X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/db1ac4aa95508d1853c55eaefe198510561faca6..13c9b41edd746ec8938070f01ae1aaf0fd876b4d:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index 8594a197f7..cc9343c855 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,425 +20,846 @@
-
Links for 2010-10-03
-
2010-10-03 22:30
+
Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi
+
2011-02-22 14:00
-

+

Arbeidet med å få på plass NUUGs +Fiksgatami-tjeneste går videre +uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste +kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte +vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte +går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke +flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i +tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt +pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format +hvor kommunegrensa går.

+ +

Grensa mellom Tønsberg og Nøytterøy er +i +dag tegnet opp slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og +lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner. +Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe +stemmer.

Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer +grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller +at det offentlige snur og publiserer i hvert fall +kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten +bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende +informasjon til riktig kommune.

+ +

Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet, +og +i +går ble det kjent at NUUG +Foundation støtter Fri Geo +Norge-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak +for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til +fortsettelsen.

- Tags: english, lenker, nuug. + Tags: fiksgatami, kart, norsk.
-
TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting
-
2010-10-01 11:00
+
Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero
+
2011-02-16 12:00
-

Frikanalen og NUUG jobber for å få TED -talks kringkastet på -Frikanalen, for å gi et mer -variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og -Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster, -og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men -mine favoritter er -James Randi og -Michael -Specter. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette -TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har -allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og -undertekster. Registrer deg på -sidene til TED i -dag!

- -

NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene -publisert -på Frikanalen. Foredrag på engelsk må også her tekstes og -oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med -teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på -IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og en wikiside -brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette -ser i dag ut til å være -Universal Subtitles, som -lar en bidra med teksting via en nettleser.

+

Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger, +FRISK, er fullt av +flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som +kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.

+ +

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+ +

Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente +på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software +og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min +forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års +erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og +Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet. +Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu +Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av +SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg +har brukt GNU/Linux siden 1997.

+ +

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

+ +

Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å +ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg +var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus +(Skolelinux 1.0) på release dagen.

+ +

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og +prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget +det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare +på.

+ +

Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap +deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til +hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer +inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden +operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å +dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden +rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke, +dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den +forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra +samhandling på tvers av grenser.

+ +

Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker +på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg +kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en +community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert +community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å +påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i +programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe +som burde fokuseres mer på.

+ +

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

De største ulempene er:

+ + + +

Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av +problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må +IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det +hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og +løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig +måte.

+ +

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+ +

Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I +dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene +som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er +dette mer enn nok for de fleste brukerne.

+ +

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?

+ +

Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av +programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan +løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er +opplysning, kunnskap og kompetanse.

- Tags: norsk, nuug, video. + Tags: debian edu, intervju, norsk.
-
Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...
-
2010-09-23 11:55
+
Fiksgatami tar form - snart klar for test
+
2011-02-13 21:10
-

Jeg er med i -Bilkollektivet her i Oslo, -og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget. I dag kom det brev -fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye -rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt -som bruker av Bilkollektivet. Det gjorde meg virkelig trist å -lese.

- -

Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå -over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar -administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid, -noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker -Bilkollektivet. -Retten -til å ferdes anonymt er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg -finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne -bruke bil. Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne -endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av -f.eks. andelseiermøtet. Ser at -nye -bilbruksregler med følgende klausul ble vedtatt av styret -2010-08-26:

- -

Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er -utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å -spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.

- -

For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe -seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet -når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den. Får se -om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet -eller bare ser meg om etter alternativer.

+

NUUGs Fiksgatami-tjeneste +tar sakte form, og den siste uka har vi betalt +mySociety i England for å +tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for +Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med +testing.

+ +

For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags +informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for +sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til +Tromsø, +Porsgrunn +og Kongsvinger. Jeg +tittet også på +Askers, +som er litt på siden at det jeg skriver om her

+ +

Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som +adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en +oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem +tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en +kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:

+ + + + + + + + + + + + + +
Tromsø Porsgrunn Kongsvinger
Vei Hull i veg Veg/Vegvedlikehold
Skilt/Trafikksikkerhet
Gatelys Gatelys virker ikke Gatelys
Vann og avløp Vann og avløp Vann/Avløp
Park Park Park/Grønt
Friluftsliv Friluft
Renovasjon Renovasjon Renovasjon/Avfall
Grafitti-Tagging Grafitti/Tagging
Forsøpling
Annet Annet Annet
+ +

Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn, +epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse. +Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon +eller via post.

+ +

Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene +uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område, +slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de +trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og +epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.

- Tags: norsk, personvern, sikkerhet. + Tags: fiksgatami, kart, norsk.
-
Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge
-
2010-09-22 20:50
+
Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org
+
2011-02-07 10:35
-

For ca. et og et halvt år siden -startet -jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge, i regi av -personvernforeningen. Det har -blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp. Fra den -spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera. -Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går -sakte men sikkert i riktig retning.

- -

Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i -OpenStreetmap, og hentes -automatisk over i -spesialkartet -når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra -OSM-dumpen for Norge.

+

Tidlig i januar oppdaget vi i +OpenStreetmap.org-prosjektet +at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem +hvor +piggdekkavgiften gjelder, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at +denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget +kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og +styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som +styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften. +I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk +av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed +ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å +publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er +upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.

+ +

Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at +Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt +bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som +i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km. Et kart over hvor +piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå +konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten +for Oslogrensa.

+ +

For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å +høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen +datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om +de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken +ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter +etc.

+ +

For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke +kartet tilgjengelig fra +norgeskart.no til å slå opp +gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og +så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp +grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig +også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke +til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto. +Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen +gang.

+ +

For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som +hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en +nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til +vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet +kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1 +minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om +vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.

+ +

Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org, +da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage +kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere +OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor +klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert +i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten +bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen +for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.

+ +

Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp +videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg +fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og +interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der +Oslogrensa krysser vei. De ble +sendt +til kart-listen i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til +å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på +noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som +har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye +bedre. :)

+ +

Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite +hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig +informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har +et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen. +De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for +kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt Fri Geo Norge-prosjekt, og har +fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage +på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og +støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig +informasjon.

- Tags: norsk, personvern. + Tags: kart, norsk, opphavsrett.
-
Anonym ferdsel er en menneskerett
-
2010-09-15 12:15
+
Using NVD and CPE to track CVEs in locally maintained software
+
2011-01-28 15:40
-

Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om -å -radiomerke med RFID alle sine kunder og -registerere -hvor hver og en av oss beveger oss pågår, og en ting som har -kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å -kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.

- -

Fant en grei kilde for dette i et -skriv -fra Datatilsynet til Samferdselsdepartementet om tema:

- -

Retten til å ferdes anonymt kan utledes av -menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv. -Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet -må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både -personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er -selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig -uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig -samtykke til behandling av personopplysninger.

- -

For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av -bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og -forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir -registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes -uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt -ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge -oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med -kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.

+

The last few days I have looked at ways to track open security +issues here at my work with the University of Oslo. My idea is that +it should be possible to use the information about security issues +available on the Internet, and check our locally +maintained/distributed software against this information. It should +allow us to verify that no known security issues are forgotten. The +CVE database listing vulnerabilities seem like a great central point, +and by using the package lists from Debian mapped to CVEs provided by +the testing security team, I believed it should be possible to figure +out which security holes were present in our free software +collection.

+ +

After reading up on the topic, it became obvious that the first +building block is to be able to name software packages in a unique and +consistent way across data sources. I considered several ways to do +this, for example coming up with my own naming scheme like using URLs +to project home pages or URLs to the Freshmeat entries, or using some +existing naming scheme. And it seem like I am not the first one to +come across this problem, as MITRE already proposed and implemented a +solution. Enter the Common +Platform Enumeration dictionary, a vocabulary for referring to +software, hardware and other platform components. The CPE ids are +mapped to CVEs in the National +Vulnerability Database, allowing me to look up know security +issues for any CPE name. With this in place, all I need to do is to +locate the CPE id for the software packages we use at the university. +This is fairly trivial (I google for 'cve cpe $package' and check the +NVD entry if a CVE for the package exist).

+ +

To give you an example. The GNU gzip source package have the CPE +name cpe:/a:gnu:gzip. If the old version 1.3.3 was the package to +check out, one could look up +cpe:/a:gnu:gzip:1.3.3 +in NVD and get a list of 6 security holes with public CVE entries. +The most recent one is +CVE-2010-0001, +and at the bottom of the NVD page for this vulnerability the complete +list of affected versions is provided.

+ +

The NVD database of CVEs is also available as a XML dump, allowing +for offline processing of issues. Using this dump, I've written a +small script taking a list of CPEs as input and list all CVEs +affecting the packages represented by these CPEs. One give it CPEs +with version numbers as specified above and get a list of open +security issues out.

+ +

Of course for this approach to be useful, the quality of the NVD +information need to be high. For that to happen, I believe as many as +possible need to use and contribute to the NVD database. I notice +RHEL is providing +a +map from CVE to CPE, indicating that they are using the CPE +information. I'm not aware of Debian and Ubuntu doing the same.

+ +

To get an idea about the quality for free software, I spent some +time making it possible to compare the CVE database from Debian with +the CVE database in NVD. The result look fairly good, but there are +some inconsistencies in NVD (same software package having several +CPEs), and some inaccuracies (NVD not mentioning buggy packages that +Debian believe are affected by a CVE). Hope to find time to improve +the quality of NVD, but that require being able to get in touch with +someone maintaining it. So far my three emails with questions and +corrections have not seen any reply, but I hope contact can be +established soon.

+ +

An interesting application for CPEs is cross platform package +mapping. It would be useful to know which packages in for example +RHEL, OpenSuSe and Mandriva are missing from Debian and Ubuntu, and +this would be trivial if all linux distributions provided CPE entries +for their packages.

- Tags: norsk, nuug, personvern, sikkerhet. + Tags: debian, english, sikkerhet.
-
Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera
-
2010-09-09 23:55
+
Skolelinux-intervju: Morten Amundsen
+
2011-01-23 12:00
-

A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital -camera, a Canon IXUS 130. It was instructive and very disturbing to -be able to verify that also this camera producer have the nerve to -specify how I can or can not use the videos produced with the camera. -Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras -are limited and I ended up bying the camera anyway. What is the -problem, you might ask? It is software patents, MPEG-4, H.264 and the -MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences -without asking for permissions that is at risk. - -

On page 27 of the Danish instruction manual, this section is -written:

- -
-

This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard -and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding -MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and -non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the -AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.

- -

No license is granted or implied for any other use for MPEG-4 -standard.

-
- -

In short, the camera producer have chosen to use technology -(MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and -non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations -holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.

- -

This issue has been brewing for a while, and I recommend you to -read -"Why -Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the -MPEG-LA" by Eugenia Loli-Queru and -"H.264 Is Not -The Sort Of Free That Matters" by Simon Phipps to learn more about -the issue. The solution is to support the -free and -open standards for video, like Ogg -Theora, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.

+

Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt +styremedlem i foreningen +FRISK jeg har fått i tale i min intervjuserie med +Skolelinux-folk.

+ +

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+ +

Jeg heter Morten Amundsen og jobber i +Friprog.no, men er for tiden leid +ut til Bredbåndsfylket +Troms der jeg jobber med ett prosjekt som heter +"Skolefjøla" +Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete +løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere +en plattform som de kan tilpasse utfra behov.

+ +

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

+ +

Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom +entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)

+ +

Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at +Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler +kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og +skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap. + +

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder +osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen +elevene skal jobbe.

+ +

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt +fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi +alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og +de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og +glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned +hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med +litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt +og det er synd.

+ +

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+ +

Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa +og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste +som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i +skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er +jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt +av maskinvaren.

+ +

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?

+ +

Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om +sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og +alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei +å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man +få mest mulig læring for pengene man har.

- Tags: english, fildeling, multimedia, nuug, opphavsrett, personvern, standard, video, web. + Tags: debian edu, intervju, norsk.
-
Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager
-
2010-09-07 21:40
+
Which module is loaded for a given PCI and USB device?
+
2011-01-23 00:20
-

Jeg ble riktig fascinert av -en -artikkel i Aftenposten om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere -kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at -"på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før -kartene er oppdatert". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet -som er tilgjengelig på -OpenStreetmap som -oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en -kan kjøpe for penger får til.

- -

Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det -ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på -web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av -personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med -OpenStreetmap.org og Frikart.no -kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en -uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid. -Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til -Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke -gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.

+

In the +discover-data +package in Debian, there is a script to report useful information +about the running hardware for use when people report missing +information. One part of this script that I find very useful when +debugging hardware problems, is the part mapping loaded kernel module +to the PCI device it claims. It allow me to quickly see if the kernel +module I expect is driving the hardware I am struggling with. To see +the output, make sure discover-data is installed and run +/usr/share/bug/discover-data 3>&1. The relevant output on +one of my machines like this:

+ +
+loaded modules:
+10de:03eb i2c_nforce2
+10de:03f1 ohci_hcd
+10de:03f2 ehci_hcd
+10de:03f0 snd_hda_intel
+10de:03ec pata_amd
+10de:03f6 sata_nv
+1022:1103 k8temp
+109e:036e bttv
+109e:0878 snd_bt87x
+11ab:4364 sky2
+
+ +

The code in question look like this, slightly modified for +readability and to drop the output to file descriptor 3:

+ +
+if [ -d /sys/bus/pci/devices/ ] ; then
+    echo loaded pci modules:
+    (
+        cd /sys/bus/pci/devices/
+        for address in * ; do
+            if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
+                module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
+                if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
+                    address=$(echo $address |sed s/0000://)
+                    id=`lspci -n -s $address | tail -n 1 | awk '{print $3}'`
+                    echo "$id $module"
+                fi
+            fi
+        done
+    )
+    echo
+fi
+
+ +

Similar code could be used to extract USB device module +mappings:

+ +
+if [ -d /sys/bus/usb/devices/ ] ; then
+    echo loaded usb modules:
+    (
+        cd /sys/bus/usb/devices/
+        for address in * ; do
+            if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
+                module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
+                if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
+                    address=$(echo $address |sed s/0000://)
+                    id=$(lsusb -s $address | tail -n 1 | awk '{print $6}')
+                    if [ "$id" ] ; then
+                        echo "$id $module"
+                    fi
+                fi
+            fi
+        done
+    )
+    echo
+fi
+
+ +

This might perhaps be something to include in other tools as +well.

- Tags: kart, norsk, nuug. + Tags: debian, english.
-
Some notes on Flash in Debian and Debian Edu
-
2010-09-04 10:10
+
Skolelinux-intervju: Sturle Sunde
+
2011-01-19 12:00
-

In the Debian -popularity-contest numbers, the adobe-flashplugin package the -second most popular used package that is missing in Debian. The sixth -most popular is flashplayer-mozilla. This is a clear indication that -working flash is important for Debian users. Around 10 percent of the -users submitting data to popcon.debian.org have this package -installed.

- -

In the report written by Lars Risan in August 2008 -(«Skolelinux -i bruk – Rapport for Hurum kommune, Universitetet i Agder og -stiftelsen SLX Debian Labs»), one of the most important problems -schools experienced with Debian -Edu/Skolelinux was the lack of working Flash. A lot of educational -web sites require Flash to work, and lacking working Flash support in -the web browser and the problems with installing it was perceived as a -good reason to stay with Windows.

- -

I once saw a funny and sad comment in a web forum, where Linux was -said to be the retarded cousin that did not really understand -everything you told him but could work fairly well. This was a -comment regarding the problems Linux have with proprietary formats and -non-standard web pages, and is sad because it exposes a fairly common -understanding of whose fault it is if web pages that only work in for -example Internet Explorer 6 fail to work on Firefox, and funny because -it explain very well how annoying it is for users when Linux -distributions do not work with the documents they receive or the web -pages they want to visit.

- -

This is part of the reason why I believe it is important for Debian -and Debian Edu to have a well working Flash implementation in the -distribution, to get at least popular sites as Youtube and Google -Video to working out of the box. For Squeeze, Debian have the chance -to include the latest version of Gnash that will make this happen, as -the new release 0.8.8 was published a few weeks ago and is resting in -unstable. The new version work with more sites that version 0.8.7. -The Gnash maintainers have asked for a freeze exception, but the -release team have not had time to reply to it yet. I hope they agree -with me that Flash is important for the Debian desktop users, and thus -accept the new package into Squeeze.

+

Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter +mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har +flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere +Skolelinux-oppsettet i +Florø.

+ +

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+ +

Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv, +vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved +skulane i Flora kommune. 10 skular og meir enn 700 maskiner med +Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med +unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved +Universitetet i Oslo.

+ +

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

+ +

Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i +alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var +først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for +Skulelinux for alvor.

+ +

Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune, +levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere +ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger +tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei +fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i +kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt +Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan +fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar +utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt +justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var +den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar. +Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar +framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre +fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi +skulle få levert med Skulelinux.

+ +

Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå +januar 2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier +dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.

+ +

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.

+ +

Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe +på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare +og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux +kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner +samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje +på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.

+ + + +

Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut +av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei +god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og +kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg +viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.

+ +

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse +Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre +installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det +heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular +med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.

+ +

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+ +

Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet, +samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal +og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både +Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet +som passar best til kvar del av jobben.

+ +

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?

+ +

Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som +manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje +har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å +gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det +enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med +lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for +desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.

+ +

Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre +profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert +innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod. +Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både +regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er +vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje +Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei +store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden? +Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både +dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i +ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til +ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med +nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell: +«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for +det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å +hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha. +Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»

- Tags: debian, debian edu, english, multimedia, video, web. + Tags: debian edu, intervju, norsk.
-
My first perl GUI application - controlling a Spykee robot
-
2010-09-01 21:00
+
Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet
+
2011-01-18 15:10
-

This evening I made my first Perl GUI application. The last few -days I have worked on a Perl module for controlling my recently -aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought -that it is possible to use it to control the robot driving at least. -It was now time to figure out how to use it to create some GUI to -allow me to drive the robot around. I picked PerlQt as I have had -positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes -browsing the web for examples. Using Qt Designer seemed like a short -cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and -compiling it into a perl program using the puic program from -libqt-perl. Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and -drive around.

- -

The perl module I have written provide a object oriented API for -controlling the robot. Here is an small example on how to use it:

- -

-use Spykee;
-Spykee::discover(sub {$robot{$_[0]} = $_[1]});
-my $host = (keys %robot)[0];
-my $spykee = Spykee->new();
-$spykee->contact($host, "admin", "admin");
-$spykee->left();
-sleep 2;
-$spykee->right();
-sleep 2;
-$spykee->forward();
-sleep 2;
-$spykee->back();
-sleep 2;
-$spykee->stop();
-

- -

Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could -peek into the implementation at the other end to figure out how to -implement the protocol used by the robot. I've implemented several of -the commands the robot understand, but is still missing the camera -support to make it possible to control the robot from remote. First I -want to implement support for uploading new firmware and configuring -the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot -without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux, -so I had to ask a friend to come over to get the robot testing -going. :).

- -

Will release the source to the public soon, but need to figure out -where to make it available first. I will add a link to -the NUUG wiki for -those that want to check back later to find it.

+

Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en +masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo +med tittelen +"Investigation +of security features in Near-field communication (NFC)" og følgende +oppsummering:

+ +
+

With the increasing use of NFC and RFID technology it is important +to look at the security, both for the user and for the system owner to +see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of +the RFID standards and it is important to see how the old standards +have handled security and how it is handled in NFC. There are certain +RFID systems that are already in use, which is especially close to +NFC. For example is +Mifare a system used +in many public transportation systems as ticket and in contactless +access cards. Another example is +electronic +passports which uses a standard which is included in +NFC. Examining the security in these and also investigate the use of +NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.

+
+ +

Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet +som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er +spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare +Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for +CCC +i 2007. Det er i dag mulig å klone slike kort.

- Tags: english, nuug, robot. + Tags: norsk, personvern, rfid.
-
Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge
-
2010-08-31 21:00
+
Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard
+
2011-01-16 12:00
-

Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med -elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er -til -behandling i Stortinget. -Forslaget -er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.

- -

Håper det får flertall.

+

Neste ut i min intervjuserie med folk i +Skolelinuxprosjektet er +lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere +Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.

+ +

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+ +

Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som +lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har +jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med +Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er +40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt +IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre +på skolen.

+ +

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

+ +

Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en +skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til +meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på, +fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i +PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390 +pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.

+ +

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det +tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne +skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å +tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge +klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette +tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen +er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via +skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en +"mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å +spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur +osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i +skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.

+ +

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn +før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det +problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for +mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror +Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare. +Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik +de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en +datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske +programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge +osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av +elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som +lages for nettet skal være nettleseruavhengig.

+ +

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+ +

OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som +videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i +undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine +favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå +bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn +Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i +tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon +installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av +datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer +jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp: +recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX +(no-machine), Kino, Rythmbox...

+ +

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?

+ +

Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien. +Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det +er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være +kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få +like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å +få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike +samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger +som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke +firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux +går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et +alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å +foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos +brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går +tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til +Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde. +Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.

+ +

Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste +spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.

- Tags: norsk, nuug, sikkerhet. + Tags: debian edu, intervju, norsk.
@@ -455,6 +876,15 @@ er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.

Archive