the +interfaces used in the past. + +
- It is more modular than in the past and fits even better to the +different needs. + +
- The documentation is usable and gets better every day. -
- More people than ever before are using Debian Edu all over the +world and so the community, which is an very important part I think, +is sharing knowledge and minds. -
- Most, maybe all, of the technical requirements for schools are +solved today by Debian Edu. + +
In addition to such kiosk solution, there should probably be a web -site as well to allow people easy access to these books without -visiting the library. The site would be the distribution point for -the kiosk systems, which would connect regularly to fetch any new -books available.
+Are there anyone working on a system like this? I guess it would -fit any library in the world, and not just the Norwegian public -libraries. :)
+What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +Edu?
+ +-
+
+
- There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into +their product portfolio for serving schools with concepts or even +whole municipality areas. + +
- Debian Edu has beside other free and open software projects not +enough lobbyists which promote free and open software to +politicians. + +
- Technically there are no disadvantages I'm aware of. + +
Which free software do you use daily?
+ +I use Debian stable on my home server and on my little desktop +computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I +use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel, +KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I +need from the KDE environment. On console I use newsbeuter, mutt, +screen, irssi and all the other famous and useful tools.
+ +My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube +and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS, +rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services +with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me +and the whole family. I probably forgot something.
+ +Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?
+ +I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate +Debian Edu into their product portfolio with use cases for different +countries and areas all over the world.
For convenience, I want to store copies of all my DVDs on my file -server. It allow me to save shelf space flat while still having my -movie collection easily available. It also make it possible to let -the kids see their favourite DVDs without wearing the physical copies -down. I prefer to store the DVDs as ISOs to keep the DVD menu and -subtitle options intact. It also ensure that the entire film is one -file on the disk. As this is for personal use, the ripping is -perfectly legal here in Norway.
- -Normally I rip the DVDs using dd like this:
- -- --#!/bin/sh -# apt-get install lsdvd -title=$(lsdvd 2>/dev/null|awk '/Disc Title: / {print $3}') -dd if=/dev/dvd of=/storage/dvds/$title.iso bs=1M -
But some DVDs give a input/output error when I read it, and I have -been looking for a better alternative. I have no idea why this I/O -error occur, but suspect my DVD drive, the Linux kernel driver or -something fishy with the DVDs in question. Or perhaps all three.
- -Anyway, I believe I found a solution today using dvdbackup and -genisoimage. This script gave me a working ISO for a problematic -movie by first extracting the DVD file system and then re-packing it -back as an ISO. - -
- --#!/bin/sh -# apt-get install lsdvd dvdbackup genisoimage -set -e -tmpdir=/storage/dvds/ -title=$(lsdvd 2>/dev/null|awk '/Disc Title: / {print $3}') -dvdbackup -i /dev/dvd -M -o $tmpdir -n$title -genisoimage -dvd-video -o $tmpdir/$title.iso $tmpdir/$title -rm -rf $tmpdir/$title -
Anyone know of a better way available in Debian/Squeeze?
- -Update 2011-09-18: I got a tip from Konstantin Khomoutov about the -readom program from the wodim package. It is specially written to -read optical media, and is called like this: readom dev=/dev/dvd -f=image.iso. It got 6 GB along with the problematic Cars DVD -before it failed, and failed right away with a Timmy Time DVD.
- -Next, I got a tip from Bastian Blank about -his -program python-dvdvideo, which seem to be just what I am looking -for. Tested it with my problematic Timmy Time DVD, and it succeeded -creating a ISO image. The git source built and installed just fine in -Squeeze, so I guess this will be my tool of choice in the future.
+ +I går ble jeg kontaktet på epost av +digi.nos Eirik Rossen som lurte på om +jeg hadde noen kommentarer til +kartverkets +pressemelding om Norges tetplassering når det gjelder +kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen +sitater i +Digis +dekning av kartverkets pressemelding.
+ ++Takk for muligheten til å kommentere.
+ +Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er +medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg +at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for +oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være +felleskapets og innbyggernes kart dårlig.
+ +Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer +nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som +forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten +bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre +fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene +nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om +tillatelse fra det offentlige.
+ +En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs. +Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis +sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver +med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest +mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater +har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver +båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent +på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket +til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.
+
-
-
- January (3) +
- January (7) + +
- February (10) + +
- March (17) + +
- April (12) + +
- May (10)