X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/df1b8578e63b5f347dfbe14b9e1741b47143d1af..d462fec6dc85b96d77e8f55aecbc8e3a073dc155:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index 39a90afb3b..7c2ef4a532 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,22 +20,75 @@
-
NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet
-
10th October 2012
-

Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag -annonsert -spørreundersøkelse for medlemmer og likesinnede personer. Siste -undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene -har endret seg siden da.

- -

Alle kan delta. -Skjemaet har -har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.

+
Piratpartiet på opphavs-retrett?
+
19th December 2012
+

Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i +Aftenposten +er referert på følgende:

+ +
+Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener +Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende. +
+ +

Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de +aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i +hvert fall jeg har tolket punkt 5 i +kjerneprogrammet +til Piratpartiet:

+ +
+

5: Åndsverk og patenter: tilbake til start

+ + + + + +
forslag:14 års opphavsrett og ingen +programvarepatenter
grunn:Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14 +års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset +loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette +gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk +språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års +vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan +patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom +programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i +enkelte tilfelle stoppe dem helt.
+
+ +

Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år +etter opphavspersonens død. Jeg tenkte først dette kanskje var +feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en bloggpost +fra Geir Aaslid på Piratpartietes offisielle nettsider. Der +skriver han følgende:

+ +
+Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så +mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men +det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er +fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill. +
+ +

Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort +retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års +total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til +opphavspersonen. Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos +piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før +partiet stiller til valg.

+ +

Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg, +anbefaler jeg å lese boken Free +Culture av Lawrence Lessig. Jeg og en liten gruppe andre er igang +med å +oversette +boken til bokmål og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og +korrekturlesing.

- Tags: norsk, nuug. + Tags: freeculture, norsk, opphavsrett.
@@ -43,46 +96,64 @@ har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.

-
Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?
-
8th October 2012
-

Et av grunnlagene for -FiksGataMi er at det offentlige -er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk, -hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra -innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og -orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er -feilsendt. Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige -etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet -Vesterålen om at -Lødingen -kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha -nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en -innbygger. Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre -henvendelsen.

- -

Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har -fått saksnummer 2012/1638 der. Så langt er det journalført fem brev i -saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og -journal-ID): - - - - - - - -
2012-07-05InnSak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)
2012-07-25UtForeleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)
2012-07-27InnForeleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)
2012-07-30UtVedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)
2012-09-24UtPåminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)
- -

Det blir interessant å følge denne saken videre. Jeg har ikke -rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den -nærmer seg en konklusjon. Jeg håper konklusjonen blir at kommunen -også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt -med.

+
Ledger - double-entry accounting using text based storage format
+
18th December 2012
+

A few days ago I came across +a blog post from Joey +Hess describing ledger and +hledger, a text based system for double-entry accounting. I found it +interesting, as I am involved with several organizations where +accounting is an issue, and I have not really become too friendly with +the different web based systems we use. I find it hard to find what I +look for in the menus and even harder try to get sensible data out of +the systems. Ledger seem different. The accounting data is kept in +text files that can be stored in a version control system, and there + +are at least five +different implementations able to read the format. An example +entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to +generate entries based on CVS files fetched from the bank:

+ +
+2004-05-27 Book Store
+      Expenses:Books                 $20.00
+      Liabilities:Visa
+
+ +

The concept seemed interesting enough for me to check it out and +look for others using it. I found blog posts from +Christine +Spang, +Pete +Keen, +Andrew +Cantino and +Ronald +Ip describing how they use it, as well as a post from +Bradley +M. Kuhn at the Software Freedom Conservancy. All seemed like good +recommendations fitting my need.

+ +

The ledger +package is available in Debian Squeeze, while the +hledger +package only is available in Debian Sid. As I use Squeeze, ledger +seemed the best choice to get started.

+ +

To get some real data to test on, I wrote a +web scraper for +LODO, the accounting system used by +the NUUG association, and started to +play with the data set. I'm not really deeply into accounting, but I +am able to get a simple balance and accounting status for example +using the "ledger balance" command. But I will have to +gather more experience before I know if the ledger way is a good fit +for the organisations I am involved in.

- Tags: fiksgatami, norsk, offentlig innsyn. + Tags: debian edu, english, nuug.
@@ -90,50 +161,38 @@ med.

-
Why is your local library collecting the "wrong" computer books?
-
3rd October 2012
-

I just read the blog post from Tim Retout -about -the computer science book collection available in his local -library, and just wanted to share my comment on his theory about -computer books becoming obsolete so soon. That is part of the reason -why the selection is so sad in almost any local library (it is in mine -too), but I believe the major contributing factor is that the people -buying books to the library have no way to know a good and future -computer classic from trash. And they need to know which one will -become a classic in the future, as they would normally buy one of the -recently published books.

- -

During my university years, I worked for a while at the university -library, and even there the person in charge of buying computer -related books (and in fact any natural science related book), did not -know enough about computers to make a good educated guess. Once, just -before Christmas, they had some leftover money on the book budget and -I was asked if I could pick out a lot of computer books in the -university book store, for the library to buy for their collection. I -had a great time picking all the books I dreamt of buying and reading, -and the books I knew were classics (like most of the -Stevens -collection). I picked several of the generic O'Reilly books (ie -documenting protocols, formats and systems, not specific versions of -products) and stayed away from the 'teach yourself X in N days' class. -I had a great time, and probably picked out more than a hundred books -for the library that evening.

- -

The sad fact is that there is no way a overworked librarian is -going to know that for example -The -Practice of Programming is a must-have in any computer library, -and they will most of the time end up picking the wrong books to buy. -Perhaps you can help your local library make better choices by giving -the suggestions for books to get? I know they would love to hear from -you, even if their budget might block them from getting your favourite -book right away.

+
61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider
+
11th December 2012
+

For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs +FiksGataMi. Med 61 kommuner +som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14% +(av 429 kommuner). Siden +siste +oppdatering i november har kommunene Re og Vågsøy kommet til og +slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, +Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, +Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, +Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, +Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, +Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, +Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, +Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan, +Vågå, Våler og Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra +NUUGs +wiki. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.

+ +

Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive +brukere av FiksGataMi? Se +en +tidligere bloggpost med tips om hvordan det kan gjøres.

+ +

I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra +innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.

- Tags: english. + Tags: fiksgatami, norsk.
@@ -141,113 +200,53 @@ book right away.

-
Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut
-
2nd October 2012
-

I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske -stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og -et halvt år siden sist. I dag fikk vi sendt ut annonseringen. Her er -det vi sendte ut:

- -

Oslo, 2012-10-02

- -

Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med -synonymordliste

- -

Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske -stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er -noe utviklerne er veldig glade for.

- -

Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er -skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt -over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er -det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige -som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få -fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige -som kan bidra i prosjektet.

- -

- - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein - for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager - Petter Reinholdtsen. -

- -

Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er -synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål -og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på -prøvestadiet og meget liten.

- -

Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i -LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og -en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og -BSD.

- -

Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned -fra prosjektsidene på -no.speling.org. Ferdige pakker for -LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.

- -

Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende -prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å -utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til -relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved -Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant -annet Microsoft Word og OpenOffice.org.

- -

Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for -LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet -langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er -også svært velkomne.

- -

Kontaktperson

- -

-Axel Bojer, prosjektdeltager -
E-post: fri_programvare (at) bojer.no -
Tlf: +47 954 32 417 -

- -

Referanser

- - - -

Fra NEWS-fila i kildekodepakken

- -

Release 2.1 (2012-09-30)

- -
    - -
  • Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not - release often enough to justify three digits.
    • -
  • Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules - no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.
    • -
  • Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to - control where to install these.
    • -
  • Change script used to import from no.speling.org, to load new word - boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.
    • -
  • Added word boundaries for several words (around 500 words) using the - updated script.
    • -
  • Imported thesarus for bokmÃ¥l from synonymer.merg.net.
    • -
  • Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus - allowing words like e-post.
    • -
  • Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from - no.speling.org now that it is handled by the build system.
    • -
+
Scripting the Cerebrum/bofhd user administration system using XML-RPC
+
6th December 2012
+

Where I work at the University of +Oslo, we use the +Cerebrum user +administration system to maintain users, groups, DNS, DHCP, etc. +I've known since the system was written that the server is providing +an XML-RPC API, but +I have never spent time to try to figure out how to use it, as we +always use the bofh command line client at work. Until today. I want +to script the updating of DNS and DHCP to make it easier to set up +virtual machines. Here are a few notes on how to use it with +Python.

+ +

I started by looking at the source of the Java +bofh +client, to figure out how it connected to the API server. I also +googled for python examples on how to use XML-RPC, and found +a +simple example in the XML-RPC howto.

+ +

This simple example code show how to connect, get the list of +commands (as a JSON dump), and how to get the information about the +user currently logged in:

+ +
+#!/usr/bin/env python
+import getpass
+import xmlrpclib
+server_url = 'https://cerebrum-uio.uio.no:8000';
+username = getpass.getuser()
+password = getpass.getpass()
+server = xmlrpclib.Server(server_url);
+#print server.get_commands(sessionid)
+sessionid = server.login(username, password)
+print server.run_command(sessionid, "user_info", username)
+result = server.logout(sessionid)
+print result
+
+ +

Armed with this knowledge I can now move forward and script the DNS +and DHCP updates I wanted to do.

- Tags: debian edu, norsk, stavekontroll. + Tags: english, sysadmin.
@@ -255,26 +254,52 @@ Axel Bojer, prosjektdeltager
-
NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog
-
1st October 2012
-

Som jeg -skrev -i juni har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til -utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og -derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS -Office når en kommuniserer med det offentlige.

- -

I går kveld fikk vi i NUUG -fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner -uttalelsen -på wikien. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i -går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i -dag.

+
Lenker for 2012-11-28
+
28th November 2012
+

Mye interessant har skjedd de siste ukene. Her er noen dokumenter +jeg har hatt glede av å lese.

+ +

- Tags: norsk, nuug, standard. + Tags: lenker, norsk, opphavsrett, personvern.
@@ -282,42 +307,166 @@ dag.

-
Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!
-
24th September 2012
-

Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på -etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende -samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte -det, vitenskap -flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger. Men den -vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å -gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat -belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende -lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:

+
1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender
+
27th November 2012
+

I fjor meldte Dagbladet og andre medier at +politiet +hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler i +området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse +med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli +2011. Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge +artikkelen at

-
    +
    +- «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle +samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både +bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid, +lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å +finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.» +
    -
  • The -drugs don't work: a modern medical scandal - Ben Goldacre i The Guardian -2012-09-21
    • +

    Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette +egentlig betød for kildevernet. Et stenkast fra regjeringskvartalet +befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten +seg. Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var +og er tilgjengelig for politiet. Og dette var ikke en unik hendelse. +Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i +kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være +noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i +sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område +også foregår. F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo +Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker +politiet ofte hente ut samtaleinformasjon. Og avisen Aftenposten +annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon +(noe de kanskje angret på +da +mobilnettet brøt sammen), hvilket betyr at alle samtaler +journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og +dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om +mobilsamtaler i området. Det samme gjelder antagelig de fleste +mediehus nå for tiden.

    + +

    Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til +informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere +og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de +ringer en journalist. Det er for meg en svært uheldig situasjon.

    + +

    Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om +problemstillingen i sin bok +Digitalt +kildevern som ble lansert i år og +presentert +på et NONA-møte i april. Oppsummeringen fra møtet inneholder +flere detaljer og bakgrunnsinformasjon. Jeg synes det er besynderlig +at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller +flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og +den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av +mange år nå.

    +
+
+ + + Tags: norsk, personvern, sikkerhet, surveillance. + + +
+
+
+ +
+
FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg
+
21st November 2012
+

I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min +forespørsel +om å reservere meg mot at BankID brukes til å få tilgang til +informasjon om meg via ID-porten. Like etter at svaret kom fikk jeg +beskjed om at min henvendelse har fått +saksnummer +12/3446 hos FAD, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig +Elektronisk Postjournal ennå. Her er svaret jeg fikk:

-
  • Norsk -skole har ikke realfag - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet -2012-09-22, basert pÃ¥ -en bloggpost 2012-09-19.
    • +
    +

    Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000 +
    From: Hornnes Stig <Stig.Hornnes (at) fad.dep.no> +
    To: Petter Reinholdtsen +
    Subject: Reservasjon mot BankID

    + +

    Hei Petter,

    + +

    Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk +av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan +reservere seg på denne måten.

    + +

    Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de +ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre +valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og +Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse +skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er +egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.

    + +

    Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i +ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av +Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er +selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for +denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført +revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del +negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det +fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.

    + +

    Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken +papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av +identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en +risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i +Norge per i dag. Det er kriminelt, men det er umulig å være ett +hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus +på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen +med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til +bedre grunnidentifisering av innbyggere.

    + +

    Mvh +
    Stig Hornnes +
    RÃ¥dgiver - FAD

    +
    -
  • Folkeopplysningen: - Alt du trenger Ã¥ vite om homeopati! - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid - 2012-09-22.
    • +

    Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan +reservere seg på denne måten. FAD burde være klar over +problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de +presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen +år siden. Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for +slikt i en ID-portal. Her må det visst tyngre virkemidler til enn en +vennlig forespørsel om å reservere seg. Får tenke igjennom neste +steg.

    + +

    Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID? For å +forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig +nøkkel-kryptering, eller +asymmetrisk +kryptografi som det også kalles. En fin beskrivelse +finnes på +matematikk.org:

    - +
    +Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i +åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en +hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan +låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen. +
    -

    Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at -vi vet hvor vi skal fly.

    +

    Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de +som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument. Mitt +problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen +til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg +ber om det. Det er ikke godt nok for meg. Jeg forventer et system +der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå +avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive +informasjon. Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det +er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe +på mine vegne. BankID er ikke en slik.

    - Tags: norsk, vitenskap. + Tags: bankid, norsk, personvern, sikkerhet.
    @@ -325,44 +474,75 @@ vi vet hvor vi skal fly.

    -
    Seventy percent done with Norwegian docbook version of Free Culture
    -
    23rd September 2012
    -

    Since this summer, I have worked in my spare time on a Norwegian docbook version of the 2004 book Free Culture by Lawrence Lessig. -The reason is that this book is a great primer on what problems exist -in the current copyright laws, and I want it to be available also for -those that are reluctant do read an English book. - -When I started, I -called -for volunteers to help me, but too few have volunteered so far, -and progress is a bit slow. Anyway, today I broken the 70 percent -mark for the first rough translation. At the moment, less than 700 -strings (paragraphs, index terms, titles) are left to translate. With -my current progress of 10-20 strings per day, it will take a while to -complete the translation. This graph show the updated progress:

    - - - -

    Progress have slowed down lately due to family and work -commitments. If you want to help, please get in touch, and check out -the project files currently available from -github.

    - -

    If you are curious what the translated book currently look like, -the updated -PDF -and -EPUB -are published on github. The HTML version is published as well, but -github hand it out with MIME type text/plain, confusing browsers, so I -saw no point in linking to that version.

    +
    Why isn't the value of copyright taxed?
    +
    17th November 2012
    +

    While working on a +Norwegian +translation of the Free Culture by Lawrence Lessig (76% done), +which cover the problems with todays copyright law and how it stifles +creativity, one idea occurred to me. The idea is to get the tax +office to help make more works enter the public domain and also help +make it easier to clear rights for using copyrighted works.

    + +

    I mentioned this idea briefly during Yesterdays +presentation +by John Perry Barlow, and concluded that it was best to put it +in writing for a wider audience. The idea is not really based on the +argument that copyrighted works are "intellectual property", as the +core requirement is that copyrighted work have value for the copyright +holder and the tax office like to collect their share from any value +controlled by the citizens in a country. I'm sharing the idea here to +let others consider it and perhaps shoot it down with a fresh set of +arguments.

    + +

    Most valuables are taxed by the government. At least here in +Norway, the amount of money you have, the value of our land property, +the value of your house, the value of your car, the value of our +stocks and other valuables are all added together. If the tax value +of these values exceed your debt, you have to pay the tax office some +taxes for these values. And copyrighted work have value. It have +value for the rights holder, who can earn money selling access to the +work. But it is not included in the tax calculations? Why not?

    + +

    If the government want to tax copyrighted works, it would want to +maintain a database of all the copyrighted works and who are the +rights holders for a given works, to be able to associate the works +value to the right citizen or company for tax purposes. If such +database exist, it will become a lot easier to find out who to talk to +for clearing permissions to use a copyrighted work, which is a very +hard operation with todays copyright law. To ensure that copyright +holders keep the database up-to-date, it would have to become a +requirement to be able to collect money for granting access to +copyrighted works that the work is listed in the database with the +correct right holder.

    + +

    If copyright causes copyright holders to have to pay more taxes, +they will have a small incentive to "disown" their copyright, and let +the work enter the public domain. For works with several right holders +one of the right holders could state (and get it registered in the +database) that she do not need to be consulted when clearing rights to +use the work in question and thus will not get any income from that +work. Stating this would have to be impossible to revert and stop the +tax office from adding the value of that work to the given citizens +tax calculation. I assume the copyright law would stay the same, +allowing creators to pick a license of their choosing, and also +allowing them to put their work directly in the public domain. The +existence of such database will make it even easier to clear rights, +and if the right holders listed in the database is taxed, this system +would increase the amount of works that enter the public domain.

    + +

    The effect would be that the tax office help to make it easier to +get rights to use the works that have not yet entered the public +domain and help to get more work into the public domain and .

    + +

    Why have such taxing not happened yet? I am sure the tax office +would like to tax copyrighted work values if they could.

    - Tags: docbook, english, freeculture. + Tags: english, freeculture, opphavsrett.
    @@ -370,41 +550,100 @@ saw no point in linking to that version.

    -
    Vitenskaplig metode i politikken?
    -
    20th September 2012
    -

    Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av -Cabinet Office i England ved navn -Test, -Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled -Trials, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble -klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel -Battling bad -science). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke -vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler -som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat -fra starten av rapporten:

    +
    BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon
    +
    16th November 2012
    +

    Onsdag i denne uka annonserte +Fornyingsdepartementet at de har +inngÃ¥tt kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for Ã¥ la borgerne +logge inn pÃ¥ offentlige nettsider der en kan fÃ¥ tilgang til +personsensitiv informasjon. Jeg skrev i 2009 litt om +hvorfor +jeg ikke vil ha BankID — jeg stoler ikke nok pÃ¥ en bank til +Ã¥ gi dem mulighet til Ã¥ inngÃ¥ avtaler pÃ¥ mine vegne. Jeg forlanger at +jeg skal være involvert nÃ¥r det skal inngÃ¥s avtaler pÃ¥ mine vegne.

    + +

    Jeg har derfor valgt å bruke +Skandiabanken (det er flere +banker som ikke krever BankID, se +Wikipedia for en +liste) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke +BankID. I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da +kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og +BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken +forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID. Jeg fikk nylig endelig +spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed +fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at +Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav. Med andre ord snakket +ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.

    + +

    Når en i tillegg fra +oppslag +i Aftenposten vet at de som jobber i alle bankene som bruker +BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av +falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til +mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det +viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID. Det holder +ikke å la være å bruke det selv. Jeg sendte derfor følgende +epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:

    -
    -

    Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine - wheather a policy is working. They are now used extensively in - international development, medicine, and business to identify which - policy, drug or sales method is most effective. They are also at - the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.

    - -

    However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of - public policy interventions in the UK. We think they should be.

    +

    +

    Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100 +
    From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> +
    To: postmottak (at) fad.dep.no +
    Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten

    + +

    Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å +levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID +Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs +pressemelding[2].

    + +

    1) <URL: http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid > +
    2) <URL: http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html >

    + +

    Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og +offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi +tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av +innlogging med BankID.

    + +

    Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan +logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av +BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for +å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv +informasjon om meg.

    + +

    Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten +2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på +mine vegne for å få tilgang. Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg +til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at +BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en +nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.

    + +

    3) <URL: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html >

    + +

    Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse. +Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når +det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i +forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge +pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.

    + +

    -- +
    Vennlig hilsen +
    Petter Reinholdtsen

    - -

    Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye -penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir -målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters -elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på -politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.

    + +

    Jeg venter spent på svaret. Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende +beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.

    + +

    Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler +på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er +mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel. +Alt annet blir å gi for mye tillit til andre. Med BankID sitter andre +på både "min" offentlige og private nøkkel.

    - Tags: norsk, vitenskap. + Tags: bankid, norsk, personvern, sikkerhet.
    @@ -412,100 +651,143 @@ politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.

    -
    Debian Edu interview: Giorgio Pioda
    -
    17th September 2012
    -

    After a long break in my row of interviews with people in the -Debian Edu and Skolelinux -community, I finally found time to wrap up another. This time it is -Giorgio Pioda, which showed up on the mailing list at the start of -this year, asking questions and inspiring us to improve the first time -administrators experience with Skolelinux. :) The interview was -conduced in May, but I only found time to publish it now.

    +
    Debian Edu interview: Angela Fuß
    +
    14th November 2012
    +

    Here is another interview with one of the people in the Debian Edu and Skolelinux +community. I am running short on people willing to be interviewed, so +if you know about someone I should interview, Please send me an email. +After asking for many months, I finally managed to lure another one of +the people behind the German +"IT-Zukunft Schule" +project out from maternity leave to conduct an interview. Give a warm +welcome to Angela Fuß. :)

    Who are you, and how do you spend your days?

    -

    I have a PhD in chemistry but since several years I work as teacher -in secondary (15-18 year old students) and tertiary (a kind of "light" -university) schools. Five years ago I started to manage a Learning -Management Service server and slowly I got more and more involved with -IT. 3 years ago the graduating schools moved completely to Linux and I -got the head of the IT for this. The experience collected in chemistry -labs computers (for example NMR analysis of protein folding) and in -the IT-courses during university where sufficient to start. Self -training is anyway very important

    - -

    I live in the Italian speaking part of Switzerland, and the -SPSE school (secondary) is a very -special sport school for young people who try to became sport pro (for -all sports, we have dozens of disciplines represented) and we are -recognised by the Olympic Swiss Organisation. - -

    How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +

    I am a 39-year-old woman living in the very north of Germany near +Denmark. I live in a patchwork family with "my man" Mike Gabriel, my +two daughters, Mikes daughter and Mikes and my rather newborn son. + +

    At the moment - because of our little baby - I am spending most of +the day by being a caring and organising mom for all the kids. +Besides that I am really involved into and occupied with several inner +growth processes: New born souls always bring the whole familiar +system into movement and that needs time and focus ;-). We are also +in the middle of buying a house and moving to it.

    + +

    In 2013 I will work again in my job in a German foundation for +nature conservation. I am doing public relation work there. Besides +that - and that is the connection to Skolelinux / Debian Edu - I am +working in our own school project "IT-Zukunft Schule" in North +Germany. I am responsible for the quality assurance, the customer +relationship management and the communication processes in the +project.

    + +

    Since 2001 I constantly have been training myself in communication +and leadership. Besides that I am a forester, a landscaping gardener +and a yoga teacher.

    + +

    How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu project?

    -

    Looking for Linux / Primary Domain Controller (PDC) I found it -already several years ago. But since the system was still not -Kerberized and since our schools relies strongly on laptops I didn't -use it. I plan to introduce it in the next future, probably for the -next school year, since the squeeze release solved this security -hole.

    - -

    What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +

    I fell in love with Mike ;-).

    + +

    Very soon after getting to know him I was completely enrolled into +Free Software. At this time Mike did IT-services for one newly +founded school in Kiel. Other schools in Kiel needed concepts for +their IT environment. Often when Mike came home from working at the +newly founded school I found myself listening to his complaints about +several points where the communication with the schools head or the +teachers did not work. So we were clear that he would not work for +one more school if we did not set up a structure for communication +between him, the schools head, the teachers, the students and the +parents.

    + +

    Together with our friend and hardware supplier Andreas Buchholz we +started to get an overview of free software solutions suitable for +schools. One day before Christmas 2010 Mike and I had a date with Kurt +Gramlich in Gütersloh. As Kurt and I are really interested in building +networks of people and in being in communication we dived into +Skolelinux and brought it to the first grammar schools in Northern +Germany.

    + +

    For information about our school project you can read +the +interview with Mike Gabriel.

    + +

    What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian Edu?

    -

    Many. First of all there is a strong and living community that is -very generous for help and hints. Chat help is crucial, together with -the mailing list. Second. With Skolelinux you get an already well -engineered platform and you don't have to start to build up your PDC -and your clients from GNU/scratch; I've already done this once and I -can tell it, it is hard. Third, since Skolelinux is a standard -platform, it is way easier to educate other IT people and even if the -head IT is sick another one could pick up the task without too much -hassle.

    - -

    What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +

    First I have to say: I cannot answer this question technically. My +answer comes rather from a social point of view.

    + +

    The biggest advantage of Skolelinux / Debian Edu I see is the large +and strong international community of Debian Developers in the +background which is very alive and connected over mailinglists, blogs +and meetings. My constant feeling for the Debian Community is: If +something does not work they will somehow fix it. All is well +;-). This is of course a user experience. What I also get as a big +advantage of Skolelinux / Debian Edu is that everybody who uses it and +works with it can also contribute to it - that includes students, +teachers, parents...

    + +

    What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian Edu?

    -

    The only real problem I see is that it is a little too less -flexible at client level. Debian stable is rocky and desirable, but -there are many reasons that force for another choice. For example the -need of new drivers for new PC, or the need for a specific OS for some -devices that have specific software packages for another specific -distribution (I have such a case for whiteboards that have only -Ubuntu packages). Thus, I prepared compatibility packages educlient -and eduroaming, hoping not to use them ;-)

    +

    I will answer this question relating to the internal structure of +Skolelinux / Debian Edu.

    -

    Which free software do you use daily?

    +

    What I see as a major disadvantage is that there is a gap between +the group of developers for Debian Edu and the people who make the +marketing, that means the people that bring Skolelinux to the +schools. There is a lack of communication between these two groups and +I think that does not really work for Skolelinux / Debian Edu.

    + +

    Further I appreciate that Skolelinux / Debian Edu is known as a +do-ocracy. Nevertheless I keep asking myself if at some points a +democracy or some kind of hierarchical project structure would be good +and helpful. I am also missing some kind of contact between the +Skolelinux / Debian Edu communities in Europe or on an international +level. I think it would be good if there was more sharing between the +different countries using Skolelinux / Debian Edu.

    -

    I have a Debian Stable PDC at school (Kerberos, NIS, NFS) with -mixed Debian and Ubuntu clients. If you think that this triad -combination is exotic... well I discovered right yesterday that -Perceus -has the same...

    +

    Which free software do you use daily?

    -

    For myself I run Debian wheezy/sid, but this combination is good -only I you have enough competence to fix stuff for yourself, if -something breaks. Daily I use texmacs, gnumeric, a little bit of R -statistics, kmplot, and less frequently OpenOffice.org.

    +

    On my laptop I am still using an Ubuntu 10.04 with a Gnome Desktop +on. As applications I use Openoffice.org, Gedit, Firefox, Pidgin, +LaTeX and GnuCash. For mails I am using Horde. And I am really fond of +my N900 running with Maemo.

    Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?

    -

    I think that the only real argument that school managers "hear" is -cost reduction. They don't give too much weight on quality, stability, -just because they are normally not open to change.

    - -

    Students adapts very quickly to GNU/Linux (and for them being able -to switch between different OS is a plus value); teachers and managers -don't.

    - -

    We decided to move to Linux because students at our school have own -laptop and we have the responsibility to keep the laptop ready to use; -we were really unsatisfied with Microsoft since every Monday we had 20 -machine to fix for viral infections... With Linux this has been -reduced to zero, since people installs almost only from official -repositories. I think that our special needs brought us to Linux. -Those who don't have such needs will hardly move to Linux.

    +

    I am really convinced that in our school project "IT-Zukunft +Schule" we have developed (and keep developing) a great way to get +schools to use Free Software. We have written a detailed concept for +that so I cannot explain the whole thing here. But in a nutshell the +strategy has three crucial pillars:

    + +
      + +
    • We really take time to get what sort of stories, questions and +concerns the schools head and the teachers have about using different +kinds of IT and we take time to enrol them into Free Software.
      • + +
    • Our solution for schools is never just technical. In the centre +are always the people who are going to use the software. From the very +beginning of the planning for a school, we tell the schools head that +they are paying us not only for a technical solution for their school, +they also pay us for leading all the communication processes +needed. If they do not want that, we are not working with them because +we cannot give a guarantee for the quality of our work then.
      • + +
    • Another focus lies in the training of teachers and students in +co-administrating the IT-System at their school. They start getting in +contact with the Skolelinux / Debian Edu community and they get the +offer to become more and more independent from us.
      • + +
    @@ -517,36 +799,6 @@ Those who don't have such needs will hardly move to Linux.

    -
    -
    Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender
    -
    16th September 2012
    -

    Veldig morsomt å se at -Naturvernforbundet Oslo og -Akershus bruker kart fra -OpenStreetmap.org i -sine -kalendere. Vidar Gundersen i kartgruppa -forteller -på den norske epostlisten til prosjektet at hvert blad i -kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap. -Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de -det.

    - -

    Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får -følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for -kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis -til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.

    -
    -
    - - - Tags: kart, norsk. - - -
    -
    -
    -

    RSS feed