X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/d3d22cce89ab7cdf52624c17198f7131a123c43f..55ce0004fb554c520b1de9665ac208e8eba1c85b:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index a64ac7db97..892cf1ba15 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,169 +20,92 @@
-
Mer detaljert OEP-statisikk for 2014 over journalførte "gamle" dokumenter
-
18th January 2015
-

For to dager siden la jeg ut -litt -statistikk for Offentlig Elektronisk -Postjournal som viste hvor stor andel av postjournalen til ulike -instanser som hadde mer enn 180 dager mellom oppført dokumentdato og -journalføringsdato (liggetid). Det var stor variasjon, men det er -uklart for meg hva det kommer av. Noe er åpenbart feilført, som -sykepleiertilbakekallingen -skrevet i år 7, mens andre ser ut til å være reelt gamle som -avleveringslista -fra 2001 som ser ut til å være fra et skippertak for å få arkivert -gamle dokumenter. Men etter kommentarer fra leserne innså jeg at det -vil være nyttig å dele statistikken inngående og utgående dokumenter, -samt interne notater.

- -

Her er samme statistikk for 2014 som for to dager siden, men delt -opp i tre ulike kategorier. Her kan en både se hvem som er flinke til -å journalføre egenproduserte dokumenter slik at liggetiden er mindre -enn 180 dager, men også hvem som ikke lager interne notater eller i -hvert fall ikke publiserer informasjon om dem på Offentlig Elektronisk -Postjournal. Jeg må si at jeg er veldig imponert over Fylkesmannen i -Oslo og Akershus, som ser ut til å ha kontroll over arkiveringen -sin.

+ +
12th May 2015
+

Noen finner det vanskelig å tro at Stortinget faktisk har vedtatt å +kreve at alle norske borgerne må avgi fingeravtrykk til politiet for å +fungere i samfunnet. Jeg er blitt spurt hva som er grunnlaget for +min +påstand i forrige bloggpost om at det nå blir krav om å avgi +fingeravtrykk til politiet for å fungere som borger i Norge. De som +spør klarer ikke lese det ut fra det som er vedtatt. Her er en liten +oppsummering om hva jeg baserer det på. Det sies ikke direkte i +hverken proposisjon, innstilling eller vedtak, men fremgår når en ser +på indirekte formuleringer.

+ +

I +stortingsproposisjon +66, avsnitt 6.3.5 (Avgivelse av biometriske personopplysninger) +står det

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
UtgåendeInnkommendeAnnetInstans
%# > 180d liggetidTotalt%# > 180d liggetidTotalt%# > 180d liggetidTotalt
0.0 0 16692 0.0 0 31778 0.0 0 1009Fylkesmannen i Oslo og Akershus
0.0 0 1140 0.2 5 2343 0.0 0 1Medietilsynet
0.0 0 14 1.6 3 186 0.0 0 0Kompetansesenter for distriktsutvikling
0.0 1 1204 0.5 6 1165 3.2 16 485Landbruksdirektoratet Alta
0.0 2 10618 0.3 35 11608 0.2 4 1412Lotteri- og stiftelsestilsynet
0.0 7 9156 0.2 16 7997 1.4 2 136Statens landbruksforvaltning
0.1 2 1141 0.0 1 3758 0.8 1 120Norsk kulturråd
0.1 2 1709 0.4 14 3072 0.0 0 0Konkurransetilsynet
0.1 3 1814 0.3 9 2701 0.0 0 0Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
0.1 3 2491 0.4 25 5010 7.4 15 202Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
0.1 5 3773 1.2 85 6749 0.3 7 2278Forsvarsdepartementet
0.1 8 6799 0.2 31 14139 0.0 0 12Finansdepartementet
0.1 10 5143 0.1 14 7507 2.0 4 198Statens jernbanetilsyn
0.1 13 7057 0.0 3 12154 0.2 3 1222Fylkesmannen i Østfold
0.1 16 12382 0.1 20 13510 2.7 13 475Direktoratet for byggkvalitet
0.1 62 39959 3.5 96 2721 6.2 40 643Justervesenet
0.3 1 255 2.0 5 242 6.1 7 113Statens reindriftsforvaltning
0.3 9 2605 0.3 12 3464 0.0 0 3Datatilsynet
0.3 10 2873 0.1 15 7770 0.0 0 0Statsministerens kontor
0.3 11 3415 0.4 29 6875 0.0 0 0Petroleumstilsynet
0.3 24 7058 0.8 105 12406 0.8 13 1446Fylkesmannen i Finnmark
0.3 112 34376 0.1 63 32452 3.7 29 772Landbruksdirektoratet Oslo
0.3 378 97805 0.4 337 72449 5.9 43 726Arbeidstilsynet
0.4 26 6161 0.6 73 11750 5.9 30 502Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
0.4 26 6315 0.4 50 12399 0.0 0 0Fylkesmannen i Vest-Agder
0.4 30 6147 0.3 44 11971 2.0 68 3308Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
0.4 58 13614 0.5 135 24906 1.1 2 181Luftfartstilsynet
0.5 18 3582 0.6 28 4227 0.0 0 0Statens strålevern
0.5 32 5617 0.1 22 11219 1.4 10 677Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
0.5 42 8092 0.5 71 13955 2.9 20 683Fylkesmannen i Vestfold
0.5 51 9369 1.8 379 20097 1.5 127 8208Nærings- og fiskeridepartementet
0.5 131 26078 0.7 288 40744 1.9 169 8720Fiskeridirektoratet
0.6 8 1196 2.8 63 2218 0.4 4 869Kriminalomsorgsdirektoratet
0.6 21 3346 0.6 52 8466 0.0 0 0Oljedirektoratet
0.6 46 6829 0.2 31 12569 0.0 0 0Politidirektoratet
0.6 212 31652 0.2 91 40008 4.8 134 2737Arkivverket
0.7 55 7146 1.0 190 18453 0.2 17 6826Kommunal- og moderniseringsdepartementet
0.7 65 8775 0.3 28 9163 8.8 3 34Brønnøysundregistrene
0.7 76 10608 0.8 155 17370 3.4 20 586Fylkesmannen i Troms
0.7 133 16654 1.2 361 28621 6.5 343 5260Norges vassdrags- og energidirektorat
0.7 259 35560 0.7 314 42109 1.2 359 27705Statens vegvesen Region vest
0.8 6 737 1.2 10 779 0.0 0 0Statens arbeidsmiljøinstitutt
0.8 22 2712 0.3 29 7795 0.7 2 270Forbrukerombudet
0.8 26 2991 0.8 40 4980 0.0 0 0Sysselmannen på Svalbard
0.8 36 4024 0.3 27 766050.0 1 2Landbruks- og matdepartementet
0.8 75 8834 0.7 77 1019016.2 183 1127Norsk Filminstitutt
0.8 499 57720 0.5 311 61184 1.5 514 32577Statens vegvesen Region øst
0.9 45 4578 0.3 35 9186 0.0 0 60Olje- og energidepartementet
1.0 56 5121 1.0 54 5316 0.0 0 14Toll- og avgiftsdirektoratet
1.0 71 6736 0.1 29 17332 0.0 0 0Helse- og omsorgsdepartementet
1.0 71 6738 0.2 32 1246710.6 40 374Fylkesmannen i Møre og Romsdal
1.1 143 12363 0.2 54 24540 6.4 159 2455Fylkesmannen i Hordaland
1.1 298 25798 0.8 261 29618 2.1 407 18761Statens vegvesen Region midt
1.2 37 2870 1.0 63 6227 0.0 0 0Havforskningsinstituttet
1.2 99 7791 0.4 65 14762 0.0 0 1Samferdselsdepartementet
1.2 157 12292 4.6 701 15117 2.5 265 10381Statens vegvesen Vegdirektoratet
1.3 12 920 0.8 11 1244 0.0 0 0Kunst i offentlige rom
1.3 215 15828 0.6 186 28164 0.0 0 0Finanstilsynet
1.3 302 22933 0.3 90 23240 2.6 398 15231Statens vegvesen Region nord
1.4 25 1715 6.1 133 2168 0.0 0 0Nasjonalbiblioteket
1.5 98 6156 0.0 20 20593 4.1 40 970Fylkesmannen i Nordland
1.6 18 1125 3.2 49 1528 0.0 0 0Norges geologiske undersøkelse
1.6 60 3554 1.4 68 4737 7.9 32 404Statens lånekasse for utdanning
1.6 134 8362 0.4 60 14685 1.9 16 834Fylkesmannen i Buskerud
1.7 91 5179 0.4 43 10584 2.0 20 972Fylkesmannen i Hedmark
1.8 80 4247 0.9 51 5598 3.4 13 378Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
1.9 724 37954 0.7 295 40382 2.7 875 32017Statens vegvesen Region sør
2.1 5 230 3.9 11 279 5.4 6 111Statens institutt for rusmiddelforskning
2.1 197 9135 3.4 648 1900910.3 880 8482Forsvarsbygg
2.2 146 6439 2.9 201 6800 7.0 121 1710Statistisk sentralbyrå
2.2 600 26724 1.8 493 2624612.81022 7925Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
2.3 61 2648 3.7 104 275814.4 310 2147Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
2.3 166 7039 0.4 61 14467 0.0 0 0Kulturdepartementet
2.4 159 6438 0.4 57 12599 2.0 88 4365Arbeids- og sosialdepartementet
2.6 122 4630 0.7 66 9346 1.1 6 507Fylkesmannen i Aust-Agder
2.6 238 9078 0.5 85 15926 0.0 0 2Kunnskapsdepartementet
2.7 53 1924 4.8 98 2025 0.0 0 0Statens pensjonskasse
2.7 385 14079 1.6 225 13259 7.6 99 1287Post- og teletilsynet
2.8 57 2022 3.5 125 3557 0.0 0 0Direktoratet for økonomistyring
2.9 92 3087 0.7 31 4294 0.0 0 14Domstoladministrasjonen
3.0 53 1745 4.0 87 2147 4.7 9 190Språkrådet
3.0 163 5292 1.3 79 6075 0.0 0 0Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
3.1 451 14408 1.9 524 26513 7.0 474 6719Justis- og beredskapsdepartementet
3.3 719 21150 2.1 641 29824 0.0 0 0Miljødirektoratet
3.4 110 3232 3.6 128 353621.3 62 290Norsk Akkreditering
3.4 227 6535 2.8 401 14175 0.0 0 2Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
3.7 309 8202 2.2 250 1097617.01243 7279Skattedirektoratet
3.8 19 499 8.6 67 775 5.3 28 524Departementenes servicesenter
3.8 617 15934 4.3 715 16533 9.8 407 4118Statens kartverk
4.0 274 6776 0.3 38 9907 2.4 17 687Fylkesmannen i Telemark
4.12326 56219 8.55657 66171 5.8 861 14624Husbanken
4.2 223 5190 0.8 60 7456 7.6 392 5131Statens helsetilsyn
4.3 273 6232 3.3 238 7050 1.5 2 132Nasjonalt folkehelseinstitutt
4.4 151 338112.6 429 339210.5 185 1747Direktoratet for nødkommunikasjon
4.5 27 594 5.9 63 1054 0.0 0 0Fredskorpset
4.5 157 3471 2.8 209 7407 8.3 76 905Garantiinstituttet for eksportkreditt
4.6 86 1841 0.8 31 354318.6 142 762Utlendingsnemnda
4.7 198 420317.91015 564011.1 273 2457Direktoratet for forvaltning og IKT
5.0 455 9044 5.6 771 13717 8.4 346 4093Direktoratet for utviklingssamarbeid
5.0 639 12780 6.81629 23811 5.41559 28511Utenriksdepartementet
5.7 7 122 2.6 3 11558.6 51 87Reindriftsforvaltningen
5.71002 17507 0.9 172 18776 6.5 59 905Kystverket
6.1 360 5849 3.2 216 674743.91110 2526Utlendingsdirektoratet
6.4 140 2161 2.5 61 2407 5.1 14 272Statens innkrevingssentral
7.0 329 4658 5.9 432 731336.3 8 22Senter for internasjonalisering av utdanning
8.32038 24504 0.7 194 2686211.2 453 4022Utdanningsdirektoratet
8.8 482 5474 0.8 94 1172410.9 170 1556Klima- og miljødepartementet
8.83400 38523 2.61237 46100 9.9 979 9848Norges forskningsråd
9.5 35 36517.2 20 11627.4 181 659Landinfo
9.7 848 8722 1.7 228 1324022.2 143 644Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
10.11222 12077 0.7 138 1889610.0 157 1556Fylkesmannen i Rogaland
12.82078 16221 1.0 431 40447 1.8 363 19287Statens legemiddelverk
12.82683 2088714.12045 1444521.42283 10633Statsbygg
13.0 789 6042 1.5 135 874528.1 719 2556Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
13.14057 3089711.85606 4740432.12977 9273Helsedirektoratet
24.21878 7744 4.6 685 1484319.2 261 1354Fylkesmannen i Oppland
28.86710 23254 0.6 229 3565419.31060 5491Sjøfartsdirektoratet
+

-

Jeg lurer virkelig på hva som gjør at det blir så langt tid mellom -dokumentdato og journalføringsdato for så stor andel av postjournalen -for endel offentlige kontoret, spesielt for utgående dokumenter og -interne notater. Gjør saksbehandlere eller arkivarer mye feil med -datoføringen, eller har de gjort en innsats for å få ryddet opp i -bakloggen av dokumenter som skulle vært journalført for lenge siden? -Eller finnes det andre forklaringer?

+

Departementet foreslår at både ansiktsfoto og fingeravtrykk skal + kunne opptas og lagres som identifikasjonsdata i de nasjonale + ID-kortene, på samme måte som i passene. Lovforslaget er derfor + utformet i tråd med passloven § 6 annet ledd, som fastslår at det + til bruk for senere verifisering eller kontroll av passinnehaverens + identitet kan innhentes og lagres i passet biometrisk + personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk (to + fingre). Dagens ordning med lagring av ansiktsfoto og fingeravtrykk + i et kontaktløst smartkort i passet er basert på internasjonale + standarder. Fingeravtrykkene i nasjonalt ID-kort vil bli beskyttet + på samme måte som fingeravtrykkene i passene.

+ +

[...]

+ +

For norske forhold understreker departementet at innføring av + nasjonale ID-kort sammen med innføring av nye systemer for sikrere + utstedelse og kontroll av pass og relaterte dokumenter gir mulighet + til å utforme ordningen slik at den best mulig møter utfordringene + forbundet med identitetskriminalitet. Det tilsier at fingeravtrykk + opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort.

+

+ +

Departementet sier altså at sin anbefaling er at fingeravtrykk skal +opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort. Det skrives som om det +blir valgfritt, på samme måten som det skrives passloven, der det i +loven sier at det kan +«innhentes +og lagres i passet biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto +og fingeravtrykk (to fingre)». Men på tross av bruken av «kan» i +passloven er det innført krav om å avgi fingeravtrykk for å få et pass +i Norge. Proposisjonen sier i tillegg i del 1 (Proposisjonens +hovedinnhold) at ID-kortene skal være like pålitelig som pass og ha +samme sikkerhetsnivå som pass. Departementet foreslår altså at +ID-kortene skal gis etter samme regler som for pass.

+ +

Formuleringene fra hovedinnholdet i proposisjonen er videreført i +innstillingen +fra stortingskomiteen, der det konkret står «De foreslåtte reglene +vil gi befolkningen tilbud om et offentlig utstedt identitetsbevis som +vil være like pålitelig som passet, og mer praktisk å bruke som +legitimasjon» og «Det nasjonale ID-kortet skal også holde samme +sikkerhetsnivå som passet». Komiteen har altså ingen kommentarer +eller innsigelser til dette forslaget, og gjorde i debatten da saken +ble vedtatt det klart at dette var en god sak og at en enstemmig +komité var glad for resultatet. Stortinget har dermed stilt seg helt +og fullt bak departementets forslag.

+ +

For meg er det åpenbart når en leser proposisjonen at «like +pålitelig» og «samme sikkerhetsnivå» vil bli tolket av departementet +som «med samme biometrisk informasjon som i passene», og departementet +forklarer i tillegg i proposisjonen at de har tenkt at +fingeravtrykkene «vil bli beskyttet på samme måte som fingeravtrykkene +i passene». Jeg ser det dermed som åpenbart at den samme +tvangsinnhentingen av fingeravtrykk som gjelder for pass vil bli +viderført til de nasjonale ID-kortene.

+ +

Det eneste som kan endre dette er massive protester fra +befolkningen på at folk som ikke er mistenkt for noe kriminelt skal +tvinges til å gi fingeravtrykket til politiet for å f.eks. kunne få +bankkonto eller stemme ved valg. Det kunne få departementet til å +snu. Det tror jeg ikke vil skje.

@@ -190,156 +113,62 @@ Eller finnes det andre forklaringer?

- -
16th January 2015
-

Den norske tjenesten Offentlig -Elektronisk Postjournal er en samlet webtjeneste som gir borgerne -innsyn i hva de ulike statlige aktørene har av post inn og ut. Jeg -har fulgt med på den en stund, og ville dele litt statistikk med mine -lesere om hvor flinke ulike instanser er til å holde postjournalen -oppdatert.

- -

Denne oversikt viser hvor stor andel av dokumentene journalført i -2014 som har mer enn 180 dagers differanse mellom dokumentdato og -journalføringsdato (liggetid). Dvs. hvor stor andel dokumenter som -blir journalført veldig sent. Et eksempel på en slik journalføring er -et 261 -år gammelt hemmeligstemplet dokument ført i postjournalen til -Forsvarsdepartementet 2014-04-23.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
prosent # > 180d liggetid Totalt Instans
0.0 0 49478 Fylkesmannen i Oslo og Akershus
0.1 4 5019 Norsk kulturråd
0.1 19 20433 Fylkesmannen i Østfold
0.1 5 3484 Medietilsynet
0.1 25 17289 Statens landbruksforvaltning
0.2 41 23638 Lotteri- og stiftelsestilsynet
0.2 49 26367 Direktoratet for byggkvalitet
0.2 39 20950 Finansdepartementet
0.2 28 12848 Statens jernbanetilsyn
0.2 25 10643 Statsministerens kontor
0.3 12 4515 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
0.3 204 67600 Landbruksdirektoratet Oslo
0.3 16 4645 Konkurransetilsynet
0.3 21 6072 Datatilsynet
0.4 64 17513 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
0.4 40 10290 Petroleumstilsynet
0.4 77 19398 Politidirektoratet
0.4 76 18714 Fylkesmannen i Vest-Agder
0.4 100 24068 Helse- og omsorgsdepartementet
0.4 758 170980 Arbeidstilsynet
0.5 198 43323 Justervesenet
0.5 53 10777 Forbrukerombudet
0.5 195 38701 Luftfartstilsynet
0.5 96 17972 Brønnøysundregistrene
0.5 64 11686 Landbruks- og matdepartementet
0.6 43 7703 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
0.6 158 27719 Fylkesmannen i Nordland
0.6 80 13824 Olje- og energidepartementet
0.6 133 22730 Fylkesmannen i Vestfold
0.6 437 74397 Arkivverket
0.6 46 7809 Statens strålevern
0.6 73 11812 Oljedirektoratet
0.7 142 21423 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
0.7 142 20910 Fylkesmannen i Finnmark
0.7 129 18413 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
0.7 164 22554 Samferdselsdepartementet
0.7 143 19579 Fylkesmannen i Møre og Romsdal
0.8 97 12800 Forsvarsdepartementet
0.8 588 75542 Fiskeridirektoratet
0.8 23 2854 Landbruksdirektoratet Alta
0.8 262 32425 Kommunal- og moderniseringsdepartementet
0.8 66 7971 Sysselmannen på Svalbard
0.9 1324 151481 Statens vegvesen Region øst
0.9 251 28564 Fylkesmannen i Troms
0.9 210 23881 Fylkesmannen i Buskerud
0.9 932 105374 Statens vegvesen Region vest
0.9 356 39358 Fylkesmannen i Hordaland
0.9 401 43992 Finanstilsynet
0.9 154 16735 Fylkesmannen i Hedmark
1.1 16 1516 Statens arbeidsmiljøinstitutt
1.1 227 21506 Kulturdepartementet
1.1 110 10397 Toll- og avgiftsdirektoratet
1.1 23 2164 Kunst i offentlige rom
1.1 100 9097 Havforskningsinstituttet
1.3 790 61404 Statens vegvesen Region nord
1.3 323 25006 Kunnskapsdepartementet
1.3 304 23402 Arbeids- og sosialdepartementet
1.3 966 74177 Statens vegvesen Region midt
1.3 194 14483 Fylkesmannen i Aust-Agder
1.4 144 10223 Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
1.5 557 37674 Nærings- og fiskeridepartementet
1.5 3 200 Kompetansesenter for distriktsutvikling
1.7 837 50535 Norges vassdrags- og energidirektorat
1.7 335 20151 Norsk Filminstitutt
1.7 123 7395 Domstoladministrasjonen
1.7 1894 110353 Statens vegvesen Region sør
1.8 75 4283 Kriminalomsorgsdirektoratet
1.8 160 8695 Statens lånekasse for utdanning
1.9 329 17370 Fylkesmannen i Telemark
2.1 242 11367 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
2.1 13 610 Statens reindriftsforvaltning
2.5 709 28625 Post- og teletilsynet
2.5 67 2653 Norges geologiske undersøkelse
2.7 1360 50974 Miljødirektoratet
3.0 1123 37790 Statens vegvesen Vegdirektoratet
3.0 628 20712 Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
3.0 1449 47640 Justis- og beredskapsdepartementet
3.1 468 14949 Statistisk sentralbyrå
3.3 182 5579 Direktoratet for økonomistyring
3.3 1233 37188 Kystverket
3.5 2115 60895 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
3.5 22 620 Statens institutt for rusmiddelforskning
3.7 149 4082 Språkrådet
3.6 442 11783 Garantiinstituttet for eksportkreditt
3.8 2872 75955 Statens legemiddelverk
3.8 675 17777 Statens helsetilsyn
3.8 151 3949 Statens pensjonskasse
3.8 513 13414 Nasjonalt folkehelseinstitutt
4.0 746 18754 Klima- og miljødepartementet
4.1 158 3883 Nasjonalbiblioteket
4.2 259 6146 Utlendingsnemnda
4.3 300 7058 Norsk Akkreditering
4.4 215 4840 Statens innkrevingssentral
4.7 1517 32464 Fylkesmannen i Rogaland
4.7 1725 36626 Forsvarsbygg
4.8 1739 36585 Statens kartverk
4.8 2685 55388 Utdanningsdirektoratet
5.4 1219 22606 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
5.5 90 1648 Fredskorpset
5.9 1572 26854 Direktoratet for utviklingssamarbeid
5.9 3827 65102 Utenriksdepartementet
5.9 5616 94471 Norges forskningsråd
6.3 475 7553 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
6.3 114 1798 Departementenes servicesenter
6.4 769 11993 Senter for internasjonalisering av utdanning
6.5 8844 137014 Husbanken
6.8 1802 26457 Skattedirektoratet
9.0 765 8520 Direktoratet for nødkommunikasjon
9.5 1643 17343 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
11.1 1686 15122 Utlendingsdirektoratet
11.8 2824 23941 Fylkesmannen i Oppland
12.1 1486 12300 Direktoratet for forvaltning og IKT
12.5 7998 64163 Sjøfartsdirektoratet
14.4 12640 87574 Helsedirektoratet
15.2 7002 45956 Statsbygg
18.8 61 324 Reindriftsforvaltningen
20.7 236 1140 Landinfo -
- -

Som en ser fra tabellen, så ser de fleste ut til å journalføre det -meste ganske raskt, men noen har et betydelig antall dokumenter som -journalføres lenge etter at de er laget/sendt/mottatt. Jeg vet ikke -hva det kommer av, men antar at det finnes gode rasjonelle grunner for -å journalføre gamle dokumenter. Jeg er dog er overrasket over at -andelen er så stor i enkelte virksomheter. Kanskje noen burde se -nærmere på om det kan bli bedre?

+ +
10th May 2015
+

5 days ago, the Norwegian Parliament decided, unanimously, that all +citizens of Norway, no matter if they are suspected of something +criminal or not, are +required to +give fingerprints to the police (vote details from Holder de +ord). The law make it sound like it will be optional, but in a few +years there will be no option any more. The ID will be required to +vote, to get a bank account, a bank card, to change address on the +post office, to receive an electronic ID or to get a drivers license +and many other tasks required to function in Norway. The banks plan +to stop providing their own ID on the bank cards when this new +national ID is introduced, and the national road authorities plan to +change the drivers license to no longer be usable as identity cards. +In effect, to function as a citizen in Norway a national ID card will +be required, and to get it one need to provide the fingerprints to +the police.

+ +

In addition to handing the fingerprint to the police (which +promised to not make a copy of the fingerprint image at that point in +time, but say nothing about doing it later), a picture of the +fingerprint will be stored on the RFID chip, along with a picture of +the face and other information about the person. Some of the +information will be encrypted, but the encryption will be the same +system as currently used in the passports. The codes to decrypt will +be available to a lot of government offices and their suppliers around +the globe, but for those that do now know anyone in those circles it +is good to know that + +the +encryption is already broken. And they +can +be read from 70 meters away. This can be mitigated a bit by +keeping it in a Faraday cage (metal box or metal wire container), but +one will be required to take it out of there often enough to expose +ones private and personal information to a lot of people that have no +business getting access to that information.

+ +

The new Norwegian national IDs are a vehicle for identity theft, +and I feel sorry for us all having politicians accepting such invasion +of privacy without any objections. So are the Norwegian passports, +but it has been possible to function in Norway without those so far. +That option is going away with the passing of the new law. In this, I +envy the Germans, because for them it is optional how much biometric +information is stored in their national ID.

+ +

And if forced collection of fingerprints was not bad enough, the +information collected in the national ID card register can be handed +over to foreign intelligence services and police authorities, "when +extradition is not considered disproportionate".

@@ -347,30 +176,62 @@ nærmere på om det kan bli bedre?

- -
12th January 2015
-

A few days ago, the Free Software -Foundation announced a new video -explaining -Free software in simple terms. The video named User Liberation is -3 minutes long, and I recommend showing it to everyone you know as a -way to explain what Free Software is all about. Unfortunately several -of the people I know do not understand English and Spanish, so it did -not make sense to show it to them.

- -

But today I was told that -English -subtitles were available and set out to provide Norwegian Bokmål -subtitles based on these. The result has been sent to FSF and made -available in -a -git repository provided by Github. Please let me know if you find -errors or have improvements to the subtitles.

+ +
1st May 2015
+

Many years ago, a friend of mine calculated how much it would cost +to store the sound of all phone calls in Norway, and came up with the +cost of around 20 million NOK (2.4 mill EUR) for all the calls in a +year. I got curious and wondered what the same calculation would look +like today. To do so one need an idea of how much data storage is +needed for each minute of sound, how many minutes all the calls in +Norway sums up to, and the cost of data storage.

+ +

The 2005 numbers are from +digi.no, +the 2012 numbers are from +a +NKOM report, and I got the 2013 numbers after asking NKOM via +email. I was told the numbers for 2014 will be presented May 20th, +and decided not to wait for those, as I doubt they will be very +different from the numbers from 2013.

+ +

The amount of data storage per minute sound depend on the wanted +quality, and for phone calls it is generally believed that 8 Kbit/s is +enough. See for example a +summary +on voice quality from Cisco for some alternatives. 8 Kbit/s is 60 +Kbytes/min, and this can be multiplied with the number of call minutes +to get the storage requirements.

+ +

Storage prices varies a lot, depending on speed, backup strategies, +availability requirements etc. But a simple way to calculate can be +to use the price of a TiB-disk (around 1000 NOK / 120 EUR) and double +it to take space, power and redundancy into account. It could be much +higher with high speed and good redundancy requirements.

+ +

But back to the question, What would it cost to store all phone +calls in Norway? Not much. Here is a small table showing the +estimated cost, which is within the budget constraint of most medium +and large organisations:

+ + + + + + +
YearCall minutesSizePrice in NOK / EUR
200524 000 000 0001.3 PiB3 mill / 358 000
201218 000 000 0001.0 PiB2.2 mill / 262 000
201317 000 000 000950 TiB2.1 mill / 250 000
+ +

This is the cost of buying the storage. Maintenance need to be +taken into account too, but calculating that is left as an exercise +for the reader. But it is obvious to me from those numbers that +recording the sound of all phone calls in Norway is not going to be +stopped because it is too expensive. I wonder if someone already is +collecting the data?

@@ -378,177 +239,194 @@ errors or have improvements to the subtitles.

- -
7th January 2015
-

Før jul lot jeg meg fascinere over -Microsoft -og Ruseløkka skole sitt frisinnede forhold til samtykkerklæringer, -og ba skolen og Microsoft om -innsyn -i ny og gammel erklæring sendt til foreldrene slik at jeg kunne -bli klok på om det var noen flere problematiske klausuler i den første -avtalen, og om det var noen problematiske klausuler i den nye. Nå har -jeg fått svar fra skolen og kopi av avtalene, som jeg har glede av å -presentere her.

- -

Her er det opprinnelige skrivet som ble sendt ut til foreldrene i -forkant av lær kidsa koding-arrangementet:

+ +
26th April 2015
+

I am happy to report that the Debian Edu team sent out +this +announcement today:

-

-

Oslo kommune -
Utdanningsetaten -
Ruseløkka skole

+
+the Debian Edu / Skolelinux project is pleased to announce the first
+*beta* release of Debian Edu "Jessie" 8.0+edu0~b1, which for the first
+time is composed entirely of packages from the current Debian stable
+release, Debian 8 "Jessie".
 
-

Til elever og foresatte i 5. klasse

+(As most reading this will know, Debian "Jessie" hasn't actually been +released by now. The release is still in progress but should finish +later today ;) -

Lær kidsa koding

+We expect to make a final release of Debian Edu "Jessie" in the coming +weeks, timed with the first point release of Debian Jessie. Upgrades +from this beta release of Debian Edu Jessie to the final release will +be possible and encouraged! -

Fredag 5.desember skal skolen arrangere en time med "koding" for -elevene på skolen. Dere har kanskje allerede hørt om "Lær kidsa -koding" i mediene? Dersom dere er nysgjerrige på hva dette er kan dere -lese mer på; -http://www.kidsakoder.no/

+Please report feedback to debian-edu@lists.debian.org and/or submit +bugs: http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugs + +Debian Edu - sometimes also known as "Skolelinux" - is a complete +operating system for schools, universities and other +organisations. Through its pre- prepared installation profiles +administrators can install servers, workstations and laptops which +will work in harmony on the school network. With Debian Edu, the +teachers themselves or their technical support staff can roll out a +complete multi-user, multi-machine study environment within hours or +days. + +Debian Edu is already in use at several hundred schools all over the +world, particularly in Germany, Spain and Norway. Installations come +with hundreds of applications pre-installed, plus the whole Debian +archive of thousands of compatible packages within easy reach. -

"Kodetimen" skal gjennomføres sammen med folk fra Microsoft Norge, -som kommer og hjelper oss. I den forbindelse så ønsker Microsoft å -filme deler av økten, og skolen vil med dette innhente et samtykke til -at ditt barn blir filmet.

+For those who want to give Debian Edu Jessie a try, download and +installation instructions are available, including detailed +instructions in the manual explaining the first steps, such as setting +up a network or adding users. Please note that the password for the +user your prompted for during installation must have a length of at +least 5 characters! -

Dersom du/dere ikke ønsker at ditt/deres barn skal filmes så vil -eleven likevel kunne delta i "kodetimen"

+== Where to download == -

Ta kontakt dersom noe er uklart!

+A multi-architecture CD / usbstick image (649 MiB) for network booting +can be downloaded at the following locations: -

Med vennlig hilsen

+ http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/debian-edu-8.0+edu0~b1-CD.iso + rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/debian-edu-8.0+edu0~b1-CD.iso . -

Merete Hansen -
Rektor

+The SHA1SUM of this image is: 54a524d16246cddd8d2cfd6ea52f2dd78c47ee0a -

Jon Hesle -
undervisningsinspektør

+Alternatively an extended DVD / usbstick image (4.9 GiB) is also +available, with more software included (saving additional download +time): -
-

Samtykke til bruk av video og bilder -fra ”Hour of Code”

+ http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/debian-edu-8.0+edu0~b1-USB.iso + rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/debian-edu-8.0+edu0~b1-USB.iso -

Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper -(«Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra -arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk -og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.

+The SHA1SUM of this image is: fb1f1504a490c077a48653898f9d6a461cb3c636 -
    +Sources are available from the Debian archive, see +http://ftp.debian.org/debian-cd/8.0.0/source/ for some download +options. -
  1. Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue, -ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som -”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som arrangeres den -5.12.2014 på Ruseløkka skole.
  2. +== Debian Edu Jessie manual in seven languages == -
  3. Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i -forbindelse med annonsering, salgsfremmende eller andre kommersielle -formål "Lær kidsa koding"], herunder ved publisering på internett, i -Europa eller ethvert annet sted, til enhver tid. Du har ikke krav på -vederlag for slik bruk.
  4. +Please see https://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Jessie/ for +the English version of the Debian Edu jessie manual. -
  5. Du aksepterere ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart -noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i -løpet av elevens deltagelse.
  6. +This manual has been fully translated to German, French, Italian, +Danish, Dutch and Norwegian Bokmål. A partly translated version exists +for Spanish. See http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/ for +online version of the translated manual. -
  7. Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft -Norge AS, dets datterselskaper, assosierte selskaper og -moderselskaber. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til -dette dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser du kontakte: -Christine Korme, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge; -[epostadresse fjernet fra bloggen]
  8. +More information about Debian 8 "Jessie" itself is provided in the +release notes and the installation manual: +- http://www.debian.org/releases/jessie/releasenotes +- http://www.debian.org/releases/jessie/installmanual -
  9. Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år -må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller -foresatt.
  10. -
+== Errata / known problems == -

Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver) -
Dato: ________________________

+ It takes up to 15 minutes for a changed hostname to be updated via + DHCP (#780461). -

Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________

+ The hostname script fails to update LTSP server hostname (#783087). -

Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18 -Ã¥r)

+Workaround: run update-hostname-from-ip on the client to update the +hostname immediately. -

Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of -Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og -samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.

+Check https://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Jessie for a possibly +more current and complete list. -

Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver) -
Forelder/foresattes signatur: ___________________

-

+== Some more details about Debian Edu 8.0+edu0~b1 Codename Jessie released 2015-04-25 == +=== Software updates === +Everything which is new in Debian 8 Jessie, e.g.: -

Og her er den oppdaterte erklæringen:

+ * Linux kernel 3.16.7-ctk9; for the i386 architecture, support for + i486 processors has been dropped; oldest supported ones: i586 (like + Intel Pentium and AMD K5). + * Desktop environments KDE Plasma Workspaces 4.11.13, GNOME 3.14, + Xfce 4.12, LXDE 0.5.6 + * new optional desktop environment: MATE 1.8 + * KDE Plasma Workspaces is installed by default; to choose one of + the others see the manual. + * the browsers Iceweasel 31 ESR and Chromium 41 + * LibreOffice 4.3.3 + * GOsa 2.7.4 + * LTSP 5.5.4 + * CUPS print system 1.7.5 + * new boot framework: systemd + * Educational toolbox GCompris 14.12 + * Music creator Rosegarden 14.02 + * Image editor Gimp 2.8.14 + * Virtual stargazer Stellarium 0.13.1 + * golearn 0.9 + * tuxpaint 0.9.22 + * New version of debian-installer from Debian Jessie. + * Debian Jessie includes about 43000 packages available for installation. + * More information about Debian 8 Jessie is provided in its release + notes and the installation manual, see the link above. +=== Installation changes === -

-

Samtykke til bruk av video og bilder -
fra ”Hour of Code”

+ Installations done via PXE now also install firmware automatically + for the hardware present. -

Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper -(«Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra -arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk -og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.

+=== Fixed bugs === -
    +A number of bugs have been fixed in this release; the most noticeable +from a user perspective: -
  1. Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue, -ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som -”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som ble arrangert den -12. desember fra kl 10 til 11 på Ruseløkka skole i Oslo.
  2. - -
  3. Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i -forbindelse med en 2-3 minutters film om hvordan Microsoft jobber med -koding for elever i Norden. Filmen vil bli vist internt i Microsoft -og eksternt i forbindelse med arrangementer og diskusjoner som handler -om undervisning i koding og informatikk. Filmen vil også være -tilgjengelig på en Microsoft nettside som handler om koding og -undervisning av elever.
  4. - -
  5. Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft -Norge. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til dette -dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser kan -Kommunikasjonsdirektør Christine Korme kontaktes på mobil -[telefonnummer fjernet fra bloggen], [epostadresse fjernet fra -bloggen].
  6. - -
  7. Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år -må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller -foresatt.
  8. + * Inserting incorrect DNS information in Gosa will no longer break + DNS completely, but instead stop DNS updates until the incorrect + information is corrected (710362) -
+ * shutdown-at-night now shuts the system down if gdm3 is used (775608). -

Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver) -
Dato: ________________________

+=== Sugar desktop removed === -

Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________

+As the Sugar desktop was removed from Debian Jessie, it is also not +available in Debian Edu jessie. -

Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18 -Ã¥r)

-

Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of -Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og -samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.

+== About Debian Edu / Skolelinux == -

Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver) -
Forelder/foresattes signatur: ___________________

-

+Debian Edu, also known as Skolelinux, is a Linux distribution based on +Debian providing an out-of-the box environment of a completely +configured school network. Directly after installation a school server +running all services needed for a school network is set up just +waiting for users and machines being added via GOsa², a comfortable +Web-UI. A netbooting environment is prepared using PXE, so after +initial installation of the main server from CD or USB stick all other +machines can be installed via the network. The provided school server +provides LDAP database and Kerberos authentication service, +centralized home directories, DHCP server, web proxy and many other +services. The desktop contains more than 60 educational software +packages and more are available from the Debian archive, and schools +can choose between KDE, GNOME, LXDE, Xfce and MATE desktop +environment. + +== About Debian == -

Den nye er definitivt mye bedre enn den opprinnelige, og både -kravet om hemmelighold og rett til kommersielt bruk er fjernet. -Heldigvis!

+The Debian Project was founded in 1993 by Ian Murdock to be a truly +free community project. Since then the project has grown to be one of +the largest and most influential open source projects. Thousands of +volunteers from all over the world work together to create and +maintain Debian software. Available in 70 languages, and supporting a +huge range of computer types, Debian calls itself the universal +operating system. + +== Thanks == + +Thanks to everyone making Debian and Debian Edu / Skolelinux happen! +You rock. +
- Tags: norsk, nuug, personvern. + Tags: debian edu, english.
@@ -556,83 +434,193 @@ Heldigvis!

- -
3rd January 2015
-

Jeg sendte inn følgende leserinnlegg 2014-12-26, og etter en uke -synes jeg det er på tide å publisere teksten på bloggen min.

- -

Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning

- -

Det er fascinerende å lese hvordan -overvåkningen -av mobiltelefoner med IMSI-fangere som Aftenposten avslørte har -blitt mottatt. Men det er spesielt to poeng som jeg synes har fått -for liten oppmerksomhet.

- -

Det ene er at innbyggerne nå selv kan avsløre når noen forsøker å -overvåke oss. Det hele lar seg gjøre takket være en fribruksdatabase -over plasseringen til kjente mobilbasestasjoner som heter -OpenCellID. Enhver med en Android-basert mobiltelefon kan ta i bruk -«Android -IMSI Catcher Detector» ved å laste den ned fra Internett og slik -få tak i verktøyet som Aftenposten brukte for å oppdage de uoffisielle -mobilbasestasjonene. Ved hjelp av dette verktøyet kan Android-brukere -få varsel i smarttelefonen når slike oppdages, uansett om det er -kriminelle, offisielle myndigheter eller utenlandske -etterretningsorganisasjoner som står bak. Vi har dermed alle mulighet -til å oppdage avlytting, og trenger ikke håpe på at PST, Post og -Teletilsynet eller mobilselskapene gjør jobben for oss. De vil -uansett måtte holde overvåkning fra offisielle myndigheter skjult for -befolkningen.

- -

Det andre er at den viktigste informasjonen IMSI-fangere samler inn -er hvem som er i kontakt med hvem og hvor de befinner seg (også kalt -metadata), ikke hva som blir sagt og skrevet når folk er i kontakt med -hverandre. Den som f.eks. vet hvilke politikere som snakker med hvem -kan få innsikt i hvordan politikere påvirkes og hvilke sårbare punkter -de har. Forskerne ved senter for Internet og samfunn ved Stanford Law -School har dokumenterte i sitt metadata-prosjekt -at -slik innsamlet informasjon blant annet kan avsløre medisinske -tilstander, politiske sympatier, religiøse overbevisninger. I -tillegg har den pensjonerte generalen Michael Hayden i USA, som har -ledet både CIA og NSA, -innrømmet -at USA dreper folk basert på innsamlede metadata. Begge deler -forteller -hvor -verdifullt metadata er, og gir grunn til å være mer bekymret for -innsamling av metadata enn avlytting.

- -

Seniorrådgiver Roar Thon i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sier ofte -at hver og en av oss er ansvarlig for vår egen sikkerhet, og -Aftenpostens avsløring har gjort flere kjent med verktøy vi har -tilgjengelig for å ta dette ansvaret. Men det reelle problemet er jo -ikke at det settes opp utstyr vi ikke kan stole på, men at -telefonsystemet er laget slik at det er mulig å sette opp slik -utstyr.

- -

Vennlig hilsen -
Petter Reinholdtsen -
Medlem i foreningen NUUG

- -

Etter at jeg skrev dette innlegget ble en ny Android-app, -SnoopSnitch, -som gjør tilsvarende sniffing etter uoffisielle mobilbasestasjoner -lansert. Jeg vet ikke hvilke av dem som er best.

- - + +
15th April 2015
+

It was a surprise to me to learn that project to create a complete +computer system for schools I've involved in, +Debian Edu / Skolelinux, was +being used in India. But apparently it is, and I managed to get an +interview with one of the friends of the project there, Shirish +Agarwal.

+ +

Who are you, and how do you spend your days?

+ +

My name is Shirish Agarwal. Based out of the educational and +historical city of Pune, from the western state of Maharashtra, India. +My bread comes from giving training, giving policy tips, +installations on free software to mom and pop shops in different +fields from Desktop publishing to retail shops as well as work with +few software start-ups as well.

+ +

How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu +project?

+ +

It started innocently enough. I have been using Debian for a few +years and in one local minidebconf / debutsav I was asked if there was +anything for schools or education. I had worked / played with free +educational softwares such as Gcompris and Stellarium for my many +nieces and nephews so researched and found Debian Edu or Skolelinux as +it was known then. Since then I have started using the various +education meta-packages provided by the project.

+ +

What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian +Edu?

+ +

It's closest I have seen where a package full of educational +software are packed, which are free and open (both literally and +figuratively). Even if I take the simplest software which is +gcompris, the number of activities therein are amazing. Another one of +the softwares that I have liked for a long time is stellarium. Even +pysycache is cool except for couple of issues I encountered +#781841 and +#781842.

+ +

I prefer software installed on the system over web based solutions, +as a web site can disappear any time but the software on disk has the +possibility of a larger life span. Of course with both it's more a +question if it has enough users who make it fun or sustainable or both +for the developer per-se.

+ +

What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian +Edu?

+ +

I do see that the Debian Edu team seems to be short-handed and I +think more efforts should be made to make it popular and ask and take +help from people and the larger community wherever possible.

+ +

I don't see any disadvantage to use Skolelinux apart from the fact +that most apps. are generic which is good or bad how you see it. +However, saying that I do acknowledge the fact that the canvas is +pretty big and there are lot of interesting ideas that could be done +but for reasons not known not done or if done I don't know about them. +Let me share some of the ideas (these are more upstream based but +still) I have had for a long time :

+ +

1. Classical maths question of two trains in opposing directions +each running @x kmph/mph at y distance, when they will meet and how +far would each travel and similar questions like these. + +

The computer is a fantastic system where questions like these can +be drawn, animated and the methodology and answers teased out in +interactive manner. While sites such as the +Ask +Dr. Math FAQ on The Two Trains problem (as an example or point of +inspiration) can be used there is lot more that can be done. I dunno +if there is a free software which does something like this. The idea +being a blend of objects + animation + interaction which does +this. The whole interaction could be gamified with points or sounds or +colourful celebration whenever the user gets even part of the question +or/and methodology right. That would help reinforce good behaviour. +This understanding could be used to share/showcase everything from how +the first wheel came to be, to evolution to how astronomy started, +psychics and everything in-between.

+ +

One specific idea in the train part was having the Linux mascot on +one train and the BSD or GNU mascot on the other train and they +meeting somewhere in-between. Characters from blender movies could +also be used.

+ +

2. Loads of crossword-puzzles with reference to subjects: We have +enormous data sets in Wikipedia and Wikitionary. I don't think it +should be a big job to design crossword puzzles. Using categories and +sub-categories it should be doable to have Q&A single word answers +from the existing data-sets. What would make it easy or hard could be +the length of the word + existence of many or few vowels depending on +the user's input.

+ +

3. Jigsaw puzzles - We already have a great software called +palapeli with number of slicers making it pretty interesting. What +needs to be done is to download large number of public domain and +copyleft images, tease and use IPTC tags to categorise them into +nature, history etc. and let it loose. This could turn to be really +huge collection of images. One source could be taken from +commons.wikimedia.org, others could be huge collection of royalty-free +stock photos. Potential is immense.

+ +

Apart from this, free software suffers in two directions, we lag +both in development (of using new features per-se) and maintenance a +lot. This is more so in educational software as these applications +need to be timely and the opportunity cost of missing deadlines is +immense. If we are able to solve issues of funding for development and +maintenance of such software I don't see any big difficulties. I know +of few start-ups in and around India who would love to develop and +maintain such software if funding issues could be solved.

+ +

Which free software do you use daily?

+ +

That would be huge list. Some of the softwares are obviously apt, +aptitude, debdelta, leafpad, the shell of course (zsh nowadays), +quassel for IRC. In games I use shisen-sho while card-games are evenly +between kpat and Aiselriot. In desktops it's a tie between +gnome-flashback and mate.

+ +

Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?

+ +

I think it should first start with using specific FOSS apps. in +whatever environment they are. If it's MS-Windows or Mac so be it. +Once they are habitual with the apps. and there is buy-in from the +school management then it could be installed anywhere. Most of the +people now understand the concept of a repository because of the +various online stores so it isn't hard to convince on that front.

+ +

What is harder is having enough people with technical skills and +passion to service them. If you get buy-in from one or two teachers +then ideas like above could also be asked to be done as a project as +well.

+ +

I think where we fall short more than anything is in marketing. For +instance, Debian has this whole range of fonts in its archive but +there isn't even a page where all those different fonts in the La +Ipsum format could be tried out for newcomers.

+ +

One of the issues faced constantly in installations is with updates +and upgrades. People have this myth that each update and upgrade +means the user interface will / has to change. I have seen this +innumerable times. That perhaps is one of the reasons which browsers +like Iceweasel / Firefox change user interfaces so much, not because +it might be needed or be functional but because people believe that +changed user interfaces are better. This, can easily be pointed with +the user interfaces changed with almost every MS-Windows and Mac OS +releases.

+ +

The problems with Debian Edu for deployment are many. The biggest +is the huge gap between what is taught in schools and what Debian Edu +is aimed at. + +

Me and my friends did teach on week-ends in a government school for +around 2 years, and +gathered +some experience there. Some of the things we learnt/discovered +there was :

+ +
    + +
  1. Most of the teachers are very territorial about their subjects + and they do not want you to teach anything out of the + portion/syllabus given.
  2. + +
  3. They want any activity on the system in accordance to whatever + is in the syllabus.
  4. + +
  5. There are huge barriers both with the English language and at + times with objects or whatever. An example, let's say in gcompris + you have objects falling down and you have to name them and let's + say the falling object is a hat or a fedora hat, this would not be + as recognizable as say a + Puneri + Pagdi so there is need to inject local objects, words wherever + possible. Especially for word-games there are so many hindi words + which have become part of english vocabulary (for instance in + parley), those could be made into a hinglish collection or + something but that is something for upstream to do.
  6. + +
@@ -640,30 +628,33 @@ Klassekampen 2014-12-31 side 39
- -
30th December 2014
-

I am very happy that we in the -Norwegian Unix User group (NUUG), -spearheaded by Marius Halden from NUUG and Matthew Somerville from -mySociety, finally managed to -upgrade the code base for the Norwegian version of -FixMyStreet. This -was the first major update since 2011. The refurbished -FiksGataMi is already live, and -seem to hold up the pressure. The -press -release and announcement went out this morning.

- -

FixMyStreet is a web platform for allowing the citizens to easily -report problems with public infrastructure to the responsible -authorities. Think of it as a shared mail client with map support, -allowing everyone to see what already was reported and comment on the -reports in public.

+ +
7th April 2015
+

I am happy to let you all know that I'm going to the Open Source Developers' +Conference Nordic 2015!

+ +

It take place Friday 8th to Sunday 10th of May in Oslo next to +where I work, and I finally got around to submitting +a talk proposal for +it (dead link for most people until the talk is accepted). As +part of my involvement with the +Norwegian Unix User Group member +association I have been slightly involved in the planning of this +conference for a while now, with a focus on organising a Civic Hacking +Hackathon with our friends +over at mySociety and +Holder de ord. This part is +named the 'My Society' track in the program. There is still space for +more talks and participants. I hope to see you there.

+ +

Check out the talks +submitted and accepted so far.

@@ -671,112 +662,30 @@ reports in public.

- -
21st December 2014
-

Bruken av samtykkeerklæring i forbindelse med Lær kidsa koding -(LKK), -som -jeg omtalte for noen dager siden, var så overraskende at jeg tok -kontakt med de som koordinerer LKK koding sentralt for å høre hvor -ofte foreldre har blitt bedt om a signere på samtykkeerklæringer i -forbindelse med LKK, og om jeg kunne få kopi av de som var brukt i -fjor og i år.

- -

Simen Sommerfeldt svarte og fortalte at LKK koding sentralt ikke -hadde hørt om bruk av samtykkeerklæringer i sammenheng med LKK før -saken kom opp i Aftenposten, og at dette dermed var en helt ny -problemstilling som de ikke hadde noen rutiner og regler for. Slike -oppslag og protester var ikke en situasjon de ønsket å komme opp i -igjen, så de planlegger å lage en policy rundt dette som gjør at det -ikke gjentar seg. Han fortalte videre at de har bedt -Microsoft-folkene formulere et forslag til policy-tekst som ikke kan -misforstås nå som Microsoft har erfart hvor galt det kan gå.

- -

Han fortalte også at Christine Korme hos Microsoft hadde -forfattet følgende tekst som hun ba om ble sendt til alle som spør:

- -

-

«Først og fremst; vi beklager på det sterkeste at en feil hos oss - har ført til et slikt oppslag. I Microsoft Norge støtter vi LKK med - hjerte og sjel og ønsker på ingen må at det skal stilles spørsmål - ved det fantastiske arbeidet som gjøres av LKK! Jeg beklager dette - på det sterkeste og ber om å få lov til å forklare.

- -

Microsoft var til stede i 5. klasse på Ruseløkka skole for å kjøre - en kodetime. Vi hadde med et TV-team fra TV2 God Morgen Norge og et - TV-team fra Microsoft. Foresatte ble bedt om å gi et skriftlig - samtykke for at opptak og bilder av barna kunne brukes. Microsoft - bruker ikke bilder eller opptak av barn uten at et skriftlig - samtykke gis av foresatte. Alle barna i klassen skulle delta i - kodetimen helt uavhengig av om det var gitt samtykke for filming - eller ikke. Barn som ikke skulle filmes ble plassert bakerst i - klassen slik at de ikke kom med på bilder. Men alle elever var med - og alle fikk hjelp av oss - selvfølgelig. Jeg var selv til stede og - tror jeg på vegne av alle kan si; dette var gøy! Det medfører altså - ikke på noen som helst måte riktighet at noen elever ble ekskludert - dersom deres foresatte ikke hadde skrevet under en - samtykkeerklæring. Klassen på Ruseløkka var det eneste stedet det - var med et Microsoft TV-team i løpet av kodeuken.

- -

I går ettermiddag ble jeg ringt opp av en journalist fra - Aftenposten om saken. Foreldre hadde reagert på - samtykkeerklæringen. Hverken lærer for femteklassen, rektor eller - jeg hadde hørt fra noen foreldre før Aftenposten ringte onsdag - ettermiddag.

- -

I Microsoft har vi kommet i skade for å bruke et standard formular - som samtykkeerklæring. Dette er ikke dekkende for Microsofts bruk av - denne filmen. Det beklager jeg sterkt. En ny samtykkeerklæring er i - dag sendt til skolen. Denne samtykkeerklæringen mener vi klargjør - bruken av opptakene.

- -

Det har aldri vært vår hensikt å bruke opptakene i kommersiell - sammenheng. Filmen på 2-3 minutter lages for å vise hva Microsoft i - de nordiske landene bidro med under kodeuken. Filmen vil bli vist - internt i Microsoft og eksternt i forbindelse med arrangementer og - diskusjoner som handler om undervisning i koding og informatikk. - Filmen vil også være tilgjengelig på en Microsoft nettside som - handler om koding og undervisning av elever. I skrivende stund er - ingen bilder eller opptak brukt eller lagt ut noe sted. Disse vil - heller ikke bli brukt uten at foresatte til barn som medvirker har - skrevet under en ny samtykkeerklæring som understreker at bruken - ikke er kommersiell.

- -

Jeg håper dette oppklarende og igjen beklager jeg på det sterkeste - at dette har inntruffet.

- -

Microsoft Norge hjalp om lag 600 elever med å kode i kodeuken og - dette var en dugnad våre ansatte satte svært stor pris på å få - anledning til å støtte! Jeg håper ikke den uheldige delen av saken - overskygger det som hele tiden har vært det aller, aller viktigste - for oss: å lære kidsa å kode.»

- -

- -

Det betyr altså at vanligvis pleier Microsoft å be folk som sier ja -til å bli filmet om å holde på hemmelighetene til Microsoft, samt be -om lov til å bruke filmene kommersielt over hele verden i all fremtid, -men at de egentlig ikke hadde tenkt på om det var så lurt å gjøre det -samme med skoleelever i offentlig norsk skole. Og skolen tenkte -tydeligvis heller ikke så mye på problemstillingen da de lot Microsoft -dele ut forslaget til samtykkeerklæring til foreldrene. Altså svikt i -flere ledd, men alle hadde gode intensjoner og ønsker å støtte et godt -tiltak.

- -

Jeg lurer på hvilke konsekvensen denne svikten får i skolenorge. -Blir det gjort bedre vurderinger i neste skole når noen vil filme? -Det høres i hvert fall ut som om Lær kidsa kode skal gjøre sitt, og -fortsatt sørge for at alle som ønsker det får lære å programmere, uten -å måtte akseptere urimelige vilkår.

- -

Jeg har spurt Microsoft og skolen om kopi av opprinnelig og ny -samtykkeerklæring, men ikke fått svar ennå. Er spent på om det var -mer interessant i det opprinnelige, og hva som er endret i den nye.

+ +
4th April 2015
+

During eastern I had some time to continue working on the Norwegian +docbook version of the 2004 book +Free Culture by Lawrence Lessig. +At the moment I am proof reading the finished text, looking for typos, +inconsistent wordings and sentences that do not flow as they should. +I'm more than two thirds done with the text, and welcome others to +check the text up to chapter 13. The current status is available on the +github +project pages. You can also check out the +PDF, +EPUB +and HTML version available in the +archive +directory.

+ +

Please report typos, bugs and improvements to the github project if +you find any.

- Tags: norsk, personvern. + Tags: docbook, english, freeculture.
@@ -784,39 +693,61 @@ mer interessant i det opprinnelige, og hva som er endret i den nye.

- -
19th December 2014
-

So, Sony caved in -(according -to Rob Lowe) and demonstrated that America lost its first cyberwar -(according -to Newt Gingrich). It should not surprise anyone, after the -whistle blower Edward Snowden documented that the government of USA -and their allies for many years have done their best to make sure the -technology used by its citizens is filled with security holes allowing -the secret services to spy on its own population. No one in their -right minds could believe that the ability to snoop on the people all -over the globe could only be used by the personnel authorized to do so -by the president of the United States of America. If the capabilities -are there, they will be used by friend and foe alike, and now they are -being used to bring Sony on its knees.

- -

I doubt it will a lesson learned, and expect USA to lose its next -cyber war too, given how eager the western intelligence communities -(and probably the non-western too, but it is less in the news) seem to -be to continue its current dragnet surveillance practice.

- -

There is a reason why China and others are trying to move away from -Windows to Linux and other alternatives, and it is not to avoid -sending its hard earned dollars to Cayman Islands (or whatever -tax haven -Microsoft is using these days to collect the majority of its -income. :)

+ +
9th March 2015
+

The Norwegian Unix User Group, +where I am a member, and where people interested in free software, +open standards and UNIX like operating systems like Linux and the BSDs +come together, record our monthly technical presentations on video. +The purpose is to document the talks and spread them to a wider +audience. For this, the the Norwegian nationwide open channel +Frikanalen is a useful venue. +Since a few days ago, when I figured out the +REST API to program the +channel time schedule, +the channel has been filled with NUUG talks, related recordings and +some Creative Commons licensed TED talks (from archive.org). I fill +all "leftover bits" on the channel with content from NUUG, which at +the moment is almost 17 of 24 hours every day.

+ +

The list of NUUG videos +uploaded so far +include things like a +one hour talk by John +Perry Barlow when he visited Oslo, a presentation of +Haiku, the BeOS +re-implementation, the +history of FiksGataMi, +the Norwegian version of FixMyStreet, the good old +Warriors of the net +video and many others.

+ +

We have a large backlog of NUUG talks not yet uploaded to +Frikanalen, and plan to upload every useful bit to the channel to +spread the word there. I also hope to find useful recordings from the +Chaos Computer Club and Debian conferences and spread them on the +channel as well. But this require locating the videos and their meta +information (title, description, license, etc), and preparing the +recordings for broadcast, and I have not yet had the spare time to +focus on this. Perhaps you want to help. Please join us on IRC, +#nuug on irc.freenode.net +if you want to help make this happen.

+ +

But as I said, already the channel is already almost exclusively +filled with technical topics, and if you want to learn something new +today, check out the Ogg Theora +web stream or use one of the other ways to get access to the +channel. Unfortunately the Ogg Theora recoding for distribution still +do not properly sync the video and sound. It is generated by recoding +a internal MPEG transport stream with MPEG4 coded video (ie H.264) to +Ogg Theora / Vorbis, and we have not been able to find a way that +produces acceptable quality. Help needed, please get in touch if you +know how to fix it using free software.

@@ -824,64 +755,36 @@ income. :)

- -
18th December 2014
-

Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på -hemmelighetene sine?

- -

I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om -hva -Microsoft har foreslått at foreldre går med på for å la ungene -delta på Lær kidsa koding på -skolen. De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene -kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at -Arbeiderpartiets bystyrerepresentant -Per Anders -Torvik Langerød tok opp saken opp under bystyrets muntlige -spørretime onsdag. Resultatet av dette er at Microsoft har trukket -tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør -Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en -ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet -skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint. Jeg lurer -virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første -omgang. Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler -grunnleggende personverntrening.

- -

Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen -problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i -Aftenposten-artikkelen. Neste punkt i erklæringen lyder:

- -

-«Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart -noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i -løpet av elevens deltagelse.» -

- -

Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at -Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for -seg selv når de besøker en offentlig norsk skole? Jeg ville nektet -plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts -ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min -familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.

- -

Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen? -Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold? Hvor mange er det -som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen? Hvor har den -vært brukt? Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som -har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen -flere signerer på den.

- -

Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske -noen av foreningen NUUGs medlemmer -hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne. Selv tar -jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid. Slik -Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn -på livet som bidragsyter her.

+ +
28th February 2015
+

Today I was happy to learn that the documentary +Citizenfour by +Laura Poitras +finally will show up in Norway. According to the magazine +Montages, a deal has finally been +made for +Cinema +distribution in Norway and the movie will have its premiere soon. +This is great news. As part of my involvement with +the Norwegian Unix User Group, me and +a friend have +tried +to get the movie to Norway ourselves, but obviously +we +were too late and Tor Fosse beat us to it. I am happy he did, as +the movie will make its way to the public and we do not have to make +it happen ourselves. +The trailer +can be seen on youtube, if you are curious what kind of film this +is.

+ +

The whistle blower Edward Snowden really deserve political asylum +here in Norway, but I am afraid he would not be safe.

@@ -889,115 +792,59 @@ på livet som bidragsyter her.

- -
12th December 2014
-

For noen dager siden -annonserte -Nasjonalbiblioteket gladnyheten om at de i sine arkiver hadde -funnet et nitratfilm-eksemplar av en 87 år gammel Disney-film ved navn -Empty Socks, en film som tidligere var antatt tapt og der det i følge -nyhetsmeldinger var kun ca. 25 sekunder bevart for ettertiden. -Nasjonalbiblioteket hadde 5 minutter og 30 sekunder av filmen i sitt -magasin. Dette er flott for bevaringen av verdens kulturarv. 5,5 -minutter mindre tapt enn vi trodde av vår felles historie.

- -

Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at -publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek? Forklaringen -har jeg fra Lawrence Lessig og boken -Free Culture, som jeg holder på -å -oversette til norsk:

- -

-

Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i - amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i - biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap, - og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden - utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.

- -

Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i 1915 gjorde - kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli - opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men - filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de deponerte filmene - - så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i 1915 var det mer enn 5475 - filmer deponert og “lånt tilbake”. Dermed var det ikke noe eksemplar - i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret - eksisterer - hvis den finnes i det hele tatt - i arkivbiblioteket - til filmselskapet.

-

+ +
25th February 2015
+

The Norwegian nationwide open channel +Frikanalen is still going +strong. It allow everyone to send the video they want on national +television. It is a TV station administrated completely using a web +browser, running only Free +Software, providing a REST +api for administrators and members, and with distribution on the +national DVB-T distribution network RiksTV. But only between 12:00 +and 17:30 Norwegian time. This has finally changed, after many years +with limited distribution. A few weeks ago, we set up a Ogg Theora +stream via icecast to allow everyone with Internet access to check out +the channel the rest of the day. This is presented on +the Frikanalen web site now. And +since a few days ago, the channel is also available +via multicast on +UNINETT, available for those using IPTV TVs and set-top boxes in +the Norwegian National Research and Education network.

+ +

If you want to see what is on the channel, point your media player +to one of these sources. The first should work with most players and +browsers, while as far as I know, the multicast UDP stream only work +with VLC.

-

Nyheten gjorde meg nysgjerrig på om filmen kunne være falt i det -fri. En 87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av -allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår -felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde -det i starten av sin karriere. Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de -sa nei. Hvordan kan det ha seg med en så gammel film? Jeg besteme -meg for å undersøke nærmere. En kan finne informasjon om den norske -vernetiden på -Lovdata -og Wikipedia. Her er et relevant utsnitt fra -siden om opphavsrett i den norske Wikipedia:

- -

- Ifølge åndsverkloven §§ 40-41 utløper vernetiden for et åndsverk 70 - år etter utløpet av opphavspersonens dødsår. [...] For filmverk - gjelder særlige regler: Her kommer ikke alle mulige opphavspersoner - i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren, - dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden - begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av - disse. [...] Der opphavspersonen er ukjent, utløper opphavsretten 70 - år etter første kjente offentliggjørelse av verket. Det er kun de - økonomiske rettighetene som faller bort i det vernetiden er - utløpt. De ideelle rettighetene må fortsatt respekteres, noe som - blant annet innebærer at man plikter å navngi opphavspersonen ved - tilgjengeliggjøring. -

+ -

I følge nettstedet -The -Encyclopedia of Disney Animated Shorts er følgende personer gitt -æren for denne kortfilmen:

- -
- -
Regissør
-
Walt Disney (1901-12-05 – 1966-12-15) +70 år = 2037
- -
Animasjon -
Ub Iwerks (1901-03-24 – 1971-07-07) +70 år = 2042 -
Rollin "Ham" Hamilton (1898-10-28 - 1951-06-03) +70 år = 2022 -
Hugh Harman (1903-08-31 – 1982-11-25) +70 år = 2053
- -
Kamera -
Mike Marcus (?-?)
- -
- -

Alle fødsels- og dødsdatoene er fra engelske Wikipedia. Det er -ikke oppgitt navn på manusforfatter, dialogforfatter og komponist, men -jeg mistenker at tegnerne vil få opphavsrettigheter på tegnefilmer her -i Norge, og tar derfor med disse. Kameramannen vil ikke få noen -rettigheter så vidt jeg forstår, og er derfor ignorert her.

- -

Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette -filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i 2053, 126 -år etter at det ble utgitt. Hvis kun regissørens rettigheter er -relevante, vil det skje i 2037, 110 år etter at det ble utgitt. Etter -det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det -offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert -på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.

- -

Måtte så Nasjonalbiblioteket spørre om lov før de kunne kopiere -sitt nitrat-eksemplar over på mer varig format? Nei, heldigvis. -Åndsverklovens § 16 sier at arkiv, bibliotek, museer og undervisnings- -og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk -for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.

+

The Ogg Theora / icecast stream is not working well, as the video +and audio is slightly out of sync. We have not been able to figure +out how to fix it. It is generated by recoding a internal MPEG +transport stream with MPEG4 coded video (ie H.264) to Ogg Theora / +Vorbis, and the result is less then stellar. If you have ideas how to +fix it, please let us know on frikanalen (at) nuug.no. We currently +use this with ffmpeg2theora 0.29:

+ +
+./ffmpeg2theora.linux <OBE_gemini_URL.ts> -F 25 -x 720 -y 405 \
+ --deinterlace --inputfps 25 -c 1 -H 48000 --keyint 8 --buf-delay 100 \
+ --nosync -V 700 -o - | oggfwd video.nuug.no 8000 <pw> /frikanalen.ogv
+
+ +

If you get the multicast UDP stream working, please let me know, as +I am curious how far the multicast stream reach. It do not make it to +my home network, nor any other commercially available network in +Norway that I am aware of.

@@ -1015,7 +862,15 @@ for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.

  • 2015
  • @@ -1227,29 +1082,29 @@ for konserverings- og sikringsformÃ¥l og andre særskilte formÃ¥l.

  • debian (109)
  • -
  • debian edu (151)
  • +
  • debian edu (153)
  • digistan (10)
  • dld (15)
  • -
  • docbook (12)
  • +
  • docbook (13)
  • drivstoffpriser (4)
  • -
  • english (266)
  • +
  • english (277)
  • -
  • fiksgatami (22)
  • +
  • fiksgatami (23)
  • fildeling (12)
  • -
  • freeculture (14)
  • +
  • freeculture (15)
  • freedombox (9)
  • -
  • frikanalen (11)
  • +
  • frikanalen (14)
  • -
  • intervju (41)
  • +
  • intervju (42)
  • isenkram (10)
  • @@ -1267,17 +1122,17 @@ for konserverings- og sikringsformÃ¥l og andre særskilte formÃ¥l.

  • multimedia (32)
  • -
  • norsk (256)
  • +
  • norsk (261)
  • -
  • nuug (169)
  • +
  • nuug (176)
  • -
  • offentlig innsyn (13)
  • +
  • offentlig innsyn (16)
  • open311 (2)
  • -
  • opphavsrett (50)
  • +
  • opphavsrett (51)
  • -
  • personvern (81)
  • +
  • personvern (86)
  • raid (1)
  • @@ -1307,7 +1162,7 @@ for konserverings- og sikringsformÃ¥l og andre særskilte formÃ¥l.

  • stortinget (9)
  • -
  • surveillance (29)
  • +
  • surveillance (33)
  • sysadmin (2)
  • @@ -1315,11 +1170,11 @@ for konserverings- og sikringsformÃ¥l og andre særskilte formÃ¥l.

  • valg (8)
  • -
  • video (47)
  • +
  • video (50)
  • vitenskap (4)
  • -
  • web (34)
  • +
  • web (35)