X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/de59673adf2497c9a28e5165d73f26448c25c562..532e635f576c887287fc778ed5c90e46c625082b:/blog/data/2011-01-12-skolelinux-viggo.txt

diff --git a/blog/data/2011-01-12-skolelinux-viggo.txt b/blog/data/2011-01-12-skolelinux-viggo.txt
index b494cf18f5..388344515c 100644
--- a/blog/data/2011-01-12-skolelinux-viggo.txt
+++ b/blog/data/2011-01-12-skolelinux-viggo.txt
@@ -7,7 +7,7 @@ Date: 2011-01-12 12:00
 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
-Han er i tillegg i styret i
+Han er styremedlem i
 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
 FRISK</a>.</p>
 
@@ -20,22 +20,47 @@ mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
 Joomla-installasjoner.</p>
 
-<Strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong>
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 
 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
 
+<p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
+av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
+oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
+ny jobb i Narvik kommune.</p>
+
+<p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
+skoler. Disse var Windows NT baserte. PÃ¥ disse to skolene var det lite
+med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
+virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
+skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
+i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
+bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
+infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
+dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
+basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
+Kubuntu.</p>
+
 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 
-<p>Lisenskostnader, driftkostnader, hardware krav som er mye lavere
-enn andre systemer.</p>
+<p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
+enn for andre systemer.</p>
 
 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 
-<p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot linux. En Stoooor
+<p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
 plasser.</p>
 
+<p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
+(matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
+
+<p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
+nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
+enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
+lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
+
 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 
 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær