X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/d46b59f077fa6c9b3745fa2bb93dca66f444ef31..074853c1b62b176489eadcdbe3b46c71f31ca582:/blog/index.rss?ds=sidebyside diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 43e793bdf0..b1352c0215 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -6,6 +6,174 @@ + + Debian has switched to dependency based boot sequencing + Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html + Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html + Mon, 27 Jul 2009 23:50:00 +0200 + +<p>Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2, +and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable +have been migrated to using dependency based boot sequencing. This +conclude work me and others have been doing for the last three days. +It feels great to see this finally part of the default Debian +installation. Now we just need to weed out the last few problems that +are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.</p> + +<p>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and +fixing the more fundamental problem of handing the event based +non-predictable kernel in the early boot.</p> + + + + + Taking over sysvinit development + Taking_over_sysvinit_development.html + Taking_over_sysvinit_development.html + Wed, 22 Jul 2009 23:00:00 +0200 + +<p>After several years of frustration with the lack of activity from +the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to +take over the package and become the new upstream. The number of +patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the +lack of synchronization between the distribution made it hard to keep +the package up to date.</p> + +<p>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink, +and my Debian co-maintainer Kel Modderman. About 10 days ago, I made +a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe +and Fedora), based on the patches currently in use in these +distributions. We Debian maintainers plan to move to this tarball as +the new upstream as soon as we find time to do the merge. Since the +new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new +upstream project at <a href="http://savannah.nongnu.org/">Savannah</a>, and continue +development there. The project is registered and currently waiting +for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is +approved, we will import the old versions from svn and continue +working on the future release.</p> + +<p>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved +distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.</p> + + + + + Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2 + Regjerningens_oppsummering_av_h__ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html + Regjerningens_oppsummering_av_h__ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html + Thu, 9 Jul 2009 14:40:00 +0200 + +<p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som +den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem +for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs +wiki, direkte tilgjengelig via "<a +href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen +v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a +href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog +for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå - +UTKAST</a>".</p> + +<p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra +høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at +forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri +programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at +royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at +FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt +standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i +høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra +Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra +politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p> + + + + + Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2 + Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html + Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html + Mon, 6 Jul 2009 21:00:00 +0200 + +<p>Jeg ble glad da regjeringen +<a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a> +versjon 2 av +<a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens +referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som +faktisk var vedtatt etter +<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>. +De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at +alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men +noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte +spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt +royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3 +for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg +Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd +fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der +betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for +de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler +Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til +royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og +lyden.</p> + +<p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om +at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle +være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet +all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå +likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte +mot dette i +<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin +høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p> + + + + + Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater + Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html + Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html + Fri, 26 Jun 2009 15:30:00 +0200 + +<p>I +<a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft +sin høringsuttalelse</a> til +<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag +til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer +de av seg følgende FUD-perle:</p> + +<p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske + spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en + ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente + standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt + innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard. + Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme + hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse + spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne + standarder."</blockquote></p> + +<p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente +standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP, +IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som +IETF står bak. Ogg er spesifisert i +<a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten +tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er +<a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>. Theora er + +under standardisering via IETF, med +<a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste +utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke +skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er +bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da +jeg ikke finner tegn til at <a +href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen +tilgjengelig på web</a> er på tur via noen +standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora +og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke +bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite +til FLAC.</p> + +<p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med, +spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå +misvisende påstander etter i sømmene.</p> + + + Debian boots quicker and quicker Debian_boots_quicker_and_quicker.html @@ -211,150 +379,5 @@ titt.</p> - - Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges - Massiv_overv__kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html - Massiv_overv__kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html - Sat, 16 May 2009 09:30:00 +0200 - -<p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a> -og -<a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a> -protesterer på den massive overvåkningen og registrering av -trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er -bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser -hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å -ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe -alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når -passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo -er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i -Osloområdet.</p> - - - - - 3D-printing brer om seg - fabrikkene består - 3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best__r.html - 3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best__r.html - Sun, 10 May 2009 16:50:00 +0200 - -<p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a -href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a> -der jeg lærte mye nytt om 3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn -skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul -gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut -fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut -reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere -som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke -funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det -stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike -løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og -skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som -<a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan -skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning. Mon -tro om det er fremtidens byggemetode.</p> - -<p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i -hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter -som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de -som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har -forregnet seg. 3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle -dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra -tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>. -De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme -dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal -lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene -sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene -økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis -det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som -et suverent alternativ. 3D-skriving er i så måte løsning for -<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange -halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for -massemarkedet.</p> - - - - - Lenker samlet 2009-05-09 - Lenker_samlet_2009_05_09.html - Lenker_samlet_2009_05_09.html - Sat, 9 May 2009 22:40:00 +0200 - -<ul> - -<li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a> -<br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske -offentligheten.</li> - -<li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a> -<br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li> - -<li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a> -<br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke -samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li> - -<li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS -Word 2007 håndterer ODF dårlig</a> -<br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li> - -</ul> - - - - - IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009 - IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html - IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html - Thu, 7 May 2009 22:30:00 +0200 - -<p>Kom over -<a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante -tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til -å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg -jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har 490 -(61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196 -(25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere. Med den -bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p> - - - - - Kryptert harddisk - naturligvis - Kryptert_harddisk___naturligvis.html - Kryptert_harddisk___naturligvis.html - Sat, 2 May 2009 15:30:00 +0200 - -<p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens -IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin, -når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter, -personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om -at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken -til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min -bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal -komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved -Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet -foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite -sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut -av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk, -og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp. -Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der -gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen -av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert. -Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når -det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er -betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må -maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p> - -<p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler -ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut -krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere -er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at -f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine -maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å -gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er -betydelige.</p> - - -