X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/d53d22dfe29d299c3482f85d148df12e4bcfef9b..e4029689c420cfb6f678ece7afbf5789a0a81c7c:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index 44e9b334df..08496a4432 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -19,6 +19,1100 @@ +
+
Where did that package go? — geolocated IP traceroute
+
9th January 2017
+

Did you ever wonder where the web trafic really flow to reach the +web servers, and who own the network equipment it is flowing through? +It is possible to get a glimpse of this from using traceroute, but it +is hard to find all the details. Many years ago, I wrote a system to +map the Norwegian Internet (trying to figure out if our plans for a +network game service would get low enough latency, and who we needed +to talk to about setting up game servers close to the users. Back +then I used traceroute output from many locations (I asked my friends +to run a script and send me their traceroute output) to create the +graph and the map. The output from traceroute typically look like +this: + +

+traceroute to www.stortinget.no (85.88.67.10), 30 hops max, 60 byte packets
+ 1  uio-gw10.uio.no (129.240.202.1)  0.447 ms  0.486 ms  0.621 ms
+ 2  uio-gw8.uio.no (129.240.24.229)  0.467 ms  0.578 ms  0.675 ms
+ 3  oslo-gw1.uninett.no (128.39.65.17)  0.385 ms  0.373 ms  0.358 ms
+ 4  te3-1-2.br1.fn3.as2116.net (193.156.90.3)  1.174 ms  1.172 ms  1.153 ms
+ 5  he16-1-1.cr1.san110.as2116.net (195.0.244.234)  2.627 ms he16-1-1.cr2.oslosda310.as2116.net (195.0.244.48)  3.172 ms he16-1-1.cr1.san110.as2116.net (195.0.244.234)  2.857 ms
+ 6  ae1.ar8.oslosda310.as2116.net (195.0.242.39)  0.662 ms  0.637 ms ae0.ar8.oslosda310.as2116.net (195.0.242.23)  0.622 ms
+ 7  89.191.10.146 (89.191.10.146)  0.931 ms  0.917 ms  0.955 ms
+ 8  * * *
+ 9  * * *
+[...]
+

+ +

This show the DNS names and IP addresses of (at least some of the) +network equipment involved in getting the data traffic from me to the +www.stortinget.no server, and how long it took in milliseconds for a +package to reach the equipment and return to me. Three packages are +sent, and some times the packages do not follow the same path. This +is shown for hop 5, where three different IP addresses replied to the +traceroute request.

+ +

There are many ways to measure trace routes. Other good traceroute +implementations I use are traceroute (using ICMP packages) mtr (can do +both ICMP, UDP and TCP) and scapy (python library with ICMP, UDP, TCP +traceroute and a lot of other capabilities). All of them are easily +available in Debian.

+ +

This time around, I wanted to know the geographic location of +different route points, to visualize how visiting a web page spread +information about the visit to a lot of servers around the globe. The +background is that a web site today often will ask the browser to get +from many servers the parts (for example HTML, JSON, fonts, +JavaScript, CSS, video) required to display the content. This will +leak information about the visit to those controlling these servers +and anyone able to peek at the data traffic passing by (like your ISP, +the ISPs backbone provider, FRA, GCHQ, NSA and others).

+ +

Lets pick an example, the Norwegian parliament web site +www.stortinget.no. It is read daily by all members of parliament and +their staff, as well as political journalists, activits and many other +citizens of Norway. A visit to the www.stortinget.no web site will +ask your browser to contact 8 other servers: ajax.googleapis.com, +insights.hotjar.com, script.hotjar.com, static.hotjar.com, +stats.g.doubleclick.net, www.google-analytics.com, +www.googletagmanager.com and www.netigate.se. I extracted this by +asking PhantomJS to visit the +Stortinget web page and tell me all the URLs PhantomJS downloaded to +render the page (in HAR format using +their +netsniff example. I am very grateful to Gorm for showing me how +to do this). My goal is to visualize network traces to all IP +addresses behind these DNS names, do show where visitors personal +information is spread when visiting the page.

+ +

map of combined traces for URLs used by www.stortinget.no using GeoIP

+ +

When I had a look around for options, I could not find any good +free software tools to do this, and decided I needed my own traceroute +wrapper outputting KML based on locations looked up using GeoIP. KML +is easy to work with and easy to generate, and understood by several +of the GIS tools I have available. I got good help from by NUUG +colleague Anders Einar with this, and the result can be seen in +my +kmltraceroute git repository. Unfortunately, the quality of the +free GeoIP databases I could find (and the for-pay databases my +friends had access to) is not up to the task. The IP addresses of +central Internet infrastructure would typically be placed near the +controlling companies main office, and not where the router is really +located, as you can see from the +KML file I created using the GeoLite City dataset from MaxMind. + +

scapy traceroute graph for URLs used by www.stortinget.no

+ +

I also had a look at the visual traceroute graph created by +the scrapy project, +showing IP network ownership (aka AS owner) for the IP address in +question. +The +graph display a lot of useful information about the traceroute in SVG +format, and give a good indication on who control the network +equipment involved, but it do not include geolocation. This graph +make it possible to see the information is made available at least for +UNINETT, Catchcom, Stortinget, Nordunet, Google, Amazon, Telia, Level +3 Communications and NetDNA.

+ +

example geotraceroute view for www.stortinget.no

+ +

In the process, I came across the +web service GeoTraceRoute by +Salim Gasmi. Its methology of combining guesses based on DNS names, +various location databases and finally use latecy times to rule out +candidate locations seemed to do a very good job of guessing correct +geolocation. But it could only do one trace at the time, did not have +a sensor in Norway and did not make the geolocations easily available +for postprocessing. So I contacted the developer and asked if he +would be willing to share the code (he refused until he had time to +clean it up), but he was interested in providing the geolocations in a +machine readable format, and willing to set up a sensor in Norway. So +since yesterday, it is possible to run traces from Norway in this +service thanks to a sensor node set up by +the NUUG assosiation, and get the +trace in KML format for further processing.

+ +

map of combined traces for URLs used by www.stortinget.no using geotraceroute

+ +

Here we can see a lot of trafic passes Sweden on its way to +Denmark, Germany, Holland and Ireland. Plenty of places where the +Snowden confirmations verified the traffic is read by various actors +without your best interest as their top priority.

+ +

Combining KML files is trivial using a text editor, so I could loop +over all the hosts behind the urls imported by www.stortinget.no and +ask for the KML file from geotraceroute, and create a combined KML +file with all the traces (unfortunately only one of the IP addresses +behind the DNS name is traced this time. To get them all, one would +have to request traces using IP number instead of DNS names from +geotraceroute). That might be the next step in this project.

+ +

Armed with these tools, I find it a lot easier to figure out where +the IP traffic moves and who control the boxes involved in moving it. +And every time the link crosses for example the Swedish border, we can +be sure Swedish Signal Intelligence (FRA) is listening, as GCHQ do in +Britain and NSA in USA and cables around the globe. (Hm, what should +we tell them? :) Keep that in mind if you ever send anything +unencrypted over the Internet.

+ +

PS: KML files are drawn using +the KML viewer from Ivan +Rublev, as it was less cluttered than the local Linux application +Marble. There are heaps of other options too.

+ +

As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my +activities, please send Bitcoin donations to my address +15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

+
+
+ + + Tags: debian, kart, nuug, personvern, stortinget, surveillance, web. + + +
+
+
+ +
+
Introducing ical-archiver to split out old iCalendar entries
+
4th January 2017
+

Do you have a large iCalendar +file with lots of old entries, and would like to archive them to save +space and resources? At least those of us using KOrganizer know that +turning on and off an event set become slower and slower the more +entries are in the set. While working on migrating our calendars to a +Radicale CalDAV server on our +Freedombox server, my +loved one wondered if I could find a way to split up the calendar file +she had in KOrganizer, and I set out to write a tool. I spent a few +days writing and polishing the system, and it is now ready for general +consumption. The +code for +ical-archiver is publicly available from a git repository on +github. The system is written in Python and depend on +the vobject Python +module.

+ +

To use it, locate the iCalendar file you want to operate on and +give it as an argument to the ical-archiver script. This will +generate a set of new files, one file per component type per year for +all components expiring more than two years in the past. The vevent, +vtodo and vjournal entries are handled by the script. The remaining +entries are stored in a 'remaining' file.

+ +

This is what a test run can look like: + +

+% ical-archiver t/2004-2016.ics 
+Found 3612 vevents
+Found 6 vtodos
+Found 2 vjournals
+Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2004.ics
+Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2005.ics
+Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2006.ics
+Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2007.ics
+Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2008.ics
+Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2009.ics
+Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2010.ics
+Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2011.ics
+Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2012.ics
+Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2013.ics
+Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2014.ics
+Writing t/2004-2016.ics-subset-vjournal-2007.ics
+Writing t/2004-2016.ics-subset-vjournal-2011.ics
+Writing t/2004-2016.ics-subset-vtodo-2012.ics
+Writing t/2004-2016.ics-remaining.ics
+%
+

+ +

As you can see, the original file is untouched and new files are +written with names derived from the original file. If you are happy +with their content, the *-remaining.ics file can replace the original +the the others can be archived or imported as historical calendar +collections.

+ +

The script should probably be improved a bit. The error handling +when discovering broken entries is not good, and I am not sure yet if +it make sense to split different entry types into separate files or +not. The program is thus likely to change. If you find it +interesting, please get in touch. :)

+ +

As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my +activities, please send Bitcoin donations to my address +15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

+
+
+ + + Tags: english, standard. + + +
+
+
+ +
+
Appstream just learned how to map hardware to packages too!
+
23rd December 2016
+

I received a very nice Christmas present today. As my regular +readers probably know, I have been working on the +the Isenkram +system for many years. The goal of the Isenkram system is to make +it easier for users to figure out what to install to get a given piece +of hardware to work in Debian, and a key part of this system is a way +to map hardware to packages. Isenkram have its own mapping database, +and also uses data provided by each package using the AppStream +metadata format. And today, +AppStream in +Debian learned to look up hardware the same way Isenkram is doing it, +ie using fnmatch():

+ +

+% appstreamcli what-provides modalias \
+  usb:v1130p0202d0100dc00dsc00dp00ic03isc00ip00in00
+Identifier: pymissile [generic]
+Name: pymissile
+Summary: Control original Striker USB Missile Launcher
+Package: pymissile
+% appstreamcli what-provides modalias usb:v0694p0002d0000
+Identifier: libnxt [generic]
+Name: libnxt
+Summary: utility library for talking to the LEGO Mindstorms NXT brick
+Package: libnxt
+---
+Identifier: t2n [generic]
+Name: t2n
+Summary: Simple command-line tool for Lego NXT
+Package: t2n
+---
+Identifier: python-nxt [generic]
+Name: python-nxt
+Summary: Python driver/interface/wrapper for the Lego Mindstorms NXT robot
+Package: python-nxt
+---
+Identifier: nbc [generic]
+Name: nbc
+Summary: C compiler for LEGO Mindstorms NXT bricks
+Package: nbc
+%
+

+ +

A similar query can be done using the combined AppStream and +Isenkram databases using the isenkram-lookup tool:

+ +

+% isenkram-lookup usb:v1130p0202d0100dc00dsc00dp00ic03isc00ip00in00
+pymissile
+% isenkram-lookup usb:v0694p0002d0000
+libnxt
+nbc
+python-nxt
+t2n
+%
+

+ +

You can find modalias values relevant for your machine using +cat $(find /sys/devices/ -name modalias). + +

If you want to make this system a success and help Debian users +make the most of the hardware they have, please +helpadd +AppStream metadata for your package following the guidelines +documented in the wiki. So far only 11 packages provide such +information, among the several hundred hardware specific packages in +Debian. The Isenkram database on the other hand contain 101 packages, +mostly related to USB dongles. Most of the packages with hardware +mapping in AppStream are LEGO Mindstorms related, because I have, as +part of my involvement in +the Debian LEGO +team given priority to making sure LEGO users get proposed the +complete set of packages in Debian for that particular hardware. The +team also got a nice Christmas present today. The +nxt-firmware +package made it into Debian. With this package in place, it is +now possible to use the LEGO Mindstorms NXT unit with only free +software, as the nxt-firmware package contain the source and firmware +binaries for the NXT brick.

+ +

As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my +activities, please send Bitcoin donations to my address +15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

+
+
+ + + Tags: debian, english, isenkram. + + +
+
+
+ +
+
Isenkram updated with a lot more hardware-package mappings
+
20th December 2016
+

The Isenkram +system I wrote two years ago to make it easier in Debian to find +and install packages to get your hardware dongles to work, is still +going strong. It is a system to look up the hardware present on or +connected to the current system, and map the hardware to Debian +packages. It can either be done using the tools in isenkram-cli or +using the user space daemon in the isenkram package. The latter will +notify you, when inserting new hardware, about what packages to +install to get the dongle working. It will even provide a button to +click on to ask packagekit to install the packages.

+ +

Here is an command line example from my Thinkpad laptop:

+ +

+% isenkram-lookup  
+bluez
+cheese
+ethtool
+fprintd
+fprintd-demo
+gkrellm-thinkbat
+hdapsd
+libpam-fprintd
+pidgin-blinklight
+thinkfan
+tlp
+tp-smapi-dkms
+tp-smapi-source
+tpb
+%
+

+ +

It can also list the firware package providing firmware requested +by the load kernel modules, which in my case is an empty list because +I have all the firmware my machine need: + +

+% /usr/sbin/isenkram-autoinstall-firmware -l
+info: did not find any firmware files requested by loaded kernel modules.  exiting
+%
+

+ +

The last few days I had a look at several of the around 250 +packages in Debian with udev rules. These seem like good candidates +to install when a given hardware dongle is inserted, and I found +several that should be proposed by isenkram. I have not had time to +check all of them, but am happy to report that now there are 97 +packages packages mapped to hardware by Isenkram. 11 of these +packages provide hardware mapping using AppStream, while the rest are +listed in the modaliases file provided in isenkram.

+ +

These are the packages with hardware mappings at the moment. The +marked packages are also announcing their hardware +support using AppStream, for everyone to use:

+ +

air-quality-sensor, alsa-firmware-loaders, argyll, +array-info, avarice, avrdude, b43-fwcutter, +bit-babbler, bluez, bluez-firmware, brltty, +broadcom-sta-dkms, calibre, cgminer, cheese, colord, +colorhug-client, dahdi-firmware-nonfree, dahdi-linux, +dfu-util, dolphin-emu, ekeyd, ethtool, firmware-ipw2x00, fprintd, +fprintd-demo, galileo, gkrellm-thinkbat, gphoto2, +gpsbabel, gpsbabel-gui, gpsman, gpstrans, gqrx-sdr, gr-fcdproplus, +gr-osmosdr, gtkpod, hackrf, hdapsd, hdmi2usb-udev, hpijs-ppds, hplip, +ipw3945-source, ipw3945d, kde-config-tablet, kinect-audio-setup, +libnxt, libpam-fprintd, lomoco, +madwimax, minidisc-utils, mkgmap, msi-keyboard, mtkbabel, +nbc, nqc, nut-hal-drivers, ola, +open-vm-toolbox, open-vm-tools, openambit, pcgminer, pcmciautils, +pcscd, pidgin-blinklight, printer-driver-splix, +pymissile, python-nxt, qlandkartegt, +qlandkartegt-garmin, rosegarden, rt2x00-source, sispmctl, +soapysdr-module-hackrf, solaar, squeak-plugins-scratch, sunxi-tools, +t2n, thinkfan, thinkfinger-tools, tlp, tp-smapi-dkms, +tp-smapi-source, tpb, tucnak, uhd-host, usbmuxd, viking, +virtualbox-ose-guest-x11, w1retap, xawtv, xserver-xorg-input-vmmouse, +xserver-xorg-input-wacom, xserver-xorg-video-qxl, +xserver-xorg-video-vmware, yubikey-personalization and +zd1211-firmware

+ +

If you know of other packages, please let me know with a wishlist +bug report against the isenkram-cli package, and ask the package +maintainer to +add AppStream +metadata according to the guidelines to provide the information +for everyone. In time, I hope to get rid of the isenkram specific +hardware mapping and depend exclusively on AppStream.

+ +

Note, the AppStream metadata for broadcom-sta-dkms is matching too +much hardware, and suggest that the package with with any ethernet +card. See bug #838735 for +the details. I hope the maintainer find time to address it soon. In +the mean time I provide an override in isenkram.

+
+
+ + + Tags: debian, english, isenkram. + + +
+
+
+ +
+
Oolite, a life in space as vagabond and mercenary - nice free software
+
11th December 2016
+

+ +

In my early years, I played +the epic game +Elite on my PC. I spent many months trading and fighting in +space, and reached the 'elite' fighting status before I moved on. The +original Elite game was available on Commodore 64 and the IBM PC +edition I played had a 64 KB executable. I am still impressed today +that the authors managed to squeeze both a 3D engine and details about +more than 2000 planet systems across 7 galaxies into a binary so +small.

+ +

I have known about the free +software game Oolite inspired by Elite for a while, but did not +really have time to test it properly until a few days ago. It was +great to discover that my old knowledge about trading routes were +still valid. But my fighting and flying abilities were gone, so I had +to retrain to be able to dock on a space station. And I am still not +able to make much resistance when I am attacked by pirates, so I +bougth and mounted the most powerful laser in the rear to be able to +put up at least some resistance while fleeing for my life. :)

+ +

When playing Elite in the late eighties, I had to discover +everything on my own, and I had long lists of prices seen on different +planets to be able to decide where to trade what. This time I had the +advantages of the +Elite wiki, +where information about each planet is easily available with common +price ranges and suggested trading routes. This improved my ability +to earn money and I have been able to earn enough to buy a lot of +useful equipent in a few days. I believe I originally played for +months before I could get a docking computer, while now I could get it +after less then a week.

+ +

If you like science fiction and dreamed of a life as a vagabond in +space, you should try out Oolite. It is available for Linux, MacOSX +and Windows, and is included in Debian and derivatives since 2011.

+ +

As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my +activities, please send Bitcoin donations to my address +15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

+
+
+ + + Tags: debian, english, nice free software. + + +
+
+
+ +
+
Er lover brutt når personvernpolicy ikke stemmer med praksis?
+
9th December 2016
+

Når jeg bruker Ghostery, +uBlock, +uMatrix, +ScriptSafe og andre +nettleserverktøy (de passer på hverandre) for å holde styr på hvordan +nettsteder sprer informasjon om hvilke nettsider jeg leser blir det +veldig synlig hvilke nettsteder som er satt opp til å utveksle +informasjon med utlandet og tredjeparter. For en stund siden la jeg +merke til at det virker å være avvik mellom personvernpolicy og +praksis endel steder, og tok tak i et par konkrete eksempler og sendte +spørsmål til Datatilsynets kontaktpunkt for veiledning:

+ +
+ +

«Jeg har et spørsmål når det gjelder bruken av Google Analytics og +personvernpolicy. Er det lovlig for et nettsted å si en ting i +personvernpolicy og gjøre noe annet i virkeligheten? Spesifikt lurer +jeg på hvilket lov som er brutt hvis nettstedet i HTML-koden til +nettsidene ber lesernes nettleser om å kontakte Google Analytics og +slik overleverer sitt IP-nummer til Google, samtidig som +personvernpolicien hevder at Google Analytics kun får anonymiserte +data. Google får jo i slike tilfeller alltid overført fullt +IP-nummer, og nettstedet kan i URL-en som brukes be Google om å ikke +lagre deler av IP-adressen (omtalt som anonymisering av Google +Analytics)

+ +

Et eksempel er Nettavisen digi.no. +Deres +personvernpolicy sier følgende:

+ +
+ «Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense, TNS Gallup) får kun + anonymiserte data.» +
+ +

Men når en leser artikler der så blir maskiner i Norge, USA, +Tyskland, Danmark, Storbritannia, Irland og Nederland varslet om +besøket og får dermed overlevert full IP-adresse, som datatilsynet har +uttalt er en personopplysning. Nettsidene er satt opp til be +nettleseren å kontakte 29 ulike maskiner rundt om i verden. Fire av +dem er er under DNS-domenene digi.no og tek.no som tilhører samme +eier. I tillegg ber nettsidene ikke +Google +Analytics om å fjerne siste oktett i IP-adressen ved lagring, +dvs. flagget «aip=1» er ikke satt i URL-en som brukes for å kontakte +Google Analytics.

+ +

Tilsvarende er også tilfelle for andre nettsteder, så digi.no er +ikke spesiell i så måte (dagbladet.no er et annet eksempel, det +gjelder flere).»

+ +
+ +

Etter noen dager kunne juridisk rådgiver Elisabeth Krauss Amundsen +hos Datatilsynet fortelle det følgende:

+ +
+«Hei, og takk for din e-post.

+ +

Vår svartjeneste gir deg kortfattet rådgivning. Vi vil derfor ikke konkludere +i saken din, men gi deg råd og veiledning.

+ +

Ut ifra det du skriver er det antakelig flere bestemmelser i +personopplysingsloven som brytes dersom virksomhetens personvernpolicy +sier noe annet om behandlingen av personopplysninger enn det som +faktisk skjer. Antakelig vil det være et brudd på informasjonsplikten +i personopplysingsloven §§ 18 og +19<https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§18> +dersom det gis feilinformasjon om at opplysningene utleveres. Det kan +også stilles spørsmål om grunnkravene for behandling av +personopplysninger vil være oppfylt ved en utlevering av +personopplysninger til en tredjepart, dersom dette ikke er inkludert +behandlingsgrunnlaget og formålet med behandlingen, se +personopplysingsloven § 11, jf. +8.<https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§11>» +

+ + + +

Oppdatert med kunnskap om lover og regler tok jeg så kontakt med +Dagbladet på epostadressen de annonserer på sine +personvernpolicysider:

+ +

+ +

«Jeg lurte litt i forbindelse med en bloggpost jeg skriver på, og lurer +på om dere hjelpe meg med å finne ut av følgende. Først litt +bakgrunnsinformasjon. +Dagbladets +personvernpolicy forteller følgende:

+ +
+

«3. Automatisk innhentet informasjon

+ +

For eksempel IP-adressen din (ikke synlig for andre) samt + statistisk, automatisk produsert informasjon, som når du sist var + innlogget på tjenesten. Dette er informasjon vi samler for å gjøre + tjenesten best mulig.»

+ +
+ + +

Men når en besøker nettsidene til Dagbladet, +f.eks. forsiden, så er nettsidene +satt opp til å kontakte mange tredjeparter som slik får tilgang til +både fullt IP-nummer og i de fleste tilfeller nøyaktig hvilken +artikkel en leser hos Dagbladet ved at Referer-feltet fylles og legges +ved. Dette gjelder Google Analytics, Cxense, INS Gallup, Doubleclick +med flere. Totalt ber forsiden nettleseren om å koble seg opp til 60 +nettsteder med 149 separate oppkoblinger. I hver av disse +oppkoblingene oversendes IP-adressen til leseren, og i følge +Datatilsynet er +«en +IP-adresse definert som en personopplysning fordi den kan spores +tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson».

+ +

Datatilsynet har fortalt meg at i følge personopplysingsloven §§ 18 +og 19 skal informasjonen som gis om bruk og utlevering av +personopplysninger være korrekt. De forteller videre at det er endel +grunnkrav som må være oppfylt ved utlevering av personopplysninger til +tredjeparter, nærmere forklart i personopplysingsloven § 11 som +henviser til § 8.

+ +

Mitt spørsmål er dermed som følger:

+ +
+ +

Hva mener dere i personpolicyen når dere skriver at IP-adressen ikke + er synlig for andre?»

+ +
+ +
+ +

Etter en uke har jeg fortsatt ikke fått svar fra Dagbladet på mitt +spørsmål, så neste steg er antagelig å høre om Datatilsynet er +interessert i å se på saken.

+ +

Men Dagbladet er ikke det eneste nettstedet som forteller at de +ikke deler personopplysninger med andre mens observerbar praksis +dokumenterer noe annet. Jeg sendte derfor også et spørsmål til +kontaktadressen til nettavisen Digi.no, og der var responsen mye +bedre:

+ +
+ +

«Jeg lurte på en ting i forbindelse med en bloggpost jeg skriver på, +og lurer på om dere hjelpe meg. Først litt bakgrunnsinformasjon. +Digi.nos +personvernpolicy forteller følgende:

+ +
+ «All personlig informasjon blir lagret i våre systemer, disse er ikke + tilgjengelig for tredjeparter, og blir ikke lagret i + informasjonskapsler. Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense, + TNS Gallup) får kun anonymiserte data.» +
+ +

Men når en besøker nettsidene til nettavisen, f.eks. +forsiden, så er nettsidene satt opp +til å kontakte mange tredjeparter som slik får tilgang til både fullt +IP-nummer og i de fleste tilfeller nøyaktig hvilken artikkel en leser +hos Digi.no ved at Referer-feltet fylles og legges ved. Dette gjelder +både Google Analytics, Cxense blant og INS Gallum. Totalt ber +forsiden nettleseren om å koble seg opp til 29 nettsteder med 44 +separate oppkoblinger. I hver av disse oppkoblingene sendes +IP-adressen til leseren over, og i følge Datatilsynet er +«en +IP-adresse definert som en personopplysning fordi den kan spores +tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson». +Det jeg ser virker ikke å være i tråd med personvernpolicyen.

+ +

Når en besøker Digi.nos nettsider gjøres det to oppkoblinger til +Google Analytics, en for å hente ned programkoden som samler +informasjon fra nettleseren og sender over til Google (analytics.js), +og en for å overføre det som ble samlet inn. I den siste oppkoblingen +er det mulig å be Google om å ikke ta vare på hele IP-adressen, men i +stedet fjerne siste oktett i IP-adressen. Dette omtales ofte litt +misvisende for «anonymisert» bruk av Google Analytics, i og med at +fullt IP-nummer blir sendt til Google og det er opp til Google om de +vil bry seg om ønsket fra de som har laget nettsiden. Ut fra det som +står i personvernpolicyen ville jeg tro at Digi.no ba google om å ikke +ta vare på hele IP-nummeret, men når en ser på den andre oppkoblingen +kan en se at flagget «aio=1» ikke er satt, og at Digi.no ikke ber +Google om å la være å lagre hele IP-adressen. Dette virker heller +ikke å være i tråd med personvernpolicyen.

+ +

Datatilsynet har fortalt meg at i følge personopplysingsloven §§ 18 +og 19 skal informasjonen som gis om bruk og utlevering av +personopplysninger være korrekt. De forteller videre at det er endel +grunnkrav som må være oppfylt ved utlevering av personopplysninger til +tredjeparter, nærmere forklart i personopplysingsloven § 11 som +henviser til § 8. Det er uklart for meg om disse kravene er oppfylt +når IP-adresse og informasjon om hvilke websider som besøkes til +tredjeparter.

+ +

Mitt spørsmål er dermed som følger:

+ +
+ +

Hva mener dere i personpolicyen når dere skriver at «Tredjeparter + får kun anonymiserte data»?»

+ +
+ +
+ +

Redaksjonssjef Kurt Lekanger svarte samme dag og forklarte at han +måtte komme tilbake til meg når han hadde med utviklingsavdelingen. +Seks dager senere lurte jeg på hva han fant ut, og etter noen timer +fikk jeg så følgende svar fra direktøren for teknologi og +forretningsutvikling Øystein W. Høie i Teknisk Ukeblad Media:

+ +
+ +

«Takk for godt tips! Det er helt riktig at IP og referrer-adresse +potensielt kan leses ut av tredjepart.

+ +

Retningslinjene våre har vært uklare på dette tidspunktet, og vi +oppdaterer nå disse så dette kommer tydeligere frem. Ny tekst blir som +følger:

+ +
+

3. Dette bruker vi ikke informasjonen til Informasjon du oppgir til +oss blir lagret i våre systemer, er ikke tilgjengelig for +tredjeparter, og blir ikke lagret i informasjonskapsler. +Informasjonen vil kun benyttes til å gi deg som bruker mer relevant +informasjon og bedre tjenester.

+ +

Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense, TNS Gallup) vil kunne +hente ut IP-adresse og data basert på dine surfemønstre. TU Media AS +er pliktig å påse at disse tredjepartene behandler data i tråd med +norsk regelverk.

+
+ +

Ellers har vi nå aktivert anonymisering i Google Analytics +(aip=1). Kan også nevne at Tek.no-brukere som har kjøpt Tek Ekstra har +mulighet til å skru av all tracking i kontrollpanelet sitt. Dette er +noe vi vurderer å rulle ut på alle sidene i vårt nettverk.»

+ +
+ +

Det var nyttig å vite at vi er enige om at formuleringen i +personvernpolicyen er misvisende. Derimot var det nedslående at i +stedet for å endre praksis for å følge det personvernpolicyen sier om +å ikke dele personinformasjon med tredjeparter, så velger Digi.no å +fortsette praksis og i stedet endre personvernpolicyen slik at den å +dokumentere dagens praksis med spredning av personopplysninger.

+ +

Med bakgrunn i at Digi.no ikke har fulgt sin egen personvernpolicy +spurte jeg hvordan Digi.no kom til å håndtere endringen:

+ +
+ +

«Tusen takk for beskjed om endring av personvernpolicy for digi.no. +Gjelder endringen også andre nettsteder?

+ +

Vil tidligere håndteringen av IP-adresser og lesemønster i strid +med dokumentert personvernpolicy bli varslet til Datatilsynet i tråd +med +personopplysningsforskriften +§ 2-6? Vil leserne bli varslet på en prominent og synlig måte om +at lesernes IP-adresser og lesemønster har vært utlevert til +tredjeparter i stid med tidligere formulering om at tredjeparter kun +får anonymiserte data, og at utleveringen fortsetter etter at +personvernpolicy er endret for å dokumentere praksis?

+ +

Appropos ekstra tilbud til betalende lesere, tilbyr dere en +mulighet for å betale for å lese som ikke innebærer at en må gjøre det +mulig å la sine lesevaner blir registeret av tek.no? Betaler gjerne +for å lese nyheter, men ikke med en bit av privatlivet mitt. :)»

+
+ +

Jeg fikk raskt svar tilbake fra direktøren Høie:

+ +
+

«Tydeliggjøringen i personvernpolicy gjelder alle våre nettsteder.

+ +

Vi kommer til å ta en runde og gå over vår policy i forbindelse med +dette, og vil i de tilfeller det er påkrevd selvsagt være tydelig +overfor brukere og tilsyn. Vil samtidig understreke at vår bruk av +tredjeparts analyseverktøy og annonsetracking er helt på linje med det +som er normalt for norske kommersielle nettsteder.

+ +

Angående spørsmålet ditt: +
Du vil fortsatt vises i våre interne systemer om du blir Ekstra-bruker, +vi skrur bare av tredjeparts tracking.»

+
+ +

Det høres jo ikke bra ut at det er normalt for norske kommersielle +nettsteder å utlevere lesernes personopplysninger til utlandet. Men +som en kan lese fra gårdagens oppslag fra NRK gjelder +det også norske kommuner og andre offentlige aktører, og +jeg +skrev om omfanget av problemet i fjor. Det er uansett ikke en +praksis jeg tror er i tråd med kravene i personopplysningsloven, og +heller ikke en praksis jeg som leser synes er greit. Jeg manglet dog +fortsatt svar på om Digi.no kom til å varsle lesere og Datatilsynet om +avviket mellom praksis og policy, så jeg forsøkte meg med en ny epost +i går kveld:

+ +
+ +

«Kan du fortelle meg om dere anser det å være påkrevd å varsle +tilsyn og brukere nå, når dere har oppdaget at praksis ikke har vært i +tråd med personvernpolicy?»

+ +
+ +

Det spørsmålet vet jeg så langt ikke svaret på, men antagelig kan +Datatilsynet svare på om det er påkrevd å varsle tilsyn og lesere om +dette. Jeg planlegger å oppdatere denne bloggposten med svaret når +det kommer.

+ +

Jeg synes jo det er spesielt ille når barn får sine +personopplysninger spredt til utlandet, noe jeg +tok +opp med NRK i fjor. De to eksemplene jeg nevner er som dere +forstår ikke unike, men jeg har ikke full oversikt over hvor mange +nettsteder dette gjelder. Jeg har ikke kapasitet til eller glede av å +lese alle personvernpolicyer i landet. Kanskje mine lesere kan sende +meg tips på epost om andre nettsteder med avvik mellom policy og +praksis? Hvis vi alle går sammen og kontakter de ansvarlige, kanskje +noen til slutt endrer praksis og slutter å dele lesernes +personopplysninger med tredjeparter?

+ +

Apropos bruken av Google Analytics kan jeg forresten nevne at +Universitetet i Oslo også har tatt i bruk Google Analytics, men der +lagres programkoden som overføres til nettleserne lokalt og deler av +IP-adressen fjernes lokalt på universitetet via en mellomtjener/proxy +(tilgjengelig via +github) før informasjon sendes over til Google Analytics. Dermed +er det mulig for ansvarlige for nettstedet å vite at Google +ikke har tilgang til komplett IP-adresse. Årsaken til at denne +metoden brukes er at juristene ved universitetet har konkludert med at +det er eneste måten en kunne vurdere å bruke Google Analytics uten å +bryte loven. Risikoen for gjenidentifisering og +identifisering ved hjelp av +nettleserinformasjon er fortsatt tilstede, så det er ingen optimal +løsning, men det er bedre enn å håpe at f.eks. Google og alle som +lytter på veien skal prioritere norsk lov over sin lokale +lovgivning.

+ +

Oppdatering 2016-12-09: Fikk svar fra direktøren Høie på mitt +spørsmål litt etter at jeg hadde publisert denne artikkelen:

+ +
+ +

Vi kommer til å annonsere en oppdatert policy, og skal undersøke om +vi er pliktig å varsle Datatilsynet.

+ +

Det vi uansett ønsker å gjøre først, er å gå gjennom hele policy +sammen med utviklerne og advokat, så vi er sikre på at vi går frem +riktig og at det ikke er flere tvetydigheter som skjuler seg i +teksten.

+ +

Har du andre idéer eller konkrete innspill til hva som kan gjøre +policy tydeligere, tar vi gjerne imot det. Dette er et felt vi ønsker +å være ryddige på.

+ +
+ +

Vi får se om de liker mine innspill, som i grunnen er å ikke pusse +på personvernpolicyen men i stedet slutte å spre lesernes +personopplysninger til eksterne aktører.

+
+
+ + + Tags: norsk, personvern, surveillance. + + +
+
+
+ +
+
Fri programvare-tilbakeblikk for 2015 og 2016
+
1st December 2016
+

Jeg er mer en gjennomsnittlig interessert i fri programvare og fri +kultur, og nå når et nytt år nærmer seg slutten tenkte jeg det var på +tide med et lite tilbakeblikk på årene som var. Jeg har vært +involvert i flere prosjekter og løsninger, og her er en liten +gjennomgang av de jeg kom på i farten.

+ +

Den største nyheten for meg fra 2015 var at jeg endelig, etter 2.5 +år med flekkvis innsats, fikk gitt ut en bokmålsutgave av den +klassiske boken Free Culture av +Lawrence Lessig. Boken forteller om bakgrunnen for fri +kultur-bevegelsen, beskriver problemer med dagens opphavsrett og +skisserer hvordan vi kan bøte på problemene både individuelt og som +samfunn. Jeg anbefaler alle å lese denne boken, som jeg med god hjelp +har gitt ut på engelsk, bokmål og fransk. Papirboken kan bestilles i +nettbokhandler i USA som Lulu +(Norsk, +Fransk, +Engelsk), +Amazon og Barnes & Noble takket være selvpubliseringsløsningen +lulu.com og +ebokutgave +samt alt som trengs for å oppdatere boken er tilgjengelig fra +github.

+ +

Et annet prosjekt jeg er veldig fornøyd med å ha deltatt i +lanseringen av, er Mimes +brønn, NUUG-tjenesten for å gjøre det enklere å be om innsyn i +offentlig forvaltning, og spare offentlig forvaltning for å måtte +besvare de samme innsynshenvendelsene gang på gang. Etter bare noen +måneders drift førte +en +henvendelse via tjenesten til +spørsmål +fra Stortinget til regjeringen. I dette og andre tilfeller har +NUUG finansiert utvidet klagesak for henvendelser som vi som står bak +tjenesten synes fortjener ekstra oppmerksomhet. Så langt har en liten +håndfull slike klagesaker blitt sendt til Sivilombudsmannen, der vi +fikk medhold i en saken (om .bv omtalt over) og avslag i en annen +(oppsummering fra møte i Pentagon om Internet-styring og nasjonal +sikkerhet).

+ +

Etter at jeg i lengre tid har manglet GPG-nøkkel registrert i +Debian (den opprinnelige ble fjernet på grunn av for kort +nøkkellengde) fikk jeg endelig fikset ny nøkkel og Debiantilgang i +slutten av 2015. Aktiviteten i Debian har ikke vært spesielt +skadelidende mens jeg manglet nøkkel (kjenner flere som er villig til +å laste opp på mine vegne), men da nøkkelen var på plass steg +motivasjonen og jeg har blant anne brukt tiden på å bidra til at +pakker relatert til lyd- og videokodekene fra +Xiph.org-stiftelsen (dvs. Ogg, +Vorbis, Theora, Opus, etc) er i bedre stand i Debian, og har bidratt +til å få liv i gruppen som vedlikeholder Xiph-relaterte slik at dette +forhåpentligvis skal fungere bedre også i fremtiden. Jeg har jobbet +litt mer systemene Isenkram og appstream, som gjør det enklere å +håndtere ulike dongler i Debian ved at systemet selv vet og foreslår +hvilke pakker som bør installeres for å få dongler til å fungere. Har +også fått inn eller hjulpet til å få inn endel nye programpakker, +spesielt fornøyd med +Sonic Pi, +OpenALPR og +Coz. + + +

Et Debian-relatert prosjekt jeg følger er +FreedomBox, som tar sikte på +å tilby en løsning (både programvare og maskinvare) der hvem som helst +kan beholde sin private informasjon hjemme hos seg selv i stedet for å +dele den med skytjenesteleverandører som Google, Facebook, Twitter, +Appear.in med flere. I tillegg til generell deltagelse i utvikling av +prosjektet har jeg jobbet med å få alle Debian-pakkene som brukes av +Freedombox "reproduserbare" i Debian, dvs. gjøre det mulig å sjekke at +pakken som brukes i Freedombox ikke inneholder annet enn det som +kommer fra kildekodepakken i Debian og gir et forutsigbart resultat +ved bygging. Har også fulgt opp endel feilrapporter relatert til +Freedombox-spesifikke pakker (som Plinth og freedombox-setup) og +pakker som utgjør tjenestene i en Freedombox.

+ +

I samarbeid med Skolelinuxprosjektet og foreningen NUUG har jeg +vært med å arrangere flere utviklersamlinger både i 2015 og 2016. Der +har oversettere og utviklere blitt lært opp og arbeidet med blant +annet dokumentasjon, feilfiksing og utvikling av Skolelinux og +Frikanalen. Relatert til dette arbeidet har jeg koordinert norsk +oversettelse av Håndbok for +Debian-administratorer til bokmål, og flyttet +oversetterarbeidet +av Skolelinux-håndboken fra Transifex til Weblate. Begge bøkene +er snart klare for første gangs korrekturlesing og vi drømmer om å +gjøre dem tilgjengelig på papir.

+ +

Gjennom hele perioden har jeg holdt et lite øye med NUUG-prosjektet +FiksGataMi, som stort sett går av seg selv uten manuelt vedlikehold, +men av og til er det problemer med enkelte mottakere (eposter i +retur). NUUG-drift oppgraderte tjenesten i løpet av 2016, og jeg +bisto Marius Halden litt i forbindelse med dette. Tjenesten får +stadig flere brukere, og flere kommuner har tatt kontakt for å lære +mer om hvordan FiksGataMi fungerer. + +

Den åpne TV-kanalen +Frikanalen har fått en god del +av min oppmerksomhet. Den var i starten av 2015 tilgjengelig på +RiksTV kanal 50, web. Kanalen har fått et REST-basert API, og dette +har jeg tatt i bruk for å fylle sendeplanen med NUUG-, TED- og +Debian-foredrag samt andre tekniske presentasjoner. Har lastet opp +mye nytt der og strømlinjeformet prosessen slik at både nye TED- og +NUUG-foredrag går veldig greit. På høsten tok jeg en titt på +multikast-spredning av kanalen til Uninett, og dette er nå kommet på +plass, slik at alle TV-er som bruker Uninetts TV-løsning nå kan se på +Frikanalen. Det jobbes for tiden med å få distribusjon på Altibox, og +dette håper vi skal være klart i starten av 2017.

+ +

Relatert til Frikanalen har jeg i lengre tid +forsøkt å +få klarhet i hva som er juridisk status for H.264 i Norge. Det er +fortsatt uklart for meg om Frikanalen må betale for retten til å +kringkaste eller ikke, og om vi risikerer å bryte opphavsrettsvilkår +ved å kringkaste på web med H.264. Har spurt ulike aktører for å +forsøke å finne ut hvordan de har vurdert situasjonen, uten å bli +klok.

+ +

Et prosjekt som var morsomt å se ta form var Ole Aamots +dokumentarprosjekt +om fri programvare i Norge. Han fikk intervjuet en god del av de +mest aktive folkene i Norge, og resultatet ble interessant og +severdig. Et nærmere prosjekt er NUUGs samarbeide med Oslo +dokumentarfilmfestival om visningen av Citizenfour, der NUUG tok opp +samtalen i forbindelse med visningen og publiserte opptaket på +Frikanalen. Jeg er veldig fornøyd med å ha lyktes med å få dette på +plass, selv om jeg ikke rakk å være med på visningen selv. Et annet +NUUG-foredrag jeg er spesielt fornøyd med å ha fått på plass er +besøket fra Bradley Kuhn fra Software Freedom Conservancy. Det tok +mange måneder å organisere i samarbeid med BLUG, men til slutt klarte +vi å finne et tidspunkt som passet alle, slik at han kunne besøke Oslo +og Bergen. Opptaket fra dette er også publisert på Frikanalen. +Generelt har jeg veldig fornøyd med at Frikanalen nå i praksis er +Tekno-TV med interessante faktaprogram og presentasjoner nesten hele +døgnet, hele uka.

+ +

Vi har i lengre tid forsøkt å få opp et Mesh-nett i Oslo, under +navnet dugnadsnett.no, uten at vi så langt har klart å nå kritisk +masse. Tanken er å gjøre det mulig å kommunisere direkte mellom +likeverdige parter uten sentrale knutepunkt som enkelt kan avlyttes. +Prosjektet er ikke dødt, men interessen blant oss som er med har ikke +vært stor nok til å kunne prioritere dette over alt annet.

+ +

En ting som har tatt prioritet for min del er NUUG og EFNs forsøk +på å få domstolvurdering av om det er greit for politiet å overta et +DNS-domene uten domstolvurdering. Bakgrunnen er at Økokrim tok beslag +i popcorn-time.no i mars 2016, med påstand om at nettstedet bidro til +opphavsrettsbrudd ved å omtale fri programvareløsningen Popcorn Time +og lenke til nettsteder der det var lenker til nettsteder der en kunne +laste ned Popcorn Time. For det første mener vi at domstolene bør +involveres før DNS-domener tas fra sine eiere, og for det andre mener +vi begrunnelsen er så søkt at domenet ikke burde beslaglegges i første +omgang. NUUG og EFN forsøkte først å protestere på egne vegne men ble +avvist av domstolene med at vi ikke hadde rettslig interesse. Mens +dette pågikk lyktes vi å få kontakt med registrar og regnskapsfører +som fikk ble raidet av seks stykker fra Økokrim, og i gjeldende runde +er det registrar og regnskapsfører som protesterer med støtte fra NUUG +og EFN. Advokattimene renner ut og vi håper vi holder ut til saken +har fått prøvd saken.

+ +

Et annet prosjekt, relatert til fri kultur og åndsverksvern, som +jeg har brukt endel tid på er å maskinelt kunne identifisere verk som +er falt i det fri i Norge. Jeg ønsker å vite hvor mange kunstuttrykk +som blir røvet fra fellesskapet hver gang vernetiden i åndsverksloven +blir utvidet, f.eks. nå sist når vernetiden for musikk ble utvidet med +20 år fra 50 til 70 år med tilbakevirkende kraft, som om de som laget +musikk for 60 år siden skulle bli mer motivert til å lage musikk av +utvidet vernetid. Har sett på å kombinere informasjon fra +Nasjonalbiblioteket, Deichmanske bibliotek, Wikipedia, Store Norske +Leksikon og WorldCat, og gleder meg til Nasjonalbibliotekets initiativ +for autorativ database over verk tar form.

+ +

Dårlig konkurranse på drivstoffmarkedet har irritert meg en stund, +og jeg laget for flere år siden en skraper som samlet inn prisdata fra +ulike kilder. Jeg ble derfor veldig glad da en økonomistudent tok +kontakt i starten av 2015 og lurte på om jeg kunne bidra med data til +hans masteroppgave om konkurransevilkårene i drivstoffmarkedet. Jeg +bidro med glede, og resultatet er publisert +i fulltekst som "Hemmeligheten bak bensinprisen : en empirisk analyse +av pumpeprisens drivkrefter" på BIBSYS Brage.

+ +

I tilegg til det jeg har gjort her har jeg rapportert og fikset en +rekke små og store feil i fri programvare, og hjulpet +Debian-bidragsytere og upstream-utviklerne med å forbedre forskjellig +fri programvare og få det inn i Debian.

+ +

Mye av det jeg har fått gjort rundt fri programvare og fri kultur +har vært mulig takket være at jeg får dekket 20% av arbeidstiden min +på Universitetet i Oslo fra +NUUG Foundation for å jobbe +med og koordinere fri programvareaktiviteter. Jeg er svært takknemlig +til dem og min arbeidsgiver USIT for at jeg har fått muligheten. Uten +dette hadde jeg ikke rukket over like mye etter hvert som ungene ble +større.

+
+
+ + + Tags: norsk. + + +
+
+
+
Fortsatt ingen sikkerhetsoppdateringer for billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo?
29th November 2016
@@ -61,6 +1155,12 @@ kontroll.

Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0).

+ +

Oppdatering 2016-12-01: Saken har fått omtale på +digi.no +og +NRK +Beta.

@@ -200,781 +1300,6 @@ nynorsk.

-
-
Hyperions magasin Pegasus går for Creative Commons
-
22nd November 2016
-

For noen dager siden ble jeg tipset av min venn Andreas -Aanerud om at magasinet -Pegasus skulle ta i bruk -Creative -Commons-lisensiering på sine artikler. Han fortalte at den -direkte årsaken var at han hadde blitt inspirert av å lese -boken -Fri kultur -(github) -og foreslått endringen. Jeg ble veldig glad for å høre -dette, da det er det første konkrete tilfellet jeg har hørt om der den -norske oversettelsen av -Lawrence Lessigs bok Free Culture som jeg ga ut i fjor høst hadde -fått noen til å ta i bruk Creative Commons.

- -

Andreas fikk boken av meg som takk for at han inviterte meg til -The Gathering, og jeg er veldig -glad for at den falt i smak. Jeg ble nysgjerrig på hva som var -bakgrunnen for denne policy-endringen hos Hyperion og han sa seg -villig til å la seg intervjue til bloggen min.

- -
- -

Hvilke tanker gjorde du deg da boken lå i hånden første -gang?

- -

Jeg husker da jeg fikk boken, etter en omvisning på The Gathering i -2016, der jeg var Core Organizer. The Gathering er jo et sted hvor en -fremmer delingskultur, i alt fra kode, til løsninger og «hacks», så en -kan vel si at boken er veldig relevant!

- -

Mine første tanker om boken, var at den trengte et grafisk løft. -Selv har jeg dysleksi og er ikke verdens beste i å lese, men for meg -så skal ikke det bety at jeg ikke klarer å lese. Jeg har jo også mine -egne tanker om «Fri kultur», ettersom jeg har jobbet med noen norske -filmer via NRK og TV2 og nå sitter som en teknisk leder i -filmavdelingen til Schjærven Reklamebyrå.

- -

Har du lest boken, og hva tenker du om den nå?

- -

Jeg har lest boken, og for meg er det jo veldig moro å kunne si at -Disney var en pirat og nå ha bevisene. Men det å gå fra Disney via -RIAA, og så igjennom en jungel av teknikk og programmering og ende opp -med spørsmålet om vi alle piratkopierer litt, er enda bedre. For ja, -boken klarer å få frem en diskusjon om åndsverk på en god måte -gjennom en samling historier, men den viste meg også et bilde, hvor -teknologi blir kneblet, og ikke får lov til å utvikle seg, ettersom -«opphavsrettsinnehaverne» bryr seg mer om sin industri enn om verden -går fremover. Ta f.eks. internettradio! Hvorfor tuller vi med DAB+ -og alt det der, når radio kan være en app på alle telefoner i dag. -Men den største tanken som jeg satt igjen med, er at vi må få færre -advokater og flere tenkere som kan dra oss vekk fra de feilene vi er i -ferd med å ende opp i.

- -

Har budskapet i boken påvirker deg og det du holder på -med?

- -

The Gathering sin moderforening er -KANDU, som er et stolt medlem av Hyperion. Hyperion har et mandat igjennom -sitt interne magasin Pegasus å fremme Hyperion sine -medlemsarrangementer og kultur. Dette tror jeg er veldig viktig, og en -av de viktigste virkemidlene det magasinet nå har fått, er pålegget om -å publisere alt under de forskjellige Creative Commons -retningslinjer. Grunnen til at Pegasus kan velge fritt blant lisensene -til Creative Commons er deres bruk av freelancere m.m. som også må få -sine rettigheter dekket.

- -

Det er et steg i riktig retning som jeg håper, vil gi lokalaviser, -nasjonale aviser, bloggere m.m. muligheten til å referere til Pegasus -sitt innhold uten å måtte be om tillatelse først, som i bunnen vil -hjelpe oss å spre vår kultur i Hyperion.

- -

Hva fikk Pegasus til å vedta retninglinjer om bruk av -Creative Commons, og hvordan kom dere frem til en slik -policy?

- -

Dette skjedde på Hyperion sitt landsting, hvor jeg ønsket å fremme -Creative Commons som en retning som flere mener magasinet burde ta, -hvordan Pegasus tar det i bruk er mer opp til redaksjonen. Det som var -trist er at en del har misforstått hva Creative Commons er. Vi fikk -en veldig het «debatt» på facebook i etterkant hvor noen blant annet -mener at dette vedtaket har drept Pegasus.

- -

Personlig syntes jeg disse reaksjonene er rare, ettersom Pegasus er -et medlemsmagasin og magasinet sitt mål er å spre vår fantastiske -kultur. Jeg mener at Ceative Commons-bruksvilkår på artikler skaper -en veldig god mulighet til å spre denne kulturen. Det gjør at større -og mindre aviser kan låne artikler fra medlemsmagasinet og publisere -det hos seg, slik at effekten nettopp er fremme vår kultur.

- -

Jeg gleder meg til å se hvordan redaksjonen håndhever bruken av -Creative Commons.

- -

Hvem tror du kunne ha mest nytte av å lese Fri -kultur?

- -

Jeg tror at boken Fri kultur bør leses av de som ønsker en debatt -om nye medier, samt de som jobber med medier og føler seg «truet» av -utviklingen. Kanskje det kan være et lysglimt om at vi må heller være -med å utvikle oss, enn å stoppe opp og «beskytte» våre eier-, penge- -og materielle interesser.

- -

Spørsmålet for redaksjoner vil vel være om de «tjener» på klikk og -sine artikler via annonser, i så fall ville jeg tenkt litt rundt -spredningen. Nettavisen Digi.no gjorde en analyse i 2015 som var -veldig fin. Hvor de måtte konkludere med at de fikk ut budskapet -bedre, men de mistet inntekter på annonsevisning.

- -

Derfor for et magasin som skal «spre» kultur, så burde Creative -Commons være en no-brainer, en kunne også kanskje argumentere med at -NRK også burde gjøre dette, ettersom de ikke lever av reklame, og vi -betaler for innholdet deres.

- -

Kommer du til å anbefale boken til noen du -kjenner?

- -

Absolutt! Jeg har faktisk tenkt å gi den videre som en vandrebok, -til redaksjonen i Pegasus slik at de kan lese den og få noen ider og -tanker om fri kultur.

- -

Du sier at boken klarer å få frem viktig en diskusjon om - vern av åndsverk. Boken er jo skrevet med bakgrunn i USAs - Copyright-lovgiving og ikke den norske åndsverksloven. Hva gjør at - du mener boken er relevant for den norske debatten?

- -

En av tingene boken pekte på var tanken om hvor opphavsretten skal -ligge. Skal den ligge hos den som skriver sangen, den som fremfører -eller den som tar opp sangen. Og når spørsmålet kom tilbake i en -software-utgave, «hvordan kan Adobe styre opphavsretten i sin eBook -Publisher» så føler jeg at vi kommer inn på spennende tanker som jeg -mener vi glemmer i norsk åndsverksdebatt. USA har rett å slett et -«større bilde» som kanskje vi kan ta lærdom av.

- -
- -

Jeg er veldig spent på hvordan redaksjonen i Pegasus kommer til å -ta i bruk Creative Commons, og gleder meg til neste tegn på at -bokutgivelsen har fått noen til å tenke mer på problemene med dagens -åndsverksvern.

-
-
- - - Tags: freeculture, norsk, opphavsrett. - - -
-
-
- -
-
Coz profiler for multi-threaded software is now in Debian
-
13th November 2016
-

The Coz profiler, a nice -profiler able to run benchmarking experiments on the instrumented -multi-threaded program, finally -made it into -Debian unstable yesterday. Lluís Vilanova and I have spent many -months since -I -blogged about the coz tool in August working with upstream to make -it suitable for Debian. There are still issues with clang -compatibility, inline assembly only working x86 and minimized -JavaScript libraries.

- -

To test it, install 'coz-profiler' using apt and run it like this:

- -

-coz run --- /path/to/binary-with-debug-info -

- -

This will produce a profile.coz file in the current working -directory with the profiling information. This is then given to a -JavaScript application provided in the package and available from -a project web page. -To start the local copy, invoke it in a browser like this:

- -

-sensible-browser /usr/share/coz-profiler/viewer/index.htm -

- -

See the project home page and the -USENIX -;login: article on Coz for more information on how it is -working.

-
-
- - - Tags: debian, english. - - -
-
-
- -
-
How to talk with your loved ones in private
-
7th November 2016
-

A few days ago I ran a very biased and informal survey to get an -idea about what options are being used to communicate with end to end -encryption with friends and family. I explicitly asked people not to -list options only used in a work setting. The background is the -uneasy feeling I get when using Signal, a feeling shared by others as -a blog post from Sander Venima about -why -he do not recommend Signal anymore (with -feedback from -the Signal author available from ycombinator). I wanted an -overview of the options being used, and hope to include those options -in a less biased survey later on. So far I have not taken the time to -look into the individual proposed systems. They range from text -sharing web pages, via file sharing and email to instant messaging, -VOIP and video conferencing. For those considering which system to -use, it is also useful to have a look at -the EFF Secure -messaging scorecard which is slightly out of date but still -provide valuable information.

- -

So, on to the list. There were some used by many, some used by a -few, some rarely used ones and a few mentioned but without anyone -claiming to use them. Notice the grouping is in reality quite random -given the biased self selected set of participants. First the ones -used by many:

- - - -

Then the ones used by a few.

- - - -

Then the ones used by even fewer people

- - - -

And finally the ones mentioned by not marked as used by -anyone. This might be a mistake, perhaps the person adding the entry -forgot to flag it as used?

- - - -

Given the network effect it seem obvious to me that we as a society -have been divided and conquered by those interested in keeping -encrypted and secure communication away from the masses. The -finishing remarks from Aral Balkan -in his talk "Free is a lie" about the usability of free software -really come into effect when you want to communicate in private with -your friends and family. We can not expect them to allow the -usability of communication tool to block their ability to talk to -their loved ones.

- -

Note for example the option IRC w/OTR. Most IRC clients do not -have OTR support, so in most cases OTR would not be an option, even if -you wanted to. In my personal experience, about 1 in 20 I talk to -have a IRC client with OTR. For private communication to really be -available, most people to talk to must have the option in their -currently used client. I can not simply ask my family to install an -IRC client. I need to guide them through a technical multi-step -process of adding extensions to the client to get them going. This is -a non-starter for most.

- -

I would like to be able to do video phone calls, audio phone calls, -exchange instant messages and share files with my loved ones, without -being forced to share with people I do not know. I do not want to -share the content of the conversations, and I do not want to share who -I communicate with or the fact that I communicate with someone. -Without all these factors in place, my private life is being more or -less invaded.

-
-
- - - Tags: english, personvern, sikkerhet, surveillance. - - -
-
-
- -
-
My own self balancing Lego Segway
-
4th November 2016
-

A while back I received a Gyro sensor for the NXT -Mindstorms controller as a birthday -present. It had been on my wishlist for a while, because I wanted to -build a Segway like balancing lego robot. I had already built -a simple balancing -robot with the kids, using the light/color sensor included in the -NXT kit as the balance sensor, but it was not working very well. It -could balance for a while, but was very sensitive to the light -condition in the room and the reflective properties of the surface and -would fall over after a short while. I wanted something more robust, -and had -the -gyro sensor from HiTechnic I believed would solve it on my -wishlist for some years before it suddenly showed up as a gift from my -loved ones. :)

- -

Unfortunately I have not had time to sit down and play with it -since then. But that changed some days ago, when I was searching for -lego segway information and came across a recipe from HiTechnic for -building -the -HTWay, a segway like balancing robot. Build instructions and -source -code was included, so it was just a question of putting it all -together. And thanks to the great work of many Debian developers, the -compiler needed to build the source for the NXT is already included in -Debian, so I was read to go in less than an hour. The resulting robot -do not look very impressive in its simplicity:

- -

- -

Because I lack the infrared sensor used to control the robot in the -design from HiTechnic, I had to comment out the last task -(taskControl). I simply placed /* and */ around it get the program -working without that sensor present. Now it balances just fine until -the battery status run low:

- -

- -

Now we would like to teach it how to follow a line and take remote -control instructions using the included Bluetooth receiver in the NXT.

- -

If you, like me, love LEGO and want to make sure we find the tools -they need to work with LEGO in Debian and all our derivative -distributions like Ubuntu, check out -the LEGO designers -project page and join the Debian LEGO team. Personally I own a -RCX and NXT controller (no EV3), and would like to make sure the -Debian tools needed to program the systems I own work as they -should.

-
-
- - - Tags: debian, english, robot. - - -
-
-
- -
-
Aktivitetsbånd som beskytter privatsfæren
-
3rd November 2016
-

Jeg ble så imponert over -dagens -gladnyhet på NRK, om at Forbrukerrådet klager inn vilkårene for -bruk av aktivitetsbånd fra Fitbit, Garmin, Jawbone og Mio til -Datatilsynet og forbrukerombudet, at jeg sendte følgende brev til -forbrukerrådet for å uttrykke min støtte: - -

- -

Jeg ble veldig glad over å lese at Forbrukerrådet -klager -inn flere aktivitetsbånd til Datatilsynet for dårlige vilkår. Jeg -har ønsket meg et aktivitetsbånd som kan måle puls, bevegelse og -gjerne også andre helserelaterte indikatorer en stund nå. De eneste -jeg har funnet i salg gjør, som dere også har oppdaget, graverende -inngrep i privatsfæren og sender informasjonen ut av huset til folk og -organisasjoner jeg ikke ønsker å dele aktivitets- og helseinformasjon -med. Jeg ønsker et alternativ som ikke sender informasjon til -skyen, men derimot bruker -en -fritt og åpent standardisert protokoll (eller i det minste en -dokumentert protokoll uten patent- og opphavsrettslige -bruksbegrensinger) til å kommunisere med datautstyr jeg kontrollerer. -Er jo ikke interessert i å betale noen for å tilrøve seg -personopplysninger fra meg. Desverre har jeg ikke funnet noe -alternativ så langt.

- -

Det holder ikke å endre på bruksvilkårene for enhetene, slik -Datatilsynet ofte legger opp til i sin behandling, når de gjør slik -f.eks. Fitbit (den jeg har sett mest på). Fitbit krypterer -informasjonen på enheten og sender den kryptert til leverandøren. Det -gjør det i praksis umulig både å sjekke hva slags informasjon som -sendes over, og umulig å ta imot informasjonen selv i stedet for -Fitbit. Uansett hva slags historie som forteller i bruksvilkårene er -en jo både prisgitt leverandørens godvilje og at de ikke tvinges av -sitt lands myndigheter til å lyve til sine kunder om hvorvidt -personopplysninger spres ut over det bruksvilkårene sier. Det er -veldokumentert hvordan f.eks. USA tvinger selskaper vha. såkalte -National security letters til å utlevere personopplysninger samtidig -som de ikke får lov til å fortelle dette til kundene sine.

- -

Stå på, jeg er veldig glade for at dere har sett på saken. Vet -dere om aktivitetsbånd i salg i dag som ikke tvinger en til å utlevere -aktivitets- og helseopplysninger med leverandøren?

- -
- -

Jeg håper en konkurrent som respekterer kundenes privatliv klarer å -nå opp i markedet, slik at det finnes et reelt alternativ for oss som -har full tillit til at skyleverandører vil prioritere egen inntjening -og myndighetspålegg langt foran kundenes rett til privatliv. Jeg har -ingen tiltro til at Datatilsynet vil kreve noe mer enn at vilkårene -endres slik at de forklarer eksplisitt i hvor stor grad bruk av -produktene utraderer privatsfæren til kundene. Det vil nok gjøre de -innklagede armbåndene «lovlige», men fortsatt tvinge kundene til å -dele sine personopplysninger med leverandøren.

-
-
- - - Tags: norsk, personvern, sikkerhet, surveillance. - - -
-
-
- -
-
Experience and updated recipe for using the Signal app without a mobile phone
-
10th October 2016
-

In July -I -wrote how to get the Signal Chrome/Chromium app working without -the ability to receive SMS messages (aka without a cell phone). It is -time to share some experiences and provide an updated setup.

- -

The Signal app have worked fine for several months now, and I use -it regularly to chat with my loved ones. I had a major snag at the -end of my summer vacation, when the the app completely forgot my -setup, identity and keys. The reason behind this major mess was -running out of disk space. To avoid that ever happening again I have -started storing everything in userdata/ in git, to be able to -roll back to an earlier version if the files are wiped by mistake. I -had to use it once after introducing the git backup. When rolling -back to an earlier version, one need to use the 'reset session' option -in Signal to get going, and notify the people you talk with about the -problem. I assume there is some sequence number tracking in the -protocol to detect rollback attacks. The git repository is rather big -(674 MiB so far), but I have not tried to figure out if some of the -content can be added to a .gitignore file due to lack of spare -time.

- -

I've also hit the 90 days timeout blocking, and noticed that this -make it impossible to send messages using Signal. I could still -receive them, but had to patch the code with a new timestamp to send. -I believe the timeout is added by the developers to force people to -upgrade to the latest version of the app, even when there is no -protocol changes, to reduce the version skew among the user base and -thus try to keep the number of support requests down.

- -

Since my original recipe, the Signal source code changed slightly, -making the old patch fail to apply cleanly. Below is an updated -patch, including the shell wrapper I use to start Signal. The -original version required a new user to locate the JavaScript console -and call a function from there. I got help from a friend with more -JavaScript knowledge than me to modify the code to provide a GUI -button instead. This mean that to get started you just need to run -the wrapper and click the 'Register without mobile phone' to get going -now. I've also modified the timeout code to always set it to 90 days -in the future, to avoid having to patch the code regularly.

- -

So, the updated recipe for Debian Jessie:

- -
    - -
  1. First, install required packages to get the source code and the -browser you need. Signal only work with Chrome/Chromium, as far as I -know, so you need to install it. - -
    -apt install git tor chromium
    -git clone https://github.com/WhisperSystems/Signal-Desktop.git
    -
  2. - -
  3. Modify the source code using command listed in the the patch -block below.
  4. - -
  5. Start Signal using the run-signal-app wrapper (for example using -`pwd`/run-signal-app). - -
  6. Click on the 'Register without mobile phone', will in a phone -number you can receive calls to the next minute, receive the -verification code and enter it into the form field and press -'Register'. Note, the phone number you use will be user Signal -username, ie the way others can find you on Signal.
  7. - -
  8. You can now use Signal to contact others. Note, new contacts do -not show up in the contact list until you restart Signal, and there is -no way to assign names to Contacts. There is also no way to create or -update chat groups. I suspect this is because the web app do not have -a associated contact database.
  9. - -
- -

I am still a bit uneasy about using Signal, because of the way its -main author moxie0 reject federation and accept dependencies to major -corporations like Google (part of the code is fetched from Google) and -Amazon (the central coordination point is owned by Amazon). See for -example -the -LibreSignal issue tracker for a thread documenting the authors -view on these issues. But the network effect is strong in this case, -and several of the people I want to communicate with already use -Signal. Perhaps we can all move to Ring -once it work on my -laptop? It already work on Windows and Android, and is included -in Debian and -Ubuntu, but not -working on Debian Stable.

- -

Anyway, this is the patch I apply to the Signal code to get it -working. It switch to the production servers, disable to timeout, -make registration easier and add the shell wrapper:

- -
-cd Signal-Desktop; cat <<EOF | patch -p1
-diff --git a/js/background.js b/js/background.js
-index 24b4c1d..579345f 100644
---- a/js/background.js
-+++ b/js/background.js
-@@ -33,9 +33,9 @@
-         });
-     });
- 
--    var SERVER_URL = 'https://textsecure-service-staging.whispersystems.org';
-+    var SERVER_URL = 'https://textsecure-service-ca.whispersystems.org';
-     var SERVER_PORTS = [80, 4433, 8443];
--    var ATTACHMENT_SERVER_URL = 'https://whispersystems-textsecure-attachments-staging.s3.amazonaws.com';
-+    var ATTACHMENT_SERVER_URL = 'https://whispersystems-textsecure-attachments.s3.amazonaws.com';
-     var messageReceiver;
-     window.getSocketStatus = function() {
-         if (messageReceiver) {
-diff --git a/js/expire.js b/js/expire.js
-index 639aeae..beb91c3 100644
---- a/js/expire.js
-+++ b/js/expire.js
-@@ -1,6 +1,6 @@
- ;(function() {
-     'use strict';
--    var BUILD_EXPIRATION = 0;
-+    var BUILD_EXPIRATION = Date.now() + (90 * 24 * 60 * 60 * 1000);
- 
-     window.extension = window.extension || {};
- 
-diff --git a/js/views/install_view.js b/js/views/install_view.js
-index 7816f4f..1d6233b 100644
---- a/js/views/install_view.js
-+++ b/js/views/install_view.js
-@@ -38,7 +38,8 @@
-             return {
-                 'click .step1': this.selectStep.bind(this, 1),
-                 'click .step2': this.selectStep.bind(this, 2),
--                'click .step3': this.selectStep.bind(this, 3)
-+                'click .step3': this.selectStep.bind(this, 3),
-+                'click .callreg': function() { extension.install('standalone') },
-             };
-         },
-         clearQR: function() {
-diff --git a/options.html b/options.html
-index dc0f28e..8d709f6 100644
---- a/options.html
-+++ b/options.html
-@@ -14,7 +14,10 @@
-         <div class='nav'>
-           <h1>{{ installWelcome }}</h1>
-           <p>{{ installTagline }}</p>
--          <div> <a class='button step2'>{{ installGetStartedButton }}</a> </div>
-+          <div> <a class='button step2'>{{ installGetStartedButton }}</a>
-+	    <br> <a class="button callreg">Register without mobile phone</a>
-+
-+	  </div>
-           <span class='dot step1 selected'></span>
-           <span class='dot step2'></span>
-           <span class='dot step3'></span>
---- /dev/null   2016-10-07 09:55:13.730181472 +0200
-+++ b/run-signal-app   2016-10-10 08:54:09.434172391 +0200
-@@ -0,0 +1,12 @@
-+#!/bin/sh
-+set -e
-+cd $(dirname $0)
-+mkdir -p userdata
-+userdata="`pwd`/userdata"
-+if [ -d "$userdata" ] && [ ! -d "$userdata/.git" ] ; then
-+    (cd $userdata && git init)
-+fi
-+(cd $userdata && git add . && git commit -m "Current status." || true)
-+exec chromium \
-+  --proxy-server="socks://localhost:9050" \
-+  --user-data-dir=$userdata --load-and-launch-app=`pwd`
-EOF
-chmod a+rx run-signal-app
-
- -

As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my -activities, please send Bitcoin donations to my address -15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

-
-
- - - Tags: debian, english, sikkerhet, surveillance. - - -
-
-
- -
-
NRKs kildevern når NRK-epost deles med utenlands etterretning?
-
8th October 2016
-

NRK -lanserte -for noen uker siden en ny -varslerportal som bruker -SecureDrop til å ta imot tips der det er vesentlig at ingen -utenforstående får vite at NRK er tipset. Det er et langt steg -fremover for NRK, og når en leser bloggposten om hva de har tenkt på -og hvordan løsningen er satt opp virker det som om de har gjort en -grundig jobb der. Men det er ganske mye ekstra jobb å motta tips via -SecureDrop, så varslersiden skriver "Nyhetstips som ikke krever denne -typen ekstra vern vil vi gjerne ha på nrk.no/03030", og 03030-siden -foreslår i tillegg til et webskjema å bruke epost, SMS, telefon, -personlig oppmøte og brevpost. Denne artikkelen handler disse andre -metodene.

- -

Når en sender epost til en @nrk.no-adresse så vil eposten sendes ut -av landet til datamaskiner kontrollert av Microsoft. En kan sjekke -dette selv ved å slå opp epostleveringsadresse (MX) i DNS. For NRK er -dette i dag "nrk-no.mail.protection.outlook.com". NRK har som en ser -valgt å sette bort epostmottaket sitt til de som står bak outlook.com, -dvs. Microsoft. En kan sjekke hvor nettverkstrafikken tar veien -gjennom Internett til epostmottaket vha. programmet -traceroute, og finne ut hvem som eier en Internett-adresse -vha. whois-systemet. Når en gjør dette for epost-trafikk til @nrk.no -ser en at trafikken fra Norge mot nrk-no.mail.protection.outlook.com -går via Sverige mot enten Irland eller Tyskland (det varierer fra gang -til gang og kan endre seg over tid).

- -

Vi vet fra -introduksjonen av -FRA-loven at IP-trafikk som passerer grensen til Sverige avlyttes -av Försvarets radioanstalt (FRA). Vi vet videre takket være -Snowden-bekreftelsene at trafikk som passerer grensen til -Storbritannia avlyttes av Government Communications Headquarters -(GCHQ). I tillegg er er det nettopp lansert et forslag i Norge om at -forsvarets E-tjeneste skal få avlytte trafikk som krysser grensen til -Norge. Jeg er ikke kjent med dokumentasjon på at Irland og Tyskland -gjør det samme. Poenget er uansett at utenlandsk etterretning har -mulighet til å snappe opp trafikken når en sender epost til @nrk.no. -I tillegg er det selvsagt tilgjengelig for Microsoft som er underlagt USAs -jurisdiksjon og -samarbeider -med USAs etterretning på flere områder. De som tipser NRK om -nyheter via epost kan dermed gå ut fra at det blir kjent for mange -andre enn NRK at det er gjort.

- -

Bruk av SMS og telefon registreres av blant annet telefonselskapene -og er tilgjengelig i følge lov og forskrift for blant annet Politi, -NAV og Finanstilsynet, i tillegg til IT-folkene hos telefonselskapene -og deres overordnede. Hvis innringer eller mottaker bruker -smarttelefon vil slik kontakt også gjøres tilgjengelig for ulike -app-leverandører og de som lytter på trafikken mellom telefon og -app-leverandør, alt etter hva som er installert på telefonene som -brukes.

- -

Brevpost kan virke trygt, og jeg vet ikke hvor mye som registreres -og lagres av postens datastyrte postsorteringssentraler. Det vil ikke -overraske meg om det lagres hvor i landet hver konvolutt kommer fra og -hvor den er adressert, i hvert fall for en kortere periode. Jeg vet -heller ikke hvem slik informasjon gjøres tilgjengelig for. Det kan -være nok til å ringe inn potensielle kilder når det krysses med hvem -som kjente til aktuell informasjon og hvor de befant seg (tilgjengelig -f.eks. hvis de bærer mobiltelefon eller bor i nærheten).

- -

Personlig oppmøte hos en NRK-journalist er antagelig det tryggeste, -men en bør passe seg for å bruke NRK-kantina. Der bryter de nemlig -Sentralbanklovens -paragraf 14 og nekter folk å betale med kontanter. I stedet -krever de at en varsle sin bankkortutsteder om hvor en befinner seg -ved å bruke bankkort. Banktransaksjoner er tilgjengelig for -bankkortutsteder (det være seg VISA, Mastercard, Nets og/eller en -bank) i tillegg til politiet og i hvert fall tidligere med Se & Hør -(via utro tjenere, slik det ble avslørt etter utgivelsen av boken -«Livet, det forbannede» av Ken B. Rasmussen). Men hvor mange kjenner -en NRK-journalist personlig? Besøk på NRK på Marienlyst krever at en -registrerer sin ankost elektronisk i besøkssystemet. Jeg vet ikke hva -som skjer med det datasettet, men har grunn til å tro at det sendes ut -SMS til den en skal besøke med navnet som er oppgitt. Kanskje greit å -oppgi falskt navn.

- -

Når så tipset er kommet frem til NRK skal det behandles -redaksjonelt i NRK. Der vet jeg via ulike kilder at de fleste -journalistene bruker lokalt installert programvare, men noen bruker -Google Docs og andre skytjenester i strid med interne retningslinjer -når de skriver. Hvordan vet en hvem det gjelder? Ikke vet jeg, men -det kan være greit å spørre for å sjekke at journalisten har tenkt på -problemstillingen, før en gir et tips. Og hvis tipset omtales internt -på epost, er det jo grunn til å tro at også intern eposten vil deles -med Microsoft og utenlands etterretning, slik tidligere nevnt, men det -kan hende at det holdes internt i NRKs interne MS Exchange-løsning. -Men Microsoft ønsker å få alle Exchange-kunder over "i skyen" (eller -andre folks datamaskiner, som det jo innebærer), så jeg vet ikke hvor -lenge det i så fall vil vare.

- -

I tillegg vet en jo at -NRK -har valgt å gi nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) tilgang til å se på -intern og ekstern Internett-trafikk hos NRK ved oppsett av såkalte -VDI-noder, på tross av -protester -fra NRKs journalistlag. Jeg vet ikke om den vil kunne snappe opp -dokumenter som lagres på interne filtjenere eller dokumenter som lages -i de interne webbaserte publiseringssystemene, men vet at hva noden -ser etter på nettet kontrolleres av NSM og oppdateres automatisk, slik -at det ikke gir så mye mening å sjekke hva noden ser etter i dag når -det kan endres automatisk i morgen.

- -

Personlig vet jeg ikke om jeg hadde turt tipse NRK hvis jeg satt på -noe som kunne være en trussel mot den bestående makten i Norge eller -verden. Til det virker det å være for mange åpninger for -utenforstående med andre prioriteter enn NRKs journalistiske fokus. -Og den største truslen for en varsler er jo om metainformasjon kommer -på avveie, dvs. informasjon om at en har vært i kontakt med en -journalist. Det kan være nok til at en kommer i myndighetenes -søkelys, og de færreste har nok operasjonell sikkerhet til at vil tåle -slik flombelysning på sitt privatliv.

-
-
- - - Tags: dld, norsk, personvern, sikkerhet, surveillance. - - -
-
-
-

RSS feed