X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/dbe4c3c2d3e0c2faa9ad99ae56a48d97daf102c1..ddd8d911b7849945591f33803610ba8f5014c8a0:/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N__sen.html diff --git a/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N__sen.html b/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N__sen.html index 15a4c376fa..a062a7ae9d 100644 --- a/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N__sen.html +++ b/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N__sen.html @@ -18,14 +18,15 @@
Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen
-
2011-03-19 12:00
+
2011-03-28 13:30

Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre -fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke Skolelinux på denne -skolen, men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere -fasetter rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.

+fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke +Skolelinux på denne skolen, +men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter +rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

@@ -60,11 +61,11 @@ Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som nå har god linux-kompetanse ift. å drifte et større system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang - -selv om vi nok har større IT-komptanse mot linux enn det de selv har +selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har mot windows (de kjøper en masse konsulenttjenester fra ErgoGroup).

-

I kvanitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større +

I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt 800 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500 @@ -78,7 +79,7 @@ hvordan vi gjør ting :-)

Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte -(tross alt - et større windowssytem er ikke enkelt å holde live det +(tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter, ser nytt ut, fordi det hele tiden blir @@ -129,14 +130,34 @@ sluttbrukerprogrammer.

På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim osv.

-

Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere platformer, +

Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer, men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri programvare også i Windows 7 og OSX.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

-

+

Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at +IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på +skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert +har fra før. Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft +skvettbillig.

+ +

Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke +antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell +særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis +ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en +Microsoft-løsning.

+ +

Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at +vi tilbyr veldig mange tjenester som ikke er så +vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at +elevene også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi +også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.

+ +

Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer +det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk +å gjøre det ;-)

Tags: debian edu, intervju, norsk.
@@ -160,7 +181,9 @@ skoler til å ta i bruk fri programvare?

  • February (6)
    • -
  • March (3)
    • +
  • March (6)
    • + +
  • April (6)
    • @@ -248,21 +271,21 @@ skoler til Ã¥ ta i bruk fri programvare?

  • bootsystem (10)
    • -
  • debian (48)
    • +
  • debian (49)
    • -
  • debian edu (62)
    • +
  • debian edu (63)
  • digistan (7)
    • -
  • english (86)
    • +
  • english (89)
    • -
  • fiksgatami (6)
    • +
  • fiksgatami (9)
  • fildeling (11)
    • -
  • intervju (8)
    • +
  • intervju (9)
    • -
  • kart (11)
    • +
  • kart (14)
  • ldap (8)
    • @@ -270,15 +293,17 @@ skoler til Ã¥ ta i bruk fri programvare?

  • ltsp (1)
    • -
  • multimedia (11)
    • +
  • multimedia (12)
    • -
  • norsk (115)
    • +
  • norsk (121)
  • nuug (116)
    • -
  • opphavsrett (19)
    • +
  • open311 (1)
    • + +
  • opphavsrett (20)
    • -
  • personvern (35)
    • +
  • personvern (38)
  • reprap (11)
    • @@ -296,13 +321,13 @@ skoler til Ã¥ ta i bruk fri programvare?

  • stavekontroll (1)
    • -
  • surveillance (7)
    • +
  • surveillance (8)
    • -
  • video (19)
    • +
  • video (20)
  • vitenskap (1)
    • -
  • web (14)
    • +
  • web (15)