As my regular readers probably remember, the last year I published
-a French and Norwegian translation of the classic
-Free Culture book by the
-founder of the Creative Commons movement, Lawrence Lessig. A bit less
-known is the fact that due to the way I created the translations,
-using docbook and po4a, I also recreated the English original. And
-because I already had created a new the PDF edition, I published it
-too. The revenue from the books are sent to the Creative Commons
-Corporation. In other words, I do not earn any money from this
-project, I just earn the warm fuzzy feeling that the text is available
-for a wider audience and more people can learn why the Creative
-Commons is needed.
Today, just for fun, I had a look at the sales number over at
-Lulu.com, which take care of payment, printing and shipping. Much to
-my surprise, the English edition is selling better than both the
-French and Norwegian edition, despite the fact that it has been
-available in English since it was first published. In total, 24 paper
-books was sold for USD $19.99 between 2016-01-01 and 2016-07-31:
The books are available both from Lulu.com and from large book
-stores like Amazon and Barnes&Noble. Most revenue, around $10 per
-book, is sent to the Creative Commons project when the book is sold
-directly by Lulu.com. The other channels give less revenue. The
-summary from Lulu tell me 10 books was sold via the Amazon channel, 10
-via Ingram (what is this?) and 4 directly by Lulu. And Lulu.com tells
-me that the revenue sent so far this year is USD $101.42. No idea
-what kind of sales numbers to expect, so I do not know if that is a
-good amount of sales for a 10 year old book or not. But it make me
-happy that the buyers find the book, and I hope they enjoy reading it
-as much as I did.
If you would like to translate and publish the book in your native
-language, I would be happy to help make it happen. Please get in
-touch.
NÃ¥r jeg bruker Ghostery,
+uBlock,
+uMatrix,
+ScriptSafe og andre
+nettleserverktøy (de passer på hverandre) for å holde styr på hvordan
+nettsteder sprer informasjon om hvilke nettsider jeg leser blir det
+veldig synlig hvilke nettsteder som er satt opp til å utveksle
+informasjon med utlandet og tredjeparter. For en stund siden la jeg
+merke til at det virker å være avvik mellom personvernpolicy og
+praksis endel steder, og tok tak i et par konkrete eksempler og sendte
+spørsmål til Datatilsynets kontaktpunkt for veiledning:
+
+
+
+«Jeg har et spørsmål når det gjelder bruken av Google Analytics og
+personvernpolicy. Er det lovlig for et nettsted å si en ting i
+personvernpolicy og gjøre noe annet i virkeligheten? Spesifikt lurer
+jeg på hvilket lov som er brutt hvis nettstedet i HTML-koden til
+nettsidene ber lesernes nettleser om å kontakte Google Analytics og
+slik overleverer sitt IP-nummer til Google, samtidig som
+personvernpolicien hevder at Google Analytics kun får anonymiserte
+data. Google får jo i slike tilfeller alltid overført fullt
+IP-nummer, og nettstedet kan i URL-en som brukes be Google om å ikke
+lagre deler av IP-adressen (omtalt som anonymisering av Google
+Analytics)
+
+Et eksempel er Nettavisen digi.no.
+Deres
+personvernpolicy sier følgende:
+
+
+ «Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense, TNS Gallup) får kun
+ anonymiserte data.»
+
+
+Men når en leser artikler der så blir maskiner i Norge, USA,
+Tyskland, Danmark, Storbritannia, Irland og Nederland varslet om
+besøket og får dermed overlevert full IP-adresse, som datatilsynet har
+uttalt er en personopplysning. Nettsidene er satt opp til be
+nettleseren å kontakte 29 ulike maskiner rundt om i verden. Fire av
+dem er er under DNS-domenene digi.no og tek.no som tilhører samme
+eier. I tillegg ber nettsidene ikke
+Google
+Analytics om å fjerne siste oktett i IP-adressen ved lagring,
+dvs. flagget «aip=1» er ikke satt i URL-en som brukes for å kontakte
+Google Analytics.
+
+Tilsvarende er også tilfelle for andre nettsteder, så digi.no er
+ikke spesiell i så måte (dagbladet.no er et annet eksempel, det
+gjelder flere).»
+
+
+
+
Etter noen dager kunne juridisk rådgiver Elisabeth Krauss Amundsen
+hos Datatilsynet fortelle det følgende:
+
+
+«Hei, og takk for din e-post.
+
+Vår svartjeneste gir deg kortfattet rådgivning. Vi vil derfor ikke konkludere
+i saken din, men gi deg råd og veiledning.
+
+Ut ifra det du skriver er det antakelig flere bestemmelser i
+personopplysingsloven som brytes dersom virksomhetens personvernpolicy
+sier noe annet om behandlingen av personopplysninger enn det som
+faktisk skjer. Antakelig vil det være et brudd på informasjonsplikten
+i personopplysingsloven §§ 18 og
+19<https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§18>
+dersom det gis feilinformasjon om at opplysningene utleveres. Det kan
+også stilles spørsmål om grunnkravene for behandling av
+personopplysninger vil være oppfylt ved en utlevering av
+personopplysninger til en tredjepart, dersom dette ikke er inkludert
+behandlingsgrunnlaget og formålet med behandlingen, se
+personopplysingsloven § 11, jf.
+8.<https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§11>»
+
+
+
+
+
Oppdatert med kunnskap om lover og regler tok jeg så kontakt med
+Dagbladet på epostadressen de annonserer på sine
+personvernpolicysider:
+
+
+
+«Jeg lurte litt i forbindelse med en bloggpost jeg skriver på, og lurer
+på om dere hjelpe meg med å finne ut av følgende. Først litt
+bakgrunnsinformasjon.
+Dagbladets
+personvernpolicy forteller følgende:
+
+
+ «3. Automatisk innhentet informasjon
+
+ For eksempel IP-adressen din (ikke synlig for andre) samt
+ statistisk, automatisk produsert informasjon, som når du sist var
+ innlogget på tjenesten. Dette er informasjon vi samler for å gjøre
+ tjenesten best mulig.»
+
+
+
+
+Men når en besøker nettsidene til Dagbladet,
+f.eks. forsiden, så er nettsidene
+satt opp til å kontakte mange tredjeparter som slik får tilgang til
+både fullt IP-nummer og i de fleste tilfeller nøyaktig hvilken
+artikkel en leser hos Dagbladet ved at Referer-feltet fylles og legges
+ved. Dette gjelder Google Analytics, Cxense, INS Gallup, Doubleclick
+med flere. Totalt ber forsiden nettleseren om å koble seg opp til 60
+nettsteder med 149 separate oppkoblinger. I hver av disse
+oppkoblingene oversendes IP-adressen til leseren, og i følge
+Datatilsynet er
+«en
+IP-adresse definert som en personopplysning fordi den kan spores
+tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson».
+
+Datatilsynet har fortalt meg at i følge personopplysingsloven §§ 18
+og 19 skal informasjonen som gis om bruk og utlevering av
+personopplysninger være korrekt. De forteller videre at det er endel
+grunnkrav som må være oppfylt ved utlevering av personopplysninger til
+tredjeparter, nærmere forklart i personopplysingsloven § 11 som
+henviser til § 8.
+
+Mitt spørsmål er dermed som følger:
+
+
+
+ Hva mener dere i personpolicyen når dere skriver at IP-adressen ikke
+ er synlig for andre?»
+
+
+
+
+
+
Etter en uke har jeg fortsatt ikke fått svar fra Dagbladet på mitt
+spørsmål, så neste steg er antagelig å høre om Datatilsynet er
+interessert i å se på saken.
+
+
Men Dagbladet er ikke det eneste nettstedet som forteller at de
+ikke deler personopplysninger med andre mens observerbar praksis
+dokumenterer noe annet. Jeg sendte derfor også et spørsmål til
+kontaktadressen til nettavisen Digi.no, og der var responsen mye
+bedre:
+
+
+
+«Jeg lurte på en ting i forbindelse med en bloggpost jeg skriver på,
+og lurer på om dere hjelpe meg. Først litt bakgrunnsinformasjon.
+Digi.nos
+personvernpolicy forteller følgende:
+
+
+ «All personlig informasjon blir lagret i våre systemer, disse er ikke
+ tilgjengelig for tredjeparter, og blir ikke lagret i
+ informasjonskapsler. Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense,
+ TNS Gallup) får kun anonymiserte data.»
+
+
+Men når en besøker nettsidene til nettavisen, f.eks.
+forsiden, så er nettsidene satt opp
+til å kontakte mange tredjeparter som slik får tilgang til både fullt
+IP-nummer og i de fleste tilfeller nøyaktig hvilken artikkel en leser
+hos Digi.no ved at Referer-feltet fylles og legges ved. Dette gjelder
+både Google Analytics, Cxense blant og INS Gallum. Totalt ber
+forsiden nettleseren om å koble seg opp til 29 nettsteder med 44
+separate oppkoblinger. I hver av disse oppkoblingene sendes
+IP-adressen til leseren over, og i følge Datatilsynet er
+«en
+IP-adresse definert som en personopplysning fordi den kan spores
+tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson».
+Det jeg ser virker ikke å være i tråd med personvernpolicyen.
+
+Når en besøker Digi.nos nettsider gjøres det to oppkoblinger til
+Google Analytics, en for å hente ned programkoden som samler
+informasjon fra nettleseren og sender over til Google (analytics.js),
+og en for å overføre det som ble samlet inn. I den siste oppkoblingen
+er det mulig å be Google om å ikke ta vare på hele IP-adressen, men i
+stedet fjerne siste oktett i IP-adressen. Dette omtales ofte litt
+misvisende for «anonymisert» bruk av Google Analytics, i og med at
+fullt IP-nummer blir sendt til Google og det er opp til Google om de
+vil bry seg om ønsket fra de som har laget nettsiden. Ut fra det som
+står i personvernpolicyen ville jeg tro at Digi.no ba google om å ikke
+ta vare på hele IP-nummeret, men når en ser på den andre oppkoblingen
+kan en se at flagget «aio=1» ikke er satt, og at Digi.no ikke ber
+Google om å la være å lagre hele IP-adressen. Dette virker heller
+ikke å være i tråd med personvernpolicyen.
+
+Datatilsynet har fortalt meg at i følge personopplysingsloven §§ 18
+og 19 skal informasjonen som gis om bruk og utlevering av
+personopplysninger være korrekt. De forteller videre at det er endel
+grunnkrav som må være oppfylt ved utlevering av personopplysninger til
+tredjeparter, nærmere forklart i personopplysingsloven § 11 som
+henviser til § 8. Det er uklart for meg om disse kravene er oppfylt
+når IP-adresse og informasjon om hvilke websider som besøkes til
+tredjeparter.
+
+Mitt spørsmål er dermed som følger:
+
+
+
+ Hva mener dere i personpolicyen når dere skriver at «Tredjeparter
+ får kun anonymiserte data»?»
+
+
+
+
+
+
Redaksjonssjef Kurt Lekanger svarte samme dag og forklarte at han
+måtte komme tilbake til meg når han hadde med utviklingsavdelingen.
+Seks dager senere lurte jeg på hva han fant ut, og etter noen timer
+fikk jeg så følgende svar fra direktøren for teknologi og
+forretningsutvikling Ãystein W. Høie i Teknisk Ukeblad Media:
+
+
+
+«Takk for godt tips! Det er helt riktig at IP og referrer-adresse
+potensielt kan leses ut av tredjepart.
+
+Retningslinjene våre har vært uklare på dette tidspunktet, og vi
+oppdaterer nå disse så dette kommer tydeligere frem. Ny tekst blir som
+følger:
+
+
+3. Dette bruker vi ikke informasjonen til Informasjon du oppgir til
+oss blir lagret i våre systemer, er ikke tilgjengelig for
+tredjeparter, og blir ikke lagret i informasjonskapsler.
+Informasjonen vil kun benyttes til å gi deg som bruker mer relevant
+informasjon og bedre tjenester.
+
+Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense, TNS Gallup) vil kunne
+hente ut IP-adresse og data basert på dine surfemønstre. TU Media AS
+er pliktig å påse at disse tredjepartene behandler data i tråd med
+norsk regelverk.
+
+
+Ellers har vi nå aktivert anonymisering i Google Analytics
+(aip=1). Kan også nevne at Tek.no-brukere som har kjøpt Tek Ekstra har
+mulighet til å skru av all tracking i kontrollpanelet sitt. Dette er
+noe vi vurderer å rulle ut på alle sidene i vårt nettverk.»
+
+
+
+
Det var nyttig å vite at vi er enige om at formuleringen i
+personvernpolicyen er misvisende. Derimot var det nedslående at i
+stedet for å endre praksis for å følge det personvernpolicyen sier om
+å ikke dele personinformasjon med tredjeparter, så velger Digi.no å
+fortsette praksis og i stedet endre personvernpolicyen slik at den å
+dokumentere dagens praksis med spredning av personopplysninger.
+
+
Med bakgrunn i at Digi.no ikke har fulgt sin egen personvernpolicy
+spurte jeg hvordan Digi.no kom til å håndtere endringen:
+
+
+
+«Tusen takk for beskjed om endring av personvernpolicy for digi.no.
+Gjelder endringen også andre nettsteder?
+
+Vil tidligere håndteringen av IP-adresser og lesemønster i strid
+med dokumentert personvernpolicy bli varslet til Datatilsynet i tråd
+med
+personopplysningsforskriften
+§ 2-6? Vil leserne bli varslet på en prominent og synlig måte om
+at lesernes IP-adresser og lesemønster har vært utlevert til
+tredjeparter i stid med tidligere formulering om at tredjeparter kun
+får anonymiserte data, og at utleveringen fortsetter etter at
+personvernpolicy er endret for å dokumentere praksis?
+
+Appropos ekstra tilbud til betalende lesere, tilbyr dere en
+mulighet for å betale for å lese som ikke innebærer at en må gjøre det
+mulig å la sine lesevaner blir registeret av tek.no? Betaler gjerne
+for å lese nyheter, men ikke med en bit av privatlivet mitt. :)»
+
+
+
Jeg fikk raskt svar tilbake fra direktøren Høie:
+
+
+«Tydeliggjøringen i personvernpolicy gjelder alle våre nettsteder.
+
+Vi kommer til å ta en runde og gå over vår policy i forbindelse med
+dette, og vil i de tilfeller det er påkrevd selvsagt være tydelig
+overfor brukere og tilsyn. Vil samtidig understreke at vår bruk av
+tredjeparts analyseverktøy og annonsetracking er helt på linje med det
+som er normalt for norske kommersielle nettsteder.
+
+Angående spørsmålet ditt:
+
Du vil fortsatt vises i våre interne systemer om du blir Ekstra-bruker,
+vi skrur bare av tredjeparts tracking.»
+
+
+
Det høres jo ikke bra ut at det er normalt for norske kommersielle
+nettsteder å utlevere lesernes personopplysninger til utlandet. Men
+som en kan lese fra gårdagens oppslag fra NRK gjelder
+det også norske kommuner og andre offentlige aktører, og
+jeg
+skrev om omfanget av problemet i fjor. Det er uansett ikke en
+praksis jeg tror er i tråd med kravene i personopplysningsloven, og
+heller ikke en praksis jeg som leser synes er greit. Jeg manglet dog
+fortsatt svar på om Digi.no kom til å varsle lesere og Datatilsynet om
+avviket mellom praksis og policy, så jeg forsøkte meg med en ny epost
+i går kveld:
+
+
+
+«Kan du fortelle meg om dere anser det å være påkrevd å varsle
+tilsyn og brukere nå, når dere har oppdaget at praksis ikke har vært i
+tråd med personvernpolicy?»
+
+
+
+
Det spørsmålet vet jeg så langt ikke svaret på, men antagelig kan
+Datatilsynet svare på om det er påkrevd å varsle tilsyn og lesere om
+dette. Jeg planlegger å oppdatere denne bloggposten med svaret når
+det kommer.
+
+
Jeg synes jo det er spesielt ille når barn får sine
+personopplysninger spredt til utlandet, noe jeg
+tok
+opp med NRK i fjor. De to eksemplene jeg nevner er som dere
+forstår ikke unike, men jeg har ikke full oversikt over hvor mange
+nettsteder dette gjelder. Jeg har ikke kapasitet til eller glede av å
+lese alle personvernpolicyer i landet. Kanskje mine lesere kan sende
+meg tips på epost om andre nettsteder med avvik mellom policy og
+praksis? Hvis vi alle går sammen og kontakter de ansvarlige, kanskje
+noen til slutt endrer praksis og slutter å dele lesernes
+personopplysninger med tredjeparter?
+
+
Apropos bruken av Google Analytics kan jeg forresten nevne at
+Universitetet i Oslo også har tatt i bruk Google Analytics, men der
+lagres programkoden som overføres til nettleserne lokalt og deler av
+IP-adressen fjernes lokalt på universitetet via en mellomtjener/proxy
+(tilgjengelig via
+github) før informasjon sendes over til Google Analytics. Dermed
+er det mulig for ansvarlige for nettstedet å vite at Google
+ikke har tilgang til komplett IP-adresse. Ã
rsaken til at denne
+metoden brukes er at juristene ved universitetet har konkludert med at
+det er eneste måten en kunne vurdere å bruke Google Analytics uten å
+bryte loven. Risikoen for gjenidentifisering og
+identifisering ved hjelp av
+nettleserinformasjon er fortsatt tilstede, så det er ingen optimal
+løsning, men det er bedre enn å håpe at f.eks. Google og alle som
+lytter på veien skal prioritere norsk lov over sin lokale
+lovgivning.
+
+
Oppdatering 2016-12-09: Fikk svar fra direktøren Høie på mitt
+spørsmål litt etter at jeg hadde publisert denne artikkelen:
+
+
+
+Vi kommer til å annonsere en oppdatert policy, og skal undersøke om
+vi er pliktig å varsle Datatilsynet.
+
+Det vi uansett ønsker å gjøre først, er å gå gjennom hele policy
+sammen med utviklerne og advokat, så vi er sikre på at vi går frem
+riktig og at det ikke er flere tvetydigheter som skjuler seg i
+teksten.
+
+Har du andre idéer eller konkrete innspill til hva som kan gjøre
+policy tydeligere, tar vi gjerne imot det. Dette er et felt vi ønsker
+å være ryddige på.
+
+
+
+
Vi får se om de liker mine innspill, som i grunnen er å ikke pusse
+på personvernpolicyen men i stedet slutte å spre lesernes
+personopplysninger til eksterne aktører.
-
-
1st August 2016
-
For mange år siden leste jeg en klassisk tekst som gjorde såpass
-inntrykk på meg at jeg husker den fortsatt, flere år senere, og bruker
-argumentene fra den stadig vekk. Teksten var «The Relativity of
-Wrong» som Isaac Asimov publiserte i Skeptical Inquirer i 1989. Den
-gir litt perspektiv rundt formidlingen av vitenskapelige resultater.
-Jeg har hatt lyst til å kunne dele den også med folk som ikke
-behersker engelsk så godt, som barn og noen av mine eldre slektninger,
-og har savnet å ha den tilgjengelig på norsk. For to uker siden tok
-jeg meg sammen og kontaktet Asbjørn Dyrendal i foreningen Skepsis om
-de var interessert i å publisere en norsk utgave på bloggen sin, og da
-han var positiv tok jeg kontakt med Skeptical Inquirer og spurte om
-det var greit for dem. I løpet av noen dager fikk vi tilbakemelding
-fra Barry Karr hos The Skeptical Inquirer som hadde sjekket og fått OK
-fra Robyn Asimov som representerte arvingene i Asmiov-familien og gikk
-igang med oversettingen.
-
-
Resultatet, «Relativt
-feil», ble publisert på skepsis-bloggen for noen minutter siden.
-Jeg anbefaler deg på det varmeste å lese denne teksten og dele den med
-dine venner.
-
-
For å håndtere oversettelsen og sikre at original og oversettelse
-var i sync brukte vi git, po4a, GNU make og Transifex. Det hele
-fungerte utmerket og gjorde det enkelt å dele tekstene og jobbe sammen
-om finpuss på formuleringene. Hadde hosted.weblate.org latt meg
-opprette nye prosjekter selv i stedet for å måtte kontakte
-administratoren der, så hadde jeg brukt weblate i stedet.
+
+
1st December 2016
+
Jeg er mer en gjennomsnittlig interessert i fri programvare og fri
+kultur, og nå når et nytt år nærmer seg slutten tenkte jeg det var på
+tide med et lite tilbakeblikk på årene som var. Jeg har vært
+involvert i flere prosjekter og løsninger, og her er en liten
+gjennomgang av de jeg kom på i farten.
+
+
Den største nyheten for meg fra 2015 var at jeg endelig, etter 2.5
+år med flekkvis innsats, fikk gitt ut en bokmålsutgave av den
+klassiske boken Free Culture av
+Lawrence Lessig. Boken forteller om bakgrunnen for fri
+kultur-bevegelsen, beskriver problemer med dagens opphavsrett og
+skisserer hvordan vi kan bøte på problemene både individuelt og som
+samfunn. Jeg anbefaler alle å lese denne boken, som jeg med god hjelp
+har gitt ut på engelsk, bokmål og fransk. Papirboken kan bestilles i
+nettbokhandler i USA som Lulu
+(Norsk,
+Fransk,
+Engelsk),
+Amazon og Barnes & Noble takket være selvpubliseringsløsningen
+lulu.com og
+ebokutgave
+samt alt som trengs for å oppdatere boken er tilgjengelig fra
+github.
+
+
Et annet prosjekt jeg er veldig fornøyd med å ha deltatt i
+lanseringen av, er Mimes
+brønn, NUUG-tjenesten for å gjøre det enklere å be om innsyn i
+offentlig forvaltning, og spare offentlig forvaltning for å måtte
+besvare de samme innsynshenvendelsene gang på gang. Etter bare noen
+måneders drift førte
+en
+henvendelse via tjenesten til
+spørsmål
+fra Stortinget til regjeringen. I dette og andre tilfeller har
+NUUG finansiert utvidet klagesak for henvendelser som vi som står bak
+tjenesten synes fortjener ekstra oppmerksomhet. SÃ¥ langt har en liten
+håndfull slike klagesaker blitt sendt til Sivilombudsmannen, der vi
+fikk medhold i en saken (om .bv omtalt over) og avslag i en annen
+(oppsummering fra møte i Pentagon om Internet-styring og nasjonal
+sikkerhet).
+
+
Etter at jeg i lengre tid har manglet GPG-nøkkel registrert i
+Debian (den opprinnelige ble fjernet på grunn av for kort
+nøkkellengde) fikk jeg endelig fikset ny nøkkel og Debiantilgang i
+slutten av 2015. Aktiviteten i Debian har ikke vært spesielt
+skadelidende mens jeg manglet nøkkel (kjenner flere som er villig til
+å laste opp på mine vegne), men da nøkkelen var på plass steg
+motivasjonen og jeg har blant anne brukt tiden på å bidra til at
+pakker relatert til lyd- og videokodekene fra
+Xiph.org-stiftelsen (dvs. Ogg,
+Vorbis, Theora, Opus, etc) er i bedre stand i Debian, og har bidratt
+til å få liv i gruppen som vedlikeholder Xiph-relaterte slik at dette
+forhåpentligvis skal fungere bedre også i fremtiden. Jeg har jobbet
+litt mer systemene Isenkram og appstream, som gjør det enklere å
+håndtere ulike dongler i Debian ved at systemet selv vet og foreslår
+hvilke pakker som bør installeres for å få dongler til å fungere. Har
+også fått inn eller hjulpet til å få inn endel nye programpakker,
+spesielt fornøyd med
+Sonic Pi,
+OpenALPR og
+Coz.
+
+
+
Et Debian-relatert prosjekt jeg følger er
+FreedomBox, som tar sikte på
+å tilby en løsning (både programvare og maskinvare) der hvem som helst
+kan beholde sin private informasjon hjemme hos seg selv i stedet for å
+dele den med skytjenesteleverandører som Google, Facebook, Twitter,
+Appear.in med flere. I tillegg til generell deltagelse i utvikling av
+prosjektet har jeg jobbet med å få alle Debian-pakkene som brukes av
+Freedombox "reproduserbare" i Debian, dvs. gjøre det mulig å sjekke at
+pakken som brukes i Freedombox ikke inneholder annet enn det som
+kommer fra kildekodepakken i Debian og gir et forutsigbart resultat
+ved bygging. Har også fulgt opp endel feilrapporter relatert til
+Freedombox-spesifikke pakker (som Plinth og freedombox-setup) og
+pakker som utgjør tjenestene i en Freedombox.
+
+
I samarbeid med Skolelinuxprosjektet og foreningen NUUG har jeg
+vært med å arrangere flere utviklersamlinger både i 2015 og 2016. Der
+har oversettere og utviklere blitt lært opp og arbeidet med blant
+annet dokumentasjon, feilfiksing og utvikling av Skolelinux og
+Frikanalen. Relatert til dette arbeidet har jeg koordinert norsk
+oversettelse av HÃ¥ndbok for
+Debian-administratorer til bokmål, og flyttet
+oversetterarbeidet
+av Skolelinux-håndboken fra Transifex til Weblate. Begge bøkene
+er snart klare for første gangs korrekturlesing og vi drømmer om å
+gjøre dem tilgjengelig på papir.
+
+
Gjennom hele perioden har jeg holdt et lite øye med NUUG-prosjektet
+FiksGataMi, som stort sett går av seg selv uten manuelt vedlikehold,
+men av og til er det problemer med enkelte mottakere (eposter i
+retur). NUUG-drift oppgraderte tjenesten i løpet av 2016, og jeg
+bisto Marius Halden litt i forbindelse med dette. Tjenesten får
+stadig flere brukere, og flere kommuner har tatt kontakt for å lære
+mer om hvordan FiksGataMi fungerer.
+
+
Den åpne TV-kanalen
+Frikanalen har fått en god del
+av min oppmerksomhet. Den var i starten av 2015 tilgjengelig på
+RiksTV kanal 50, web. Kanalen har fått et REST-basert API, og dette
+har jeg tatt i bruk for å fylle sendeplanen med NUUG-, TED- og
+Debian-foredrag samt andre tekniske presentasjoner. Har lastet opp
+mye nytt der og strømlinjeformet prosessen slik at både nye TED- og
+NUUG-foredrag går veldig greit. På høsten tok jeg en titt på
+multikast-spredning av kanalen til Uninett, og dette er nå kommet på
+plass, slik at alle TV-er som bruker Uninetts TV-løsning nå kan se på
+Frikanalen. Det jobbes for tiden med å få distribusjon på Altibox, og
+dette håper vi skal være klart i starten av 2017.
+
+
Relatert til Frikanalen har jeg i lengre tid
+forsøkt å
+få klarhet i hva som er juridisk status for H.264 i Norge. Det er
+fortsatt uklart for meg om Frikanalen må betale for retten til å
+kringkaste eller ikke, og om vi risikerer å bryte opphavsrettsvilkår
+ved å kringkaste på web med H.264. Har spurt ulike aktører for å
+forsøke å finne ut hvordan de har vurdert situasjonen, uten å bli
+klok.
+
+
Et prosjekt som var morsomt å se ta form var Ole Aamots
+dokumentarprosjekt
+om fri programvare i Norge. Han fikk intervjuet en god del av de
+mest aktive folkene i Norge, og resultatet ble interessant og
+severdig. Et nærmere prosjekt er NUUGs samarbeide med Oslo
+dokumentarfilmfestival om visningen av Citizenfour, der NUUG tok opp
+samtalen i forbindelse med visningen og publiserte opptaket på
+Frikanalen. Jeg er veldig fornøyd med å ha lyktes med å få dette på
+plass, selv om jeg ikke rakk å være med på visningen selv. Et annet
+NUUG-foredrag jeg er spesielt fornøyd med å ha fått på plass er
+besøket fra Bradley Kuhn fra Software Freedom Conservancy. Det tok
+mange måneder å organisere i samarbeid med BLUG, men til slutt klarte
+vi å finne et tidspunkt som passet alle, slik at han kunne besøke Oslo
+og Bergen. Opptaket fra dette er også publisert på Frikanalen.
+Generelt har jeg veldig fornøyd med at Frikanalen nå i praksis er
+Tekno-TV med interessante faktaprogram og presentasjoner nesten hele
+døgnet, hele uka.
+
+
Vi har i lengre tid forsøkt å få opp et Mesh-nett i Oslo, under
+navnet dugnadsnett.no, uten at vi så langt har klart å nå kritisk
+masse. Tanken er å gjøre det mulig å kommunisere direkte mellom
+likeverdige parter uten sentrale knutepunkt som enkelt kan avlyttes.
+Prosjektet er ikke dødt, men interessen blant oss som er med har ikke
+vært stor nok til å kunne prioritere dette over alt annet.
+
+
En ting som har tatt prioritet for min del er NUUG og EFNs forsøk
+på å få domstolvurdering av om det er greit for politiet å overta et
+DNS-domene uten domstolvurdering. Bakgrunnen er at Ãkokrim tok beslag
+i popcorn-time.no i mars 2016, med påstand om at nettstedet bidro til
+opphavsrettsbrudd ved å omtale fri programvareløsningen Popcorn Time
+og lenke til nettsteder der det var lenker til nettsteder der en kunne
+laste ned Popcorn Time. For det første mener vi at domstolene bør
+involveres før DNS-domener tas fra sine eiere, og for det andre mener
+vi begrunnelsen er så søkt at domenet ikke burde beslaglegges i første
+omgang. NUUG og EFN forsøkte først å protestere på egne vegne men ble
+avvist av domstolene med at vi ikke hadde rettslig interesse. Mens
+dette pågikk lyktes vi å få kontakt med registrar og regnskapsfører
+som fikk ble raidet av seks stykker fra Ãkokrim, og i gjeldende runde
+er det registrar og regnskapsfører som protesterer med støtte fra NUUG
+og EFN. Advokattimene renner ut og vi håper vi holder ut til saken
+har fått prøvd saken.
+
+
Et annet prosjekt, relatert til fri kultur og åndsverksvern, som
+jeg har brukt endel tid på er å maskinelt kunne identifisere verk som
+er falt i det fri i Norge. Jeg ønsker å vite hvor mange kunstuttrykk
+som blir røvet fra fellesskapet hver gang vernetiden i åndsverksloven
+blir utvidet, f.eks. nå sist når vernetiden for musikk ble utvidet med
+20 år fra 50 til 70 år med tilbakevirkende kraft, som om de som laget
+musikk for 60 år siden skulle bli mer motivert til å lage musikk av
+utvidet vernetid. Har sett på å kombinere informasjon fra
+Nasjonalbiblioteket, Deichmanske bibliotek, Wikipedia, Store Norske
+Leksikon og WorldCat, og gleder meg til Nasjonalbibliotekets initiativ
+for autorativ database over verk tar form.
+
+
Dårlig konkurranse på drivstoffmarkedet har irritert meg en stund,
+og jeg laget for flere år siden en skraper som samlet inn prisdata fra
+ulike kilder. Jeg ble derfor veldig glad da en økonomistudent tok
+kontakt i starten av 2015 og lurte på om jeg kunne bidra med data til
+hans masteroppgave om konkurransevilkårene i drivstoffmarkedet. Jeg
+bidro med glede, og resultatet er publisert
+i fulltekst som "Hemmeligheten bak bensinprisen : en empirisk analyse
+av pumpeprisens drivkrefter" på BIBSYS Brage.
+
+
I tilegg til det jeg har gjort her har jeg rapportert og fikset en
+rekke små og store feil i fri programvare, og hjulpet
+Debian-bidragsytere og upstream-utviklerne med å forbedre forskjellig
+fri programvare og få det inn i Debian.
+
+
Mye av det jeg har fått gjort rundt fri programvare og fri kultur
+har vært mulig takket være at jeg får dekket 20% av arbeidstiden min
+på Universitetet i Oslo fra
+NUUG Foundation for å jobbe
+med og koordinere fri programvareaktiviteter. Jeg er svært takknemlig
+til dem og min arbeidsgiver USIT for at jeg har fått muligheten. Uten
+dette hadde jeg ikke rukket over like mye etter hvert som ungene ble
+større.
@@ -390,51 +871,58 @@ administratoren der, så hadde jeg brukt weblate i stedet.
-
-
1st August 2016
-
Did you know there is a TV channel broadcasting talks from DebConf
-16 across an entire country? Or that there is a TV channel
-broadcasting talks by or about
-Linus Torvalds,
-Tor,
-OpenID,
-Common Lisp,
-Civic Tech,
-EFF founder John Barlow,
-how to make 3D
-printer electronics and many more fascinating topics? It works
-using only free software (all of it
-available from Github), and
-is administrated using a web browser and a web API.
-
-
The TV channel is the Norwegian open channel
-Frikanalen, and I am involved
-via the NUUG member association in
-running and developing the software for the channel. The channel is
-organised as a member organisation where its members can upload and
-broadcast what they want (think of it as Youtube for national
-broadcasting television). Individuals can broadcast too. The time
-slots are handled on a first come, first serve basis. Because the
-channel have almost no viewers and very few active members, we can
-experiment with TV technology without too much flack when we make
-mistakes. And thanks to the few active members, most of the slots on
-the schedule are free. I see this as an opportunity to spread
-knowledge about technology and free software, and have a script I run
-regularly to fill up all the open slots the next few days with
-technology related video. The end result is a channel I like to
-describe as Techno TV - filled with interesting talks and
-presentations.
-
-
It is available on channel 50 on the Norwegian national digital TV
-network (RiksTV). It is also available as a multicast stream on
-Uninett. And finally, it is available as
-a WebM unicast stream from
-Frikanalen and NUUG. Check it out. :)
+
+
29th November 2016
+
For
+fire og et halvt år siden lot jeg meg overraske over at Ruters
+billettautomater for kollektivtrafikken i Oslo kjørte
+Windows 2000
+Professional, et og et halvt år etter at Microsoft hadde gitt
+beskjed om at det ikke lenger kom sikkerhetsoppdateringer til
+systemet. Støtten fra Microsoft
+tok
+slutt 2010-07-13 i følge Wikipedia og Microsoft selv.
+
+
For fem dager siden passerte jeg på nytt en slik billettautomat som
+hadde brutt sammen, og den annonserte fortsatt at den kjører Windows
+2000 Professional, nå mer enn seks år siden Microsoft sluttet å komme
+med sikkerhetspatcher til produktet. Sikret meg et bilde av
+krasjmeldingen på skjermen.
+
+
![[foto av billettautomat]](http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-11-29-ruter-win2000pro.jpeg)
+
+
Mon tro om de mangler kildekoden til systemet som kjører på
+automaten, og dermed ikke uten videre kan oppgradere?
+
+
Jeg ser jo fra
+en
+innsynshenvendelse om kildekoden til billett-Appen til Ruter på Mimes
+brønn at Ruter tilsynelatende ikke legger sikkerheten i
+sertifikater, nøkler og passord, men i stedet baserer seg på at
+logikken i programvaren holdes hemmelig. Det borger ikke godt for
+sikkerheten i Ruters datasystemer.
+
+
Det er nå tre og et halvt år siden
+Ruter
+fortalte Aftenposten at nye automater ble minst seks måneder
+forsinket, da leverandøren ikke hadde god nok kontroll. Det kan
+virke som om leverandøren ikke er alene om å ikke ha god nok
+kontroll.
+
+
Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
+Creative
+Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0).
+
+
Oppdatering 2016-12-01: Saken har fått omtale på
+digi.no
+og
+NRK
+Beta.
@@ -442,90 +930,52 @@ Frikanalen and NUUG. Check it out. :)
-
-
7th July 2016
-
Yesterday, I tried to unlock a HTC Desire HD phone, and it proved
-to be a slight challenge. Here is the recipe if I ever need to do it
-again. It all started by me wanting to try the recipe to set up
-an
-hardened Android installation from the Tor project blog on a
-device I had access to. It is a old mobile phone with a broken
-microphone The initial idea had been to just
-install
-CyanogenMod on it, but did not quite find time to start on it
-until a few days ago.
-
-
The unlock process is supposed to be simple: (1) Boot into the boot
-loader (press volume down and power at the same time), (2) select
-'fastboot' before (3) connecting the device via USB to a Linux
-machine, (4) request the device identifier token by running 'fastboot
-oem get_identifier_token', (5) request the device unlocking key using
-the HTC developer web
-site and unlock the phone using the key file emailed to you.
-
-
Unfortunately, this only work fi you have hboot version 2.00.0029
-or newer, and the device I was working on had 2.00.0027. This
-apparently can be easily fixed by downloading a Windows program and
-running it on your Windows machine, if you accept the terms Microsoft
-require you to accept to use Windows - which I do not. So I had to
-come up with a different approach. I got a lot of help from AndyCap
-on #nuug, and would not have been able to get this working without
-him.
-
-
First I needed to extract the hboot firmware from
-the
-windows binary for HTC Desire HD downloaded as 'the RUU' from HTC.
-For this there is is a github
-project named unruu using libunshield. The unshield tool did not
-recognise the file format, but unruu worked and extracted rom.zip,
-containing the new hboot firmware and a text file describing which
-devices it would work for.
-
-
Next, I needed to get the new firmware into the device. For this I
-followed some instructions
-available
-from HTC1Guru.com, and ran these commands as root on a Linux
-machine with Debian testing:
-
-
-adb reboot-bootloader
-fastboot oem rebootRUU
-fastboot flash zip rom.zip
-fastboot flash zip rom.zip
-fastboot reboot
-
-
-
The flash command apparently need to be done twice to take effect,
-as the first is just preparations and the second one do the flashing.
-The adb command is just to get to the boot loader menu, so turning the
-device on while holding volume down and the power button should work
-too.
-
-
With the new hboot version in place I could start following the
-instructions on the HTC developer web site. I got the device token
-like this:
-
-
-fastboot oem get_identifier_token 2>&1 | sed 's/(bootloader) //'
-
-
-
And once I got the unlock code via email, I could use it like
-this:
+
+
25th November 2016
+
Two years ago, I did some experiments with eatmydata and the Debian
+installation system, observing how using
+eatmydata
+could speed up the installation quite a bit. My testing measured
+speedup around 20-40 percent for Debian Edu, where we install around
+1000 packages from within the installer. The eatmydata package
+provide a way to disable/delay file system flushing. This is a bit
+risky in the general case, as files that should be stored on disk will
+stay only in memory a bit longer than expected, causing problems if a
+machine crashes at an inconvenient time. But for an installation, if
+the machine crashes during installation the process is normally
+restarted, and avoiding disk operations as much as possible to speed
+up the process make perfect sense.
+
+
I added code in the Debian Edu specific installation code to enable
+eatmydata,
+but did not have time to push it any further. But a few months ago I
+picked it up again and worked with the libeatmydata package maintainer
+Mattia Rizzolo to make it easier for everyone to get this installation
+speedup in Debian. Thanks to our cooperation There is now an
+eatmydata-udeb package in Debian testing and unstable, and simply
+enabling/installing it in debian-installer (d-i) is enough to get the
+quicker installations. It can be enabled using preseeding. The
+following untested kernel argument should do the trick:
+
+
+preseed/early_command="anna-install eatmydata-udeb"
+
+
+
This should ask d-i to install the package inside the d-i
+environment early in the installation sequence. Having it installed
+in d-i in turn will make sure the relevant scripts are called just
+after debootstrap filled /target/ with the freshly installed Debian
+system to configure apt to run dpkg with eatmydata. This is enough to
+speed up the installation process. There is a proposal to
+extend the idea a bit further
+by using /etc/ld.so.preload instead of apt.conf, but I have not
+tested its impact.
-
-fastboot flash unlocktoken Unlock_code.bin
-
-
-
And with that final step in place, the phone was unlocked and I
-could start stuffing the software of my own choosing into the device.
-So far I only inserted a replacement recovery image to wipe the phone
-before I start. We will see what happen next. Perhaps I should
-install Debian on it. :)
@@ -533,112 +983,74 @@ install
Debian on it. :)
-
-
3rd July 2016
-
For a while now, I have wanted to test
-the Signal app, as it is
-said to provide end to end encrypted communication and several of my
-friends and family are already using it. As I by choice do not own a
-mobile phone, this proved to be harder than expected. And I wanted to
-have the source of the client and know that it was the code used on my
-machine. But yesterday I managed to get it working. I used the
-Github source, compared it to the source in
-the
-Signal Chrome app available from the Chrome web store, applied
-patches to use the production Signal servers, started the app and
-asked for the hidden "register without a smart phone" form. Here is
-the recipe how I did it.
-
-
First, I fetched the Signal desktop source from Github, using
-
-
-git clone https://github.com/WhisperSystems/Signal-Desktop.git
-
-
-
Next, I patched the source to use the production servers, to be
-able to talk to other Signal users:
-
-
-cat <<EOF | patch -p0
-diff -ur ./js/background.js userdata/Default/Extensions/bikioccmkafdpakkkcpdbppfkghcmihk/0.15.0_0/js/background.js
---- ./js/background.js 2016-06-29 13:43:15.630344628 +0200
-+++ userdata/Default/Extensions/bikioccmkafdpakkkcpdbppfkghcmihk/0.15.0_0/js/background.js 2016-06-29 14:06:29.530300934 +0200
-@@ -47,8 +47,8 @@
- });
- });
-
-- var SERVER_URL = 'https://textsecure-service-staging.whispersystems.org';
-- var ATTACHMENT_SERVER_URL = 'https://whispersystems-textsecure-attachments-staging.s3.amazonaws.com';
-+ var SERVER_URL = 'https://textsecure-service-ca.whispersystems.org:4433';
-+ var ATTACHMENT_SERVER_URL = 'https://whispersystems-textsecure-attachments.s3.amazonaws.com';
- var messageReceiver;
- window.getSocketStatus = function() {
- if (messageReceiver) {
-diff -ur ./js/expire.js userdata/Default/Extensions/bikioccmkafdpakkkcpdbppfkghcmihk/0.15.0_0/js/expire.js
---- ./js/expire.js 2016-06-29 13:43:15.630344628 +0200
-+++ userdata/Default/Extensions/bikioccmkafdpakkkcpdbppfkghcmihk/0.15.0_0/js/expire.js2016-06-29 14:06:29.530300934 +0200
-@@ -1,6 +1,6 @@
- ;(function() {
- 'use strict';
-- var BUILD_EXPIRATION = 0;
-+ var BUILD_EXPIRATION = 1474492690000;
-
- window.extension = window.extension || {};
-
-EOF
-
-
-
The first part is changing the servers, and the second is updating
-an expiration timestamp. This timestamp need to be updated regularly.
-It is set 90 days in the future by the build process (Gruntfile.js).
-The value is seconds since 1970 times 1000, as far as I can tell.
-
-
Based on a tip and good help from the #nuug IRC channel, I wrote a
-script to launch Signal in Chromium.
-
-
-#!/bin/sh
-cd $(dirname $0)
-mkdir -p userdata
-exec chromium \
- --proxy-server="socks://localhost:9050" \
- --user-data-dir=`pwd`/userdata --load-and-launch-app=`pwd`
-
-
-
The script start the app and configure Chromium to use the Tor
-SOCKS5 proxy to make sure those controlling the Signal servers (today
-Amazon and Whisper Systems) as well as those listening on the lines
-will have a harder time location my laptop based on the Signal
-connections if they use source IP address.
-
-
When the script starts, one need to follow the instructions under
-"Standalone Registration" in the CONTRIBUTING.md file in the git
-repository. I right clicked on the Signal window to get up the
-Chromium debugging tool, visited the 'Console' tab and wrote
-'extension.install("standalone")' on the console prompt to get the
-registration form. Then I entered by land line phone number and
-pressed 'Call'. 5 seconds later the phone rang and a robot voice
-repeated the verification code three times. After entering the number
-into the verification code field in the form, I could start using
-Signal from my laptop.
-
-
As far as I can tell, The Signal app will leak who is talking to
-whom and thus who know who to those controlling the central server,
-but such leakage is hard to avoid with a centrally controlled server
-setup. It is something to keep in mind when using Signal - the
-content of your chats are harder to intercept, but the meta data
-exposing your contact network is available to people you do not know.
-So better than many options, but not great. And sadly the usage is
-connected to my land line, thus allowing those controlling the server
-to associate it to my home and person. I would prefer it if only
-those I knew could tell who I was on Signal. There are options
-avoiding such information leakage, but most of my friends are not
-using them, so I am stuck with Signal for now.
+
+
24th November 2016
+
I Norge er det mange som trenger å skrive både bokmål og nynorsk.
+Eksamensoppgaver, offentlige brev og nyheter er eksempler på tekster
+der det er krav om skriftspråk. I tillegg til alle skoleoppgavene som
+elever over det ganske land skal levere inn hvert år. Det mange ikke
+vet er at selv om de kommersielle alternativene
+Google Translate og
+Bing Translator ikke kan
+bidra med å oversette mellom bokmål og nynorsk, så finnes det et
+utmerket fri programvarealternativ som kan. Oversetterverktøyet
+Apertium har støtte for en rekke språkkombinasjoner, og takket være
+den utrettelige innsatsen til blant annet Kevin Brubeck Unhammer, kan
+en bruke webtjenesten til å fylle inn en tekst på bokmål eller
+nynorsk, og få den automatoversatt til det andre skriftspråket.
+Resultatet er ikke perfekt, men et svært godt utgangspunkt. Av og til
+er resultatet så bra at det kan benyttes uten endringer. Jeg vet
+f.eks. at store deler av Joomla ble oversatt til nynorsk ved hjelp
+Apertium. Høres det ut som noe du kan ha bruk for? Besøk i så fall
+Apertium.org og fyll inn
+teksten din i webskjemaet der.
+
+
Hvis du trenger maskinell tilgang til den bakenforliggende
+teknologien kan du enten installere pakken
+apertium-nno-nob
+på en Debian-maskin eller bruke web-API-et tilgjengelig fra
+api.apertium.org. Se
+API-dokumentasjonen
+for detaljer om web-API-et. Her kan du se hvordan resultatet blir for
+denne teksten som ble skrevet på bokmål over maskinoversatt til
+nynorsk.
+
+
+
+
I Noreg er det mange som treng å skriva både bokmål og nynorsk.
+Eksamensoppgåver, offentlege brev og nyhende er døme på tekster der
+det er krav om skriftspråk. I tillegg til alle skuleoppgåvene som
+elevar over det ganske land skal levera inn kvart år. Det mange ikkje
+veit er at sjølv om dei kommersielle alternativa
+Google *Translate og
+Bing *Translator ikkje
+kan bidra med å omsetja mellom bokmål og nynorsk, så finst det eit
+utmerka fri programvarealternativ som kan. Omsetjarverktøyet
+*Apertium har støtte for ei rekkje språkkombinasjonar, og takka vera
+den utrøyttelege innsatsen til blant anna Kevin Brubeck Unhammer, kan
+ein bruka *webtjenesten til å fylla inn ei tekst på bokmål eller
+nynorsk, og få den *automatoversatt til det andre skriftspråket.
+Resultatet er ikkje perfekt, men eit svært godt utgangspunkt. Av og
+til er resultatet så bra at det kan nyttast utan endringar. Eg veit
+t.d. at store delar av *Joomla vart omsett til nynorsk ved hjelp
+*Apertium. Høyrast det ut som noko du kan ha bruk for? Besøk i så
+fall *Apertium.org og fyll inn
+teksta di i *webskjemaet der.
+
+
Viss du treng *maskinell tilgjenge til den *bakenforliggende
+teknologien kan du anten installera pakken
+*apertium-*nno-*nob
+på ein *Debian-maskin eller bruka *web-*API-eit tilgjengeleg frå
+*api.*apertium.org. Sjå
+*API-dokumentasjonen
+for detaljar om *web-*API-eit. Her kan du sjå korleis resultatet vert
+for denne teksta som vart skreva på bokmål over *maskinoversatt til
+nynorsk.
@@ -646,46 +1058,153 @@ using them, so I am stuck with Signal for now.
-
-
6th June 2016
-
When I set out a few weeks ago to figure out
-which
-multimedia player in Debian claimed to support most file formats /
-MIME types, I was a bit surprised how varied the sets of MIME types
-the various players claimed support for. The range was from 55 to 130
-MIME types. I suspect most media formats are supported by all
-players, but this is not really reflected in the MimeTypes values in
-their desktop files. There are probably also some bogus MIME types
-listed, but it is hard to identify which one this is.
-
-
Anyway, in the mean time I got in touch with upstream for some of
-the players suggesting to add more MIME types to their desktop files,
-and decided to spend some time myself improving the situation for my
-favorite media player VLC. The fixes for VLC entered Debian unstable
-yesterday. The complete list of MIME types can be seen on the
-Multimedia
-player MIME type support status Debian wiki page.
-
-
The new "best" multimedia player in Debian? It is VLC, followed by
-totem, parole, kplayer, gnome-mpv, mpv, smplayer, mplayer-gui and
-kmplayer. I am sure some of the other players desktop files support
-several of the formats currently listed as working only with vlc,
-toten and parole.
-
-
A sad observation is that only 14 MIME types are listed as
-supported by all the tested multimedia players in Debian in their
-desktop files: audio/mpeg, audio/vnd.rn-realaudio, audio/x-mpegurl,
-audio/x-ms-wma, audio/x-scpls, audio/x-wav, video/mp4, video/mpeg,
-video/quicktime, video/vnd.rn-realvideo, video/x-matroska,
-video/x-ms-asf, video/x-ms-wmv and video/x-msvideo. Personally I find
-it sad that video/ogg and video/webm is not supported by all the media
-players in Debian. As far as I can tell, all of them can handle both
-formats.
+
+
22nd November 2016
+
For noen dager siden ble jeg tipset av min venn Andreas
+Aanerud om at magasinet
+Pegasus skulle ta i bruk
+Creative
+Commons-lisensiering på sine artikler. Han fortalte at den
+direkte årsaken var at han hadde blitt inspirert av å lese
+boken
+Fri kultur
+(github)
+og foreslått endringen. Jeg ble veldig glad for å høre
+dette, da det er det første konkrete tilfellet jeg har hørt om der den
+norske oversettelsen av
+Lawrence Lessigs bok Free Culture som jeg ga ut i fjor høst hadde
+fått noen til å ta i bruk Creative Commons.
+
+
Andreas fikk boken av meg som takk for at han inviterte meg til
+The Gathering, og jeg er veldig
+glad for at den falt i smak. Jeg ble nysgjerrig på hva som var
+bakgrunnen for denne policy-endringen hos Hyperion og han sa seg
+villig til å la seg intervjue til bloggen min.
+
+
+
+Hvilke tanker gjorde du deg da boken lå i hånden første
+gang?
+
+Jeg husker da jeg fikk boken, etter en omvisning på The Gathering i
+2016, der jeg var Core Organizer. The Gathering er jo et sted hvor en
+fremmer delingskultur, i alt fra kode, til løsninger og «hacks», så en
+kan vel si at boken er veldig relevant!
+
+Mine første tanker om boken, var at den trengte et grafisk løft.
+Selv har jeg dysleksi og er ikke verdens beste i å lese, men for meg
+så skal ikke det bety at jeg ikke klarer å lese. Jeg har jo også mine
+egne tanker om «Fri kultur», ettersom jeg har jobbet med noen norske
+filmer via NRK og TV2 og nå sitter som en teknisk leder i
+filmavdelingen til Schjærven Reklamebyrå.
+
+Har du lest boken, og hva tenker du om den nå?
+
+Jeg har lest boken, og for meg er det jo veldig moro å kunne si at
+Disney var en pirat og nå ha bevisene. Men det å gå fra Disney via
+RIAA, og så igjennom en jungel av teknikk og programmering og ende opp
+med spørsmålet om vi alle piratkopierer litt, er enda bedre. For ja,
+boken klarer å få frem en diskusjon om åndsverk på en god måte
+gjennom en samling historier, men den viste meg også et bilde, hvor
+teknologi blir kneblet, og ikke får lov til å utvikle seg, ettersom
+«opphavsrettsinnehaverne» bryr seg mer om sin industri enn om verden
+går fremover. Ta f.eks. internettradio! Hvorfor tuller vi med DAB+
+og alt det der, når radio kan være en app på alle telefoner i dag.
+Men den største tanken som jeg satt igjen med, er at vi må få færre
+advokater og flere tenkere som kan dra oss vekk fra de feilene vi er i
+ferd med å ende opp i.
+
+Har budskapet i boken påvirker deg og det du holder på
+med?
+
+The Gathering sin moderforening er
+KANDU, som er et stolt medlem av Hyperion. Hyperion har et mandat igjennom
+sitt interne magasin Pegasus å fremme Hyperion sine
+medlemsarrangementer og kultur. Dette tror jeg er veldig viktig, og en
+av de viktigste virkemidlene det magasinet nå har fått, er pålegget om
+Ã¥ publisere alt under de forskjellige Creative Commons
+retningslinjer. Grunnen til at Pegasus kan velge fritt blant lisensene
+til Creative Commons er deres bruk av freelancere m.m. som også må få
+sine rettigheter dekket.
+
+Det er et steg i riktig retning som jeg håper, vil gi lokalaviser,
+nasjonale aviser, bloggere m.m. muligheten til å referere til Pegasus
+sitt innhold uten å måtte be om tillatelse først, som i bunnen vil
+hjelpe oss å spre vår kultur i Hyperion.
+
+Hva fikk Pegasus til å vedta retninglinjer om bruk av
+Creative Commons, og hvordan kom dere frem til en slik
+policy?
+
+Dette skjedde på Hyperion sitt landsting, hvor jeg ønsket å fremme
+Creative Commons som en retning som flere mener magasinet burde ta,
+hvordan Pegasus tar det i bruk er mer opp til redaksjonen. Det som var
+trist er at en del har misforstått hva Creative Commons er. Vi fikk
+en veldig het «debatt» på facebook i etterkant hvor noen blant annet
+mener at dette vedtaket har drept Pegasus.
+
+Personlig syntes jeg disse reaksjonene er rare, ettersom Pegasus er
+et medlemsmagasin og magasinet sitt mål er å spre vår fantastiske
+kultur. Jeg mener at Ceative Commons-bruksvilkår på artikler skaper
+en veldig god mulighet til å spre denne kulturen. Det gjør at større
+og mindre aviser kan låne artikler fra medlemsmagasinet og publisere
+det hos seg, slik at effekten nettopp er fremme vår kultur.
+
+Jeg gleder meg til å se hvordan redaksjonen håndhever bruken av
+Creative Commons.
+
+Hvem tror du kunne ha mest nytte av å lese Fri
+kultur?
+
+Jeg tror at boken Fri kultur bør leses av de som ønsker en debatt
+om nye medier, samt de som jobber med medier og føler seg «truet» av
+utviklingen. Kanskje det kan være et lysglimt om at vi må heller være
+med å utvikle oss, enn å stoppe opp og «beskytte» våre eier-, penge-
+og materielle interesser.
+
+Spørsmålet for redaksjoner vil vel være om de «tjener» på klikk og
+sine artikler via annonser, i så fall ville jeg tenkt litt rundt
+spredningen. Nettavisen Digi.no gjorde en analyse i 2015 som var
+veldig fin. Hvor de måtte konkludere med at de fikk ut budskapet
+bedre, men de mistet inntekter på annonsevisning.
+
+Derfor for et magasin som skal «spre» kultur, så burde Creative
+Commons være en no-brainer, en kunne også kanskje argumentere med at
+NRK også burde gjøre dette, ettersom de ikke lever av reklame, og vi
+betaler for innholdet deres.
+
+Kommer du til å anbefale boken til noen du
+kjenner?
+
+Absolutt! Jeg har faktisk tenkt å gi den videre som en vandrebok,
+til redaksjonen i Pegasus slik at de kan lese den og få noen ider og
+tanker om fri kultur.
+
+Du sier at boken klarer å få frem viktig en diskusjon om
+ vern av åndsverk. Boken er jo skrevet med bakgrunn i USAs
+ Copyright-lovgiving og ikke den norske åndsverksloven. Hva gjør at
+ du mener boken er relevant for den norske debatten?
+
+En av tingene boken pekte på var tanken om hvor opphavsretten skal
+ligge. Skal den ligge hos den som skriver sangen, den som fremfører
+eller den som tar opp sangen. Og når spørsmålet kom tilbake i en
+software-utgave, «hvordan kan Adobe styre opphavsretten i sin eBook
+Publisher» så føler jeg at vi kommer inn på spennende tanker som jeg
+mener vi glemmer i norsk åndsverksdebatt. USA har rett å slett et
+«større bilde» som kanskje vi kan ta lærdom av.
+
+
+
+
Jeg er veldig spent på hvordan redaksjonen i Pegasus kommer til å
+ta i bruk Creative Commons, og gleder meg til neste tegn på at
+bokutgivelsen har fått noen til å tenke mer på problemene med dagens
+Ã¥ndsverksvern.
@@ -693,113 +1212,40 @@ formats.
-
-
5th June 2016
-
Many years ago, when koffice was fresh and with few users, I
-decided to test its presentation tool when making the slides for a
-talk I was giving for NUUG on Japhar, a free Java virtual machine. I
-wrote the first draft of the slides, saved the result and went to bed
-the day before I would give the talk. The next day I took a plane to
-the location where the meeting should take place, and on the plane I
-started up koffice again to polish the talk a bit, only to discover
-that kpresenter refused to load its own data file. I cursed a bit and
-started making the slides again from memory, to have something to
-present when I arrived. I tested that the saved files could be
-loaded, and the day seemed to be rescued. I continued to polish the
-slides until I suddenly discovered that the saved file could no longer
-be loaded into kpresenter. In the end I had to rewrite the slides
-three times, condensing the content until the talk became shorter and
-shorter. After the talk I was able to pinpoint the problem –
-kpresenter wrote inline images in a way itself could not understand.
-Eventually that bug was fixed and kpresenter ended up being a great
-program to make slides. The point I'm trying to make is that we
-expect a program to be able to load its own data files, and it is
-embarrassing to its developers if it can't.
-
-
Did you ever experience a program failing to load its own data
-files from the desktop file browser? It is not a uncommon problem. A
-while back I discovered that the screencast recorder
-gtk-recordmydesktop would save an Ogg Theora video file the KDE file
-browser would refuse to open. No video player claimed to understand
-such file. I tracked down the cause being file --mime-type
-returning the application/ogg MIME type, which no video player I had
-installed listed as a MIME type they would understand. I asked for
-file to change its
-behavour and use the MIME type video/ogg instead. I also asked
-several video players to add video/ogg to their desktop files, to give
-the file browser an idea what to do about Ogg Theora files. After a
-while, the desktop file browsers in Debian started to handle the
-output from gtk-recordmydesktop properly.
-
-
But history repeats itself. A few days ago I tested the music
-system Rosegarden again, and I discovered that the KDE and xfce file
-browsers did not know what to do with the Rosegarden project files
-(*.rg). I've reported the
-rosegarden problem to BTS and a fix is commited to git and will be
-included in the next upload. To increase the chance of me remembering
-how to fix the problem next time some program fail to load its files
-from the file browser, here are some notes on how to fix it.
-
-
The file browsers in Debian in general operates on MIME types.
-There are two sources for the MIME type of a given file. The output from
-file --mime-type mentioned above, and the content of the
-shared MIME type registry (under /usr/share/mime/). The file MIME
-type is mapped to programs supporting the MIME type, and this
-information is collected from
-the
-desktop files available in /usr/share/applications/. If there is
-one desktop file claiming support for the MIME type of the file, it is
-activated when asking to open a given file. If there are more, one
-can normally select which one to use by right-clicking on the file and
-selecting the wanted one using 'Open with' or similar. In general
-this work well. But it depend on each program picking a good MIME
-type (preferably
-a
-MIME type registered with IANA), file and/or the shared MIME
-registry recognizing the file and the desktop file to list the MIME
-type in its list of supported MIME types.
-
-
The /usr/share/mime/packages/rosegarden.xml entry for
-the
-Shared MIME database look like this:
-
-
-<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
-<mime-info xmlns="http://www.freedesktop.org/standards/shared-mime-info">
- <mime-type type="audio/x-rosegarden">
- <sub-class-of type="application/x-gzip"/>
- <comment>Rosegarden project file</comment>
- <glob pattern="*.rg"/>
- </mime-type>
-</mime-info>
-
-
-
This states that audio/x-rosegarden is a kind of application/x-gzip
-(it is a gzipped XML file). Note, it is much better to use an
-official MIME type registered with IANA than it is to make up ones own
-unofficial ones like the x-rosegarden type used by rosegarden.
-
-
The desktop file of the rosegarden program failed to list
-audio/x-rosegarden in its list of supported MIME types, causing the
-file browsers to have no idea what to do with *.rg files:
-
-
-% grep Mime /usr/share/applications/rosegarden.desktop
-MimeType=audio/x-rosegarden-composition;audio/x-rosegarden-device;audio/x-rosegarden-project;audio/x-rosegarden-template;audio/midi;
-X-KDE-NativeMimeType=audio/x-rosegarden-composition
-%
-
-
-
The fix was to add "audio/x-rosegarden;" at the end of the
-MimeType= line.
-
-
If you run into a file which fail to open the correct program when
-selected from the file browser, please check out the output from
-file --mime-type for the file, ensure the file ending and
-MIME type is registered somewhere under /usr/share/mime/ and check
-that some desktop file under /usr/share/applications/ is claiming
-support for this MIME type. If not, please report a bug to have it
-fixed. :)
+
+
13th November 2016
+
The Coz profiler, a nice
+profiler able to run benchmarking experiments on the instrumented
+multi-threaded program, finally
+made it into
+Debian unstable yesterday. LluÃs Vilanova and I have spent many
+months since
+I
+blogged about the coz tool in August working with upstream to make
+it suitable for Debian. There are still issues with clang
+compatibility, inline assembly only working x86 and minimized
+JavaScript libraries.
+
+
To test it, install 'coz-profiler' using apt and run it like this:
+
+
+coz run --- /path/to/binary-with-debug-info
+
+
+
This will produce a profile.coz file in the current working
+directory with the profiling information. This is then given to a
+JavaScript application provided in the package and available from
+a project web page.
+To start the local copy, invoke it in a browser like this:
+
+
+sensible-browser /usr/share/coz-profiler/viewer/index.htm
+
+
+
See the project home page and the
+USENIX
+;login: article on Coz for more information on how it is
+working.