X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/cdd1d4e3104a68c9ea8ab5ae6ebe2438a37a339c..d3c80f14c4a3c727b168569f4612a3bd936c63ea:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 0899905a9e..395d823140 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,364 +7,313 @@ - Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater - Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html - Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html - Fri, 26 Jun 2009 15:30:00 +0200 + Great book: "Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future" + Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html + Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html + Mon, 19 Apr 2010 17:10:00 +0200 -<p>I -<a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft -sin høringsuttalelse</a> til -<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag -til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer -de av seg følgende FUD-perle:</p> - -<p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske - spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en - ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente - standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt - innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard. - Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme - hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse - spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne - standarder."</blockquote></p> - -<p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente -standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP, -IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som -IETF står bak. Ogg er spesifisert i -<a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten -tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er -<a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>. Theora er - -under standardisering via IETF, med -<a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste -utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke -skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er -bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da -jeg ikke finner tegn til at <a -href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen -tilgjengelig på web</a> er på tur via noen -standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora -og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke -bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite -til FLAC.</p> - -<p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med, -spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå -misvisende påstander etter i sømmene.</p> +<p>The last few weeks i have had the pleasure of reading a +thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics +touching copyright, virtual worlds, the future of man when the +conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The +book titled "Content: Selected Essays on Technology, Creativity, +Copyright, and the Future of the Future" is available with few +restrictions on the web, for example from +<a href="http://craphound.com/content/">his own site</a>. I read the +epub-version from +<a href="http://www.feedbooks.com/book/2883">feedbooks</a> using +<a href="http://www.fbreader.org/">fbreader</a> and my N810. I +strongly recommend this book.</p> - Debian boots quicker and quicker - Debian_boots_quicker_and_quicker.html - Debian_boots_quicker_and_quicker.html - Wed, 24 Jun 2009 21:40:00 +0200 + Kerberos for Debian Edu/Squeeze? + Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html + Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html + Wed, 14 Apr 2010 17:20:00 +0200 -<p>I spent Monday and tuesday this week in London with a lot of the -people involved in the boot system on Debian and Ubuntu, to see if we -could find more ways to speed up the boot system. This was an Ubuntu -funded -<a href="https://wiki.ubuntu.com/FoundationsTeam/BootPerformance/DebianUbuntuSprint">developer -gathering</a>. It was quite productive. We also discussed the future -of boot systems, and ways to handle the increasing number of boot -issues introduced by the Linux kernel becoming more and more -asynchronous and event base. The Ubuntu approach using udev and -upstart might be a good way forward. Time will show.</p> - -<p>Anyway, there are a few ways at the moment to speed up the boot -process in Debian. All of these should be applied to get a quick -boot:</p> - -<ul> - -<li>Use dash as /bin/sh.</li> +<p><a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20100413-kerberos/">Yesterdays +NUUG presentation</a> about Kerberos was inspiring, and reminded me +about the need to start using Kerberos in Skolelinux. Setting up a +Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in +place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we +have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home +directories, and over to an architecture where the infrastructure do +not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust +users and cryptographic keys instead.</p> -<li>Disable the init.d/hwclock*.sh scripts and make sure the hardware - clock is in UTC.</li> +<p>A challenge will be integration and administration. Is there a +Kerberos implementation for Debian where one can control the +administration access in Kerberos using LDAP groups? With it, the +school administration will have to maintain access control using flat +files on the main server, which give a huge potential for errors.</p> -<li>Install and activate the insserv package to enable - <a href="http://wiki.debian.org/LSBInitScripts/DependencyBasedBoot">dependency - based boot sequencing</a>, and enable concurrent booting.</li> +<p>A related question I would like to know is how well Kerberos and +pam-ccreds (offline password check) work together. Anyone know?</p> -</ul> +<p>Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and +Nagios. I have no idea how much work that will be to implement. We +would also need to document how to integrate with Windows AD, as such +shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate +to work properly.</p> -These points are based on the Google summer of code work done by -<a href="http://initscripts-ng.alioth.debian.org/soc2006-bootsystem/">Carlos -Villegas</a>. +<p>I believe a good start would be to start using Kerberos on the +skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with +configuration and integration. A natural starting point would be +setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the +rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the +time.</p> -<p>Support for makefile-style concurrency during boot was uploaded to -unstable yesterday. When we tested it, we were able to cut 6 seconds -from the boot sequence. It depend on very correct dependency -declaration in all init.d scripts, so I expect us to find edge cases -where the dependences in some scripts are slightly wrong when we start -using this.</p> - -<p>On our IRC channel for this effort, #pkg-sysvinit, a new idea was -introduced by Raphael Geissert today, one that could affect the -startup speed as well. Instead of starting some scripts concurrently -from rcS.d/ and another set of scripts from rc2.d/, it would be -possible to run a of them in the same process. A quick way to test -this would be to enable insserv and run 'mv /etc/rc2.d/S* /etc/rcS.d/; -insserv'. Will need to test if that work. :)</p> +<p>If you would like to contribute to get this working in Skolelinux, +I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG +presentation, and start using Kerberos at home. The video show show +up in a few days.</p> - Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving - Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html - Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html - Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200 + På vegne av vanvitting mange, Aftenposten! + P___vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html + P___vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html + Sat, 6 Mar 2010 21:15:00 +0100 -<p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten -melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det -gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en -kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det -veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det -derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at -tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at -tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter). -En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne -kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall -i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan -stemmene har vært oppbevart.</p> - -<p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet -i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne -kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving -over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det -kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente -problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og -jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble -innført.</p> +<p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten +melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen +provoserer nordlendinger med sine uttalelser på +fotballtinget. Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg +ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme +uttalelsen til Hr. Fossen. Lurer på om Aftenposten har noen kilder +utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av +Hr. Fossen. Må innrømme at jeg tviler på det.</p> -<p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå -inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet -over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan -spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt -kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde. -Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde -inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p> +<p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p> - Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem - Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html - Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html - Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200 + After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented + After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html + After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html + Sat, 6 Mar 2010 18:15:00 +0100 -<p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får -fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo -bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av -uttalelsene som er kommet inn til -<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen -om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>. Blant -annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder -innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge -standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik -sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller -høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken -standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke -bidrar positivt.</p> +<p>6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved +in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root +when the user log out. A bug was submitted against the xfree86-common +package in 2004 (<a href="http://bugs.debian.org/230422">#230422</a>), +and revisited every time Debian Edu was working on a new release. +Today, this finally paid off.</p> + +<p>The framework for this feature was today commited to the git +repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has +been updated to use this framework. Next on my agenda is to make sure +kdm and gdm also add code to use this framework.</p> + +<p>In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the +user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup +after a user. With this framework in place, we finally can do that in +a generic way that work with all display managers using this +framework. My goal is to get all display managers in Debian use it, +similar to how they use the Xsession.d framework today.<p> - BSAs påstander om piratkopiering møter motstand - BSAs_p__stander_om_piratkopiering_m__ter_motstand.html - BSAs_p__stander_om_piratkopiering_m__ter_motstand.html - Sun, 17 May 2009 23:05:00 +0200 + Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak + Digitale_b__ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b__r_f___mva_fritak.html + Digitale_b__ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b__r_f___mva_fritak.html + Wed, 3 Mar 2010 19:00:00 +0100 -<p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store -programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der -de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i -ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen -dager siden kom -<a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste -rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste -dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige, -<a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA -höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p> - -<blockquote> -I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i -Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt -företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt -exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson. -</blockquote> +<p>Den norske bokbransjen har +<a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at +digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og +<a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet +har sagt nei</a>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker +bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja +eller nei. +<a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte +medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte +lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer +(DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de +gjerne gjøre for min del.</p> -<p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er <a -href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA -piracy figures need a shot of reality</a> og <a -href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO -Copyright Treaty Work?</a></p> +<p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og +kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale +restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning, +mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning. +Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på +lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør +få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p> -<p>Fant lenkene via <a -href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag -på Slashdot</a>.</p> +<p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke +DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig +til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene. +Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og +de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er +tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The +Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker +tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk +<a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster +der</a> for å se hva de har. - Webbasert tegneseriearkiv på trappene - Webbasert_tegneseriearkiv_p___trappene.html - Webbasert_tegneseriearkiv_p___trappene.html - Sat, 16 May 2009 19:05:00 +0200 + Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues + Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html + Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html + Thu, 11 Feb 2010 17:15:00 +0100 -<p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for -å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å -teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å -fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og -har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det -mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli -en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg -oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til -å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut -en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data -ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til -en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av -feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det -serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p> - -<p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en -tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og -CDDB på 90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der -brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da -initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte -hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å -behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere -felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men -uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han -ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre -det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå -mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for -å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som -er tilgjengelig i eksporten.</p> +<p>On Tuesday, the Debian/Lenny based version of +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> was finally +shipped. This was a major leap forward for the project, and I am very +pleased that we finally got the release wrapped up. Work on the first +point release starts imediately, as we plan to get that one out a +month after the major release, to include all fixes for bugs we found +and fixed too late in the release process to include last Tuesday.</p> -<p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for -strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i -registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg -registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for -å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p> +<p>Perhaps it even is time for some partying?</p> -<p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt -verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare. -Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling -av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via -ham.</p> - -<p>Høres dette interessant ut, besøk -<a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en -titt.</p> +<p>After this first point release, my plan is to focus again on the +next major release, based on Squeeze. We will try to get as many of +the fixes we need into the official Debian packages before the freeze, +and have just a few weeks or months to make it happen.</p> - Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges - Massiv_overv__kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html - Massiv_overv__kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html - Sat, 16 May 2009 09:30:00 +0200 + Danmark går for ODF? + Danmark_g__r_for_ODF_.html + Danmark_g__r_for_ODF_.html + Fri, 29 Jan 2010 12:00:00 +0100 -<p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a> -og -<a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a> -protesterer på den massive overvåkningen og registrering av -trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er -bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser -hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å -ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe -alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når -passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo -er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i -Osloområdet.</p> +<p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en +<a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a> +fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal +brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p> + +<p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt +kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet +til artikkelen og +<a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en +annen artikkel</a> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:</p> + +<p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan +implementeres af alle direkte i sin helhed på flere +platforme.</blockquote></p> + +<p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p> - 3D-printing brer om seg - fabrikkene består - 3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best__r.html - 3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best__r.html - Sun, 10 May 2009 16:50:00 +0200 + Automatic Munin and Nagios configuration + Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html + Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html + Wed, 27 Jan 2010 15:15:00 +0100 -<p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a -href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a> -der jeg lærte mye nytt om 3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn -skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul -gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut -fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut -reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere -som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke -funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det -stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike -løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og -skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som -<a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan -skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning. Mon -tro om det er fremtidens byggemetode.</p> +<p>One of the new features in the next Debian/Lenny based release of +Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few +days, is automatic configuration of the service monitoring system +Nagios. The previous release had automatic configuration of trend +analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step +further.</p> + +<p>When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically +configured as a Munin and Nagios server. In addition, it is +configured to be a server for the +<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary">SiteSummary +system</a> I have written for use in Debian Edu. The SiteSummary +system is inspired by a system used by the University of Oslo where I +work. In short, the system provide a centralised collector of +information about the computers on the network, and a client on each +computer submitting information to this collector. This allow for +automatic information on which packages are installed on each machine, +which kernel the machines are using, what kind of configuration the +packages got etc. This also allow us to automatically generate Munin +and Nagios configuration.</p> + +<p>All computers reporting to the sitesummary collector with the +munin-node package installed is automatically enabled as a Munin +client and graphs from the statistics collected from that machine show +up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.</p> -<p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i -hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter -som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de -som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har -forregnet seg. 3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle -dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra -tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>. -De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme -dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal -lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene -sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene -økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis -det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som -et suverent alternativ. 3D-skriving er i så måte løsning for -<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange -halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for -massemarkedet.</p> +<p>All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are +automatically monitored for network presence (ping and any network +services detected). In addition, all computers (also laptops) with +the nagios-nrpe-server package installed and configured the way +sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software +raid status, swap free and other checks that need to run locally on +the machine.</p> + +<p>The result is that the administrator on a school using Debian Edu +based on Lenny will be able to check the health of his installation +with one look at the Nagios settings, without having to spend any time +keeping the Nagios configuration up-to-date.</p> + +<p>The only configuration one need to do to get Nagios up and running +is to set the password used to get access via HTTP. The system +administrator need to run "<tt>htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users +nagiosadmin</tt>" to create a nagiosadmin user and set a password for +it to be able to log into the Nagios web pages. After that, +everything is taken care of.</p> - Lenker samlet 2009-05-09 - Lenker_samlet_2009_05_09.html - Lenker_samlet_2009_05_09.html - Sat, 9 May 2009 22:40:00 +0200 + Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere + Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html + Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html + Wed, 30 Dec 2009 16:35:00 +0100 -<ul> - -<li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a> -<br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske -offentligheten.</li> - -<li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a> -<br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li> - -<li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a> -<br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke -samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li> - -<li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS -Word 2007 håndterer ODF dårlig</a> -<br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li> +<p>Via Slashdot fant jeg en +<a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig +kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går. Den +forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av +totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden +sikrere. Anbefales på det varmeste.</p> -</ul> +<p>Oppdatering: Kom over +<a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok +en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater +på flyplassene.</p> - IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009 - IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html - IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html - Thu, 7 May 2009 22:30:00 +0200 + Opphavet til Skolelinux-prosjektet + Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html + Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html + Thu, 17 Dec 2009 10:50:00 +0100 -<p>Kom over -<a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante -tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til -å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg -jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har 490 -(61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196 -(25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere. Med den -bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p> +<p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat +av en avgjørelse på årsmøtet i +<a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium +Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et +initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for +å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen. +Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få +mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på +møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten +2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday +hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens +Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ +til å arrangere +<a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en +demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>. Blant de som sto bak +demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN. +Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle +som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen +deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta +initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang +besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om +behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående +av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var +interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han +<a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte +sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers +Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med. +Resten er historie. :)</p>