X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/df4515dec259eaae78be76541314c75dce2fc8d1..155969d631d7b340d15fdc30500dede76c5511a3:/blog/archive/2012/01/01.rss

diff --git a/blog/archive/2012/01/01.rss b/blog/archive/2012/01/01.rss
index abb50f5446..282d441f71 100644
--- a/blog/archive/2012/01/01.rss
+++ b/blog/archive/2012/01/01.rss
@@ -92,5 +92,175 @@ from within Iceweasel instead.</p>
 </description>
 	</item>
 	
+	<item>
+		<title>Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</title>
+		<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html</link>        
+		<guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 18 Jan 2012 14:30:00 +0100</pubDate>
+		<description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, har jeg nå
+lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
+men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
+ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
+mange års erfaring i bruk av Skolelinux.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
+&lt;a href=&quot;http://www.nord-odal.kommune.no/&quot;&gt;Nord-Odal&lt;/a&gt;.  I dag er jeg
+IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
+&lt;a href=&quot;http://www.hedmarken-ikt.no/&quot;&gt;Hedmark-IKT&lt;/a&gt; for best mulig
+tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
+grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
+driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
+som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
+Nord-Odal. Jeg er fortsatt &quot;IKT-personen&quot; på skolene i kommunen og
+følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
+beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
+dette ble levert.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
+klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
+funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
+programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
+prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
+utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
+at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
+klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
+2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
+klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
+med flash o.l. Det er fullt forståelig.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
+legge inn &lt;a href=&quot;http://freemind.sourceforge.net/&quot;&gt;FreeMind&lt;/a&gt;, et
+tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
+vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
+elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
+dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
+som nettopp var satt i drift, klart til bruk.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
+Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
+midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
+etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
+starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
+medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
+Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
+det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
+enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
+dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
+nå.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
+og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
+en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
+oss.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
+Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
+når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
+Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
+kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
+programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
+på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
+generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
+at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
+brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
+ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
+finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
+av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
+hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
+som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
+på hvilket OS man bruker.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
+oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
+Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
+med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
+jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
+fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
+bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
+elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles &quot;fri
+programvare&quot;.  For skolene tror jeg &quot;gratis&quot; og &quot;funksjonelt&quot; er bedre
+begreper enn &quot;fri&quot; i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
+ikke mellom &quot;fri&quot; og &quot;gratis&quot;. Det er nå svært mange elever som
+benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
+hjemme.&lt;/p&gt;
+</description>
+	</item>
+	
+	<item>
+		<title>Setting up a new school with Debian Edu/Squeeze</title>
+		<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Setting_up_a_new_school_with_Debian_Edu_Squeeze.html</link>        
+		<guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Setting_up_a_new_school_with_Debian_Edu_Squeeze.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 25 Jan 2012 21:00:00 +0100</pubDate>
+		<description>&lt;p&gt;The next version of &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu
+/ Skolelinux&lt;/a&gt; will include a new tool
+&lt;tt&gt;sitesummary2ldapdhcp&lt;/tt&gt;, which can be used to quickly set up all
+the computers in a school without much manual labour.  Here is a short
+summary on how to use it to set up a new school.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;First, install a combined Main Server and Thin Client Server as the
+central server in the network.  Next, PXE boot all the client machines
+as thin clients and wait 5 minutes after the last client booted to
+allow the clients to report their existence to the central server.  When
+this is done, log on to the central server and run
+&lt;tt&gt;sitesummary2ldapdhcp&lt;/tt&gt; in the &lt;tt&gt;konsole&lt;/tt&gt; to use the
+collected information to generate system objects in LDAP.  The output
+will look similar to this:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
+% sitesummary2ldapdhcp 
+info: Updating machine tjener.intern [10.0.2.2] id ether-00:01:02:03:04:05.
+info: Create GOsa machine for auto-mac-00-01-02-03-04-06 [10.0.16.20] id ether-00:01:02:03:04:06.
+
+Enter password if you want to activate these changes, and ^c to abort.
+
+Connecting to LDAP as cn=admin,ou=ldap-access,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
+enter password: *******
+% 
+&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;After providing the LDAP administrative password (the same as the
+root password set during installation), the LDAP database will be
+populated with system objects for each PXE booted machine with
+automatically generated names.  The final step to set up the school is
+then to log into &lt;a href=&quot;https://oss.gonicus.de/labs/gosa/&quot;&gt;GOsa&lt;/a&gt;,
+the web based user, group and system administration system to change
+system names, add systems to the correct host groups and finally
+enable DHCP and DNS for the systems.  All clients that should be used
+as diskless workstations should be added to the workstation-hosts
+group.  After this is done, all computers can be booted again via PXE
+and get their assigned names and group based configuration
+automatically.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;We plan to release beta3 with the updated version of this feature
+enabled this weekend.  You might want to give it a try.&lt;/p&gt;
+</description>
+	</item>
+	
         </channel>
 </rss>