X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/d80da5742d70fa1c421714ba8bcb830fa9530b8c..a8c94673f3e4f51c47ece03204e624e68beafc38:/blog/archive/2009/01/01.rss diff --git a/blog/archive/2009/01/01.rss b/blog/archive/2009/01/01.rss index a2b895e67e..65f6bd5ea6 100644 --- a/blog/archive/2009/01/01.rss +++ b/blog/archive/2009/01/01.rss @@ -3,16 +3,374 @@ Petter Reinholdtsen - Entries from January 2009 Entries from January 2009 - ../../../ + http://people.skolelinux.org/pere/blog/ + + Fri og åpen standard, slik Digistan ser det + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html + Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100 + <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe, +og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en +pressemelding om dette sommeren 2005</a>. Der ble definisjonen til +<a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>, +<a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens +European Interoperability Framework ( side 9)</a> og +<a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p> + +<p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de +ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i +<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin +arbeidsmetodikk</a>. Personlig synes jeg det er en god ide, da +kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår, +noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p> + +<p>I sommer kom det en ny definisjon på banen. +<a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte +<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en +definisjon på en fri og åpen standard</a>. Jeg liker måten de bryter +ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard +ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og +fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask +oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p> + +<blockquote> +<p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p> + +<p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard +som følger:</p> +<ul> +<li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle +stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør +det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over +tid.</li> +<li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell +organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen +beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i +å delta.</li> +<li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt +tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og +bruke den uten begresninger.</li> +<li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort +ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li> +<li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li> +</ul> +<p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan +måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av +produkter basert på standarden.</p> +</blockquote> + +<p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p> + + + + + Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html + Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100 + <p>Kom over +<a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en +bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at +Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom +Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel +<a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental +Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935. Det må jeg si var +svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har +utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p> + +<p>Innlegget minner meg på +<a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en +presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og +utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet. Anbefaler å +se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i +<a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a> +og +<a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a> +oppløsning.</p> + + + + + ODF-bruk i staten, ikke helt på plass + http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html + Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100 + <p>I går publiserte +<a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>, +<a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a> +og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld +Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger +regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra +at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar +en titt på de andre statlige instansene også.</p> + +<p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i +henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som +hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen. +Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p> + + + + + Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html + Thu, 22 Jan 2009 22:15:00 +0100 + <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier +ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker, +og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere +noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg +var involvert i +<a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a> +(hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var +"hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første +hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at +hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle +hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke +kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede +utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en +kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært +et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til +opphavsrettsloven.</p> + +<p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene +i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker +ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt +slike lesere.</p> + +<p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet +materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting +som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene +for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder. +De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere, +kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten +bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt +tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre +til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles +gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser, +og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker +intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en +eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p> + +<p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst. +For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette +seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den +dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide +for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et +opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen +med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen +til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det +er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk +sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med +utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis +det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det +fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at +rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens +begresninger gjelder.. <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor +å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av +de utallige eksisterende lisensene.</strong></p> + +<p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er +<a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk +institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>. De ser pr. i +dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner +innholdet hvis de endres):</p> + +<blockquote><p>Betingelser for bruk av data +<br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og +eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet +(heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg +PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke +dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan +brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom +PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de +opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett +gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som +kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt +kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av +PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i +oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme +uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett, +vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote> + +<p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt +tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke +reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke +at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede +resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til +videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg +ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i +strid med kriteriene for Free Software +<a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert +av FSF</a>, +<a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free +Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare +publisert i +<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs +folder om dette</a>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt +ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative +Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som +GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer +og endrer på betingelsene.</p> + +<p><strong>Oppdatering 2014-04-23:</strong> Meteorologisk institutt +har siden jeg skrev denne teksten endret +<ahref="http://api.met.no/lisens_data.html">sine bruksvilkår for +datasettet</a> til Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge eller Norsk +lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg +fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men +jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo +er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens § 43, og den +aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver +innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til +åndsverklovens § 43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver +seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle +rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en +database.</p> + + + + + When web browser developers make a video player... + http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html + Sat, 17 Jan 2009 18:50:00 +0100 + <p>As part of the work we do in <a href="http://www.nuug.no">NUUG</a> +to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a +page with embedded video for easy access to the recording. Putting a +good set of HTML tags together to get working embedded video in all +browsers and across all operating systems is not easy. I hope this +will become easier when the &lt;video&gt; tag is implemented in all +browsers, but I am not sure. We provide the recordings in several +formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the +browser/media plugin to pick one it support and use it to play the +recording, using whatever embed mechanism the browser understand. +There is at least four different tags to use for this, the new HTML5 +&lt;video&gt; tag, the &lt;object&gt; tag, the &lt;embed&gt; tag and +the &lt;applet&gt; tag. All of these take a lot of options, and +finding the best options is a major challenge.</p> + +<p>I just tested the experimental Opera browser available from <a +href="http://labs.opera.com">labs.opera.com</a>, to see how it handled +a &lt;video&gt; tag with a few video sources and no extra attributes. +I was not very impressed. The browser start by fetching a picture +from the video stream. Not sure if it is the first frame, but it is +definitely very early in the recording. So far, so good. Next, +instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all +of it, but do not start to play the video. This mean I have to wait +for several minutes for the downloading to finish. When the download +is done, the playing of the video do not start! Waiting for the +download, but I do not get to see the video? Some testing later, I +discover that I have to add the controls="true" attribute to be able +to get a play button to pres to start the video. Adding +autoplay="true" did not help. I sure hope this is a misfeature of the +test version of Opera, and that future implementations of the +&lt;video&gt; tag will stream recordings by default, or at least start +playing when the download is done.</p> + +<p>The test page I used (since changed to add more attributes) is +<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/">available +from the nuug site</a>. Will have to test it with the new Firefox +too.</p> + +<p>In the test process, I discovered a missing feature. I was unable +to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I +am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video. I +sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)</p> + + + + + Fiksgatami begynner å ta form + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html + Thu, 15 Jan 2009 23:15:00 +0100 + <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide +med en norsk utgave av +<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang +et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å +rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved +å bruke kart og web. <a href="http://www.fiksgatami.no">En +testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass +USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere. +Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og +finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ. +Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge +til ny funksjonalitet. +<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a> +trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut +hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i +kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med +lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen +med dem. Dette blir bra.</p> + + + + + Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html + Thu, 8 Jan 2009 11:20:00 +0100 + <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I +følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut +fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine +verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker +tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og +synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket +er skammelig.</p> + +<p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå +registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å +kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det +er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi +skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under +intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring, +flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert +et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få +totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer +konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som +ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i +arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som +direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at +jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p> + +<p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og +at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste +henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg +har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød +femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak +i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer +uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut +penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt +vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av +beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg +blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar +den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det +motsatte er bevist.</p> + +<p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere +når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik +at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som +femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc. +Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den +direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn +en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for +kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne +gangen.</p> + +<p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut +kontanter for noen dager siden.</p> + + + Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk - ../../../Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p___andre_fors__k.html - ../../../Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p___andre_fors__k.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html Fri, 2 Jan 2009 13:55:00 +0100 - -<p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s + <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a> i dag.</p> @@ -49,7 +407,7 @@ når rammen begynner å ta form.</p> ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim. <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om -<a href="http://www.mcortechnologies.com/"> produsentens websider +<a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a> påstår det skulle skje i 2008.</p>