Today I came across an unexpected Ubuntu boot screen. Above the -bread shelf on the ICA shop at Storo in Oslo, the grub menu of Ubuntu -with Linux kernel 3.2.0-23 (ie probably version 12.04 LTS) was stuck -on a screen normally showing the bread types and prizes:
- -
If it had booted as it was supposed to, I would never had known -about this hidden Linux installation. It is interesting what -errors can reveal.
-The lsdvd project -got a new set of developers a few weeks ago, after the original -developer decided to step down and pass the project to fresh blood. -This project is now maintained by Petter Reinholdtsen and Steve -Dibb.
- -I just wrapped up -a -new lsdvd release, available in git or from -the -download page. This is the changelog dated 2014-10-03 for version -0.17.
+ +I en global verden med eierskap på tvers, trengs det informasjon om +hvem som har kontrollen i selskaper og bedrifter. Og for å få tilgang +til slik informasjon for alle som ønsker å analysere eierskap, holder +med ikke med nasjonale databaser over eierskap, det må globale +samledatabaser med åpne data til. Heldigvis finnes det en +internasjonal bevegelse for å gjøre selskapsinformasjon for alle land +offentlig tilgjengelig. En slik database heter +OpenCorporates, der +informasjonen er gratis tilgjengelig med en "del på samme +vilkår"-lisens. De samler inn selskapsinformasjon, eierskap, +konsesjonstildelinger og lignende. De manglet ganske mye for Norge, +da bruksvilkårene til Norsk offentlig informasjon i stor grad +blokkerer OpenCorporates fra å samle den inn.
+ +Men jeg er jo involvert i +Frikanalen, som har +TV-konsesjon, og tenkte det kunne være fint om informasjon om alle +mediakonsesjoner var tilgjengelig i OpenCorporates, så jeg sendte +avgårde følgende spørsmål til Medietilsynet 2015-06-22:
+ +++ +Hei. Finnes det en oversikt over enhetene som Mediatilsynet fører +tilsyn med som åpne data? Jeg lette etter den på +<URL:http://data.norge.no/> og +<URL:http://hotell.difi.no/> uten å +finne noe der, og fant heller ikke noe under +<URL:http://www.medietilsynet.no/>.
+ +Jeg tenker på alle som har fått kringkastingskonsesjon og alle som +er omtalt under +<URL:http://www.medietilsynet.no/mediebildet/>.
+ +Jeg skulle gjerne hatt dette maskinlesbart, og inkludert +organisasjonsnummer og hva slags forhold mediatilsynet har til +organisasjonene. Tanken er å importere det i +<URL:https://opencorporates.com/> for analyse, så det bør ikke ha +bruksbegresninger som gjør dette umulig.
+
To dager senere fikk jeg svar, med de datasettene de hadde +tilgjengelig. Svaret fra Hanne Sekkelsten hos Medietilsynet var +informativt og imøtekommende.
+ +++ +Vi viser til din e-post av 22. juni, der du ber om å få tilsendt oversikter +over aktører Medietilsynet fører tilsyn med.
+ +Medietilsynet fører tilsyn med kringkastere og audiovisuelle +bestillingstjenester som omfattes av kringkastingsloven, og med +eierskap i aviser, fjernsyn radio og elektroniske medier etter +medieeierskapsloven. I tillegg vil Medietilsynet etter at +beskyttelsesloven trer i kraft fra 1. juli ha tilsyn med en rekke nye +aktører. Nærmere informasjon om den nye loven finnes på Medietilsynets +nettsted, her: +http://www.medietilsynet.no/mediebransjen/bildeprogramloven/ +. Vi har ikke utarbeidet oversikter over alle aktørene, men vi sender +deg her de listene vi har utarbeidet, hentet fra våre databaser. Vi +har dessverre ikke ferdige rapporter som inneholder +organisasjonsnummer. Dersom du ønsker flere opplysninger ber vi om at +du tar kontakt med oss slik at vi kan finne ut av hvilke opplysninger +du trenger, og hvilke vi kan fremskaffe.
+ +Vedlagt følger:
-
-- Ignore 'phantom' audio, subtitle tracks
-- Check for garbage in the program chains, which indicate that a track is - non-existant, to work around additional copy protection
-- Fix displaying content type for audio tracks, subtitles
-- Fix pallete display of first entry
-- Fix include orders
-- Ignore read errors in titles that would not be displayed anyway
-- Fix the chapter count
-- Make sure the array size and the array limit used when initialising - the palette size is the same.
-- Fix array printing.
-- Correct subsecond calculations.
-- Add sector information to the output format.
-- Clean up code to be closer to ANSI C and compile without warnings - with more GCC compiler warnings.
+- Konsesjoner - lokalradio FM pr. 31.12.2014 [PDF (original)]
+ +- Konsesjoner - lokalfjernsyn i det digitale bakkenettet for fjernsyn, pr. mars 2015 [DOCX (original), +PDF]
+ +- Konsesjoner - DAB-radio, status mars 2015 [XPS (original), +PDF]
+- Registreringspliktige kringkastere - status mars 2015: [XPS (original), PDF] + +
+
- Kabelsendt fjernsyn +
- Satellittsendt fjernsyn +
- Nett-tv +
- Kabelsendt radio +
- Satellittsendt radio +
- Nett-radio +
This change bring together patches for lsdvd in use in various -Linux and Unix distributions, as well as patches submitted to the -project the last nine years. Please check it out. :)
+Vi må ta forbehold om at det kan være enkelte feil i oversiktene +siden disse ikke er oppdaterte pr. dags dato. Vi vil foreta nye +oppdateringer i august.
+ +Med hilsen
+ +Hanne Nistad Sekkelsten +
+
Seniorrådgiver | Senior Legal Adviser +
Medietilsynet | Norwegian Media Authority +
A: Nygata 4, NO-1607 Fredrikstad +
T: [telefonnummer fjernet] +
E: [adresse fjernet] | W: www.medietilsynet.no +
Desverre er formatene for ustrukturerte til maskinell behandling og +mangler endel informasjon, men det er gode oversikter over hvem +Medietilsynet fører tilsyn med. Filene er på formatene PDF, XPS +(XML-basert PDF-lignende format fra Microsoft) og DOCX, så det vil +være en stor jobb å strukturere informasjonen på en måte som kan +importeres i OpenCorporates. Svaret er ikke i tråd med +Forskrift +om IT-standarder i offentlig forvaltning som sier epostvedlegg +skal sendes som PDF, så jeg har gjorde PDF-utgaver av XPS og +DOCX-utgavene tilgjengelig for å gjøre det enklere for alle å se +innholdet.
The Debian Edu / Skolelinux -project provide a Linux solution for schools, including a -powerful desktop with education software, a central server providing -web pages, user database, user home directories, central login and PXE -boot of both clients without disk and the installation to install Debian -Edu on machines with disk (and a few other services perhaps to small -to mention here). We in the Debian Edu team are currently working on -the Jessie based version, trying to get everything in shape before the -freeze, to avoid having to maintain our own package repository in the -future. The -current -status can be seen on the Debian wiki, and there is still heaps of -work left. Some fatal problems block testing, breaking the installer, -but it is possible to work around these to get anyway. Here is a -recipe on how to get the installation limping along.
- -First, download the test ISO via -ftp, -http -or rsync (use -ftp.skolelinux.org::cd-edu-testing-nolocal-netinst/debian-edu-amd64-i386-NETINST-1.iso). -The ISO build was broken on Tuesday, so we do not get a new ISO every -12 hours or so, but thankfully the ISO we already got we are able to -install with some tweaking.
- -When you get to the Debian Edu profile question, go to tty2 -(use Alt-Ctrl-F2), run
- -- --nano /usr/bin/edu-eatmydata-install -
and add 'exit 0' as the second line, disabling the eatmydata -optimization. Return to the installation, select the profile you want -and continue. Without this change, exim4-config will fail to install -due to a known bug in eatmydata.
- -When you get the grub question at the end, answer /dev/sda (or if -this do not work, figure out what your correct value would be. All my -test machines need /dev/sda, so I have no advice if it do not fit -your need.
- -If you installed a profile including a graphical desktop, log in as -root after the initial boot from hard drive, and install the -education-desktop-XXX metapackage. XXX can be kde, gnome, lxde, xfce -or mate. If you want several desktop options, install more than one -metapackage. Once this is done, reboot and you should have a working -graphical login screen. This workaround should no longer be needed -once the education-tasks package version 1.801 enter testing in two -days.
- -I believe the ISO build will start working on two days when the new -tasksel package enter testing and Steve McIntyre get a chance to -update the debian-cd git repository. The eatmydata, grub and desktop -issues are already fixed in unstable and testing, and should show up -on the ISO as soon as the ISO build start working again. Well the -eatmydata optimization is really just disabled. The proper fix -require an upload by the eatmydata maintainer applying the patch -provided in bug #702711. -The rest have proper fixes in unstable.
- -I hope this get you going with the installation testing, as we are -quickly running out of time trying to get our Jessie based -installation ready before the distribution freeze in a month.
+ +It is a bit work to figure out the ownership structure of companies +in Norway. The information is publicly available, but one need to +recursively look up ownership for all owners to figure out the complete +ownership graph of a given set of companies. To save me the work in +the future, I wrote a script to do this automatically, outputting the +ownership structure using the Graphviz/dotty format. The data source +is web scraping from Proff, because +I failed to find a useful source directly from the official keepers of +the ownership data, Brønnøysundsregistrene.
+ +To get an ownership graph for a set of companies, fetch +the code from git and run it using the organisation number. I'm +using the Norwegian newspaper Dagbladet as an example here, as its +ownership structure is very simple:
+ ++% time ./bin/eierskap-dotty 958033540 > dagbladet.dot + +real 0m2.841s +user 0m0.184s +sys 0m0.036s +% ++ +
The script accept several organisation numbers on the command line, +allowing a cluster of companies to be graphed in the same image. The +resulting dot file for the example above look like this. The edges +are labeled with the ownership percentage, and the nodes uses the +organisation number as their name and the name as the label:
+ +
+digraph ownership {
+rankdir = LR;
+"Aller Holding A/s" -> "910119877" [label="100%"]
+"910119877" -> "998689015" [label="100%"]
+"998689015" -> "958033540" [label="99%"]
+"974530600" -> "958033540" [label="1%"]
+"958033540" [label="AS DAGBLADET"]
+"998689015" [label="Berner Media Holding AS"]
+"974530600" [label="Dagbladets Stiftelse"]
+"910119877" [label="Aller Media AS"]
+}
+
+
+To view the ownership graph, run "dotty dagbladet.dot" or +convert it to a PNG using "dot -T png dagbladet.dot > +dagbladet.png". The result can be seen below:
+ +
+
+Note that I suspect the "Aller Holding A/S" entry to be incorrect +data in the official ownership register, as that name is not +registered in the official company register for Norway. The ownership +register is sensitive to typos and there seem to be no strict checking +of the ownership links.
+ +Let me know if you improve the script or find better data sources. +The code is licensed according to GPL 2 or newer.
+ +Update 2015-06-15: Since the initial post I've been told that +"Aller +Holding A/S" is a Danish company, which explain why it did not +have a Norwegian organisation number. I've also been told that there +is a web +services API available from Brønnøysundsregistrene, for those +willing to accept the terms or pay the price.
I use the lsdvd tool -to handle my fairly large DVD collection. It is a nice command line -tool to get details about a DVD, like title, tracks, track length, -etc, in XML, Perl or human readable format. But lsdvd have not seen -any new development since 2006 and had a few irritating bugs affecting -its use with some DVDs. Upstream seemed to be dead, and in January I -sent a small probe asking for a version control repository for the -project, without any reply. But I use it regularly and would like to -get an updated version -into Debian. So two weeks ago I tried harder to get in touch with -the project admin, and after getting a reply from him explaining that -he was no longer interested in the project, I asked if I could take -over. And yesterday, I became project admin.
- -I've been in touch with a Gentoo developer and the Debian -maintainer interested in joining forces to maintain the upstream -project, and I hope we can get a new release out fairly quickly, -collecting the patches spread around on the internet into on place. -I've added the relevant Debian patches to the freshly created git -repository, and expect the Gentoo patches to make it too. If you got -a DVD collection and care about command line tools, check out -the git source and join -the project mailing -list. :)
+ +Television loudness is the source of frustration for viewers +everywhere. Some channels are very load, others are less loud, and +ads tend to shout very high to get the attention of the viewers, and +the viewers do not like this. This fact is well known to the TV +channels. See for example the BBC white paper +"Terminology +for loudness and level dBTP, LU, and all that" from 2011 for a +summary of the problem domain. To better address the need for even +loadness, the TV channels got together several years ago to agree on a +new way to measure loudness in digital files as one step in +standardizing loudness. From this came the ITU-R standard BS.1770, +"Algorithms to +measure audio programme loudness and true-peak audio level".
+ +The ITU-R BS.1770 specification describe an algorithm to measure +loadness in LUFS (Loudness Units, referenced to Full Scale). But +having a way to measure is not enough. To get the same loudness +across TV channels, one also need to decide which value to standardize +on. For European TV channels, this was done in the EBU Recommondaton +R128, "Loudness +normalisation and permitted maximum level of audio signals", which +specifies a recommended level of -23 LUFS. In Norway, I have been +told that NRK, TV2, MTG and SBS have decided among themselves to +follow the R128 recommondation for playout from 2016-03-01.
+ +There are free software available to measure and adjust the loudness +level using the LUFS. In Debian, I am aware of a library named +libebur128 +able to measure the loudness and since yesterday morning a new binary +named bs1770gain +capable of both measuring and adjusting was uploaded and is waiting +for NEW processing. I plan to maintain the latter in Debian under the +Debian +multimedia umbrella.
+ +The free software based TV channel I am involved in, +Frikanalen, plan to follow the +R128 recommondation ourself as soon as we can adjust the software to +do so, and the bs1770gain tool seem like a good fit for that part of +the puzzle to measure loudness on new video uploaded to Frikanalen. +Personally, I plan to use bs1770gain to adjust the loudness of videos +I upload to Frikanalen on behalf of the +NUUG member organisation. The program seem to be able to measure +the LUFS value of any media file handled by ffmpeg, but I've only +successfully adjusted the LUFS value of WAV files. I suspect it +should be able to adjust it for all the formats handled by ffmpeg.
Rundt omkring i Oslo og ÃstlandsomrÃ¥det henger det bokser over -veiene som jeg har lurt pÃ¥ hva gjør. De har ut fra plassering og -vinkling sett ut som bokser som sniffer ut et eller annet fra -forbipasserende trafikk, men det har vært uklart for meg hva det er de -leser av. Her om dagen tok jeg bilde av en slik boks som henger under -ei -skibru pÃ¥ Sollihøgda:
- -
Boksen er tydelig merket «Kapsch >>>», logoen til -det sveitsiske selskapet Kapsch som -blant annet lager sensorsystemer for veitrafikk. Men de lager mye -forskjellig, og jeg kjente ikke igjen boksen på utseendet etter en -kjapp titt på produktlista til selskapet.
- -I og med at boksen henger over veien E16, en riksvei vedlikeholdt -av Statens Vegvesen, så antok jeg at det burde være mulig å bruke -REST-API-et som gir tilgang til vegvesenets database over veier, -skilter og annet veirelatert til å finne ut hva i alle dager dette -kunne være. De har både -en -datakatalog og -et -søk, der en kan søke etter ulike typer oppføringer innen for et -gitt geografisk område. Jeg laget et enkelt shell-script for å hente -ut antall av en gitt type innenfor området skibrua dekker, og listet -opp navnet på typene som ble funnet. Orket ikke slå opp hvordan -URL-koding av aktuelle strenger kunne gjøres mer generisk, og brukte -en stygg sed-linje i stedet.
- -
-#!/bin/sh
-urlmap() {
- sed \
- -e 's/ / /g' -e 's/{/%7B/g' \
- -e 's/}/%7D/g' -e 's/\[/%5B/g' \
- -e 's/\]/%5D/g' -e 's/ /%20/g' \
- -e 's/,/%2C/g' -e 's/\"/%22/g' \
- -e 's/:/%3A/g'
-}
+
+ 10th June 2015
+ Helt siden jeg i 2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at
+NRK
+trengte patentavtale med dem hvis de distribuerte H.264-video til
+sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik
+avtale. For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min
+undring, og sendte 2015-05-28 følgende epost til info (at) nrk.no med
+tittel "Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale
+med MPEG LA?":
-lookup() {
- url="$1"
- curl -s -H 'Accept: application/vnd.vegvesen.nvdb-v1+xml' \
- "https://www.vegvesen.no/nvdb/api$url" | xmllint --format -
-}
+
+Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H.264-video på sine
+websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV. Har NRK vurdert om
+det er behov for en patentavtale med
+MPEG LA slik det står i
+programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe
+Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?
+
+Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?
+
+Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
+for patentavtale?
+
+I følge en artikkel på
+NRK
+Beta i 2012 har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut
+Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk
+for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår
+understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage
+filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en
+lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H.264.
+Se f.eks. bruksvilkårene for Avid, Adobe Premiere og Apple Final
+Cut Studio og søk etter "MPEG LA".
+
+Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke
+disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG
+LA. Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale
+med MPEG LA.
+
+I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer
+H.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage
+programvare og utstyr som produserer H.264-video, og en annen for å
+kringkaste video som bruker H.264. Dette forteller meg at selv om
+produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale
+med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det
+formatet.
+
+I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i
+juni 2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at
+NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H.264-kodet video til
+sluttbrukere. Jeg sjekket listen med
+organisasjoner
+med avtale med MPEG LA og NRK står fortsatt ikke der.
+
+Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte
+videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med
+MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler
+for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av
+H.264-video? Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som
+også vurderer å spre H.264-video etter å ha redigert dem med disse mye
+brukte videoredigeringsverktøyene.
+
+
+Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått
+saksid 1294699. Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK
+2015-06-09:
+
+
+Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne
+svare på dette.
+
+For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks
+NRKs nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike
+tjenester uten betaling fra forbrukere â er det heller ikke pÃ¥krevd
+noen patentavtale.
+
+
+
+Med vennlig hilsen
+
Gunn Helen Berg
+
Informasjonskonsulent, Publikumsservice
+
+NRK
+
Strategidivisjonen
+
Sentralbord: +47 23 04 70 00
+
Post: NRK Publikumsservice, 8608 Mo i Rana
+
nrk.no / info (at) nrk.no
+
+
+Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag
+oppfølgerepost tilbake:
+
+
+[Gunn Helen Berg]
+
> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
+
> kunne svare på dette.
+
+Takk for svar. Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.
+
+> For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
+
> nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester
+
> uten betaling fra forbrukere â er det heller ikke pÃ¥krevd noen
+
> patentavtale.
+
>
+
> http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
+
+Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke
+(hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at
+pressemeldingen kom i 2010, to år før MPEG LA ansvarlige for
+internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost
+at NRK trenger en lisens.
+
+Det er uklart fra pressemeldingen hva "Internet Broadcast AVC
+Video" konkret betyr, men i følge en
+presentasjon
+fra MPEG LA med tema "AVC PAtent Portfoli License Briefing" datert
+2015-05-15 gjelder "Internet Broadcast AVC Video" kun kringkasting
+på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag ("not
+title-by-title"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider. I tillegg
+kringkaster jo NRK H.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel,
+satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i
+pressemeldingen.
+
+Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår
+som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke
+har avtale med MPEG LA. Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener
+NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan
+dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere
+Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før
+sending?
+
+Mine konkrete spørsmål var altså:
+
+
+
+- Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA
+ slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple
+ Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X,
+ hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen
+ hvis den er gjort skriftlig?
+
+- Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
+ for patentavtale?
+
+- Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige
+ postjournal? Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den
+ aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.
-for id in $(seq 1 874) ; do
- search="{
- lokasjon: {
- bbox: \"10.34425,59.96386,10.34458,59.96409\",
- srid: \"WGS84\"
- },
- objektTyper: [{
- id: $id, antall: 10
- }]
-}"
-
- query=/sok?kriterie=$(echo $search | urlmap)
- if lookup "$query" |
- grep -q '<totaltAntallReturnert>0<'
- then
- :
- else
- echo $id
- lookup "/datakatalog/objekttyper/$id" |grep '^ <navn>'
- fi
-done
-
-exit 0
-
-
-Aktuelt ID-område 1-874 var riktig i datakatalogen da jeg laget
-scriptet. Det vil endre seg over tid. Skriptet listet så opp
-aktuelle typer i og rundt skibrua:
-
-
-5
- <navn>Rekkverk</navn>
-14
- <navn>Rekkverksende</navn>
-47
- <navn>Trafikklomme</navn>
-49
- <navn>Trafikkøy</navn>
-60
- <navn>Bru</navn>
-79
- <navn>Stikkrenne/Kulvert</navn>
-80
- <navn>Grøft, åpen</navn>
-86
- <navn>Belysningsstrekning</navn>
-95
- <navn>Skiltpunkt</navn>
-96
- <navn>Skiltplate</navn>
-98
- <navn>Referansestolpe</navn>
-99
- <navn>Vegoppmerking, langsgående</navn>
-105
- <navn>Fartsgrense</navn>
-106
- <navn>Vinterdriftsstrategi</navn>
-172
- <navn>Trafikkdeler</navn>
-241
- <navn>Vegdekke</navn>
-293
- <navn>Breddemåling</navn>
-301
- <navn>Kantklippareal</navn>
-318
- <navn>Snø-/isrydding</navn>
-445
- <navn>Skred</navn>
-446
- <navn>Dokumentasjon</navn>
-452
- <navn>Undergang</navn>
-528
- <navn>Tverrprofil</navn>
-532
- <navn>Vegreferanse</navn>
-534
- <navn>Region</navn>
-535
- <navn>Fylke</navn>
-536
- <navn>Kommune</navn>
-538
- <navn>Gate</navn>
-539
- <navn>Transportlenke</navn>
-540
- <navn>Trafikkmengde</navn>
-570
- <navn>Trafikkulykke</navn>
-571
- <navn>Ulykkesinvolvert enhet</navn>
-572
- <navn>Ulykkesinvolvert person</navn>
-579
- <navn>Politidistrikt</navn>
-583
- <navn>Vegbredde</navn>
-591
- <navn>Høydebegrensning</navn>
-592
- <navn>Nedbøyningsmåling</navn>
-597
- <navn>Støy-luft, Strekningsdata</navn>
-601
- <navn>Oppgravingsdata</navn>
-602
- <navn>Oppgravingslag</navn>
-603
- <navn>PMS-parsell</navn>
-604
- <navn>Vegnormalstrekning</navn>
-605
- <navn>Værrelatert strekning</navn>
-616
- <navn>Feltstrekning</navn>
-617
- <navn>Adressepunkt</navn>
-626
- <navn>Friksjonsmåleserie</navn>
-629
- <navn>Vegdekke, flatelapping</navn>
-639
- <navn>Kurvatur, horisontalelement</navn>
-640
- <navn>Kurvatur, vertikalelement</navn>
-642
- <navn>Kurvatur, vertikalpunkt</navn>
-643
- <navn>Statistikk, trafikkmengde</navn>
-647
- <navn>Statistikk, vegbredde</navn>
-774
- <navn>Nedbøyningsmåleserie</navn>
-775
- <navn>ATK, influensstrekning</navn>
-794
- <navn>Systemobjekt</navn>
-810
- <navn>Vinterdriftsklasse</navn>
-821
- <navn>Funksjonell vegklasse</navn>
-825
- <navn>Kurvatur, stigning</navn>
-838
- <navn>Vegbredde, beregnet</navn>
-862
- <navn>Reisetidsregistreringspunkt</navn>
-871
- <navn>Bruksklasse</navn>
-
-
-Av disse ser ID 775 og 862 mest relevant ut. ID 775 antar jeg
-refererer til fotoboksen som står like ved brua, mens
-«Reisetidsregistreringspunkt» kanskje kan være boksen som henger der.
-Hvordan finner jeg så ut hva dette kan være for noe. En titt på
-datakatalogsiden
-for ID 862/Reisetidsregistreringspunkt viser at det er finnes 53
-slike målere i Norge, og hvor de er plassert, men gir ellers få
-detaljer. Det er plassert 40 på østlandet og 13 i Trondheimsregionen.
-Men siden nevner «AutoPASS», og hvis en slår opp oppføringen på
-Sollihøgda nevner den «Ciber AS» som ID for eksternt system. (Kan det
-være snakk om
-Ciber
-Norge AS, et selskap eid av Ciber Europe Bv?) Et nettsøk på
- «Ciber AS autopass» fører meg til en artikkel fra NRK Trøndelag i
- 2013 med tittel
-«Sjekk
-dette hvis du vil unngå kø». Artikkelen henviser til vegvesenets
-nettside
-reisetider.no
-som har en
-kartside
-for Ãstlandet som viser at det mÃ¥les mellom Sandvika og Sollihøgda.
-Det kan dermed se ut til at jeg har funnet ut hva boksene gjør.
-
-Hvis det stemmer, så er dette bokser som leser av AutoPASS-ID-en
-til alle passerende biler med AutoPASS-brikke, og dermed gjør det mulig
-for de som kontrollerer boksene å holde rede på hvor en gitt bil er
-når den passerte et slikt målepunkt. NRK-artikkelen forteller at
-denne informasjonen i dag kun brukes til å koble to
-AutoPASS-brikkepasseringer passeringer sammen for å beregne
-reisetiden, og at bruken er godkjent av Datatilsynet. Det er desverre
-ikke mulig for en sjåfør som passerer under en slik boks å kontrollere
-at AutoPASS-ID-en kun brukes til dette i dag og i fremtiden.
-
-I tillegg til denne type AutoPASS-sniffere vet jeg at det også
-finnes mange automatiske stasjoner som tar betalt pr. passering (aka
-bomstasjoner), og der lagres informasjon om tid, sted og bilnummer i
-10 år. Finnes det andre slike sniffere plassert ut på veiene?
-
-Personlig har jeg valgt å ikke bruke AutoPASS-brikke, for å gjøre
-det vanskeligere og mer kostbart for de som vil invadere privatsfæren
-og holde rede på hvor bilen min beveger seg til enhver tid. Jeg håper
-flere vil gjøre det samme, selv om det gir litt høyere private
-utgifter (dyrere bompassering). Vern om privatsfæren koster i disse
-dager.
-
-Takk til Jan Kristian Jensen i Statens Vegvesen for tips om
-dokumentasjon på vegvesenets REST-API.
+
+
+
+Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen
+fikk jeg svar tilbake dagen etter (2015-06-10), fra Geir Børdalen i
+NRK:
+
+
+Hei Petter Reinholdtsen
+
+Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren
+(som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/
+Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske
+kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp
+(igangsatt høsten 2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke
+trengte noen patentavtale for h.264 i forbindelse med oppsett av
+bakkenettet eller bruk av MPEG4 h.264 som kompresjonsalgoritme fordi
+tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og
+ikke av forbrukerne.
+
+http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555
+
+Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert
+på MPEG4 h.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen
+patentavtale â sÃ¥ lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra
+sluttbrukere.
+
+http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
+
+âMPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will
+continue not to charge royalties for Internet Video that is free to
+end users (known as âInternet Broadcast AVC Videoâ) during the entire
+life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge
+royalties for such video through December 31, 2015 (see
+http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf),
+and todayâs announcement makes clear that royalties will continue not
+to be charged for such video beyond that time. Products and services
+other than Internet Broadcast AVC Video continue to be
+royalty-bearing.â
+
+Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med
+MPEG LA.
+
+Understreker for øvrig at NRK ikke er lÃ¥st til MPEG4 â h.264 som
+utsendelsesformat â og at vi har brukt og bruker flere andre
+alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for
+forskjellige løsninger â og NRK har forsøkt Ã¥ levere med best mulig
+kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av
+plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke
+forskjellige formater â hvor MPEG4 bare er en av disse. NÃ¥r NRK kjøper
+teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av
+anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte
+enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).
+
+Vennlig hilsen
+
Geir Børdalen
+
+________________________________________
+
Geir Børdalen
+
Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
+
Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
+
NRK medietjenester
+
Sentralbord: +47 23 04 70 00
+
Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb. 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
+
nrk.no
+
+
+Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker
+rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg
+lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.
+
+
+[Geir Børdalen]
+
> Hei Petter Reinholdtsen
+
+Hei, og takk for raskt svar. Er min henvendelse journalført slik
+at den dukker opp i NRKs postjournal?
+
+Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver
+at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via bakkenettet
+gjelder alle TV-kanaler i Norge. Hvilke saksnummer fikk dokumenter
+som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren
+og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc),
+f.eks. dokumentet der formuleringen "in full" som du omtaler
+finnes?
+
+
Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. Det ene er
+hvorfor NRKs forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker
+ser ut til å avvike fra det som presenteres i
+lysark
+fra MPEG LA i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften
+"AVC/H.264 License Terms Participation Fees" og undertittel "Where
+remuneration is from other sources" skriver "Internet Broadcast AVC
+Video (not title-by-title, not subscription) â no royalty for life of
+the AVC Patent Portfolio License".
+
+Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten
+abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i
+pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs
+nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket
+av formuleringen "title-by-title") dekkes av "Internet Broadcast AVC
+Video" fra MPEG LA. Hva baserer dere denne tolkningen på? Jeg har
+ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og
+lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra 5 år
+tilbake, der NRKS forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video"
+dekker er beskrevet?
+
+Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om
+bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker. Disse
+har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og
+ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten
+avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i
+strid med bruksvilkårene. Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke
+gjelder for NRK?
+
+
+Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i
+føljetongen:
+
+
+Hei igjen
+
+Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg
+dessverre ikke gi deg).
+
+
> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
+
> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via
+
> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.
+
+Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet
+i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe
+svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv
+ikke var del i dette.
+
+> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. ...
+
+Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt
+fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak
+disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger
+for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i
+produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke
+trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har
+kommunisert i forrige epost.
+
+Mvh
+
Geir Børdalen
+
+
+Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i
+problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene
+NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen
+så langt:
+
+
+Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan
+NRK tenker rundt MPEG LA.
+
+Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de
+omtalte dokumentene. Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato
+eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne
+dem.
+
+Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til
+videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA
+og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de
+mener er rikgig rettstilstand.
+
+
+Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er
+grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i
+videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet
+enn privat og ikke-kommersiell bruk.
@@ -474,215 +619,92 @@ dokumentasjon på vegvesenets REST-API.
-
- 16th September 2014
- The Debian installer could be
-a lot quicker. When we install more than 2000 packages in
-Skolelinux / Debian Edu using
-tasksel in the installer, unpacking the binary packages take forever.
-A part of the slow I/O issue was discussed in
-bug #613428 about too
-much file system sync-ing done by dpkg, which is the package
-responsible for unpacking the binary packages. Other parts (like code
-executed by postinst scripts) might also sync to disk during
-installation. All this sync-ing to disk do not really make sense to
-me. If the machine crash half-way through, I start over, I do not try
-to salvage the half installed system. So the failure sync-ing is
-supposed to protect against, hardware or system crash, is not really
-relevant while the installer is running.
-
-A few days ago, I thought of a way to get rid of all the file
-system sync()-ing in a fairly non-intrusive way, without the need to
-change the code in several packages. The idea is not new, but I have
-not heard anyone propose the approach using dpkg-divert before. It
-depend on the small and clever package
-eatmydata, which
-uses LD_PRELOAD to replace the system functions for syncing data to
-disk with functions doing nothing, thus allowing programs to live
-dangerous while speeding up disk I/O significantly. Instead of
-modifying the implementation of dpkg, apt and tasksel (which are the
-packages responsible for selecting, fetching and installing packages),
-it occurred to me that we could just divert the programs away, replace
-them with a simple shell wrapper calling
-"eatmydata $program $@", to get the same effect.
-Two days ago I decided to test the idea, and wrapped up a simple
-implementation for the Debian Edu udeb.
-
-The effect was stunning. In my first test it reduced the running
-time of the pkgsel step (installing tasks) from 64 to less than 44
-minutes (20 minutes shaved off the installation) on an old Dell
-Latitude D505 machine. I am not quite sure what the optimised time
-would have been, as I messed up the testing a bit, causing the debconf
-priority to get low enough for two questions to pop up during
-installation. As soon as I saw the questions I moved the installation
-along, but do not know how long the question were holding up the
-installation. I did some more measurements using Debian Edu Jessie,
-and got these results. The time measured is the time stamp in
-/var/log/syslog between the "pkgsel: starting tasksel" and the
-"pkgsel: finishing up" lines, if you want to do the same measurement
-yourself. In Debian Edu, the tasksel dialog do not show up, and the
-timing thus do not depend on how quickly the user handle the tasksel
-dialog.
-
-
-
-
-Machine/setup
-Original tasksel
-Optimised tasksel
-Reduction
-
-
-
-Latitude D505 Main+LTSP LXDE
-64 min (07:46-08:50)
-<44 min (11:27-12:11)
->20 min 18%
-
-
-
-Latitude D505 Roaming LXDE
-57 min (08:48-09:45)
-34 min (07:43-08:17)
-23 min 40%
-
-
-
-Latitude D505 Minimal
-22 min (10:37-10:59)
-11 min (11:16-11:27)
-11 min 50%
-
-
-
-Thinkpad X200 Minimal
-6 min (08:19-08:25)
-4 min (08:04-08:08)
-2 min 33%
-
-
-
-Thinkpad X200 Roaming KDE
-19 min (09:21-09:40)
-15 min (10:25-10:40)
-4 min 21%
-
-
-
-
-The test is done using a netinst ISO on a USB stick, so some of the
-time is spent downloading packages. The connection to the Internet
-was 100Mbit/s during testing, so downloading should not be a
-significant factor in the measurement. Download typically took a few
-seconds to a few minutes, depending on the amount of packages being
-installed.
-
-The speedup is implemented by using two hooks in
-Debian
-Installer, the pre-pkgsel.d hook to set up the diverts, and the
-finish-install.d hook to remove the divert at the end of the
-installation. I picked the pre-pkgsel.d hook instead of the
-post-base-installer.d hook because I test using an ISO without the
-eatmydata package included, and the post-base-installer.d hook in
-Debian Edu can only operate on packages included in the ISO. The
-negative effect of this is that I am unable to activate this
-optimization for the kernel installation step in d-i. If the code is
-moved to the post-base-installer.d hook, the speedup would be larger
-for the entire installation.
-
-I've implemented this in the
-debian-edu-install
-git repository, and plan to provide the optimization as part of the
-Debian Edu installation. If you want to test this yourself, you can
-create two files in the installer (or in an udeb). One shell script
-need do go into /usr/lib/pre-pkgsel.d/, with content like this:
-
-
-#!/bin/sh
-set -e
-. /usr/share/debconf/confmodule
-info() {
- logger -t my-pkgsel "info: $*"
-}
-error() {
- logger -t my-pkgsel "error: $*"
-}
-override_install() {
- apt-install eatmydata || true
- if [ -x /target/usr/bin/eatmydata ] ; then
- for bin in dpkg apt-get aptitude tasksel ; do
- file=/usr/bin/$bin
- # Test that the file exist and have not been diverted already.
- if [ -f /target$file ] ; then
- info "diverting $file using eatmydata"
- printf "#!/bin/sh\neatmydata $bin.distrib \"\$@\"\n" \
- > /target$file.edu
- chmod 755 /target$file.edu
- in-target dpkg-divert --package debian-edu-config \
- --rename --quiet --add $file
- ln -sf ./$bin.edu /target$file
- else
- error "unable to divert $file, as it is missing."
- fi
- done
- else
- error "unable to find /usr/bin/eatmydata after installing the eatmydata pacage"
- fi
-}
+
+ 12th May 2015
+ Noen finner det vanskelig å tro at Stortinget faktisk har vedtatt å
+kreve at alle norske borgerne må avgi fingeravtrykk til politiet for å
+fungere i samfunnet. Jeg er blitt spurt hva som er grunnlaget for
+min
+påstand i forrige bloggpost om at det nå blir krav om å avgi
+fingeravtrykk til politiet for å fungere som borger i Norge. De som
+spør klarer ikke lese det ut fra det som er vedtatt. Her er en liten
+oppsummering om hva jeg baserer det på. Det sies ikke direkte i
+hverken proposisjon, innstilling eller vedtak, men fremgår når en ser
+på indirekte formuleringer.
+
+I
+stortingsproposisjon
+66, avsnitt 6.3.5 (Avgivelse av biometriske personopplysninger)
+står det
-override_install
-
-
-To clean up, another shell script should go into
-/usr/lib/finish-install.d/ with code like this:
+
-
-#! /bin/sh -e
-. /usr/share/debconf/confmodule
-error() {
- logger -t my-finish-install "error: $@"
-}
-remove_install_override() {
- for bin in dpkg apt-get aptitude tasksel ; do
- file=/usr/bin/$bin
- if [ -x /target$file.edu ] ; then
- rm /target$file
- in-target dpkg-divert --package debian-edu-config \
- --rename --quiet --remove $file
- rm /target$file.edu
- else
- error "Missing divert for $file."
- fi
- done
- sync # Flush file buffers before continuing
-}
+ Departementet foreslår at både ansiktsfoto og fingeravtrykk skal
+ kunne opptas og lagres som identifikasjonsdata i de nasjonale
+ ID-kortene, på samme måte som i passene. Lovforslaget er derfor
+ utformet i tråd med passloven § 6 annet ledd, som fastslår at det
+ til bruk for senere verifisering eller kontroll av passinnehaverens
+ identitet kan innhentes og lagres i passet biometrisk
+ personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk (to
+ fingre). Dagens ordning med lagring av ansiktsfoto og fingeravtrykk
+ i et kontaktløst smartkort i passet er basert på internasjonale
+ standarder. Fingeravtrykkene i nasjonalt ID-kort vil bli beskyttet
+ på samme måte som fingeravtrykkene i passene.
+
+ [...]
+
+ For norske forhold understreker departementet at innføring av
+ nasjonale ID-kort sammen med innføring av nye systemer for sikrere
+ utstedelse og kontroll av pass og relaterte dokumenter gir mulighet
+ til å utforme ordningen slik at den best mulig møter utfordringene
+ forbundet med identitetskriminalitet. Det tilsier at fingeravtrykk
+ opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort.
+
-remove_install_override
-
-
-In Debian Edu, I placed both code fragments in a separate script
-edu-eatmydata-install and call it from the pre-pkgsel.d and
-finish-install.d scripts.
-
-By now you might ask if this change should get into the normal
-Debian installer too? I suspect it should, but am not sure the
-current debian-installer coordinators find it useful enough. It also
-depend on the side effects of the change. I'm not aware of any, but I
-guess we will see if the change is safe after some more testing.
-Perhaps there is some package in Debian depending on sync() and
-fsync() having effect? Perhaps it should go into its own udeb, to
-allow those of us wanting to enable it to do so without affecting
-everyone.
-
-Update 2014-09-24: Since a few days ago, enabling this optimization
-will break installation of all programs using gnutls because of
-bug #702711. An updated
-eatmydata package in Debian will solve it.
+Departementet sier altså at sin anbefaling er at fingeravtrykk skal
+opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort. Det skrives som om det
+blir valgfritt, på samme måten som det skrives passloven, der det i
+loven sier at det kan
+«innhentes
+og lagres i passet biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto
+og fingeravtrykk (to fingre)». Men på tross av bruken av «kan» i
+passloven er det innført krav om å avgi fingeravtrykk for å få et pass
+i Norge. Proposisjonen sier i tillegg i del 1 (Proposisjonens
+hovedinnhold) at ID-kortene skal være like pålitelig som pass og ha
+samme sikkerhetsnivå som pass. Departementet foreslår altså at
+ID-kortene skal gis etter samme regler som for pass.
+
+Formuleringene fra hovedinnholdet i proposisjonen er videreført i
+innstillingen
+fra stortingskomiteen, der det konkret står «De foreslåtte reglene
+vil gi befolkningen tilbud om et offentlig utstedt identitetsbevis som
+vil være like pålitelig som passet, og mer praktisk å bruke som
+legitimasjon» og «Det nasjonale ID-kortet skal også holde samme
+sikkerhetsnivå som passet». Komiteen har altså ingen kommentarer
+eller innsigelser til dette forslaget, og gjorde i debatten da saken
+ble vedtatt det klart at dette var en god sak og at en enstemmig
+komité var glad for resultatet. Stortinget har dermed stilt seg helt
+og fullt bak departementets forslag.
+
+For meg er det åpenbart når en leser proposisjonen at «like
+pålitelig» og «samme sikkerhetsnivå» vil bli tolket av departementet
+som «med samme biometrisk informasjon som i passene», og departementet
+forklarer i tillegg i proposisjonen at de har tenkt at
+fingeravtrykkene «vil bli beskyttet på samme måte som fingeravtrykkene
+i passene». Jeg ser det dermed som åpenbart at den samme
+tvangsinnhentingen av fingeravtrykk som gjelder for pass vil bli
+viderført til de nasjonale ID-kortene.
+
+Det eneste som kan endre dette er massive protester fra
+befolkningen på at folk som ikke er mistenkt for noe kriminelt skal
+tvinges til å gi fingeravtrykket til politiet for å f.eks. kunne få
+bankkonto eller stemme ved valg. Det kunne få departementet til å
+snu. Det tror jeg ikke vil skje.
@@ -690,62 +712,67 @@ eatmydata package in Debian will solve it.
-
- 10th September 2014
- Yesterday, I had the pleasure of attending a talk with the
-Norwegian Unix User Group about
-the
-OpenPGP keyserver pool sks-keyservers.net, and was very happy to
-learn that there is a large set of publicly available key servers to
-use when looking for peoples public key. So far I have used
-subkeys.pgp.net, and some times wwwkeys.nl.pgp.net when the former
-were misbehaving, but those days are ended. The servers I have used
-up until yesterday have been slow and some times unavailable. I hope
-those problems are gone now.
-
-Behind the round robin DNS entry of the
-sks-keyservers.net service
-there is a pool of more than 100 keyservers which are checked every
-day to ensure they are well connected and up to date. It must be
-better than what I have used so far. :)
-
-Yesterdays speaker told me that the service is the default
-keyserver provided by the default configuration in GnuPG, but this do
-not seem to be used in Debian. Perhaps it should?
-
-Anyway, I've updated my ~/.gnupg/options file to now include this
-line:
-
-
-keyserver pool.sks-keyservers.net
-
-
-With GnuPG version 2 one can also locate the keyserver using SRV
-entries in DNS. Just for fun, I did just that at work, so now every
-user of GnuPG at the University of Oslo should find a OpenGPG
-keyserver automatically should their need it:
-
-
-% host -t srv _pgpkey-http._tcp.uio.no
-_pgpkey-http._tcp.uio.no has SRV record 0 100 11371 pool.sks-keyservers.net.
-%
-
-
-Now if only
-the
-HKP lookup protocol supported finding signature paths, I would be
-very happy. It can look up a given key or search for a user ID, but I
-normally do not want that, but to find a trust path from my key to
-another key. Given a user ID or key ID, I would like to find (and
-download) the keys representing a signature path from my key to the
-key in question, to be able to get a trust path between the two keys.
-This is as far as I can tell not possible today. Perhaps something
-for a future version of the protocol?
+
+ 10th May 2015
+ 5 days ago, the Norwegian Parliament decided, unanimously, that all
+citizens of Norway, no matter if they are suspected of something
+criminal or not, are
+required to
+give fingerprints to the police (vote details from Holder de
+ord). The law make it sound like it will be optional, but in a few
+years there will be no option any more. The ID will be required to
+vote, to get a bank account, a bank card, to change address on the
+post office, to receive an electronic ID or to get a drivers license
+and many other tasks required to function in Norway. The banks plan
+to stop providing their own ID on the bank cards when this new
+national ID is introduced, and the national road authorities plan to
+change the drivers license to no longer be usable as identity cards.
+In effect, to function as a citizen in Norway a national ID card will
+be required, and to get it one need to provide the fingerprints to
+the police.
+
+In addition to handing the fingerprint to the police (which
+promised to not make a copy of the fingerprint image at that point in
+time, but say nothing about doing it later), a picture of the
+fingerprint will be stored on the RFID chip, along with a picture of
+the face and other information about the person. Some of the
+information will be encrypted, but the encryption will be the same
+system as currently used in the passports. The codes to decrypt will
+be available to a lot of government offices and their suppliers around
+the globe, but for those that do not know anyone in those circles it
+is good to know that
+the
+encryption is already broken. And they
+can
+be read from 70 meters away. This can be mitigated a bit by
+keeping it in a Faraday cage (metal box or metal wire container), but
+one will be required to take it out of there often enough to expose
+ones private and personal information to a lot of people that have no
+business getting access to that information.
+
+The new Norwegian national IDs are a vehicle for identity theft,
+and I feel sorry for us all having politicians accepting such invasion
+of privacy without any objections. So are the Norwegian passports,
+but it has been possible to function in Norway without those so far.
+That option is going away with the passing of the new law. In this, I
+envy the Germans, because for them it is optional how much biometric
+information is stored in their national ID.
+
+And if forced collection of fingerprints was not bad enough, the
+information collected in the national ID card register can be handed
+over to foreign intelligence services and police authorities, "when
+extradition is not considered disproportionate".
+
+Update 2015-05-12: For those unable to believe that the Parliament
+really could make such decision, I wrote
+a
+summary of the sources I have for concluding the way I do
+(Norwegian Only, as the sources are all in Norwegian).
@@ -753,116 +780,62 @@ for a future version of the protocol?
-
- 25th August 2014
- Two years later, I am still not sure if it is legal here in Norway
-to use or publish a video in H.264 or MPEG4 format edited by the
-commercially licensed video editors, without limiting the use to
-create "personal" or "non-commercial" videos or get a license
-agreement with MPEG LA. If one
-want to publish and broadcast video in a non-personal or commercial
-setting, it might be that those tools can not be used, or that video
-format can not be used, without breaking their copyright license. I
-am not sure.
-Back
-then, I found that the copyright license terms for Adobe Premiere
-and Apple Final Cut Pro both specified that one could not use the
-program to produce anything else without a patent license from MPEG
-LA. The issue is not limited to those two products, though. Other
-much used products like those from Avid and Sorenson Media have terms
-of use are similar to those from Adobe and Apple. The complicating
-factor making me unsure if those terms have effect in Norway or not is
-that the patents in question are not valid in Norway, but copyright
-licenses are.
-
-These are the terms for Avid Artist Suite, according to their
-published
-end user
-license
-text (converted to lower case text for easier reading):
-
-
-18.2. MPEG-4. MPEG-4 technology may be included with the
-software. MPEG LA, L.L.C. requires this notice:
-
-This product is licensed under the MPEG-4 visual patent portfolio
-license for the personal and non-commercial use of a consumer for (i)
-encoding video in compliance with the MPEG-4 visual standard (âMPEG-4
-videoâ) and/or (ii) decoding MPEG-4 video that was encoded by a
-consumer engaged in a personal and non-commercial activity and/or was
-obtained from a video provider licensed by MPEG LA to provide MPEG-4
-video. No license is granted or shall be implied for any other
-use. Additional information including that relating to promotional,
-internal and commercial uses and licensing may be obtained from MPEG
-LA, LLC. See http://www.mpegla.com. This product is licensed under
-the MPEG-4 systems patent portfolio license for encoding in compliance
-with the MPEG-4 systems standard, except that an additional license
-and payment of royalties are necessary for encoding in connection with
-(i) data stored or replicated in physical media which is paid for on a
-title by title basis and/or (ii) data which is paid for on a title by
-title basis and is transmitted to an end user for permanent storage
-and/or use, such additional license may be obtained from MPEG LA,
-LLC. See http://www.mpegla.com for additional details.
-
-18.3. H.264/AVC. H.264/AVC technology may be included with the
-software. MPEG LA, L.L.C. requires this notice:
-
-This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
-the personal use of a consumer or other uses in which it does not
-receive remuneration to (i) encode video in compliance with the AVC
-standard (âAVC videoâ) and/or (ii) decode AVC video that was encoded
-by a consumer engaged in a personal activity and/or was obtained from
-a video provider licensed to provide AVC video. No license is granted
-or shall be implied for any other use. Additional information may be
-obtained from MPEG LA, L.L.C. See http://www.mpegla.com.
-
-
-Note the requirement that the videos created can only be used for
-personal or non-commercial purposes.
-
-The Sorenson Media software have
-similar terms:
-
-
-
-With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4 Video
-Decoders and/or Encoders: Any such product is licensed under the
-MPEG-4 visual patent portfolio license for the personal and
-non-commercial use of a consumer for (i) encoding video in compliance
-with the MPEG-4 visual standard (âMPEG-4 videoâ) and/or (ii) decoding
-MPEG-4 video that was encoded by a consumer engaged in a personal and
-non-commercial activity and/or was obtained from a video provider
-licensed by MPEG LA to provide MPEG-4 video. No license is granted or
-shall be implied for any other use. Additional information including
-that relating to promotional, internal and commercial uses and
-licensing may be obtained from MPEG LA, LLC. See
-http://www.mpegla.com.
-
-With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4
-Consumer Recorded Data Encoder, MPEG-4 Systems Internet Data Encoder,
-MPEG-4 Mobile Data Encoder, and/or MPEG-4 Unique Use Encoder: Any such
-product is licensed under the MPEG-4 systems patent portfolio license
-for encoding in compliance with the MPEG-4 systems standard, except
-that an additional license and payment of royalties are necessary for
-encoding in connection with (i) data stored or replicated in physical
-media which is paid for on a title by title basis and/or (ii) data
-which is paid for on a title by title basis and is transmitted to an
-end user for permanent storage and/or use. Such additional license may
-be obtained from MPEG LA, LLC. See http://www.mpegla.com for
-additional details.
-
-
-
-Some free software like
-Handbrake and
-FFMPEG uses GPL/LGPL licenses and do
-not have any such terms included, so for those, there is no
-requirement to limit the use to personal and non-commercial.
+
+ 1st May 2015
+ Many years ago, a friend of mine calculated how much it would cost
+to store the sound of all phone calls in Norway, and came up with the
+cost of around 20 million NOK (2.4 mill EUR) for all the calls in a
+year. I got curious and wondered what the same calculation would look
+like today. To do so one need an idea of how much data storage is
+needed for each minute of sound, how many minutes all the calls in
+Norway sums up to, and the cost of data storage.
+
+The 2005 numbers are from
+digi.no,
+the 2012 numbers are from
+a
+NKOM report, and I got the 2013 numbers after asking NKOM via
+email. I was told the numbers for 2014 will be presented May 20th,
+and decided not to wait for those, as I doubt they will be very
+different from the numbers from 2013.
+
+The amount of data storage per minute sound depend on the wanted
+quality, and for phone calls it is generally believed that 8 Kbit/s is
+enough. See for example a
+summary
+on voice quality from Cisco for some alternatives. 8 Kbit/s is 60
+Kbytes/min, and this can be multiplied with the number of call minutes
+to get the storage requirements.
+
+Storage prices varies a lot, depending on speed, backup strategies,
+availability requirements etc. But a simple way to calculate can be
+to use the price of a TiB-disk (around 1000 NOK / 120 EUR) and double
+it to take space, power and redundancy into account. It could be much
+higher with high speed and good redundancy requirements.
+
+But back to the question, What would it cost to store all phone
+calls in Norway? Not much. Here is a small table showing the
+estimated cost, which is within the budget constraint of most medium
+and large organisations:
+
+
+Year Call minutes Size Price in NOK / EUR 2005 24 000 000 000 1.3 PiB 3 mill / 358 000 2012 18 000 000 000 1.0 PiB 2.2 mill / 262 000 2013 17 000 000 000 950 TiB 2.1 mill / 250 000
+
+This is the cost of buying the storage. Maintenance need to be
+taken into account too, but calculating that is left as an exercise
+for the reader. But it is obvious to me from those numbers that
+recording the sound of all phone calls in Norway is not going to be
+stopped because it is too expensive. I wonder if someone already is
+collecting the data?
@@ -870,167 +843,194 @@ requirement to limit the use to personal and non-commercial.
-
- 3rd August 2014
- Lenge siden jeg har hatt tid til å publisere lenker til skriverier
-jeg har hatt glede og nytte av av å lese. Her er en liten norsk
-lenkesamling.
-
-
-
-- Sjøslag
-om fiskemilliardene (NRK Ytring 2014-03-03) - litt om hvordan de
-norske felles matressurser røves fra felleskapet.
-
-- Matkrisen
-kan komme til Norge (Aftenposten 2014-4-01) - hvordan miljøendringene vil gjøre matproduksjonen i Norge mer sårbar.
-
-- Norge
-trenger kornlager (NRK Ytring 2014-06-07) Chr. Anton Smedshaug
-forteller litt om Norges sårbare matsituasjon etter at Staten solgte
-Norges kornlager.
-
-- PST
-vil overvåke datatastaturer (NRK 2014-03-04) - PST ønsker retten
-til å bryte seg inn på private PC-er og legge inn spionprogrammer.
-Hvilket nok vil gjøre Linux mer populært, men gjør at en i enda mindre
-grad enn i dag kan stole på datamaskiner - neppe en god ide for
-samfunnet totalt sett.
-
-- «Ruter
-fremstår som et pøbelvelde» (OsloBy 2014-03-05) - et eksempel på
-hvordan kollektivtransportselskapet i Oslo håndterer sine kunder.
-
-- Clear
-Channel nektet å vise Greenpeace-reklame i Oslo (Dagbladet
-2014-03-05) - forteller litt om hvordan hvilke budskap som når ut i
-det offentlige rom kontrolleres i Norge.
-
-- Svarte
-ikke på kritikken (Dagbladet 2014-03-06) - innlegg fra Norsk
-presseforbund der de nok en gang tar opp det forkastelige i at
-politiet nå har full tilgang til å bedrive telefonkontroll av
-advokater.
-
-- «Putin
-spiller poker, ikke sjakk. I sjakk har man regler.» (Aftenposten
-2014-03-08) - sjakklegenden Kasparov forklarer litt om hvordan han ser
-at Russlands politikk fungerer, blant annet i lys av started av
-Ukraina-krisen.
-
-- I
-seng med fienden (Aftenposten 2014-03-10) - kronikk fra Eirik
-H. Vinje om hvordan menn og kvinner settes opp mot hverandre i det
-offentlige ordskiftet, kanskje på sviktende grunnlag.
-
-- Fritt
-frem for skulk (Aftenposten 2014-03-14) - skildring av hvordan
-norske elever i dag ikke lenger har rimelig krav om oppmøte på
-skolen.
-
-- «Datalagringsdirektiv»
-avslørte abort, sykdom og våpenkjøp (Aftenposten 2014-03-14) - om
-hvordan forskere har dokumentert hvordan innsamling av metadata om
-telefoni og Internett-bruk kan være svært avslørende.
-
-- Konsentrasjonssvikt
-på pensum (Dagbladet 2014-03-14) - Kommentar om hvordan (feil)
-bruk IKT i skolen kan ødelegge mer enn det bidrar til læring.
-
-- Reservasjonsrettsstaten
-(blogg fra Doremus 2014-02-09) - morsom beskrivelse om hvordan
-regjeringens forslag til reservasjonsrett for leger kan utvides til å
-gjelde alles samvittighet.
-
-- Autoritær
-gjøkunge (Aftenposten 2014-03-25) - Kronikk av Bjørn Stærk om
-snurpenots-overvåkningen som varsleren Snowden dokumenterte.
-
-- Leveransekrise
-i Offentlig sektor â mener Mike Bracken, Executive Director of Digital
-in the Cabinet Office (blogg fra Friprog-senteret 2014-03-26).
-
-- Norge
-må stanse avlyttingen (Dagbladet 2014-03-26) - leserinnlegg fra
-Felix Horne der han ber om at Norge gjør en innsats for å få slutt på
-overvåkning av innbyggerne som gjøres i Norge av Etiopiske
-myndigheter.
-
-- Demokrati
-er ingen naturlig styreform (Aftenposten 2014-04-01) - kronikk av
-Stein Ringen om hvordan demokrati som styreform går tapt når
-innbyggerne tar det for gitt.
-
-- Ytringsansvar
-ere Enhver tilladte! (NRK Ytring 2014-04-01) - innspill fra Trygve
-Svensson og Helge Svare om at hver enkelt av oss har et ansvar for å
-ytre oss i den offentlige debatten.
-
-- Jeg
-er ingen god samfunnsborger (Aftenposten 2014-04-16), kronikk av
-Simen Tveitereid om alternative måter å motiveres i samfunnet, uten å
-hige etter mer penger og flere ting.
-
-- DLD-dommen:
-Avgjørelsen får umiddelbar virkning (Aftenposten 2014-04-10) -
-kronikk av Høyres Michael Tetzschner, en partiutbryter i DLD-saken som
-stemte nei til DLD i Stortinget i 2011.
-
-- Datalagringsdirektivets
-endelikt (blogg fra John Wessel-Aas 2014-04-11) - oppsummering
-av hvordan direktivet ble funnet ugyldig i EU-domstolen.
-
-- Kronikk:
-Kapitulasjonspresidenten (VG 2014-04-22) - kronikk av Einar
-Kr. Steffenak om hvordan Stortingspresidenten og regjeringen viser sin
-prinsippløshet i møte med Kina.
-
-- Innerst
-inne er alle nordmenn (Aftenposten 2014-04-27) - kronikk fra Bjørn
-Stærk om hvordan vi i Vesten i stor grad baserer oss på en fantasi om
-at alle i verden bærer på en drøm om å bli som oss.
-
-- Det
-italienske senatet gav seg selv 134 milliarder euro i sluttpakke
-(Aftenposten 2014-06-19) - forsker Simen Gaure forteller hvordan
-løgner og fantasi fra nettkilder i stor grad blir akseptert som
-sannhet - antagelig også av deg og meg.
-
-- Et
-forsvar for bråkmakerne (Dagbladet 2014-05-30) - kronikk av Dag
-Ãystein Nome som beskriver hvordan dagens skole ikke fungerer sÃ¥ godt
-for mange elever.
-
-- Betalte
-med slitt seddel - havnet i arresten (Osloby 2014-06-25)) -
-dokumentasjon av Oslopolitiets angrep på vår alles rett til å ferdes
-uten elektronisk sporing. Jeg bruker kontanter i så stor grad som
-mulig da banken ikke har noe med hvor jeg er og hva jeg kjøper. Vi
-som gjør dette risikerer som beskrevet overgrep som frihetsberøvelse
-og registrering og lagring av fingeravtrykk og bilde i politiets
-database over mistenkte.
-
-- Fredsprisen
-til Snowden (Aftenposten 2014-06-28) - leder som forklarer hvorfor
-varsleren Snowden bør få fredsprisen.
-
-- Strategi
-for politistaten (Dagbladet 2014-08-01) - leder som advarer om
-sterke krefter som bruker terrortrusselen til å lirke Norge nærmere å
-bli en politistat.
-
-- Vi
-må tenke nytt om narkotika (NRK Ytring 2014-08-03) - Mark Lewis
-forklarer hvorfor legalisering og offentlig kontroll av
-narkotikamarkedet er mye bedre enn å overlate det til kriminelle.
-
-
-
+
+ 26th April 2015
+ I am happy to report that the Debian Edu team sent out
+this
+announcement today:
+
+
+the Debian Edu / Skolelinux project is pleased to announce the first
+*beta* release of Debian Edu "Jessie" 8.0+edu0~b1, which for the first
+time is composed entirely of packages from the current Debian stable
+release, Debian 8 "Jessie".
+
+(As most reading this will know, Debian "Jessie" hasn't actually been
+released by now. The release is still in progress but should finish
+later today ;)
+
+We expect to make a final release of Debian Edu "Jessie" in the coming
+weeks, timed with the first point release of Debian Jessie. Upgrades
+from this beta release of Debian Edu Jessie to the final release will
+be possible and encouraged!
+
+Please report feedback to debian-edu@lists.debian.org and/or submit
+bugs: http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugs
+
+Debian Edu - sometimes also known as "Skolelinux" - is a complete
+operating system for schools, universities and other
+organisations. Through its pre- prepared installation profiles
+administrators can install servers, workstations and laptops which
+will work in harmony on the school network. With Debian Edu, the
+teachers themselves or their technical support staff can roll out a
+complete multi-user, multi-machine study environment within hours or
+days.
+
+Debian Edu is already in use at several hundred schools all over the
+world, particularly in Germany, Spain and Norway. Installations come
+with hundreds of applications pre-installed, plus the whole Debian
+archive of thousands of compatible packages within easy reach.
+
+For those who want to give Debian Edu Jessie a try, download and
+installation instructions are available, including detailed
+instructions in the manual explaining the first steps, such as setting
+up a network or adding users. Please note that the password for the
+user your prompted for during installation must have a length of at
+least 5 characters!
+
+== Where to download ==
+
+A multi-architecture CD / usbstick image (649 MiB) for network booting
+can be downloaded at the following locations:
+
+ http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/debian-edu-8.0+edu0~b1-CD.iso
+ rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/debian-edu-8.0+edu0~b1-CD.iso .
+
+The SHA1SUM of this image is: 54a524d16246cddd8d2cfd6ea52f2dd78c47ee0a
+
+Alternatively an extended DVD / usbstick image (4.9 GiB) is also
+available, with more software included (saving additional download
+time):
+
+ http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/debian-edu-8.0+edu0~b1-USB.iso
+ rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/debian-edu-8.0+edu0~b1-USB.iso
+
+The SHA1SUM of this image is: fb1f1504a490c077a48653898f9d6a461cb3c636
+
+Sources are available from the Debian archive, see
+http://ftp.debian.org/debian-cd/8.0.0/source/ for some download
+options.
+
+== Debian Edu Jessie manual in seven languages ==
+
+Please see https://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Jessie/ for
+the English version of the Debian Edu jessie manual.
+
+This manual has been fully translated to German, French, Italian,
+Danish, Dutch and Norwegian Bokmål. A partly translated version exists
+for Spanish. See http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/ for
+online version of the translated manual.
+
+More information about Debian 8 "Jessie" itself is provided in the
+release notes and the installation manual:
+- http://www.debian.org/releases/jessie/releasenotes
+- http://www.debian.org/releases/jessie/installmanual
+
+
+== Errata / known problems ==
+
+ It takes up to 15 minutes for a changed hostname to be updated via
+ DHCP (#780461).
+
+ The hostname script fails to update LTSP server hostname (#783087).
+
+Workaround: run update-hostname-from-ip on the client to update the
+hostname immediately.
+
+Check https://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Jessie for a possibly
+more current and complete list.
+
+== Some more details about Debian Edu 8.0+edu0~b1 Codename Jessie released 2015-04-25 ==
+
+=== Software updates ===
+
+Everything which is new in Debian 8 Jessie, e.g.:
+
+ * Linux kernel 3.16.7-ctk9; for the i386 architecture, support for
+ i486 processors has been dropped; oldest supported ones: i586 (like
+ Intel Pentium and AMD K5).
+
+ * Desktop environments KDE Plasma Workspaces 4.11.13, GNOME 3.14,
+ Xfce 4.12, LXDE 0.5.6
+ * new optional desktop environment: MATE 1.8
+ * KDE Plasma Workspaces is installed by default; to choose one of
+ the others see the manual.
+ * the browsers Iceweasel 31 ESR and Chromium 41
+ * LibreOffice 4.3.3
+ * GOsa 2.7.4
+ * LTSP 5.5.4
+ * CUPS print system 1.7.5
+ * new boot framework: systemd
+ * Educational toolbox GCompris 14.12
+ * Music creator Rosegarden 14.02
+ * Image editor Gimp 2.8.14
+ * Virtual stargazer Stellarium 0.13.1
+ * golearn 0.9
+ * tuxpaint 0.9.22
+ * New version of debian-installer from Debian Jessie.
+ * Debian Jessie includes about 43000 packages available for installation.
+ * More information about Debian 8 Jessie is provided in its release
+ notes and the installation manual, see the link above.
+
+=== Installation changes ===
+
+ Installations done via PXE now also install firmware automatically
+ for the hardware present.
+
+=== Fixed bugs ===
+
+A number of bugs have been fixed in this release; the most noticeable
+from a user perspective:
+
+ * Inserting incorrect DNS information in Gosa will no longer break
+ DNS completely, but instead stop DNS updates until the incorrect
+ information is corrected (710362)
+
+ * shutdown-at-night now shuts the system down if gdm3 is used (775608).
+
+=== Sugar desktop removed ===
+
+As the Sugar desktop was removed from Debian Jessie, it is also not
+available in Debian Edu jessie.
+
+
+== About Debian Edu / Skolelinux ==
+
+Debian Edu, also known as Skolelinux, is a Linux distribution based on
+Debian providing an out-of-the box environment of a completely
+configured school network. Directly after installation a school server
+running all services needed for a school network is set up just
+waiting for users and machines being added via GOsa², a comfortable
+Web-UI. A netbooting environment is prepared using PXE, so after
+initial installation of the main server from CD or USB stick all other
+machines can be installed via the network. The provided school server
+provides LDAP database and Kerberos authentication service,
+centralized home directories, DHCP server, web proxy and many other
+services. The desktop contains more than 60 educational software
+packages and more are available from the Debian archive, and schools
+can choose between KDE, GNOME, LXDE, Xfce and MATE desktop
+environment.
+
+== About Debian ==
+
+The Debian Project was founded in 1993 by Ian Murdock to be a truly
+free community project. Since then the project has grown to be one of
+the largest and most influential open source projects. Thousands of
+volunteers from all over the world work together to create and
+maintain Debian software. Available in 70 languages, and supporting a
+huge range of computer types, Debian calls itself the universal
+operating system.
+
+== Thanks ==
+
+Thanks to everyone making Debian and Debian Edu / Skolelinux happen!
+You rock.
+
@@ -1038,89 +1038,188 @@ narkotikamarkedet er mye bedre enn å overlate det til kriminelle.
-
- 31st July 2014
- The complete and free âout of the boxâ software solution for
-schools, Debian Edu /
-Skolelinux, is used quite a lot in Germany, and one of the people
-involved is Bernd Zeitzen, who show up on the project mailing lists
-from time to time with interesting questions and tips on how to adjust
-the setup. I managed to interview him this summer.
+
+ 15th April 2015
+ It was a surprise to me to learn that project to create a complete
+computer system for schools I've involved in,
+Debian Edu / Skolelinux, was
+being used in India. But apparently it is, and I managed to get an
+interview with one of the friends of the project there, Shirish
+Agarwal.
Who are you, and how do you spend your days?
-My name is Bernd Zeitzen and I'm married with Hedda, a self
-employed physiotherapist. My former profession is tool maker, but I
-haven't worked for 30 years in this job. 30 years ago I started to
-support my wife and become her officeworker and a few years later the
-administrator for a small computer network, today based on Ubuntu
-Server (Samba, OpenVPN). For her daily work she has to use Windows
-Desktops because the software she needs to organize her business only
-works with Windows . :-(
-
-In 1988 we started with one PC and DOS, then I learned to use
-Windows 98, 2000, XP, â¦, 8, Ubuntu, MacOSX. Today we are running a
-Linux server with 6 Windows clients and 10 persons (teacher of
-children with special needs, speech therapist, occupational therapist,
-psychologist and officeworkers) using our Samba shares via OpenVPN to
-work with the documentations of our patients.
+My name is Shirish Agarwal. Based out of the educational and
+historical city of Pune, from the western state of Maharashtra, India.
+My bread comes from giving training, giving policy tips,
+installations on free software to mom and pop shops in different
+fields from Desktop publishing to retail shops as well as work with
+few software start-ups as well.
How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu
project?
-Two years ago a friend of mine asked me, if I want to get a job in
-his school (Gymnasium
-Harsewinkel). They started with Skolelinux / Debian Edu and they
-were looking for people to give support to the teachers using the
-software and the network and teaching the pupils increasing their
-computer skills in optional lessons. I'm spending 4-6 hours a week
-with this job.
+It started innocently enough. I have been using Debian for a few
+years and in one local minidebconf / debutsav I was asked if there was
+anything for schools or education. I had worked / played with free
+educational softwares such as Gcompris and Stellarium for my many
+nieces and nephews so researched and found Debian Edu or Skolelinux as
+it was known then. Since then I have started using the various
+education meta-packages provided by the project.
What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian
Edu?
-The independence.
-
-First: Every person is allowed to use, share and develop the
-software. Even if you are poor, you are allowed to use the software
-included in Skolelinux/Debian Edu and all the other Free Software.
-
-Second: The software runs on old machines and this gives us the
-possibility to recycle computers, weeded out from offices. The
-servers and desktops are running for more than two years and they are
-working reliable.
-
-We have two servers (one tjener and one terminal server), 45
-workstations in three classrooms and seven laptops as a mobile
-solution for all classrooms. These machines are all booting from the
-terminal server. In the moment we are installing 30 laptops as mobile
-workstations. Then the pupils have the possibility to work with these
-machines in their classrooms. Internet access is realized by a WLAN
-router, connected to the schools network. This is all done without a
-dedicated system administrator or a computer science teacher.
+It's closest I have seen where a package full of educational
+software are packed, which are free and open (both literally and
+figuratively). Even if I take the simplest software which is
+gcompris, the number of activities therein are amazing. Another one of
+the softwares that I have liked for a long time is stellarium. Even
+pysycache is cool except for couple of issues I encountered
+#781841 and
+#781842.
+
+I prefer software installed on the system over web based solutions,
+as a web site can disappear any time but the software on disk has the
+possibility of a larger life span. Of course with both it's more a
+question if it has enough users who make it fun or sustainable or both
+for the developer per-se.
What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian
Edu?
-Teachers and pupils are Windows users. <Irony on> And Linux
-isn't cool. It's software for freaks using the command line. <Irony
-off> They don't realize the stability of the system.
+I do see that the Debian Edu team seems to be short-handed and I
+think more efforts should be made to make it popular and ask and take
+help from people and the larger community wherever possible.
+
+I don't see any disadvantage to use Skolelinux apart from the fact
+that most apps. are generic which is good or bad how you see it.
+However, saying that I do acknowledge the fact that the canvas is
+pretty big and there are lot of interesting ideas that could be done
+but for reasons not known not done or if done I don't know about them.
+Let me share some of the ideas (these are more upstream based but
+still) I have had for a long time :
+
+1. Classical maths question of two trains in opposing directions
+each running @x kmph/mph at y distance, when they will meet and how
+far would each travel and similar questions like these.
+
+
The computer is a fantastic system where questions like these can
+be drawn, animated and the methodology and answers teased out in
+interactive manner. While sites such as the
+Ask
+Dr. Math FAQ on The Two Trains problem (as an example or point of
+inspiration) can be used there is lot more that can be done. I dunno
+if there is a free software which does something like this. The idea
+being a blend of objects + animation + interaction which does
+this. The whole interaction could be gamified with points or sounds or
+colourful celebration whenever the user gets even part of the question
+or/and methodology right. That would help reinforce good behaviour.
+This understanding could be used to share/showcase everything from how
+the first wheel came to be, to evolution to how astronomy started,
+psychics and everything in-between.
+
+One specific idea in the train part was having the Linux mascot on
+one train and the BSD or GNU mascot on the other train and they
+meeting somewhere in-between. Characters from blender movies could
+also be used.
+
+2. Loads of crossword-puzzles with reference to subjects: We have
+enormous data sets in Wikipedia and Wikitionary. I don't think it
+should be a big job to design crossword puzzles. Using categories and
+sub-categories it should be doable to have Q&A single word answers
+from the existing data-sets. What would make it easy or hard could be
+the length of the word + existence of many or few vowels depending on
+the user's input.
+
+3. Jigsaw puzzles - We already have a great software called
+palapeli with number of slicers making it pretty interesting. What
+needs to be done is to download large number of public domain and
+copyleft images, tease and use IPTC tags to categorise them into
+nature, history etc. and let it loose. This could turn to be really
+huge collection of images. One source could be taken from
+commons.wikimedia.org, others could be huge collection of royalty-free
+stock photos. Potential is immense.
+
+Apart from this, free software suffers in two directions, we lag
+both in development (of using new features per-se) and maintenance a
+lot. This is more so in educational software as these applications
+need to be timely and the opportunity cost of missing deadlines is
+immense. If we are able to solve issues of funding for development and
+maintenance of such software I don't see any big difficulties. I know
+of few start-ups in and around India who would love to develop and
+maintain such software if funding issues could be solved.
Which free software do you use daily?
-Firefox, Thunderbird, LibreOffice, Ubuntu Server 12.04 (Samba,
-Apache, MySQL, Joomla!, ⦠and Skolelinux / Debian Edu)
+That would be huge list. Some of the softwares are obviously apt,
+aptitude, debdelta, leafpad, the shell of course (zsh nowadays),
+quassel for IRC. In games I use shisen-sho while card-games are evenly
+between kpat and Aiselriot. In desktops it's a tie between
+gnome-flashback and mate.
Which strategy do you believe is the right one to use to
get schools to use free software?
-In Germany we have the situation: every school is free to decide
-which software they want to use. This decision is influenced by
-teachers who learned to use Windows and MS Office. They buy a PC with
-Windows preinstalled and an additional testing version of MS
-Office. They don't know about the possibility to use Free Software
-instead. Another problem are the publisher of school books. They
-develop their software, added to the school books, for Windows.
+I think it should first start with using specific FOSS apps. in
+whatever environment they are. If it's MS-Windows or Mac so be it.
+Once they are habitual with the apps. and there is buy-in from the
+school management then it could be installed anywhere. Most of the
+people now understand the concept of a repository because of the
+various online stores so it isn't hard to convince on that front.
+
+What is harder is having enough people with technical skills and
+passion to service them. If you get buy-in from one or two teachers
+then ideas like above could also be asked to be done as a project as
+well.
+
+I think where we fall short more than anything is in marketing. For
+instance, Debian has this whole range of fonts in its archive but
+there isn't even a page where all those different fonts in the La
+Ipsum format could be tried out for newcomers.
+
+One of the issues faced constantly in installations is with updates
+and upgrades. People have this myth that each update and upgrade
+means the user interface will / has to change. I have seen this
+innumerable times. That perhaps is one of the reasons which browsers
+like Iceweasel / Firefox change user interfaces so much, not because
+it might be needed or be functional but because people believe that
+changed user interfaces are better. This, can easily be pointed with
+the user interfaces changed with almost every MS-Windows and Mac OS
+releases.
+
+The problems with Debian Edu for deployment are many. The biggest
+is the huge gap between what is taught in schools and what Debian Edu
+is aimed at.
+
+
Me and my friends did teach on week-ends in a government school for
+around 2 years, and
+gathered
+some experience there. Some of the things we learnt/discovered
+there was :
+
+
+
+ - Most of the teachers are very territorial about their subjects
+ and they do not want you to teach anything out of the
+ portion/syllabus given.
+
+ - They want any activity on the system in accordance to whatever
+ is in the syllabus.
+
+ - There are huge barriers both with the English language and at
+ times with objects or whatever. An example, let's say in gcompris
+ you have objects falling down and you have to name them and let's
+ say the falling object is a hat or a fedora hat, this would not be
+ as recognizable as say a
+ Puneri
+ Pagdi so there is need to inject local objects, words wherever
+ possible. Especially for word-games there are so many hindi words
+ which have become part of english vocabulary (for instance in
+ parley), those could be made into a hinglish collection or
+ something but that is something for upstream to do.
+
+
+
+
+ 7th April 2015
+ I am happy to let you all know that I'm going to the Open Source Developers'
+Conference Nordic 2015!
+
+It take place Friday 8th to Sunday 10th of May in Oslo next to
+where I work, and I finally got around to submitting
+a talk proposal for
+it (dead link for most people until the talk is accepted). As
+part of my involvement with the
+Norwegian Unix User Group member
+association I have been slightly involved in the planning of this
+conference for a while now, with a focus on organising a Civic Hacking
+Hackathon with our friends
+over at mySociety and
+Holder de ord. This part is
+named the 'My Society' track in the program. There is still space for
+more talks and participants. I hope to see you there.
+
+Check out the talks
+submitted and accepted so far.
+
+
+
+
+
