X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/db926938dbbd0f742774718da99bae88fcb27a57..f80ce01d92f3339f6542b00f1c6074df53843186:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index 647084b5d2..ba3029f4ed 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,514 +20,838 @@
-
Some notes on Flash in Debian and Debian Edu
-
2010-09-04 10:10
+
Skolelinux-intervju: Morten Amundsen
+
2011-01-23 12:00
-

In the Debian -popularity-contest numbers, the adobe-flashplugin package the -second most popular used package that is missing in Debian. The sixth -most popular is flashplayer-mozilla. This is a clear indication that -working flash is important for Debian users. Around 10 percent of the -users submitting data to popcon.debian.org have this package -installed.

- -

In the report written by Lars Risan in August 2008 -(«Skolelinux -i bruk – Rapport for Hurum kommune, Universitetet i Agder og -stiftelsen SLX Debian Labs»), one of the most important problems -schools experienced with Debian -Edu/Skolelinux was the lack of working Flash. A lot of educational -web sites require Flash to work, and lacking working Flash support in -the web browser and the problems with installing it was perceived as a -good reason to stay with Windows.

- -

I once saw a funny and sad comment in a web forum, where Linux was -said to be the retarded cousin that did not really understand -everything you told him but could work fairly well. This was a -comment regarding the problems Linux have with proprietary formats and -non-standard web pages, and is sad because it exposes a fairly common -understanding of whose fault it is if web pages that only work in for -example Internet Explorer 6 fail to work on Firefox, and funny because -it explain very well how annoying it is for users when Linux -distributions do not work with the documents they receive or the web -pages they want to visit.

- -

This is part of the reason why I believe it is important for Debian -and Debian Edu to have a well working Flash implementation in the -distribution, to get at least popular sites as Youtube and Google -Video to working out of the box. For Squeeze, Debian have the chance -to include the latest version of Gnash that will make this happen, as -the new release 0.8.8 was published a few weeks ago and is resting in -unstable. The new version work with more sites that version 0.8.7. -The Gnash maintainers have asked for a freeze exception, but the -release team have not had time to reply to it yet. I hope they agree -with me that Flash is important for the Debian desktop users, and thus -accept the new package into Squeeze.

+

Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt +styremedlem i foreningen +FRISK jeg har fått i tale i min intervjuserie med +Skolelinux-folk.

+ +

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+ +

Jeg heter Morten Amundsen og jobber i +Friprog.no, men er for tiden leid +ut til Bredbåndsfylket +Troms der jeg jobber med ett prosjekt som heter +"Skolefjøla" +Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete +løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere +en plattform som de kan tilpasse utfra behov.

+ +

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

+ +

Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom +entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)

+ +

Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at +Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler +kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og +skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap. + +

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder +osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen +elevene skal jobbe.

+ +

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt +fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi +alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og +de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og +glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned +hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med +litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt +og det er synd.

+ +

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+ +

Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa +og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste +som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i +skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er +jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt +av maskinvaren.

+ +

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?

+ +

Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om +sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og +alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei +å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man +få mest mulig læring for pengene man har.

- Tags: debian, debian edu, english, multimedia, video, web. + Tags: debian edu, intervju, norsk.
-
My first perl GUI application - controlling a Spykee robot
-
2010-09-01 21:00
+
Which module is loaded for a given PCI and USB device?
+
2011-01-23 00:20
-

This evening I made my first Perl GUI application. The last few -days I have worked on a Perl module for controlling my recently -aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought -that it is possible to use it to control the robot driving at least. -It was now time to figure out how to use it to create some GUI to -allow me to drive the robot around. I picked PerlQt as I have had -positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes -browsing the web for examples. Using Qt Designer seemed like a short -cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and -compiling it into a perl program using the puic program from -libqt-perl. Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and -drive around.

- -

The perl module I have written provide a object oriented API for -controlling the robot. Here is an small example on how to use it:

- -

-use Spykee;
-Spykee::discover(sub {$robot{$_[0]} = $_[1]});
-my $host = (keys %robot)[0];
-my $spykee = Spykee->new();
-$spykee->contact($host, "admin", "admin");
-$spykee->left();
-sleep 2;
-$spykee->right();
-sleep 2;
-$spykee->forward();
-sleep 2;
-$spykee->back();
-sleep 2;
-$spykee->stop();
-

- -

Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could -peek into the implementation at the other end to figure out how to -implement the protocol used by the robot. I've implemented several of -the commands the robot understand, but is still missing the camera -support to make it possible to control the robot from remote. First I -want to implement support for uploading new firmware and configuring -the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot -without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux, -so I had to ask a friend to come over to get the robot testing -going. :).

- -

Will release the source to the public soon, but need to figure out -where to make it available first. I will add a link to -the NUUG wiki for -those that want to check back later to find it.

+

In the +discover-data +package in Debian, there is a script to report useful information +about the running hardware for use when people report missing +information. One part of this script that I find very useful when +debugging hardware problems, is the part mapping loaded kernel module +to the PCI device it claims. It allow me to quickly see if the kernel +module I expect is driving the hardware I am struggling with. To see +the output, make sure discover-data is installed and run +/usr/share/bug/discover-data 3>&1. The relevant output on +one of my machines like this:

+ +
+loaded modules:
+10de:03eb i2c_nforce2
+10de:03f1 ohci_hcd
+10de:03f2 ehci_hcd
+10de:03f0 snd_hda_intel
+10de:03ec pata_amd
+10de:03f6 sata_nv
+1022:1103 k8temp
+109e:036e bttv
+109e:0878 snd_bt87x
+11ab:4364 sky2
+
+ +

The code in question look like this, slightly modified for +readability and to drop the output to file descriptor 3:

+ +
+if [ -d /sys/bus/pci/devices/ ] ; then
+    echo loaded pci modules:
+    (
+        cd /sys/bus/pci/devices/
+        for address in * ; do
+            if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
+                module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
+                if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
+                    address=$(echo $address |sed s/0000://)
+                    id=`lspci -n -s $address | tail -n 1 | awk '{print $3}'`
+                    echo "$id $module"
+                fi
+            fi
+        done
+    )
+    echo
+fi
+
+ +

Similar code could be used to extract USB device module +mappings:

+ +
+if [ -d /sys/bus/usb/devices/ ] ; then
+    echo loaded usb modules:
+    (
+        cd /sys/bus/usb/devices/
+        for address in * ; do
+            if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
+                module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
+                if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
+                    address=$(echo $address |sed s/0000://)
+                    id=$(lsusb -s $address | tail -n 1 | awk '{print $6}')
+                    if [ "$id" ] ; then
+                        echo "$id $module"
+                    fi
+                fi
+            fi
+        done
+    )
+    echo
+fi
+
+ +

This might perhaps be something to include in other tools as +well.

- Tags: english, nuug, robot. + Tags: debian, english.
-
Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge
-
2010-08-31 21:00
+
Skolelinux-intervju: Sturle Sunde
+
2011-01-19 12:00
-

Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med -elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er -til -behandling i Stortinget. -Forslaget -er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.

- -

Håper det får flertall.

+

Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter +mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har +flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere +Skolelinux-oppsettet i +Florø.

+ +

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+ +

Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv, +vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved +skulane i Flora kommune. 10 skular og meir enn 700 maskiner med +Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med +unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved +Universitetet i Oslo.

+ +

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

+ +

Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i +alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var +først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for +Skulelinux for alvor.

+ +

Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune, +levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere +ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger +tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei +fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i +kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt +Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan +fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar +utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt +justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var +den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar. +Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar +framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre +fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi +skulle få levert med Skulelinux.

+ +

Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå +januar 2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier +dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.

+ +

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.

+ +

Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe +på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare +og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux +kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner +samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje +på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.

+ + + +

Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut +av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei +god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og +kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg +viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.

+ +

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse +Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre +installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det +heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular +med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.

+ +

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+ +

Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet, +samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal +og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både +Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet +som passar best til kvar del av jobben.

+ +

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?

+ +

Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som +manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje +har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å +gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det +enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med +lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for +desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.

+ +

Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre +profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert +innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod. +Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både +regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er +vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje +Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei +store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden? +Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både +dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i +ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til +ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med +nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell: +«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for +det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å +hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha. +Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»

- Tags: norsk, nuug, sikkerhet. + Tags: debian edu, intervju, norsk.
-
Broken hard link handling with sshfs
-
2010-08-30 19:30
+
Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet
+
2011-01-18 15:10
-

Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my -previous -post about sshfs. He reported another problem with sshfs. It -fail to handle hard links properly. A simple way to spot this is to -look at the . and .. entries in the directory tree. These should have -a link count >1, but on sshfs the count is 1. I just tested to see -what happen when trying to hardlink, and this fail as well:

- -
-% ln foo bar
-ln: creating hard link `bar' => `foo': Function not implemented
-%
-
- -

I have not yet found time to implement a test for this in my file -system test code, but believe having working hard links is useful to -avoid surprised unix programs. Not as useful as working file locking -and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful -nevertheless. :)

- -

The latest version of the file system test code is available via -git from -http://github.com/gebi/fs-test

+

Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en +masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo +med tittelen +"Investigation +of security features in Near-field communication (NFC)" og følgende +oppsummering:

+ +
+

With the increasing use of NFC and RFID technology it is important +to look at the security, both for the user and for the system owner to +see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of +the RFID standards and it is important to see how the old standards +have handled security and how it is handled in NFC. There are certain +RFID systems that are already in use, which is especially close to +NFC. For example is +Mifare a system used +in many public transportation systems as ticket and in contactless +access cards. Another example is +electronic +passports which uses a standard which is included in +NFC. Examining the security in these and also investigate the use of +NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.

+
+ +

Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet +som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er +spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare +Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for +CCC +i 2007. Det er i dag mulig å klone slike kort.

- Tags: debian edu, english, nuug. + Tags: norsk, personvern, rfid.
-
Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter
-
2010-08-28 10:40
+
Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard
+
2011-01-16 12:00
-

Jeg skrev for et halvt år siden hvordan -samfunnet -kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer. Kom -nettopp over en -historie -fra en pilot fra USA som kommenterer det samme. Jeg mistenker det -kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har -veldig sans for piloten omtalt i Aftenposten 2007-10-23, -og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir -ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at -flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i -stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det -forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt -sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre -tiltakene.

- -

Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut -fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på -flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de -passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for -problemet.

- -

Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg -forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det -er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de -delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og -at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig -en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.

+

Neste ut i min intervjuserie med folk i +Skolelinuxprosjektet er +lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere +Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.

+ +

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+ +

Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som +lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har +jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med +Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er +40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt +IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre +på skolen.

+ +

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

+ +

Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en +skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til +meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på, +fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i +PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390 +pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.

+ +

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det +tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne +skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å +tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge +klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette +tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen +er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via +skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en +"mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å +spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur +osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i +skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.

+ +

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn +før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det +problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for +mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror +Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare. +Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik +de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en +datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske +programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge +osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av +elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som +lages for nettet skal være nettleseruavhengig.

+ +

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+ +

OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som +videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i +undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine +favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå +bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn +Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i +tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon +installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av +datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer +jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp: +recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX +(no-machine), Kino, Rythmbox...

+ +

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?

+ +

Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien. +Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det +er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være +kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få +like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å +få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike +samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger +som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke +firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux +går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et +alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å +foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos +brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går +tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til +Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde. +Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.

+ +

Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste +spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.

- Tags: norsk, nuug, personvern, sikkerhet. + Tags: debian edu, intervju, norsk.
-
Skolelinux i Osloskolen
-
2010-08-26 22:25
+
Radiomerking med RFID
+
2011-01-16 11:40
-

Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke -Skolelinux. Ny IT-løsning -har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før -sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i -høst. På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal -ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg -PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse -arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i -bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg. -Løsningen leveres av -Logica med -Skolelinux Drift AS som -underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen -via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter. Jeg synes det er -fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at -alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke -løsningen. Jeg håper de vil sette pris på alle de -fantastiske -brukerprogrammene som er tilgjengelig i Skolelinux.

+

Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever, +studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å +følge med på hvor de beveger seg. +Historien +fra Enterprise Charter School i Buffalo, New York beskriver +drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene +vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker +ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som +rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten +til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å +beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun +overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå +rundt med radiopeilesender på meg.

+ +

RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student- +og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som +folk går med er radiomerking av befolkningen.

+ +

For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk +leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling +som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt +at Ruter sitt +Flexus-kort +bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger +typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det +finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av +rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at +Robonor har +endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID +er tilgjengelig fra blant andre Open +Proximity Coupling Devices-prosjektet og +RFDump-prosjektet.

+ +

Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere +kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å +stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av +Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten +metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer +følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters +avstand.

+ +

De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og +kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av +nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge +og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en +massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at +Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass. +wikipedia har +mer om de nye biometriske passene.

- Tags: debian edu, norsk. + Tags: norsk, personvern, rfid.
-
Broken umask handling with sshfs
-
2010-08-26 13:30
+
The video format most supported in web browsers?
+
2011-01-16 00:20
-

My file system sematics program -presented -a few days ago is very useful to verify that a file system can -work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit. I'm -looking into alternatives for home directory access here at the -University of Oslo, and one of the options is sshfs. My friend -Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian -Edu, but stopped because of problems. I asked today what the problems -where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly. -Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing -script:

- -
-mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
-  mode_t retval = 0;
-  int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
-  if (-1 != fd) {
-    unlink(name);
-    struct stat statbuf;
-    if (-1 != fstat(fd, &statbuf)) {
-      retval = statbuf.st_mode & 0x1ff;
-    }
-    close(fd);
-  }
-  return retval;
-}
-
-/* Try to detect problem discovered using sshfs */
-int test_umask(void) {
-  printf("info: testing umask effect on file creation\n");
-
-  mode_t orig_umask = umask(000);
-  mode_t newmode;
-  if (0666 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
-    printf("  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 000\n",
-           newmode);
-  }
-  umask(007);
-  if (0660 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
-    printf("  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 007\n",
-           newmode);
-  }
-
-  umask (orig_umask);
-  return 0;
-}
-
-int main(int argc, char **argv) {
-  [...]
-  test_umask();
-  return 0;
-}
-
- -

Sure enough. On NFS to a netapp, I get this result:

- -
-Testing POSIX/Unix sematics on file system
-info: testing symlink creation
-info: testing subdirectory creation
-info: testing fcntl locking
-  Read-locking 1 byte from 1073741824
-  Read-locking 510 byte from 1073741826
-  Unlocking 1 byte from 1073741824
-  Write-locking 1 byte from 1073741824
-  Write-locking 510 byte from 1073741826
-  Unlocking 2 byte from 1073741824
-info: testing umask effect on file creation
-
- -

When mounting the same directory using sshfs, I get this -result:

- -
-Testing POSIX/Unix sematics on file system
-info: testing symlink creation
-info: testing subdirectory creation
-info: testing fcntl locking
-  Read-locking 1 byte from 1073741824
-  Read-locking 510 byte from 1073741826
-  Unlocking 1 byte from 1073741824
-  Write-locking 1 byte from 1073741824
-  Write-locking 510 byte from 1073741826
-  Unlocking 2 byte from 1073741824
-info: testing umask effect on file creation
-  error: Wrong file mode 644 when creating using mode 666 and umask 000
-  error: Wrong file mode 640 when creating using mode 666 and umask 007
-
- -

So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a -Windows server, but not good enough to be used as a home -directory.

- -

Update 2010-08-26: Reported the issue in -BTS report #594498

- -

Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the -script so useful that he created a GIT repository and stored it in -http://github.com/gebi/fs-test.

+

The video format struggle on the web continues, and the three +contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM. Most video sites +seem to use H.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough, +the comments I see give me the feeling that a lot of people believe +H.264 is the most supported video format in browsers, but according to +the Wikipedia article on +HTML5 video, +this is not true. Check out the nice table of supprted formats in +different browsers there. The format supported by most browsers is +Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google +Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and +BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari. +The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome +Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla +Firefox. H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn +Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet +Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and +Safari can install plugins to get it.

+ +

To me, the simple conclusion from this is that to reach most users +without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the +HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser +handling HTML5, one need fallback mechanisms. In +NUUG, we provide first fallback to a +plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support +we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg +Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an example +from last week.

+ +

The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is +the least supported is simple. Implementing and using H.264 +require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA +are incompatible with free software licensing. If you believed H.264 +was without royalties and license terms, check out +"H.264 – Not The Kind Of +Free That Matters" by Simon Phipps.

+ +

A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is +available from +the +Xiph.org wiki, if you want to have a look. I'm not aware of a +similar list for WebM nor H.264.

+ +

Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me +realise that I failed to make it clear enough this text is about the +<video> tag support in browsers and not the video support +provided by external plugins like the Flash plugins.

- Tags: debian edu, english, nuug. + Tags: english, nuug, standard, video.
-
Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge
-
2010-08-23 19:30
+
Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 <video>
+
2011-01-12 22:10
-

I Norge pågår en prosess for å -innføre elektronisk -stemmegiving ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal -introduseres i 2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke -vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var -oppe til høring i 2006 forfattet jeg -en -høringsuttalelse fra NUUG (og EFN som hengte seg på) som skisserte -hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg, -og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk -stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort -boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med -boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere -dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.

- -

Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving -må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært -mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land -etter land. En -liten -samling referanser finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India, -der valgkomisjonen har valgt -å -pusse politiet på en forsker som har dokumentert svakheter i -valgsystemet.

- -

Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg -med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli -sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske -valgene i Norge, og bør ikke innføres.

- -

Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har -valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk -opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en -svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide. -Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller -mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om -elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".

+

Today I discovered +via +digi.no that the Chrome developers, in a surprising announcement, +yesterday +announced plans to drop H.264 support for HTML5 <video> in +the browser. The argument used is that H.264 is not a "completely +open" codec technology. If you believe H.264 was free for everyone +to use, I recommend having a look at the essay +"H.264 – Not The Kind Of +Free That Matters". It is not free of cost for creators of video +tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the +terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from +licensing the patents needed for H.264. Some background information +on the Google announcement is available from +OSnews. +A good read. :)

+ +

Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to +promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on +the Internet. This can only be done by publishing using free and open +standards, which is only possible if the web browsers provide support +for these free and open standards. At the moment there seem to be two +camps in the web browser world when it come to video support. Some +browsers support H.264, and others support +Ogg Theora and +WebM +(Dirac is not really an option +yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet +and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for +H.264 to not reach all potential viewers. +Wikipedia keep an +updated summary of the current browser support.

+ +

Not surprising, several people would prefer Google to keep +promoting H.264, and John Gruber +presents +the mind set of these people quite well. His rhetorical questions +provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions +presenting +the issues with H.264. Both are worth a read.

+ +

Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free, +they should also drop support for the Adobe Flash plugin. This +argument was covered by Simon Phipps in +todays +blog post, which I find to put the issue in context. To me it +make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the +browser while still allowing plugins.

+ +

I suspect the reason this announcement make so many people protest, +is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy +feeling that they might be backing the wrong horse. A lot of TV +broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot +of money has been invested in hardware based on the belief that they +could use the same video format for both broadcasting and web +publishing. Suddenly this belief is shaken.

+ +

An interesting question is why Google is doing this. While the +presented argument might be true enough, I believe Google would only +present the argument if the change make sense from a business +perspective. One reason might be that they are currently negotiating +with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the +feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and +Google Video would improve the negotiation position of Google. +Another reason might be that Google want to save money by not having +to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a +video format not requiring royalties at all. A third reason might be +that the Chrome development team simply want to avoid the +Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome. +I guess time will tell.

+ +

Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided +more +background and information on the move it a blog post yesterday.

- Tags: norsk, nuug, sikkerhet. + Tags: english, standard, video.
-
Robot, reis deg...
-
2010-08-21 22:10
+
Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim
+
2011-01-12 12:00
-

I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og -har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og -aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er -ispykee, som har en -BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på -lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for -å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av -protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå -kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg -måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at -den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut -hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten -av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det -er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient -for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for -denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok -utgangspunkt i den.

- -

Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale -tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om -til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin, -som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten -(act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut -socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre -klienten om til en tjener.

- -

Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer -skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten -(armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er -klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett -før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke -implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac -eller en windows-maskin, eller implementere det selv.

- -

Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å -samle notater og referanser på NUUGs wiki. Ta en titt -der hvis du er nysgjerrig.

+

Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i +Skolelinuxprosjektet. Denne +gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i +bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden. +Han er styremedlem i +foreningen +FRISK.

+ +

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+ +

Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk +IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt 17 +servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs +mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral +LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og +Joomla-installasjoner.

+ +

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

+ +

Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om +Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.

+ +

Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene +av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var +oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i +ny jobb i Narvik kommune.

+ +

I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15 +skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite +med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå +virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder +skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere +i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle +bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god +infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i +dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter +basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på +Kubuntu.

+ +

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere +enn for andre systemer.

+ +

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor +flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre +plasser.

+ +

Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus +(matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.

+ +

Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer +nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med +enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et +lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.

+ +

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+ +

Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær +kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre +servere.

- Tags: norsk, nuug, robot. + Tags: debian edu, intervju, norsk.
-
2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes
-
2010-08-18 13:30
+
Hva har mine representanter stemt i Storinget?
+
2011-01-11 14:25
-

Jeg kjøpte nettopp to -Spykee-roboter, for test og -leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å -eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte -ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde -en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter -fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av -vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og -det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.

- -

Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon -og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som -jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i -mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til -Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til -firmwaren. :)

- - +

I England har MySociety +laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten +They Work For You lar +borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters +gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt +representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt +representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle +gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.

+ +

Endel statistikk +over representantenes stemmegivning er tilgjengelig fra Norsk +sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er +detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant +ansvarlig.

+ +

For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan +brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har +stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:

+ +

+Fra: Petter Reinholdtsen
+Sendt: 11. januar 2011 10:42
+Til: info (at) stortinget.no
+Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
+
+Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
+stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
+Stortinget?
+
+Vennlig hilsen,
+--
+Petter Reinholdtsen
+

+ +

Svaret kom noen timer senere:

+ +

+From: Postmottak Informasjonshjornet
+To: Petter Reinholdtsen
+Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
+Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
+
+Hei.
+Takk for henvendelsen.
+
+Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
+muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
+pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
+funksjon.
+http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
+
+Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
+har vært behandlet i Stortinget.
+
+Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
+ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
+utskrift.
+
+Med vennlig hilsen
+Elin B. Relander Tømte
+Stortingets Informasjonsseksjon
+tlf 23313596
+
+www.stortinget.no
+www.tinget.no
+

+ +

Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen +fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut +på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye +gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter +at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av +FixMyStreet.

- Tags: norsk, nuug, robot. + Tags: norsk, nuug.
@@ -544,6 +868,13 @@ firmwaren. :)

Archive