-
I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
-Ã¥ GPS-spore sine medlemmers bevegelser
-(omtalt
-tidligere), sendte jeg avgårde et spørsmål til Datatilsynet for å gjøre dem
-oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si. Her er korrespondansen
-så langt.
-
-
-Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
-
From: Petter Reinholdtsen
-
To: postkasse@datatilsynet.no
-
Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
-
-Hei. Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
-orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
-at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
-bruksvilkårene[2]:
-
-
- Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
- sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
- som brukes utenfor gyldig reservasjon.
-
-
-Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet? Har Bilkollektivet
-meldt dette til Datatilsynet? Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
-på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.
-
-Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
-bil?
-
-Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
-radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
-i så måte er et overgrep mot privatlivets fred. For meg er det et
-prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
-som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
-sporingsinformasjonen. Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
-kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
-bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.
-
-
1 <URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
-
2 <URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
-
3 <URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
-
-
Vennlig hilsen,
-
--
-
Petter Reinholdtsen
-
-
-
Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:
-
-
-Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
-
From: Henok Tesfazghi
-
To: Petter Reinholdtsen
-
Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
-
-Viser til e-post av 23. september 2010.
-
-Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
-personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
-enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
-personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
-er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
-grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
-veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
-andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
-relevante, vil kunne medføre et annet resultat.
-
-Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
-her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
-forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
-fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
-opplysningene skal lagres eller ikke.
-
-Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
-personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
-meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
-7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
-karakteriseres som kunder, vil unntak etter
-personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
-lenke: http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7
-
-Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
-henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
-se lenke:
-
http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx og
-
http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
-
-
-Vennlig hilsen
-
Henok Tesfazghi
-
RÃ¥dgiver, Datatilsynet
-
-
-
Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
-Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
-dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.
+
Neste ut i min intervjuserie med folk i
+Skolelinuxprosjektet er
+lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
+Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.
+
+
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
+
+
Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
+lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
+jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
+Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
+40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
+IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
+på skolen.
+
+
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
+
+
Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
+skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
+meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
+fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
+PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
+pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.
+
+
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
+
+
Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
+tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
+skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
+tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
+klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
+tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
+er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
+skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
+"mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
+spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
+osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
+skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.
+
+
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
+
+
Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
+før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
+problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
+mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
+Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
+Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
+de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
+datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
+programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
+osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
+elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
+lages for nettet skal være nettleseruavhengig.
+
+
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
+
+
OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
+videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
+undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
+favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
+bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
+Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
+tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
+installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
+datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
+jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
+recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
+(no-machine), Kino, Rythmbox...
+
+
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?
+
+
Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
+Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
+er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
+kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
+like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
+få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
+samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
+som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
+firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
+går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
+alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
+foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
+brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
+tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
+Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
+Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.
+
+
Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
+spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.
